Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase blir dette?


Margrete
 Share

Recommended Posts

Man kan ikke bare gå et bruksspor heller - det hører med et lydighetsprogram til den grenen også.

Ja, jeg er klar over at man ved et NBF spor også må gjennomføre et lydighetsprogram, og det er jeg helt sikker på at en lapsk skal klare (noe som var utgangspunktet i det jeg en eller annen gang her oppe skrev, men jeg har ikke tid til å sitte å lete det frem nå). (til opplysning er akkurat denne diskusjonen helt OT og har ingenting med TS ønsker å gjøre)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 292
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan prøve.. Skriver det nedenfor Nå er det omtrent INGEN av de egenskapene du har beskrevet som er viktig for c-arbeidet, som da er bitedelen i IPO/schutz. Jeg er såpass fordomsfull

Men det er jo nettopp det som er poenget? Hvis du ikke har ambisjoner om konkurranse og de høyere klassene så spiller det ikke så stor rolle hvilken rase du velger. Lapphund fungerer helt fint til lek

Mot betyr stort sett det motsatte av å løpe bort å bite. De som har mot, trygghet og selvstendighet trenger ikke å bite de, de bare holder stand og passer på til eier kommer. De som ikke har mot, de s

Posted Images

Edit: her har det skjedd mye siden jeg begynte å skrive..

OT, for spesielt interesserte:

Jeg kan ha vært veldig heldig med min lettrente Ferrari-hund. Alt jeg prøvde å lære ham tok han veldig lett, og akkurat slik jeg bad ham om det. Å klikkertrene LP-øvelser og triks var latterlig lett. De feilene han gjorde kom av at jeg ikke kjente øvelsene godt nok da jeg begynte å lære dem inn. F.eks. visste jeg ikke at skjev ligg kunne være et problem, jeg hadde aldri hørt om låste bein, jeg jobbet ikke med kassemetoden for bakpartskontroll, og jeg lærte hunden å gå på en halvmeters avstand ved FVF. Men det jeg hadde lært ham feil gikk det helt greit å rette opp i også. Han var så utrolig kjapp i hodet og så lett formbar. Å trene ham i LP og AG var lett. Barneskirenn!

Jeg kan forstå at folk som starter med en tregere hund ønsker seg en sånn når de ser hvor lett det er. Jeg går gladelig den andre veien fordi jeg for det første ikke kan ha noen av sportsbilene pga allergi. For det andre hungrer jeg etter en mindre stressa og mindre oppmerksomhetskrevende hund i hverdagen. Å plukke hverdagsgjetingen av en dedikert gjeter er, nest etter det å oppdra et menneskebarn, det mest tålmodighetskrevende jeg noengang har gjennomført.

Problemet med Ferrarien min, utover de helvetes gjeterefleksene som stakk så ****** dypt det første halvåret, var at han var dr. Jekyll og mr. Hyde på trening og tur. Det var virkelig ikke noe stas å kjøre denne bakhjulsdrevne sportsbilen uten bakseter og bagasjerom i dagliglivet. Denne spesifikke hundens bagasje (som vi ikke hadde plass til pga det manglende bagasjerommet :P) gjorde at han utenfor en treningsetting var i konstant angst for å bli angrepet av fremmede menn og hunder. I en treningssetting følte han seg av en eller annen grunn trygg, helt til han en dag ble "overfalt" av en testosteronhøy pubertetsdust der også. Etter det hadde han alltid et halvt øye i nakken, og et halvt til hver side.

En godt sosialisert Ferrari som ikke opplever at folk og fe kan være skikkelige drittsekker i ung alder er sikkert ok å hanskes med til hverdags, men jeg føler ikke lenger noe behov for å ha en sånn sportsbil. Jeg trenger bagasjerom, bakseter og firehjulstrekk, og tar derfor heller utfordringen i å prøve å få til et individ av en rase som alle sier jeg er heldig om jeg kommer forbi LP2 med.

Og ja, det er mine evner det står på, ikke hundens. Folk har fått til papilloner, pomme, staff og GD. Alle er hjertelig velkomne til å kritisere meg, ikke hunden, om jeg ikke får den til.

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med dette? Og jeg skjønner ikke tankegangen din på at fordi noen har fått til papilion, staff, gd og pomme så må absolutt alle hunder gå an å få til? Hunder er individer på lik linje med mennesker, de er forskjellige og de har forskjellige utgangspunkt og forutsetninger. Alle er faktisk ikke laget slik at det er mulig for dem å bli feks LP champion samme hvor flink og kreativ fører de har, fordi de har ikke den pakken de trenger for å greie å gjennomføre. De aller aller fleste kan lære øvelsene med varierende grad av jobb og tålmodighet, men det er noe helt annet å få til alle øvelser på trening med hyppig bellønning, mindre press osv og det å greie et helt program i en konkurransesetting. Men det finnes nok individer innenfor alle raser som med rett eier kan greie det. Selvsagt kan det være eier det står på også, men jeg skjønner ikke tankegangen din på det siste der, hvorfor du mener allerede nå at en hund du ikke en gang har fått i hus greier alt du vil, det er bare deg det står på fordi noen en gang i tiden har fått til enkeltindivider av andre utypiske raser? Og ikke skjønner jeg hvorfor noen skal kritisere hverken deg eller hunden om dere ikke vil eller ikke får det til eller hva som nå enn måte være grunnen til at dere ikke blir championer i div hundesporter (om så), hva så liksom?

Men i dette spoilerinnlegget så oppsumerer du jo egentlig hele denne tråden, noen ønsker seg ferrarihund andre ønsker seg toyota eller traktor, det er forskjellige årsaker som ligger bak og det er vell helt greit samme hva man ønsker seg og hvorfor. Det som kanskje er viktigst i hele hundeholdet til alle er jo at man får den hunden man vil ha og trives med. Det er jo viktigere enn alt annet egentlig.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror 99% av alle hunder har det som skal til for å få ett opprykk til kl 3 lp, konkurrere agility kl 2, bruks kl c osv med riktig eier. For å holde meg til sporten jeg kan mest om, lp, så krever det veldig lite av egenskaper i hunden å få opprykk til kl 3. Nesten alle hunder med en flink eier kan få til det. Men når man kommer ett stykke opp i klassene, så står det ikke bare på om man klarer å lære hunden øvelsene. Bernern min kunne de fleste øvelsene opp til elite hun, men vi kom oss aldri dit. Jeg hadde nok kommet litt lenger med henne i dag enn jeg gjorde for 15 år siden fordi jeg har lært mye på de årene, men hun hadde ikke det som skal til for å yte konkurranse etter konkurranse og gå 15-20 minutter med høyintensiv jobbing før belønning. Å lære inn øvelsene er bare en bitteliten del av det å konkurrere med hund og få det til å funke på konkurranse i de øverste grenene.

Jeg syns også det er fryktelig dårlig gjort ovenfor de som legger ned timesvis med trening for å gjøre det bra med sin bc på konkurranse, når man sier at det ikke finnes imponerende fordi det er en lettlært rase. Omtrent like lite hyggelig som det er for alle de med bc (eller liknende rase) som aldri kommer seg oppover i klassene (og dem er det enda flere av). Enten det er dem selv om er begrensningen eller om det er hunden. Å se ett godt program i de høyeste klassene med glade, arbeidsvillige hunder er like imponerende uansett om det er en bc, terrier eller lapphund som gjør det. Jeg har trent treig og tungmotivert hund, jeg vet hvordan det er å stange hodet i veggen, men det er ikke noe mindre bra prestasjon å komme til topps med bc forde. Mine poeng med bernern var da ikke noe mer imponerende enn de som slo oss med 2 poeng bare for at de hadde bc? eller schäfer for den saks skyd. Mitt opprykk med terven er ikke noe dårligere enn det jeg fikk med bernern. Det ligger mange timers trening bak begge. Jeg syns det er fryktelig moro å se flere forskjellige raser på konkurranse og jeg skulle ønske at flere fikk øynene opp for å bruke de hundene de faktisk har istedenfor å drømme om den fantastiske superenkle hunden de skal gjøre det så bra med i fremtiden, men det betyr ikke at de er noe bedre å gjøre det bra med en odd rase.

Og det var fullstendig ot. For å ha det moro i treninga bør man kjøpe en rase som passer til det man forventer og det man syns er moro. Det er like frustrerende å ha for mye hund som for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært av denne tråden, er at folk med lapphunder har en fantastisk tro på rasen sin :) Og det er jo hyggelig for lapphundene!

Regner med den var myntet til meg siden jeg er den eneste som har lapphund som har diskutert her. Som jeg har skrevet flere ganger tidligere dro jeg opp diskusjonen fordi folk tydeligvis satt med en annen erfaring enn meg om rasen og dette ville jeg gjerne lære om. Grunnen til at jeg tok opp akkurat denne rasen er fordi det er den jeg har erfaring med og kan uttale meg om, jeg kunne jo like gjerne ha tatt opp rasen engelsk springer spaniel, men denne kan jeg dessverre ikke uttale meg om da jeg ikke har noe grunnlag til å uttale meg. Men ja, jeg har tro på lapphundene som brukshunder (noe som de i utgangspunktet er), men, som tidligere også sagt, ikke som ipo, nei unnskyld, rikhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det har egentlig ingenting med saken å gjøre hva bruksfolk regner som spor, det er fortsatt spor og det er fortsatt noe man konkurrerer i. Det var det jeg skulle frem til ved å nevne blodspor. Å nei, jeg er fortsatt uenig med deg, uansett hva hesten din måtte finne på. 

Men da må du si blodspor da og ikke kalle det bruksspor eller bare spor..

Et blodpropp er mye kraftigere enn et menneskespor da. Det kreves mye og gradvis trening for å få en hund til å gå ettersøk etter mennesker. Se på hvor mye arbeid som skal til for å få godkjent redningshund. Dog: utradisjonelle raser fungerer der også.

Det er jo nettopp derfor det er så enkelt å få premiering i blodspor, fordi det er så kraftig lukt. Er det en gren dere "alle raser kan funke til hva som helst" dere kan argumentere det i, så er det blodspor. Der har jammen meg både hummer og kanari titler ;)

Det handler heller ikke bare om lukten at det tar lang tid for å utdanne redninghunder.. Det handler om feks generalisering også..

Vil bare skyte inn fra sidelinja at dette er en fryktelig lærerik tråd for meg som ikke har filla peiling på RIK og det som hører med. Tusen takk til dere som kan dette for at dere tar dere tid til å forklare med t-skje både hva sporten går ut på og hva som kreves av hundene :flowers:

Det var koselig å høre :)

Hvis du har noen spørsmål om noe, så må du gjerne sende meg en melding :) evt så kan du få være med på trening (for du holder til i Trondheim?) en dag (når jeg feks får ny hund igjen :lol: ).. Jeg nerder gjerne videre ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En briard ble i 1992 norgesmester i agility. Jeg anbefaler like vel ikke rasen til folk som vil gjøre det godt i høyeste klasser i agility liksom. Til det har sporten utviklet seg langt mer enn det rasen har, for å si det sånn. Jeg vet også om noen med buhund som i forrige årtusen greide å få hundene sine til LP-championat. Den gangen var det ikke så høyt nivå i LP som vi har i dag, ei heller var nok øvelsene like avanserte og dommerne like pirkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Lapsk vil nok ikke være den beste rasen for RIK nei.. På grunn av at den mulig ikke har den utholdenheten som trengs.. Men så klart, noen av de laveste klassene kan man kanskje klare hvis føreren virkelig går inn for det.. Andre Mindre hunder vil være problematisk bare fordi hunden må apportere over et hinder på 1 meter.." - Ja, dette har jeg da aldri kranglet på.

"Ettersøk mener folk som regel ettersøk etter skadet hjortevilt. Det kan nok gå greit. Men jeg ville nok heller ha satset på å gå blodsprøver en del først" - Har jeg sagt at ettersøk er noe annet? Selvfølgelig må man gå blodsporprøver først! Man får ikke en godkjent ettersøkshund uten å bestå blodsporprøver.

"Men det finnes ingen grener der man bare går spor, utenom sporhund i RIK" - Så bruksspor og blodsporkonkurranser ol teller ikke? For å delta i NM i blodspor må de altså ha en hund som også er på høyt nivå i RIK?

Hva sier jeg her da?

Men da må du si blodspor da og ikke kalle det bruksspor eller bare spor..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... Hvis alle skal være vanskelig så kan jeg også være det da. Så det vil si at i og med at en lapsk (OG HER VIL JEG UTHEVE AT JEG NEVNER LAPSK FORDI DET ER RASEN JEG HAR ERFARING MED, MEN INGEN RASE JEG HAR ANBEFALT TS) aldri vil bli en god RIK(?)hund, vil den heller ikke bli en god hund i ettersøk og bruksspor, siden dette også er med i RIK?  

Og hva skrev du her da?

Bruksspor..

Ettersøk er ikke blodspor..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et blodpropp er mye kraftigere enn et menneskespor da. Det kreves mye og gradvis trening for å få en hund til å gå ettersøk etter mennesker. Se på hvor mye arbeid som skal til for å få godkjent redningshund. Dog: utradisjonelle raser fungerer der også.

En redningshund har da helt andre oppgaver enn en hund som er ment for RIK/IPO. Ikke dermed sagt at det er enklere å trene en redningshund enn en "RIK/IPO-hund". Stort sett har vel man også innen redningshundskiktet holdt seg til mer tradisjonellle raser - jeg forstår ikke hvorfor du til stadighet fremhever at det også finns utradisjonelle raser som har blitt prøvd innenfor ulike grener? Selvfølgelig gjør det det, men som regel faller man vel tilbake på de rasene som har vist seg å fungere over tid.

Innen RIK/IPO f eks har vel schäfer, malle, hollandsk gjeter i hovedsak ligget på topp samt noen rottweilere til og fra. Innen redningshundtjenesten vet jeg spesielt om schäferhund, belgere, retrievere samt noen andre raser som har vært stabile gjengangere. Jeg aner ikke hvilke utradisjonelle raser som er gjengangere innen redningshundtjenesten - her kunne jeg ønske en oppdatering :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

En redningshund har da helt andre oppgaver enn en hund som er ment for RIK/IPO. Ikke dermed sagt at det er enklere  å trene en redningshund enn en "RIK/IPO-hund". Stort sett har vel man også innen redningshundskiktet holdt seg til mer tradisjonellle raser - jeg forstår ikke hvorfor du til stadighet fremhever at det også finns utradisjonelle raser som har blitt prøvd innenfor ulike grener? Selvfølgelig gjør det det, men som regel faller man vel tilbake på de rasene som har vist seg å fungere over tid.

 

Innen RIK/IPO f eks har vel schäfer, malle, hollandsk gjeter i hovedsak ligget på topp samt noen rottweilere til og fra. Innen redningshundtjenesten vet jeg spesielt om schäferhund, belgere, retrievere samt noen andre raser som har vært stabile gjengangere. Jeg aner ikke hvilke utradisjonelle raser som er gjengangere innen redningshundtjenesten - her kunne jeg ønske en oppdatering :)

Rottweileren er faktisk en av de mest brukte rasene innenfor norske redningshunder.. Nr 3 hvis jeg husker riktig?

Ellers da jeg var med noen år tilbake, så var outsideren i klubben en golden og en border collie.. Resten hadde schäfere og rottis.. Det var på laget "mitt"..

I Trondheim var det ei som hadde dvergschnauzer hun brukte.. Men igjen, dette begynner å bli noen år siden..

Men du finner ikke statistikk på dette på sidene dems?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en sannhet med store modifikasjoner. Vel kan en schäfer brukes som bandhund på jakt, det kan alle raser. Men noen brukbar jakthund til spesialiserte oppgaver blir den aldri. Ikke littegrann en gang ;)

Ja, det er en sannhet med modifikasjoner hvis du tolker det dithen at schæferen er velegnet til alt. Velegnet til ulike, krevende typer jakt er den kanskje ikke, men det ER en sannhet at de jeg nevner har eksistert. Sånn utenom det vil jeg ikke anbefale schæferen som jakthund, men jeg vet ikke om en mer allsidig rase som også egner seg særlig til IPO (som ts nevner).
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En redningshund har da helt andre oppgaver enn en hund som er ment for RIK/IPO. Ikke dermed sagt at det er enklere å trene en redningshund enn en "RIK/IPO-hund". Stort sett har vel man også innen redningshundskiktet holdt seg til mer tradisjonellle raser - jeg forstår ikke hvorfor du til stadighet fremhever at det også finns utradisjonelle raser som har blitt prøvd innenfor ulike grener? Selvfølgelig gjør det det, men som regel faller man vel tilbake på de rasene som har vist seg å fungere over tid.

Innen RIK/IPO f eks har vel schäfer, malle, hollandsk gjeter i hovedsak ligget på topp samt noen rottweilere til og fra. Innen redningshundtjenesten vet jeg spesielt om schäferhund, belgere, retrievere samt noen andre raser som har vært stabile gjengangere. Jeg aner ikke hvilke utradisjonelle raser som er gjengangere innen redningshundtjenesten - her kunne jeg ønske en oppdatering :)

Gjengangere kan jeg ikke svare på, men jeg vet om en Landseer som er/var trippelgodkjent redningshund (hundefører har nå skaffet seg jaktgolden) og en staffe som nettopp er blitt godkjent. Jeg selv har en korthårscollie (samme gjelder @Sirieveline) som jeg trener med.

Jeg føler jeg ofte ser retrievere jeg. De samlingene jeg har vært på så er det som oftest slike type hunder jeg har vært på lag med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du finner ikke statistikk på dette på sidene dems?

Det gjør jeg kanskje, men jeg følger jo litt med i det miljøet via folk som støtt og stadig øver eller er på oppdrag. Sant og si har jeg ikke registrert disse utradisjonelle rasene som man påstår finns blant redningshundene. At det finns schnauzere mener jeg å ha sett, men schnauzeren har jo en fortid som brukshund i ulike sammenhenger så det forundrer meg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jada, det er mange utradisjonelle raser som gjør det godt, håpet på min kortis gløder fremdeles, men jeg har ingen planer om å skaffe meg en korthårscollie til for å trene mot samme formål. De aller fleste som har hatt utradisjonelle raser ønsker seg litt mer brukandes raser om jeg får kalle det det, neste gang.

Det er vel det som er skrevet tidligere, at de fleste som har hatt utradisjonelle raser ønsker seg en litt mer brukandes rase som neste hund dersom de ønsker å fortsette. Ikke noe vondt om utradisjonelle raser - en bekjent av meg hadde en NRH-godkjent amstaff-blanding (det var før amstaff og -blandinger ble forbudt), om vedkommende hadde fortsatt i NRH ville h*n trolig valgt en annen hund neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel det som er skrevet tidligere, at de fleste som har hatt utradisjonelle raser ønsker seg en litt mer brukandes rase som neste hund dersom de ønsker å fortsette. Ikke noe vondt om utradisjonelle raser - en bekjent av meg hadde en NRH-godkjent amstaff-blanding (det var før anstaff og -blandinger ble forbudt), om vedkommende hadde fortsatt i NRH ville h*n trolig valgt en annen hund neste gang.

Godt mulig, har ikke lest hele tråden :)

Men jeg er enig. Jeg hadde ikke planlagt å trene redning, jeg kjøpte henne til agility jeg, redning var noe jeg ramla borti. Så nå står jeg her, med min utradisjonelle rase (i Norge hvertfall, ser du mot Sverige så finner du godkjente kortiser) og gjør det beste ut av det.

Jeg syns det er gøy når utradisjonelle raser prøver seg, men de må også forstå at veien kan bli mye lengre og de aller fleste velger som sagt en mer egnet rase neste gang. Og det er jo heller ikke uten grunn :P De fleste jeg har pratet med i NRH som har utradisjonelle raser/blandinger fikk hunden før de valgte å bli medlem, og når jeg spør dem om de kunne tenke seg samme type hund neste gang, svare de nei.

Det er vel også dette som er fokuset på hele diskusjonen? At mange raser kan egne seg i forskjellige sporter på lavt nivå, men ønsker du å komme langt så velger du en vanligere rase? Det er logisk i mitt hode hvertfall :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør jeg kanskje, men jeg følger jo litt med i det miljøet via folk som støtt og stadig øver eller er på oppdrag. Sant og si har jeg ikke registrert disse utradisjonelle rasene som man påstår finns blant redningshundene. At det finns schnauzere mener jeg å ha sett, men schnauzeren har jo en fortid som brukshund i ulike sammenhenger så det forundrer meg ikke :)

mitt inntrykk er også at utradisjonelle raser ikke florerer hos redningshundene :-) De fleste som velger rase med mål om godkjent redningshund velger bruksraser som er egnet til dette schæfer av brukslinjer, retrievere, spaniels, border collie, kelpie... Det er fåtallet som velger andre raser, og de er ofte de som tilfeldigvis ramler borti redningshund :-) Unntak finnes selvsagt!!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba, samojed, pyreneisk gjeterhund, portis, vorsteh, boxer, ...

Er ikke "problemet" det at så få prøver seg med "utradisjonelle" raser fordi de fleste som er veldig aktive og dedikerte har hatt NRH eller RIK i tankene allerede før de har skaffet en hund til formålet, mens de som har fattet interesse først etter å ha skaffet seg en tilfeldig hund kom veldig sent i gang med treningen av denne, og da gjerne etter å ha gjort mye feil med hunden først? I tillegg blir de gjerne fortalt at de har en vanskelig rase å jobbe med. Dette fører til at folk (også observatører) tror disse rasene er "dårlige" og folk ønsker seg derfor en "lettere rase". Effekten er at alle ser på et lite knippe med raser (som har endt opp som typiske andregangshunder) som de eneste som er godt egnet?

Korrelasjon eller kausalitet?

Det er vel uansett ingen tvil om at en hund som blir jobbet målrettet med allerede fra valpekassa av vil bli en bedre utdannet hund enn en som blir påbegynt sent, slenger innom fellestreningene noen ganger i måneden og ellers bare går tur og trener artige triks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel uansett ingen tvil om at en hund som blir jobbet målrettet med allerede fra valpekassa av vil bli en bedre utdannet hund enn en som blir påbegynt sent, slenger innom fellestreningene noen ganger i måneden og ellers bare går tur og trener artige triks?

Nå trenger jo ikke "påbegynt sent" være synonymt med lav treningsiver da. Kjenner ei som har gjort det ganske godt med en omplasseringshund som ikke har hatt det så lett tidligere i livet som allerede etter kort tid er B-godkjent og jeg tviler ikke på at hunden blir A-godkjent heller. Dette er også en av de tradisjonelle rasene. Er ikke sikkert det hadde vært "like lett" med en utadisjonell rase.

Problemet er jo at når du putter en utradisjonell rase i hendene til en uerfaren person i en ny sport, ja da kan du ikke forvente at ting skal gå smertefritt. Nei, det går ikke smertefritt med en tradisjonell rase heller, men mulig veien hadde vært litt kortere med en hund som egnet seg vs en som absolutt ikke egner seg.

Mye avhenger jo av hundefører. En hundefører kan drite på leggen med en tradisjonell rase, mens en annen kan nå langt med en utradisjonell rase, men siden dette er unntak og ikke normalen så blir det feil å anbefale en rase som i utgangspunktet ikke egner seg kun på grunnlag av enkeltindivider

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba, samojed, pyreneisk gjeterhund, portis, vorsteh, boxer, ...

Er ikke "problemet" det at så få prøver seg med "utradisjonelle" raser fordi de fleste som er veldig aktive og dedikerte har hatt NRH eller RIK i tankene allerede før de har skaffet en hund til formålet, mens de som har fattet interesse først etter å ha skaffet seg en tilfeldig hund kom veldig sent i gang med treningen av denne, og da gjerne etter å ha gjort mye feil med hunden først? I tillegg blir de gjerne fortalt at de har en vanskelig rase å jobbe med. Dette fører til at folk (også observatører) tror disse rasene er "dårlige" og folk ønsker seg derfor en "lettere rase". Effekten er at alle ser på et lite knippe med raser (som har endt opp som typiske andregangshunder) som de eneste som er godt egnet?

Det er vel uansett ingen tvil om at en hund som blir jobbet målrettet med allerede fra valpekassa av vil bli en bedre utdannet hund enn en som blir påbegynt sent, slenger innom fellestreningene noen ganger i måneden og ellers bare går tur og trener artige triks?

Jeg blir utrolig provosert når noen mener at man kommer gratis til resultater dersom man anskaffer en hund som egner seg til formålet. Det være seg til gjeting, jakt, RIK/IPO, redningshund, lydighet, agility eller andre bruks- eller konkuransserelaterte formål. Det ligger ufattelig mye trening og timer, uker, måneder - ja sågar år for å trene fram en hund til godkjenning uansett hvilken gren eller formål. Det er ikke noe man oppnår med å stå med læreboka i den ene hånden og klikkeren i den andre. Slike kommentarer viser etter min mening at vedkommende har intet forstått og er en hån mot de som dedikerer seg til sporten eller aktiviteten.

Jeg tror ikke at det er mangelen på "utradisjonelle" raser som er problemet - ei heller at rasen er "vanskelig å jobbe med", snarere at "utradisjonelle" raser i de fleste tilfeller har vist seg uegnet for formålet. Det har mest sansynlig noe å gjøre med folks erfaring. En rase som er "vanskelig" vil gjerne ha lavere progresjon og trenger flere repetisjoner i treningen i forhold til dedikerte raser - og både instruktører og meddeltakere følger gjerne et progresjonsskjema for utdanning og trening. Skal instruktører vie storparten av tiden på en eier med "uegnet/utradisjonell" hund vil det bli på bekostning av de øvrige som også vil "ha betalt" for den tiden, pengene og entusiasmen de tross alt legger ned. Det resulterer i mange tilfeller i manglende treningsmotivasjon hos de med "egnede/tradisjonelle" hunder og kan i verste fall resultere i et frafall av de dyktigste. Å dille med "sekunda vare" er neppe en treners drøm dersom valget står mellom å akkurat det eller å få fram det beste av de som har naturlige anlegg.

Ellers er jeg uenig i at en hund som blir arbeidet med målbevisst fra valpekassa nødvendigvis blir like bra eller bedre enn en som starter senere. Det avhenger mye av hunden og hva den er ment brukt som. En Grand Danois blir ikke nødvendigvis en god gjeter selv om den starter tidlig. En Border Collie som har naturlige anlegg for gjeting vil i løpet av uhyre kort tid passere GD'en fordi anleggene for gjeting, instinkter, mental og fysisk utholdenhet samt kroppsform gjør collien nærmeste perfekt for formålet. Jeg har ikke noe grunnlag for å mene at en GD ikke er istand til å gjete men at sammenlignet med en BC vil den falle sørgelig gjennom. Selv om BC'en "slenger innom" treninger sånn dann og vann.

Om man ønsker å lure seg selv ved å mene at en staff har like naturlige anlegg for jakt som en setter og gjør jobben like bra dersom den blir tidlig nok trent, så må man gjerne tro det. Selv mener jeg at det er noe med genetikken som tilsier at en hund som gjennom generasjoner er framavlet for et spesielt formål har visse fortrinn foran den som er avlet for helt andre oppgaver.

Som @Krutsi indirekte antydet ovenfor har de fleste raser egenskaper som gjør dem uegnet for ulike formål. Ikke fordi de nødvendigvis ikke er istand til å oppnå dem ved iherdig og målbevisst arbeid av eieren. Kanskje er det mulig å lære en harehund å jakte rev, men både fysikk og jaktform passer andre hunder bedre. En enslig chi foran en hjemmelaget slede gjør ikke rasen til en trekkhundrase, en liten terrier som er god på IPO-C må vel sies å være "utradisjonell" i den hundesporten, og det blir vel mer som et kuriøst innslag enn å mene at samme terrier vil hevde seg blant maller, schäfere, rottweilere og andre dedikerte raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba, samojed, pyreneisk gjeterhund, portis, vorsteh, boxer, ... Er ikke "problemet" det at så få prøver seg med "utradisjonelle" raser fordi de fleste som er veldig aktive og dedikerte har hatt NRH eller RIK i tankene allerede før de har skaffet en hund til formålet, mens de som har fattet interesse først etter å ha skaffet seg en tilfeldig hund kom veldig sent i gang med treningen av denne, og da gjerne etter å ha gjort mye feil med hunden først? I tillegg blir de gjerne fortalt at de har en vanskelig rase å jobbe med. Dette fører til at folk (også observatører) tror disse rasene er "dårlige" og folk ønsker seg derfor en "lettere rase". Effekten er at alle ser på et lite knippe med raser (som har endt opp som typiske andregangshunder) som de eneste som er godt egnet? Korrelasjon eller kausalitet? Det er vel uansett ingen tvil om at en hund som blir jobbet målrettet med allerede fra valpekassa av vil bli en bedre utdannet hund enn en som blir påbegynt sent, slenger innom fellestreningene noen ganger i måneden og ellers bare går tur og trener artige triks?
Jeg tror du misser en del viktige poeng her. De som skaffer seg hund for å drive med redning, RIK, bruks, lydighet osv. skaffer seg et best mulig utgangspunkt ved å kjøpe raser som er velegnet til formålet. Det de synes er gøy er å trene hund målrettet mot konkurranse, og se fremgang. De kjøper seg ikke en mindre egnet rase hvor sjansene for å lykkes er mye mindre. Det er ikke utfordringen ved å trene en utradisjonell rase disse er ute etter, og du må da klare å respektere det? Det er vanskelig nok å trene hund om man ikke skal gi seg selv et handikap. Og om du oppriktig mener at det eneste som hindrer folk fra å få en Shiba eller samojed godkjent som redningshund er at de ikke prøver så foreslår jeg at du setter deg litt mer inn i mentalitet og hundetrening generelt. Edit: rettet en setning
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det som @Nemi sier er forskjellen som kanskje er vanskelig å se? Jeg har lapphund og vi prøver jo oss i hundesporter, for å se hvor langt vi kommer. Men det er det som ER målet mitt, å jobbe med akkurat den rasen, ikke å komme langt i hundesport. Hadde målet mitt vært å nå til topps enten i hundesport, NRH eller annen, hadde jeg valgt en annen rase, fordi det er vanskelig i seg sjøl å nå langt, selv med de tradisjonelle rasene, så da hadde jeg ikke vært interessert i den ekstra utfordringen. Men det er utfordringen jeg vil ha, og det er mitt personlige utgangspunkt. De individene også på lapphund som når til topps (ble eksempelvis en ny FI LCH rett før jul i LP), er ikke et bevis på at det bare er eieren som avgjør, alle kan klare det, for hadde det vært slik, vel, da hadde det ikke vært noe som helst poeng med målrettet avl.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt motsatt inntrykk jeg, at de fleste kjøper den rasen de vil som første hund og tenker at de kan få til det de vil uansett, noen blir litt skuffet når det stopper på hunden, andre blir kjempefornøyd uansett om de får det til eller ikke. Og jeg har ikke møtt mange som sier til folk som vil trene med hunden sin at det er ikke noe vits eller at de må kjøpe seg bc. Og ser man på rasevalgstråder her inne så synes jeg det er vanligere at det anbefales/tipses om raser som er hakket "mindre hund"/eller ganske mer uegnede raser enn det TS kanskje ser for seg, heller enn motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt motsatt inntrykk jeg, at de fleste kjøper den rasen de vil som første hund og tenker at de kan få til det de vil uansett, noen blir litt skuffet når det stopper på hunden, andre blir kjempefornøyd uansett om de får det til eller ikke. Og jeg har ikke møtt mange som sier til folk som vil trene med hunden sin at det er ikke noe vits eller at de må kjøpe seg bc. Og ser man på rasevalgstråder her inne så synes jeg det er vanligere at det anbefales/tipses om raser som er hakket "mindre hund"/eller ganske mer uegnede raser enn det TS kanskje ser for seg, heller enn motsatt.

Jeg ble mer eller mindre kastet ut fra lp-gruppa fordi jeg kjøpte meg sch etter bc. Den ville jeg ikke få noe igjen for, ergo ikke noe hjelp og hysteriske folk som ikke taklet sch. Det var dritvondt der og da, men nå? Nei, de var bare drit snevre! Se hvor jeg er med den lille *peke nese* Til deres forsvar :lol: så tror jeg at jeg hadde fått være med å leke om sch'rn var grå ;) Så det sliter jeg ikke med å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...