Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går du på kurs etter kurs?


ida
 Share

Recommended Posts

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Da vil jeg faktisk si at du har fremgang, kanskje ikke nødvendigvis med hunden men forhåpentligvis med deg som fører.

Egentlig så sitter jeg igjen og lurer på hvem som faktisk går kurs uten å få noe fremgang, og allikevel fortsetter i samme sporene, og ikke minst hvilke kurs disse går på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil jeg faktisk si at du har fremgang, kanskje ikke nødvendigvis med hunden men forhåpentligvis med deg som fører.

Egentlig så sitter jeg igjen og lurer på hvem som faktisk går kurs uten å få noe fremgang, og allikevel fortsetter i samme sporene, og ikke minst hvilke kurs disse går på.

Det er vell omtrent umulig og være med på kurs uten å ha noe form for fremgang, personlig eller som ekvipasje. Da er det ihvertfall forferdelig dårlige kurs eller så er man elendig på å ta til seg lærdom :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er tre grupper jeg. Noen syns bare at det er veldig moro å gå kurs, går det som finnes av kurs og syns det generelt er veldig moro å gå kurs. Kursjunkier :P Neste gruppe er de som er generelt flinke til å trene alene/med kompiser og som er kresene på hvem de vil gå kurs for/hvordan kurs de vil gå, men blir med på kurs for spesielle instruktører (gjerne de som er poppis akkurat da). Siste gruppa er de som går fryktelig mange kurs og får fremgang på kursene, men ikke klarer å trene hunden sin uten at noen står og sier akkurat hva de skal gjøre. Disse går også fryktelig mange kurs, men skiller seg fra første gruppa med at de ikke har noen fremgang mellom kursene.

Ok, det er kanskje ikke sååå svart/hvit :P

Du er inne på noe. Og ikke nødvendigvis absolutt eller svart/hvitt, men noe av dette finner du garantert hos mange. Jeg vil si at jeg kommer inn under alle tre til en viss grad, men ikke absolutt.

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Deg OG hunden? Hva med eller? Jeg har gått mange kurs der formålet har vært forbedring for kun en av partene. For eksempel har vi gått to videregående kurs hos Kovu, opplegget nøyaktig det samme, fordi vi trengte strukturen og tilretteleggingen ift. andre hunder og sånt, selv om vi teknisk sett kan opplegget. Og jeg har gått mange lp-kurs med Odin selv om vi har lagt opp, fordi jeg har ønsket å lære mer om hundetrening, og ikke har tålmodighet til å være observatør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Jeg reagerer på at du nærmest håner de som bruker pengene sine på kurs uten at de noen gang blir startklare med hundene sine. Det er, som du nå har fått ganske mange svar på, mange grunner til å gå på kurs. Jeg tok det litt personlig fordi jeg med begge mine hunder har passet ganske bra til beskrivelsen du kom med i første innlegget. Og selv etter å ha fått mange gode svar skriver du at det er "tullete" å bruke penger og tid på kurs." Du har vel strengt talt ikke noe med hva folk bruker pengene sine på. Noen går på kurs, noen reiser på storbyferie, noen shopper klær og sminke. Jeg går på kurs, og koser meg oppriktig med det. Det er min hobby uavhengig av om hunden noen gang blir startklar. Så lenge man har råd spiller det vel liten rolle for andre enn vedkommende selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk på flere spesialsøkskurs fordi det var gøy, hunden elsket det, men mest fordi det ikke fantes oppfølgingskurs. Skulle jeg videre i gamet måtte jeg ha instruktør, så jeg gikk samme kurset, men avanserte litt for hver gang. Til slutt orket jeg selvsagt ikke holde på sånn, det blir jo dyrt.. Gikk også samme agilitykurs flere ganger, det var liksom starten på sesongen når vi gikk kurset, og vi fikk en pangstart på treningen (trente utendørs).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer på at du nærmest håner de som bruker pengene sine på kurs uten at de noen gang blir startklare med hundene sine. Det er, som du nå har fått ganske mange svar på, mange grunner til å gå på kurs. Jeg tok det litt personlig fordi jeg med begge mine hunder har passet ganske bra til beskrivelsen du kom med i første innlegget. Og selv etter å ha fått mange gode svar skriver du at det er "tullete" å bruke penger og tid på kurs." Du har vel strengt talt ikke noe med hva folk bruker pengene sine på. Noen går på kurs, noen reiser på storbyferie, noen shopper klær og sminke. Jeg går på kurs, og koser meg oppriktig med det. Det er min hobby uavhengig av om hunden noen gang blir startklar. Så lenge man har råd spiller det vel liten rolle for andre enn vedkommende selv?

Nå drar du den litt langt, syns jeg. Om du syns du får valuta for pengene ved å gå på kurs etter kurs, er det kjempefint. Du får nok tåle at ikke alle andre ser poenget, uten å ta det så himla personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste hunden jeg har gått kurs etter kurs uten å noen gang komme til start med var vel AH'en, det var heller ikke ambisjonen med kursene, ambisjonen var å lære han å gå pent i bånd. Det lærte han aldri, men han lærte veldig mye annet rart da, så vi hadde jo fremgang. Dessuten var det enklere å komme seg ut av huset som småbarnsmor når man hadde betalt for en aktivitet. Det er gode grunner til å gå kurs etter kurs etter kurs det, syns jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg har nå har jeg gjort mye av det trådstarter beskriver med. Vi har gått masse kurs og egentlig ikke kommet noen vei.

Vi har startet en hel del uoffisielt i klasse 1, men aldri kommet oss ut til start offisielt og jeg har nå bestemt meg for at vi ikke kommer til å gjøre det heller.

Grunnen til at jeg har gått mye kurs med mange forskjellige instruktører er fordi jeg har en litt rar hund. Han er vanskelig å trene med og framgangen er ustabil. Han blir veldig lett påvirket av folk som er rundt banen og blir utrolig lav og rar når vi går for dommer.

Jeg har hele tiden følt at vi har vært i nærheten av å knekke koden for å få ham til å fungere, men at jeg ikke har hatt det verktøyet som skal til for å få det til. Derfor har jeg søkt innput fra forskjellige trenere for å se om noen av dem kunne hjelpe meg.

Nå har jeg gitt opp... vi konkurrerer rally istedet og skal begynne med litt smeller og gå mer spor istedet.

Men for min del har jeg lært veldig mye av å gå mange kurs med forskjellige instruktører - på tross av at hovedbeskjeden fra mesteparten har vært - Kondolerer. Du har en lat, smart hund som ikke er lett å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...