Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasistiske artsnavn - svenskene tar grep!


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Litt OT, muligens, men er sigøyner et veldig negativt ord i dagens Norge? Jeg har aldri oppfattet det sånn, men det er mulig jeg er litt for ung til å huske en tid det var negativt, eller at jeg bor i feil del av landet. Hvis man søker på gypsy på ravelry, så kan jeg nesten garantere at du finner mange fargerike og spennende ting! Jeg vet ikke hva en sigøynerfugl er, men mitt mentale bilde er av en fargerik og vakker skapning, for det er det jeg forbinder med ordet.

Dette lurer jeg også på? Skal jeg fortelle noen om historien til rasen min (dalmatiner), sier jeg blandt annet at det antas at det var sigøynerene som tok rasen inn i Europa uten å mene og synes NOE som helst negativt med det.

Jeg må jo ærlig innrømme at jeg synes rom-folk høres mye mer negativt ut enn sigøyner ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller de kan bli fornærmet over at du mener de er uopplyste og dumme som ikke er enige med deg. Det er det som er med krenkelser, det er subjektivt. Noe som leder til argumentet om at krenkelser ikke skal styre samfunnet slik det gjør i Sverige i stor grad. For når krenkelser blir som en slags "universell debattvinner" som "du sa det, derfor er du rasist uansett hva du mener" så får man et spillerom for sånne som meg, kommunikasjonsarbeidere, som delvis former budskap på en slik måte at ingen blir støtt. Konsekvensen er også at man får tåkeprat som vanlig praksis. FRP er, selv om jeg ikke er enige med de, et av få partier som faktisk sier det de mener, selv om de i det høyeste grad også er populistiske. AP med Gahr Støre er det motsatte. Man må nesten ha master i diskursanalyse for å få noe som helst ut av det han sier. Da Vinci-koden kan ta seg en bolle.

I Sverige, som igjen var hovedpoenget mitt, har denne PK'en gått så langt at ordene er viktigere enn meningen. Samtidig har "krenkede følelser" blitt tilnærmet en menneskerett å ikke ha. Og det er veldig synd.

Kan prøve å avslutte, fra min side, diskusjonen rundt "neger". Hvis jeg, mot overmaktenes vilje, får unger kommer jeg ikke til å lære de å si "neger" som en betegnelse på sorte mennesker. Ikke fordi jeg syns det skulle vært forbudt, men fordi...for hva er vitsen? På samme tid syns jeg det er veldig besynderlig at man ønsker å fjerne et ord i andre kontekster. Negerfink er alt annet enn rasistisk i mine øyne. I tillegg er det slik med ord at de ikke nødvendigvis betyr for alle det de betyr for deg, og det er egentlig det mest essensielle her. Ord blir tolket forskjellig, thus kommunikasjonsarbeidere har en plass i samfunnet.

Ja, ord blir tolket forskjellig.

Men akkurat ordet Neger bør være det enkleste ordet i verden å klare å unngå fordi det har gjentatte ganger blitt så tydelig signalisert at det oppleves krenkende.

Jeg synes det sier noe om respekten for andre mennesker å insistere på å bruke et ord som oppleves som så krenkende av mottaker fordi "det er ikke sånn ment" når ordet har en slik belastet historie og man må ha bodd i en grotte i 20 år for å ikke vite at det er sårende.

Det er egentlig en ikke-diskusjon i mitt hode, det er nemlig hverken meg, deg, språkvitere eller Ola fra Troms som avgjør om ordet er negativt ladet eller ikke, det er de med Afrikansk opprinnelse som kan avgjøre det. De har en soleklar rett til å avgjøre det mtp på all lidelse det ordet har vært et slags symbol på.

Og de har vært rimelig entydige i mange nok år til at de fleste bør ha fått det med seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg også på? Skal jeg fortelle noen om historien til rasen min (dalmatiner), sier jeg blandt annet at det antas at det var sigøynerene som tok rasen inn i Europa uten å mene og synes NOE som helst negativt med det.

Jeg må jo ærlig innrømme at jeg synes rom-folk høres mye mer negativt ut enn sigøyner ...

Jeg synes også rom er mer stigmatiserende, men jeg vet at mange ikke er enige.

Det er litt forskjellige oppfatninger og meninger om det også innad i folkegruppen har jeg skjønt, selv om jeg ikke er en inside-ekspert siden jeg ikke har hatt kontakt med den delen av slekten siden morfaren min døde og knapt nok før det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en kan ikke bestemme om et ord er krenkende eller ikke ut fra om noen føler seg krenket av ordet.

Ta ordet "fettkjærring" fra Nord-Trøndelag, eller den engelske ekvivalentenr "bitch". Dette kan være ment krenkende eller kan være kjælenavn på en kone/kjæreste. Hvem har definisjonsmakten?

image.jpg1_5.jpg

image.jpg2_3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en kan ikke bestemme om et ord er krenkende eller ikke ut fra om noen føler seg krenket av ordet.

Ta ordet "fettkjærring" fra Nord-Trøndelag, eller den engelske ekvivalentenr "bitch". Dette kan være ment krenkende eller kan være kjælenavn på en kone/kjæreste. Hvem har definisjonsmakten?

image.jpg1_5.jpg

image.jpg2_3.jpg

Det er selvfølglig mottakeren som avgjør om det å bli kalt bitch er sårende eller ikke!! Hjelper virkelig ikke om den som bruker det som "kjælenavn" mener det godt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en kan ikke bestemme om et ord er krenkende eller ikke ut fra om noen føler seg krenket av ordet.

Ta ordet "fettkjærring" fra Nord-Trøndelag, eller den engelske ekvivalentenr "bitch". Dette kan være ment krenkende eller kan være kjælenavn på en kone/kjæreste. Hvem har definisjonsmakten?

image.jpg1_5.jpg

image.jpg2_3.jpg

Jo, det kan man faktisk..

Spesielt når det kommer til ordet neger..

Jeg har fortsatt ikke fått svar på om min kollega har rett til å henge en swastika på kontoret, men jeg skjønner at flere mener han har det så lenge det ikke er vondt ment fra hans side.

( Han hadde aldri gjort det forsåvidt :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølglig mottakeren som avgjør om det å bli kalt bitch er sårende eller ikke! Hjelper virkelig ikke om den som bruker det som "kjælenavn" mener det godt.

Jo, det kan man faktisk..

Spesielt når det kommer til ordet neger..

Jeg har fortsatt ikke fått svar på om min kollega har rett til å henge en swastika på kontoret, men jeg skjønner at flere mener han har det så lenge det ikke er vondt ment fra hans side.

( Han hadde aldri gjort det forsåvidt :P )

Men det gjelder jo ALLE ord. Det er tonefall, kroppsspråk og kontekst som avgjør om det er krenkende eller ikke. Å "forby" enkelte ord er derfor helt høl i huet. Ta 'jøde', 'same', 'sigøyner', 'tater', 'dverg', 'råner', 'rosablogger', 'bleikansikt', 'tøffelhelt', 'hundeeier', 'frisør', .....

Jeg har forøvrig en steinfigur av Ganesh med et solkors på baksiden. Betydningen av symbolet er helt forskjellig i europeisk og indisk kontekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er folk nord for Sinsenkrysset virkelig mer uopplyste enn Oslofolk ? Er det greit fordi "de vet ikke bedre, stakkars" ?

Negerboller aner jeg ikke hva er må jeg innrømme?

Oslofolk bor også nord for Sinsenkrysset, Oslos grenser er mye lenger nord enn Sinsenkrysset.

Negerboller er sånn omtrent kokosboller uten kokos, de er j**lig gode.

OT og presisering ferdig. Tror det er greit. :sleep:

Endret av madam mim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det kan man faktisk..

Spesielt når det kommer til ordet neger..

Jeg har fortsatt ikke fått svar på om min kollega har rett til å henge en swastika på kontoret, men jeg skjønner at flere mener han har det så lenge det ikke er vondt ment fra hans side.

( Han hadde aldri gjort det forsåvidt :P )

Han har rett til det. På samme måte som du har rett til å reagere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslofolk bor også nord for Sinsenkrysset, Oslos grenser er mye lenger nord enn Sinsenkrysset.

Negerboller er sånn omtrent kokosboller uten kokos, de er j**lig gode.

OT og presisering ferdig. Tror det er greiest å ikke dele mer nå. :sleep:

Jepp. Verdens beste unnskyldning for å spise alle negerbollene selv. Det kan være rasistisk å by på en.

De negrene jeg kjenner er alle intelligente og har en velutviklet sans for humor, og trenger ikke mer beskyttelse enn 'hvite' folk trenger mot å bli kalt 'hvit'. I uttrykket 'hvit' ligger at man er en dress- og slipsbefengt jævel som utnytter fattige og ressursløse mennesker for å græbbe til seg av frukten fra landområdene deres. Endatil går "vestlige" og "hvite" til angrep på folk med tanks, droner og soldater med høyteknologiske våpen. Neste gang noen kaller meg 'hvit' blir det anmeldelse for rasisme. Jeg vil heller være neger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det kan man faktisk..

Spesielt når det kommer til ordet neger..

Jeg har fortsatt ikke fått svar på om min kollega har rett til å henge en swastika på kontoret, men jeg skjønner at flere mener han har det så lenge det ikke er vondt ment fra hans side.

( Han hadde aldri gjort det forsåvidt :P )

Tyskeren kunne nok ikke tatt med seg en svastika, men en inder/hinduist kunne det... i india brukes symbolet (riktignok ikke med en spissene ned, men mer "horisontalt") overalt.

I tilfellet med hakekorset er det store grupper av samfunnet som føler motstand mot bruk av symbolet, og da er det ikke greit.

Mens hos svenskene er det den hvite befolkningen som tar til ordet for å fjærne støtende begreper, ikke de folkegruppene som faktisk "burde" bli støtt av det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Verdens beste unnskyldning for å spise alle negerbollene selv. Det kan være rasistisk å by på en.

De negrene jeg kjenner er alle intelligente og har en velutviklet sans for humor, og trenger ikke mer beskyttelse enn 'hvite' folk trenger mot å bli kalt 'hvit'. I uttrykket 'hvit' ligger at man er en dress- og slipsbefengt jævel som utnytter fattige og ressursløse mennesker for å græbbe til seg av frukten fra landområdene deres. Endatil går "vestlige" og "hvite" til angrep på folk med tanks, droner og soldater med høyteknologiske våpen. Neste gang noen kaller meg 'hvit' blir det anmeldelse for rasisme. Jeg vil heller være neger.

Og du vet de synes det er greit? Dette har dere hatt en fortrolig samtale om? Det er ikke bare noe du antar? De aller aller fleste synes nemlig ikke det er greit. Jeg kjenner en som tilsynelatende ikke bryr seg, men så brydde han seg likevel gitt...

Hvis du synes det å bli kalt hvit kan sammenlignes ( hvit er forøvrig en betegnelse europeere ga seg selv ) så forstår jeg at vi aldri kommer til å bli enige.

@Tommy: nei, han har ikke rett til det, han hadde sannsynligvis fått sparken, i det minste skriftlig advarsel. Etter straffelovens paragraf 135A.

@Tekopp : jeg vet. Det er bruken av ordet neger om afrikanere jeg reagerer på. Negerbolle etc har jeg ikke noe forhold til. Alt kaltes kokosbolle der jeg vokste opp. Med og uten strø. Negerfink har jeg heller aldri hørt om. Selv om jeg strengt tatt synes det burde vært uproblematisk å bare bytte navnene siden Neger tross alt aldri har betydd annet enn en betegnelse på Afrikanere i Skandinavia. Det blir så patetisk å bli hårsår for noe sånt liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud, men å bytte navn på sigøynerfugl da! Det er et vakkert og beskrivende navn. Kafferfugl har heller ikke noen rasistisk klang i Norden eller Europa forøvrig. Med den begrunnelsen de oppgir for navneendringene, så må de faktisk bytte navn på lapphund og eskimohund også.

Og jo, jeg står fast på at neger ikke er en nedsettende betegnelse. Negro er et ord de "svarte" (en kraftsalve av et banneord i Norge) i USA selv bruker om seg selv og noe av sin musikk.

Skal neger være feil å si pga ideer om noens bruk av ordet ***** (nig'ger), så må same og nordlending også tas ut av "nytaleordboken", pga historisk betydning. Og hvorfor skal det være greit å kalle noen svart, brun eller hvit med de belastende assosiasjonene som henger ved disse uttrykkene? Skal man bruke negro og svart om hverandre, så må man også se på hva som henger ved adjektivet blank (hvit) i Norge. Det er en utbredt fordom at blondiner er helt blanke. Vi burde derfor unngå å bruke ordet blank, og om noe heter blankmeis er det bare å endre det navnet også, med en gang.

Hva angår "svarte ****!" og "politisk brungrums!"; Ingen av uttrykkene er rasistiske. Det siste er sågar brukt som betegnelse på hvite rasister; 'brungrums'. Allikevel synes vi det er mer greit å kalle folk svarte og brune enn å bruke betegnelsen neger? Og hva med araber? Ikke alle "arabere" vil omtales på en måte som antyder at de har noe med Arabia å gjøre på noe vis. I nytaleordboken blir araber da hetende: "Person med et utseende som kan minne om en sørvest-asiatisk opprinnelse"?

Ravn kunne godt het negerkråke, synes jeg. Et mye triveligere klingende og mer passende navn på en majestetisk fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Negro er et ord de "svarte" (en kraftsalve av et banneord i Norge) i USA selv bruker om seg selv og noe av sin musikk.

Det er flere ord jeg av og til bruker om meg selv, men er allikevel ubekvem om hetero/cispersoner som ikke kjenner meg kaller meg det. (De jeg kjenner kan godt kalle meg det, men det er folk som vet det er greit.) Det er kun et ord et cetera men, altså, når jeg møter nye mennesker er det alltid en fare for at de ser på meg som en spøk, eller mindre enn. Det er noe jeg har lært meg å forvente. Ord har, og har alltid hatt, mye å si, det blir aldri "bare et ord". Historie og assosiasjoner blir ikke borte fordi en person er litt grei i måten det blir brukt på. Uten at dette egentlig er sammenlignbart, så er det et direkte eksempel osv.

Folk driver å "tar tilbake" ord som har blitt brukt negativt mot dem, det betyr ikke at den gruppen som har brukt ordene for nedtrykking osv har fri tilgang. At èn person er komfortabel med et ord tilsier jo ikke at alle er det, heller.

Og det er faktisk ikke så vanskelig å utelate ett eller to ord av vokabularet sitt.

Å sammenligne å kalle noen nordlending, hvit, whatever, med slikt, blir litt dumt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele greia er litt feil, ikke noe problem, men alikevell feil. Det eneste som gjør ting stigmatiserende er å fortsette å stigmatisere det, feks ved å endre navn på dyr/ting/plasser som har hett det samme i lang lang tid. For det vi uttrykker da er jo nettopp at dette fortsatt er et problem for folk flest, noe det definitivt ikke er lengre... Noen ja, de fleste, nei.

Edit: Og jeg ser virkelig ikke sammenligningen med å la en fugl fortsette å hete det den har het i mange år å det å henge et hakekors på veggen på jobb der det jobber noen som kan bli støtt av det..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...