Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning av hund - "the moment they die" lyder/bevegelser.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror det hadde vært verre for meg om jeg fant hunden død hjemme/den døde rett foran meg "uten grunn". Tror jeg hadde friket fullstendig.

Jeg har avlivet to hunder, begge gikk rolig og fint for seg. Med Ulrik gikk det veldig raskt. Raja tok litt lengre tid, men hun hadde ekstreme stressproblemer og sov omtrent aldri til vanlig.

Ilder derimot er jeg livredd for å avlive. Der er jeg veldig kjapp med å si at de skal bedøves først, noe som ikke nødvendigvis blir gjort. en del veterinærer stikker dem bare rett i hjertet med overdosen, og der har jeg hørt mange skrekkhistorier om forferdelige hyl og ildere som har vridd seg ut av hendene til eier/veterinær og landet på bordet/i gulvet :no: Begge ilderne jeg har avlivet fikk bedøvelse og så stikk i hjertet og alt gikk fint for seg.

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at man synes det er fælt å se på at hunden gisper/har krampetrekninger/defekerer/urinerer osv, men HUNDEN merker ikke noe til dette, og lider overhodet ikke. Det er kun fælt for oss, og s

Som mangeårig smertepasient må jeg si en ting: Herregud så enig jeg er i det du skriver! I den grad jeg kan unngå at mine hunder skal slippe å leve som meg, så skal jeg gjøre det selv om det kanskje

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sov

Skrevet

Jeg har gått ut av rommet i det de setter siste dosen med både Amiga og Issi. Det var ille nok og høre gispet fra rommet ved siden av med Issi. Også har vi gått inn etterpå og sagt hade en siste gang.

Skrevet

Hva er best for hunden: sovne av medisin hos veterinæren eller bli skutt i hodet over matskålen på tunet?

Jeg har avlivet tre hunder. Den første skalv av angst på tur inn, men ble veldig beroliget av første sprøyten. Fikk dødssprøyten i "armen" og sovnet fredlig inn uten lyd eller avføring. Den andre var i utgangspunktet rolig, men fikk angst av innsovningsdopet og kjempet hardt imot søvnen. Prøvde å berolige ham, men det hjalp bare til en viss grad. Dødsdosen ble satt i hjertet og han ble borte uten lyd eller avføring. Fæl opplevelse allikevel, fordi han ble så redd. Tredje ble skutt i hodet, mens han lykkelig og uvitende koste seg med frokosten. Jeg var ikke tilstede, så jeg vet ingenting om evt dødskramper i det tilfellet.

Edit: Står forøvrig ovenfor nok en avliving, og sliter med å skulle gjennomføre, fordi jeg hater å føle meg som en bøddel. Jeg, som er ateist på min hals, får alskens merkelige tanker om reinkarnasjonsmuligheter, og mareritt om at den stakkars hunden min blir gjenfødt som en fattig unge i Sør-Sudan eller noe. Da er det tross alt bedre å være syk hjemme hos meg, liksom. Vurderer derfor å få henne avlivet med et hodeskudd over matskålen og så bruke pengene på en god psykolog etterpå.. ..evt først.

Skrevet

Hva er best for hunden: sovne av medisin hos veterinæren eller bli skutt i hodet over matskålen på tunet?

Jeg har avlivet tre hunder. Den første skalv av angst på tur inn, men ble veldig beroliget av første sprøyten. Fikk dødssprøyten i "armen" og sovnet fredlig inn uten lyd eller avføring. Den andre var i utgangspunktet rolig, men fikk angst av innsovningsdopet og kjempet hardt imot søvnen. Prøvde å berolige ham, men det hjalp bare til en viss grad. Dødsdosen ble satt i hjertet og han ble borte uten lyd eller avføring. Fæl opplevelse allikevel, fordi han ble så redd. Tredje ble skutt i hodet, mens han lykkelig og uvitende koste seg med frokosten. Jeg var ikke tilstede, så jeg vet ingenting om evt dødskramper i det tilfellet.

Edit: Står forøvrig ovenfor nok en avliving, og sliter med å skulle gjennomføre, fordi jeg hater å føle meg som en bøddel. Jeg, som er ateist på min hals, får alskens merkelige tanker om reinkarnasjonsmuligheter, og mareritt om at den stakkars hunden min blir gjenfødt som en fattig unge i Sør-Sudan eller noe. Da er det tross alt bedre å være syk hjemme hos meg, liksom. Vurderer derfor å få henne avlivet med et hodeskudd over matskålen og så bruke pengene på en god psykolog etterpå.. ..evt først.

Spørs hvordan man selv er.. Men det er et snillere syn å avlive hos vet enn hjemme på tunet.. Det kan være tøft å se sin beste venn skutt med alt blodet osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hera hørte jeg tok sine siste pustedrag. Det var også litt rykninger og det var innpust og litt høye sukk. Det var det værste med hele prosessen, så det kommer jeg aldri til å være med på igjen. Når jeg skulle avlive Chanti, satt jeg med henne til den første sprøyta var satt, og så gikk jeg ut og ventet til veterinæren fikk satt den siste sprøyta. Jeg kommer til å fortsette å gjøre dette, for å se/høre hunden dø var ganske forferdelig syns jeg. :( (får faktisk klump i halsen nå kjenner jeg, av å tenke på det! )

Skrevet

Skrekk. Mine har fått dø hjemme, håper jeg slipper å gå på klinikk. Blir dårlig bare av å lese denne tråden

Men det er vel samme prosessen uansett? Altså, uansett hvor du gjør det, så er det samme prosess/medisinering? "Når den dagen kjem" så vil jeg nødvendigvis også at det skal skje på mer hjemlige områder, men jeg tror ikke det gjør avlivningen noe mer unik ifht om hunden reagerer på avlivningsmiddelet eller ikke.

----

Jeg ser fryktelig mange erfaringer i denne tråden, men det er ikke noen som har forklart meg det jeg faktisk lurer på: hvorfor er det sånn at noen hunder lager mye lyd når de 3 sprøytene er satt (var iallefall 3 store blå på det svenske dyrelegeprogrammet). Er det en standard bivirkning, og i såfall hvorfor. Altså hvilke kjemiske prosesser det er som fører til at hunden høres ut som den er sint/lager lyd.

Skrevet

Det er vel når musklene slapper av så kommer luft ut av lungene. Akkurat som hos folk; i mitt yrke har jeg bevitnet mange dødsfall hos både voksne og små barn. Og der er det også mange lyder og bevegelser...

  • Like 2
Skrevet

Men det er vel samme prosessen uansett? Altså, uansett hvor du gjør det, så er det samme prosess/medisinering? "Når den dagen kjem" så vil jeg nødvendigvis også at det skal skje på mer hjemlige områder, men jeg tror ikke det gjør avlivningen noe mer unik ifht om hunden reagerer på avlivningsmiddelet eller ikke.

----

Jeg ser fryktelig mange erfaringer i denne tråden, men det er ikke noen som har forklart meg det jeg faktisk lurer på: hvorfor er det sånn at noen hunder lager mye lyd når de 3 sprøytene er satt (var iallefall 3 store blå på det svenske dyrelegeprogrammet). Er det en standard bivirkning, og i såfall hvorfor. Altså hvilke kjemiske prosesser det er som fører til at hunden høres ut som den er sint/lager lyd.

Det er det, men man bli nå glad i disse dyrene. Jeg er en tilhenger av eutanasi ved tilfeller hvor sykdommen er så irreversibel og smertefull at det virkelig fjerner byrden for dem (egentlig også for mennesker), men jeg mener oppriktig at dyr må få lov til å bli gamle de også. I dag misbruker veldig mange mennesker dette, og så fort et dyr krever mer enn "normalt" for eksempel til tilrettelegging, tid, kostnader m.m så velger mange denne utveien.

Man skal også leve med seg selv og sine valg og handlinger i ettertid, og jeg vet ikke om jeg noen gang hadde klart å være den som leverer dem der, Kanskje jeg hadde klart å komme dit, men å se hunden i øynene og tenke at den kanskje vet at den skal dø klarer jeg ikke. Selv om den ikke vet det.

Skrevet

Står forøvrig ovenfor nok en avliving, og sliter med å skulle gjennomføre, fordi jeg hater å føle meg som en bøddel. Jeg, som er ateist på min hals, får alskens merkelige tanker om reinkarnasjonsmuligheter, og mareritt om at den stakkars hunden min blir gjenfødt som en fattig unge i Sør-Sudan eller noe. Da er det tross alt bedre å være syk hjemme hos meg, liksom. Vurderer derfor å få henne avlivet med et hodeskudd over matskålen og så bruke pengene på en god psykolog etterpå.. ..evt først.

:console:

Jeg håper mine sovner inn av seg sjøl når den tid kommer. :(

Skrevet

Jeg har avlivet 2 hunder, første hos veterinæren og siste på stuegulvet hjemme.

2 veldig forskjellige situasjoner som nok også påvirket følelsene rundt, da førstemannen ble avlivet etter å ha jaget sau, mens han siste ble avlivet da han ble så gammel at kroppen begynte å svikte...

Ingen av disse avlivningene var særlig dramatiske, det gikk veldig fort.

Rambo, som ble nesten 15 år gammel, koste seg med fri tilgang på vom mens første sprøyta ble satt, og sovnet med hodet i fanget til min samboer.

Om det er snakk om planlagt avlivning, så kommer jeg til å avlive hundene hjemme når en tid kommer.

Ikke fordi de er redde hos veterinæren.

Men det blir noe annet hjemme der de trives best, også for vår del.

Har avlivet 2 hester med gift, og der var det 2 vidt forskjellige opplevelser.

Den første ble avlivet etter beinbrudd.

Det gikk utrolig fort.

Mens den siste ikke ville slippe taket og nektet å legge seg..

Så avlivningen tok enormt lang tid.

Det var en tung opplevelse.

Skrevet

Jeg ser fryktelig mange erfaringer i denne tråden, men det er ikke noen som har forklart meg det jeg faktisk lurer på: hvorfor er det sånn at noen hunder lager mye lyd når de 3 sprøytene er satt (var iallefall 3 store blå på det svenske dyrelegeprogrammet). Er det en standard bivirkning, og i såfall hvorfor. Altså hvilke kjemiske prosesser det er som fører til at hunden høres ut som den er sint/lager lyd.

Vil tro det er en fysiologisk respons, det skjer med mennesker også. Det kan komme lyder og "sukk", også bevegelser, også en god stund etter dødstidspunktet. Ene legen jeg jobbet med jobbet som portør på sykehuset under studietida, og det er mye spesielt som kan forekomme tilogmed på "kjølerommet" (spesielt seint på kvelden når man er der aleine... :P ), det er ganske lenge etter døden har inntruffet det. Som oftest handler det om luft som har samlet seg opp, kan være andre ting som skjer også når musklene slapper av. Er mye derfor det er viktig å vaske et lik godt (også i kroppsåpninger), hilsen samboeren min som er sykepleier og har vært med på ganske mange stell av døde. Det er ikke så veldig kult med "overraskelser" på lik, selv om det er helt naturlig.

Edit: eneste dødsfallet jeg har tatt del i til nå var undulaten min på barneskolen, den døde naturlig, men hadde mange krampetrekninger etter at døden inntraff, lite lyd, men 11 årige Aslan var overbevist om at han prøvde å fly, men vet nå at han var død lenge før jeg innså det. Men kroppen sovner ikke alltid bare inn og blir så helt stille, hver gang :P

  • Like 2
Skrevet

En av mine hadde rykninger og trakk pusten noen ganger. Helt udramatisk når man er forberedt og klar over at hunden er Borte. Men forståelig at det kan oppleves dramatisk om man ikke er forberedt.

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sovnet i fanget mitt av sovesprøyten, og de har dødd udramatisk (noe gisping og sånt - men da var de så langt borte, det føltes ikke vanskelig). I alle tre tilfellene har jeg virkelig følt og sett (og "visst") at MIN hund, den gode snille sjelen som var min firbeinte bestevenn, den forsvant. Det var bare et skall igjen - uansett hvor klisjèaktig beskrivelse det er. Det har gitt meg en ro også. Men det er klart det er forferdelig, og det er så vondt å prøve å legge lokk på sine egne følelser for å ikke stresse opp hunden mer enn nødvendig. Likevel - en fin og god avslutning har det vært, og jeg kommer aldri til å velge å ikke være sammen med de til the btiter end etter det.

  • Like 5
Skrevet

Koda brukte ang tid på å sovne av første sprøyten. Da han fikk siste sprøyten (i foten) så "trakk han pusten" mye og fikk mye kramper i kjeven og tungen. Ganske ubehagelig å se på, men han var død hele tiden når det sto på sa dyrlegen.

Skrevet

Likevel - en fin og god avslutning har det vært, og jeg kommer aldri til å velge å ikke være sammen med de til the btiter end etter det.

Veldig enig i akkurat dette, men mitt utsagn over var mer myntet på en slags planlagt død selv om hunden fungerer bra i det daglige. Jeg håper instendig på at alle mine fremtidige hunder også kan få dø hjemme i vante og gode omgivelser. Når man dør av naturlige årsaker er det så uendelig mer vakkert (om man kan bruke et slikt ord i denne sammenhengen) enn en planlagt klinikkdød. Det siste kan alltid gå galt eller ta for lang tid, og det er jo en sjanse man tar.

Skrevet

Det er ikke veldig vakkert når kaniner dør av seg selv pga sykdom hvertfall, det tar gjerne noen timer, mye kramper både før og etter. Vi avliver når vi ser at vi ikke får i dem væske. Orker ikke la de dø av seg selv.

Skrevet

Veldig enig i akkurat dette, men mitt utsagn over var mer myntet på en slags planlagt død selv om hunden fungerer bra i det daglige. Jeg håper instendig på at alle mine fremtidige hunder også kan få dø hjemme i vante og gode omgivelser. Når man dør av naturlige årsaker er det så uendelig mer vakkert (om man kan bruke et slikt ord i denne sammenhengen) enn en planlagt klinikkdød. Det siste kan alltid gå galt eller ta for lang tid, og det er jo en sjanse man tar.

Nåja. det der er så ymse. Har sett en hund dø "naturlig" på en måte jeg helst skulle ha spart ungene mine fra å se(kollapset på stuegulvet, uventet, og tømte kroppen for blod fra alle kroppsåpninger foran ungene mine), og avlivet en annen hos vetrinær for at nettopp ungene skulle slippe å ende med å se tilsvarende (den som ble avlivet hadde stor hjertesvikt med høy risiko for akutt lungeødem).

Min yngste på da 9 år var med da hennes hund skulle avlives hos vetrinær. Hun ville selv. Og det var en god opplevelse for å henne å se at hunden bare sovnet inn, samt at hun fikk en lang og veldig god samtale etterpå med vetrinæren som avlivet (hun har også barn på samme alder.)

Så her er mange nyanser, og ikke sort-hvitt.

Skrevet

Det er ikke veldig vakkert når kaniner dør av seg selv pga sykdom hvertfall, det tar gjerne noen timer, mye kramper både før og etter. Vi avliver når vi ser at vi ikke får i dem væske. Orker ikke la de dø av seg selv.

Naturlig død som i at de sovner inn av ren og skjær alderdom.

Har man syke dyr stiller det seg selvfølgelig helt annerledes. Den siste som døde her svømte i sjøen og hentet apporter dagen før han døde, og han ble 13 år.

Skrevet

Nåja. det der er så ymse. Har sett en hund dø "naturlig" på en måte jeg helst skulle ha spart ungene mine fra å se(kollapset på stuegulvet, uventet, og tømte kroppen for blod fra alle kroppsåninger foran ungene mine), og avlivet en annen hos vetrinær for at nettopp ungene skulle slippe å ende med å se tilsvarende (den som ble avlivet hadde stor hjertesvikt med høy risiko for akutt lungeødem).

Min yngste på da 9 år var med da hennes hund skulle avlives hos vetrinær. Hun ville selv. Og det var en god opplevelse for å henne å se at hunden bare sovnet inn, samt at hun fikk en lang og eldig god samtale etterpå med vetrinæren som avlivet (hun har også barn på samme alder.)

Så her er mange nyanser, og ikke sort-hvitt.

Jeg hadde også lett spart folk for å se den hunden som døde selv hjemme.. Avliving hos Dyrlege er mye mer "humant" å se på..

Derfor har jeg også valgt at hvis min hund nå får diagnosen jeg mistenker, skal hun få slippe før hun blir kjempe syk. Hun skal få slippe å kjenne at kroppen forfaller og slippe faren for at hun plutselig dør hjemme. Da velger jeg det heller tidligere, men smertefritt hos Dyrlegen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Litt OT: kan man angre seg imellom sprøyte 1 og 2?

Lorrie sovnet fint etter sprøyte nr 1 men på sprøyte nr 2 fikk hun kramper og lagde pustelyder, som om hun kveltes litt :(

Veterinæren sa det var normalt så jeg ble litt roligere da.

Skrevet

Litt OT: kan man angre seg imellom sprøyte 1 og 2?

Lorrie sovnet fint etter sprøyte nr 1 men på sprøyte nr 2 fikk hun kramper og lagde pustelyder, som om hun kveltes litt :(

Veterinæren sa det var normalt så jeg ble litt roligere da.

Ja. Sprøyte 1 er sovemedisin.

Spøyte 2 er ofte såvidt je har forstått, kalium. Som gir hjertestans.

Skrevet

Skal jeg være der for en hund så er dette betraktelig mer humant og jeg er sikker på at hunden ville ønsket det selv også:

;article-2208673-15353728000005DC-191_306

Skrevet

Ja. Sprøyte 1 er sovemedisin.

Spøyte 2 er ofte såvidt je har forstått, kalium. Som gir hjertestans.

Men de får vel ofte så mye sovemedisin at det er en overdose i seg selv?

Skal jeg være der for en hund så er dette betraktelig mer humant og jeg er sikker på at hunden ville ønsket det selv også:

;article-2208673-15353728000005DC-191_306

Humant? Er ikke dette mannen som måtte ut i vannet for at hunden skulle bli smertefri nok til å klare å sove? Det er ikke spesielt humant, syns jeg.

Skrevet

Litt OT: kan man angre seg imellom sprøyte 1 og 2?

Lorrie sovnet fint etter sprøyte nr 1 men på sprøyte nr 2 fikk hun kramper og lagde pustelyder, som om hun kveltes litt :(

Veterinæren sa det var normalt så jeg ble litt roligere da.

Det Er helt normalt, men veldig forståelig at det er vondt å se på. Jeg har avlivet 4 egne og vært med på noen andre, kun en har fått kramper og pustelyder, men alle gangene ble jeg advart om det på forhånd. Hunden er borte når dette skjer og merker ingenting. :hug: det er bare kroppens reaksjon når ting stopper opp, reflekser, ingenting hunden er bevisst.

@bølla har aldri sett sånn død selv, men er jo organer som gir opp da og, så vil vel tro det kan komme kramper og lyder da og?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...