Gå til innhold
Hundesonen.no

Tracheal collapses/luftrørskollaps


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Papillonen min har siden han var valp hatt perioder der han peser kraftig. Det høres ut som at han prøver å trykke luft ut og at det stopper opp i brystet på en måte.
Det har ikke vært et veldig stort problem før nå de siste månedene. Plutselig så har det begynt å vare lenge hver gang, og det er spesielt når det er kaldt ute eller hvis han får kjøtt som er litt frossent.

Det er tydelig at han blir plaget av dette.

Jeg har tatt det opp med dyrlege og han kunne bekrefte at dette var luftrørskollaps, men så lenge han ikke blir blå på tunga og ellers i munnen eller ikke besvimer så er det ikke så mye å gjøre annet enn å leve med det og prøve å finne ut hva som utløser det og forebygge på den måten.

Men dette har altså økt fra han var valp, og han er nå 3,5 år gammel.
Er det noen som har erfaring med dette her? Er det noe som bare vil forverre seg etterhvert?

Det er nesten umulig å finne informasjon om dette når en søker både her og på nett generelt så bruk gjerne denne tråden til å fortelle om egne erfaringer på både godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig på små hunder. Ofte i forbindelse med at de girer seg litt opp eller ved temperaturforandringer -som det hører ut som er tilfellet hos din.

Det du må gjøre er å roe ned hunden, det kan også hjelpe å holde over snuten, slik at den må puste inn sin egen utpust, omtrent som når mennesker puster inn og ut i en pose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma'en min, papillon blanding på 8år, har vært slik siden hun var valp. Det er visst veldig normalt på små hunder. Det høres ofte værre ut enn det er, om det er til noen trøst. For oss hjelper det å la hunden få tid til å hente seg inn, selv om hun ikke alltid klarer å gjøre det alene. Klarer hun ikke det (vil absolutt gå videre på tur f.eks), så setter jeg meg ned foran henne eller bak henne og holder henne rolig en liten stund, kanskje et minutt eller to. Eller bare noen sekunder. Hva nå enn som er nok der og da. Kan stryke henne på halsen og holde forsiktig over snuten. Så er det plutselig over og vi går videre som om ingenting har hendt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ja det er det jeg har merket også at funker. Men det høres så dramatisk ut med luftrørskollaps!
Jeg har også funnet ut at det er veldig vanlig på små raser. Han har fått sele nå da. Men han er så kilen på labbene at han begynner å pipe og hyle når jeg prøver å få den på :ahappy:

Og det lille jeg har funnet ut er at de plutselig kan kveles. Og nå når han har begynt å pese enda mer enn normalt så blir jeg jo litt "hønemor" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har også tidvis luftrørkollaps og jeg synes det er blitt litt verre med alderen - han er 7 år nå. Han virker ikke plaget i det daglige, men når han løper for full pinne så kommer "kvakkelydene" - spes om det er veldig kaldt eller varmt. Og han kan kaste opp maten en sjelden gang om han er for glupsk eller maten er for kald. Så lenge han ikke får press på luftrøret (som ved halsbånd) så er han helt fin - heldigvis. :)

Jeg har sjekket om operasjon kunne være et alternativ, men han er ikke nok plaget (og det er jeg enig i) samt slike operasjoner ikke har de beste prognosene. I fjor fikk han Theo dur når det var på det varmeste og det hjalp nevneverdig. Han får også msm, glukosamin og chondroitin tilskudd, som anbefalt av Dr. Becker - om tracheal collaps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund (en cavalier) hadde det innimellom. Merket stor forskjell da jeg gikk over til å bare bruke sele. Da kom det som regel bare hvis han stresset seg opp veldig.

Når det skjedde holdt jeg han for snuten og strøk han rolig på brystet. Da ga det seg ganske fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...