Gå til innhold
Hundesonen.no

Vari Kennel Ultra Intermedium


Recommended Posts

Da er det i allefall ikke for lite! Kanskje en størrelse mindre hadde funket fint også, noen som vet?

@2ne ?

Hvor høy er hunden din da? Hvis du skal bruke det i fly er det et krav om at hunden skal kunne stå oppreist uten å bøye hodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker den str til mine Siberians :-)

Kunne godt tenkt meg det, men må ha større bil først :-P

Denne størrelsen sin siberians? Da er de vel ikke innenfor reglene for plass i buret? At de skal stå med oppreist hode uten å vøre ani tak osv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne hvor høy er dine og hva er mål på bur du bruker? Og kan de stå oppreist etc, som kravene til fly er?

Albert er 41,5 cm.

Jeg har aldri flydd med hund :) Leah er 38 cm, Ali er pr i dag ca 35 cm (hun skal forhåpentligvis vokse litt til, hun da). Husker ikke hvor store burene de har er, men hvis dette buret er stort nok til siberian, så er det nok stort nok til mellompuddel også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne størrelsen sin siberians? Da er de vel ikke innenfor reglene for plass i buret? At de skal stå med oppreist hode uten å vøre ani tak osv.

Nei de er ikke store nok til flyselskapenes krav, men da må jeg ha den str som langt større hunder normalt sett bruker under transport. Jeg ønsker at hundene mine skal få mye støtte fra buret under biltransport, det får de ikke i et gigant bur (som de måtte hatt for å fylle flyselskapets krav). Men de ligger komfortabelt i burene sine og har god nok plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne hvor høy er dine og hva er mål på bur du bruker? Og kan de stå oppreist etc, som kravene til fly er?

Albert er 41,5 cm.

Hvis det hjelper har jeg en whippet på ca 45 cm over skuldrene og jeg har Atlas 50 bur med målene 81x55,5x58. Pga oppbevaringsboksen i taket får hun ikke til å stå uten å bøye hodet bitte litt (men i bakkant uten boksen har hun en cm å gå på ellerno), men dette godkjente flyselskapet. Hun kan ikke ha noe større, og buret er romslig nok hva lengdexbredde angår :)

Ville hatt ett bur til fly og ett bur til bil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis det hjelper har jeg en whippet på ca 45 cm over skuldrene og jeg har Atlas 50 bur med målene 81x55,5x58. Pga oppbevaringsboksen i taket får hun ikke til å stå uten å bøye hodet bitte litt (men i bakkant uten boksen har hun en cm å gå på ellerno), men dette godkjente flyselskapet. Hun kan ikke ha noe større, og buret er romslig nok hva lengdexbredde angår :)

Ville hatt ett bur til fly og ett bur til bil

Flyselskapene er ofte ikke helt hysteriske på at de ikke skal ta i taket i det hele tatt :) Mine terver er egentlig for store for XL buret om de ikke skal ta oppi med ørene og toppen av hodet. Noen er jo hysteriske på de, men jeg har aldri blitt stoppa på det. Gigantburet er jo ekstremt stort og ikke alle fly tar med større bur enn xl (widerøe tar ikke større en large, så dem kan jeg ikke fly med i det hele tatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...