Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolige, men bestemte hanner og tisper i Ski/Ås/Kolbotn


Recommended Posts

Skrevet

Ludvig er herlig han, men mangler den grunnleggende forståelsen for sosial samkvem mellom andre hunder. Dette har resultert i at han titt og ofte holder på å bli blitt av andre hunder da han ikke tar et hint om at nok er nok. Vi snakker her ikke om aggressivitet fra hans side, men det at han ser på alt som en lek og er i verste hormonelle alder.

Jeg søker hanner og tisper, gjerne middels til stor størrelse, som kan møte oss på tur for sosialisering. Det jeg tror han trenger er en bestemt hund som kan sette han på plass uten å skade han. Han er liten (10 kg), men lever i troen om at han er størst av alle - noe som til syvende og sist vil være farlig for han hvis vi ikke bryter inn og fjerner han fra situasjonen.

Hovedproblemet mitt er at han, sett vekk fra kloklipping, ikke er redd og ypper seg gjerne uten å forstå konsekvensene. Ved ypping mener jeg ikke at han sloss eller lignende, men han er intens og glad i møte med andre hunder. Dette er så klart 100 prosent min egen feil, og jeg jobber nå med å ta tak i problemet etter et par nesten-uhell med andre hanner der han bare ville leke, men nesten ble bitt da han ikke tok hint og signaler.

Vi holder til på Langhus, men har bil og kan møtes igrunn hvor som helst :) Han er elendig på innkalling (selektiv hørsel kaller vi det), så helst et område som er inngjerdet eller lignende. Men et stort område kan også gå fint.

Skrevet

Dette blir litt avsporing fra trådens opprinnelige ønske, men jeg synes likevel det er et viktig poeng som veldig få mopseeiere innser.

Mopser har eksplodert i popularitet, og vi har vel alle møtt på dem. Det som er litt skummelt er at de ved verbale advarsler bare klarer å snøfte/snorke (ingenting ligner på knurring), busten vises sjeldent på grunn av for mye og for tung overflødig hud, og halen holdes krøllet. Han er jo i sin verste alder, og jeg ville bare brukt energi på hunder man kjenner veldig godt til, og jeg ville unngått å møte fremmede hannhunder frem til han har modnet skikkelig.

Håper det går seg til.

Skrevet

Ludvig er herlig han, men mangler den grunnleggende forståelsen for sosial samkvem mellom andre hunder. Dette har resultert i at han titt og ofte holder på å bli blitt av andre hunder da han ikke tar et hint om at nok er nok. Vi snakker her ikke om aggressivitet fra hans side, men det at han ser på alt som en lek og er i verste hormonelle alder.

Jeg søker hanner og tisper, gjerne middels til stor størrelse, som kan møte oss på tur for sosialisering. Det jeg tror han trenger er en bestemt hund som kan sette han på plass uten å skade han. Han er liten (10 kg), men lever i troen om at han er størst av alle - noe som til syvende og sist vil være farlig for han hvis vi ikke bryter inn og fjerner han fra situasjonen.

Hovedproblemet mitt er at han, sett vekk fra kloklipping, ikke er redd og ypper seg gjerne uten å forstå konsekvensene. Ved ypping mener jeg ikke at han sloss eller lignende, men han er intens og glad i møte med andre hunder. Dette er så klart 100 prosent min egen feil, og jeg jobber nå med å ta tak i problemet etter et par nesten-uhell med andre hanner der han bare ville leke, men nesten ble bitt da han ikke tok hint og signaler.

Vi holder til på Langhus, men har bil og kan møtes igrunn hvor som helst :) Han er elendig på innkalling (selektiv hørsel kaller vi det), så helst et område som er inngjerdet eller lignende. Men et stort område kan også gå fint.

Lenny er 6 måneder nå og fortsatt meget glad i alle hunder han møter. Han er ikke akkurat rolig men veldig snill. Har aldri opplevd ham som aggressiv. Hvis du synes det går bra kunne vi møtes en gang ved hundehjørnet? Nå vet jeg hvor det ligger :)

Skrevet

Lenny er 6 måneder nå og fortsatt meget glad i alle hunder han møter. Han er ikke akkurat rolig men veldig snill. Har aldri opplevd ham som aggressiv. Hvis du synes det går bra kunne vi møtes en gang ved hundehjørnet? Nå vet jeg hvor det ligger :)

Ja, møtes gjerne @lenny :)

Skrevet

Gamla mi er typisk passende for sånne "oppdrag". Men vi bor på Oppsal i Oslo da :)

Hm, om problemet fortsetter skal jeg ta kontakt :) Liten vei å reise om hun er flink i jobben sin ;)

Skrevet

@Absolute Entertainer, om målet er at Ludvig skal lære seg å oppføre seg respektfullt og ålreit rundt andre hunder, så er vel neppe en 6 mnd gammel hannhund den rette til å veilede...?

Det er sant @SandyEyeCandy men for sosialisering og lek går det fint. Han trenger å bli satt på plass litt, men samtidig får man mye bra ut av å leke med andre unghunder. Dette blir da to helt forskjellige settinger, derav svaret til @Maria :)

Så ja - jeg er helt klar over at en 6 med gammel valp ikke er den rette til det bruket

Skrevet

Sosialisering og lek når han ikke oppfører seg bra? Urettferdig både ovenfor valpen og han. Hunden trenger å lære seg og være rolig rundt andre hunder. Ikke herjing og potensielle situasjoner som han ikke takler...

Du skriver at han er alt for på i lek, men takker ja til å møte en 6 mnd gammel valp for lek? Jeg ville kuttet all lek med andre hunder til han ble eldre. Fokuser på å gå turer med andre hunder, slik at han blir vant til å være rolig blant hunder. Eventuelt vær på han som en hauk selv - det er din jobb å stoppe han når han ikke oppfører seg. Du skal ikke la han holde på til den andre hunden ser seg nødt til å si i fra.

Skrevet

Dette blir litt avsporing fra trådens opprinnelige ønske, men jeg synes likevel det er et viktig poeng som veldig få mopseeiere innser.

Mopser har eksplodert i popularitet, og vi har vel alle møtt på dem. Det som er litt skummelt er at de ved verbale advarsler bare klarer å snøfte/snorke (ingenting ligner på knurring), busten vises sjeldent på grunn av for mye og for tung overflødig hud, og halen holdes krøllet. Han er jo i sin verste alder, og jeg ville bare brukt energi på hunder man kjenner veldig godt til, og jeg ville unngått å møte fremmede hannhunder frem til han har modnet skikkelig.

Håper det går seg til.

Gjelder dette Franske Bulldoger også?

Beklager OT i tråden til TS.

Skrevet

Jeg synes dere er litt for strenge mot lille mopsedyret, jeg :P Bikkjer trenger å fjase og tulle, og det er ikke nødvendigvis de som er litt "Sid i Istid" som er dårligst sosialt. Tvert i mot? De slipper jo som regel unna med alt, og det er det nok en grunn til. De andre tar dem ikke såååå innmari seriøst. Og det er da lettvindt? Denne bor alene, også. Så da er jo ikke oppførselsutdanningen fort gjort ;) Etter min erfaring er normale hunder uhyre tålmodige med slike "enkle sjeler". Så å utsette ham for bitcher, er jo bare slemt...

Skrevet

Gjelder dette Franske Bulldoger også?

Beklager OT i tråden til TS.

Min erfaring er helt klart ja. Den ene min pleier å se ut som dette; "Hva ****......"

confused-dog.jpg

Skrevet

Da får jeg vel takke nei til @lenny for sonen vet jo best ;)

Ludvig lever i sin egen lykkeboble, og dette vil jeg ikke ta fra han. Og nei - jeg lar han ikke holde på, men fjerner han raskt fra situasjonen og setter han på plass på en ordentlig måte. Problemet er at han kun har ei fast tipse han sosialiseres med. og jeg som hundeeier føler at jeg må øke den sosiale sirkelen hans.

Skrevet

Jeg svarer utifra det som står i tråden her, jeg har aldri møtt hunden din - så å vurdere hva som er riktig må du gjøre selv. Det kan være jeg har misoppfattet situasjonen helt, men jeg svarte utifra beskrivelsen din om at han er en pågående, hormonell hannhund, som ikke tar hint og signaler.

Basert på dette syns jeg det er rart å i det ene øyeblikket etterlyse stødige hunder som kan sette på plass en pågående unghund, og i det andre øyeblikket takke ja til play-date med valp.

Skrevet

Meeeene atte om du trenger noen å gå turer med så bor vi ikke så langt unna deg og jeg har vel to-tre som fint trenger båndturer med ukjente hunder...."snøleoparden" spesielt :)

Skrevet

Jeg svarer utifra det som står i tråden her, jeg har aldri møtt hunden din - så å vurdere hva som er riktig må du gjøre selv. Det kan være jeg har misoppfattet situasjonen helt, men jeg svarte utifra beskrivelsen din om at han er en pågående, hormonell hannhund, som ikke tar hint og signaler.

Basert på dette syns jeg det er rart å i det ene øyeblikket etterlyse stødige hunder som kan sette på plass en pågående unghund, og i det andre øyeblikket takke ja til play-date med valp.

Det er sant og det beklager jeg. Igår var ingen god dag for meg, så tok meg nok litt vel nær av både din og Bølla sin kommentar spesielt. Jeg vet at det er mange som har fordommer mot rasen, og jeg ønsker ikke å få kommentarer med antagelser grunnet rasevalget mitt.

Som jeg sa tidligere - og @Pringlen prøver å si så vil jeg ikke forandre han mht den rosa boblen han lever i. Men jeg vil ikke at han skal skade seg eller irritere andre hunder 24/7, så en mellomting er hva jeg ønsker :)

Og jeg er fullt klar over problemet og takker for veiledning :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...