Gå til innhold
Hundesonen.no

Undersøkelse viser at det er urovekkende mye rottegift i våre firbente venner


Recommended Posts

Skrevet

– En av fem hunder har rottegift i kroppen

Undersøkelser av døde hunder har fått forskere til å slå alarm om urovekkende mye rottegift i våre firbeinte venner.

-----------------------------------------

Nå kjenner jeg ikke til denne undersøkelsen utover det som står i artikkelen, men jeg tenker at overskriften kan være noe misvisende. Har vanskelig å tro at det finnes rottegift i 20% av Norges hunder, for hunder som sendes til obduksjon er ofte hunder som dør uventet/der det ikke forekommer er en åpenbar dødsårsak.

Skrevet

Det første som slo meg:

hvorfor er det ikke så mange katter som blir påvirket av rottegift? Både hva gjelder at de går fritt ute og kan ete alt de kommer over (men de er kanskje ikke like glupske som våre canis lupus familiaris-venner) - samt eter de vel mus og rotter? Døde som levende? Noen av de iallefall?

Guest lijenta
Skrevet

Men utekatten blir vel ikke sendt til obduksjon på samme måten. Det kan jo også hende at utekatten skiller seg fortere av med Superwarfarin enn hunden. ​Warfarin som var før var vist ikke så farlig for hunden som sen nye utgaven

Skrevet

Hm, er enig med TS at det må da være hunder som har dødd uventet? Dessuten brukes jo warfarin (marevan) som medisin i mange hjem, kan det være små doser av dette noen av hundene har fått i seg i tillegg?

Skrevet

Men utekatten blir vel ikke sendt til obduksjon på samme måten. Det kan jo også hende at utekatten skiller seg fortere av med Superwarfarin enn hunden. ​Warfarin som var før var vist ikke så farlig for hunden som sen nye utgaven

Warfarin er et svært potent legemiddel(gift) og det skal små doser til før man er over den terapeutiske grensen og man får bivirkninger/forgiftning. Det er et antikoagulasjonsmiddel (blodfortynnende), og får man nok så blør man ihjel.

Guest lijenta
Skrevet

Warfarin er et svært potent legemiddel(gift) og det skal små doser til før man er over den terapeutiske grensen og man får bivirkninger/forgiftning. Det er et antikoagulasjonsmiddel (blodfortynnende), og får man nok så blør man ihjel.

Men går det like fort ut av kroppen til menneske, hund eller katt.?. Og dosering per kg er den lik altså dosering i forhold til når det blir giftig

Skrevet

Men går det like fort ut av kroppen til menneske, hund eller katt.?. Og dosering per kg er den lik altså dosering i forhold til når det blir giftig

Halveringstid warfarin er 37-89 timer, og på s-warfarin er det 21-43 timer. Vet ikke hvordan det er med hunder da nedbrytningen kan være annerledes. Vet heller ikke med dosering, men antar at det skal betydelig mindre mengder til for å forgifte en hund.

Guest lijenta
Skrevet

Halveringstid warfarin er 37-89 timer, og på s-warfarin er det 21-43 timer. Vet ikke hvordan det er med hunder da nedbrytningen kan være annerledes. Vet heller ikke med dosering, men antar at det skal betydelig mindre mengder til for å forgifte en hund.

Takker det var lenge

Skrevet

Dette var da en spesiell overskrift. Undersøkelsen gjelder 1/5 obduserte hunder. Med tanke på hvor få hunder som obduseres (man obduserer ikke 10 år gamle Fido som døde av alderdom eller ble avlivet pga vondt i hoftene), og med tanke på at de som obduseres ofte undersøkes for å finne dødsårsak/sykdom (har hunden dødd eller blitt avlivet av kjent årsak sender man sjelden til obduksjon), så synes jeg ikke forekomsten av rottegiftfunn er så høy.

Jeg tviler på at de hadde skrevet "en av fem mennesker drept", dersom resultatene fra human obduksjon viste at 1/5 av de undersøkte var drept, da obduksjon av mennesker også gjøres ved "spesielle" dødsfall.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke bare av hunder som sendes til obduksjon pga en eller annen sykdom. Det er 1/5 av alle hunder som er avlivet der og sendt via patologen til felles eller separat kremering, og som er godkjent for bruk til obduksjon/donasjon, uten at de nødvendigvis er sendt for å obduseres. Så det er faktisk et representativt antall av døde hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...