Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne fradømt til å ha hund i Norge – tiltalt for dyreplageri i Sverige


Artemis
 Share

Recommended Posts

Fins der ingen rettsinstanser, verken i Norge eller Sverige, som ser at dette er et tungt psykiatrisk tilfell, som bør legge inn for godt Og at nøkkelen må kastes ? Hvor lenge skal dette kvinnfolket få holde på ??

Jeg så faktisk senest i dag en av disse dyrepoliti-programmene på svensk tv. De har et velutviklet dyrepoliti i Skåneområdet, og en tilhørende tv-serie. I dag var det et tilfelle med en parson jack russel terrier som aldri hadde vært utenfor leiligheten til eier, hele livet. Inne i leiligheten var det både dyre og menneskeavføring på gulvet, søppel fløt rundt og det var i det store og hele ikke noe for hverken dyr eller menneske å bo i. Politiet tvangshentet hunden ut derfra, men det var ikke grunnlag nok til å hjelpe mennesket.

Det er jo en gjenganger. Så randomly nok en annen tv-serie her på svensk tv nylig, hvor det var en person (voksen) som etter type 10-15 år drepte sin foster-søster. Han spiste deler av henne og drakk blodet hennes. Så gikk han videre og gjorde det samme med en annen fostersøster. Han gikk fri lenge, før han ble lagt inn i psykiatrien. http://www.aftonbladet.se/nyheter/article11787266.ab

Det tyder, i min mening på, at man har mye å ta igjen hva gjelder å fange opp psykiatriske tilfeller i samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har damen også fått fred, tipper hun har slåss med mange demoner i sitt liv. 

Telefonnr er til Camilla Leoson sin kontortelefon i alle fall ... Eller, det var nå det som ble sagt på svareren. Uten at det er noe bekreftelse på at meldingen er sann. Har sittet og lest et par

En sånn burde dømmes til en eller annen form for behandling..hun må jo være alvorlig (p)syk

Posted Images

Det er da f..n ta meg ingen popcornfaktor i denne saken. En tragedie for alle som var innblandet, damen, dyrene og offentlige instanser.

Dette er jeg for en gangs skyld enig med deg i. Denne holdningen om at ting er "popcorn" på et forum, især når det gjelder et psykisk sykt menneske, er for meg ubehagelig og ekkelt å se. (Diagnose eller ikke, vi har alle psykiske lidelser i en eller annen form) og jeg synes i grunn nesten litt synd på vedkommende når jeg ser kroppsholdning og miljøet rundt. Her er det samfunnet som svikter og ikke plukker vedkommende opp og ut fra det begredelige livet vedkommende bærer rundt seg - som dessverre drar en rekke uskyldige hundeliv ned i dragsuget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns man skal være forsiktig med å gi diagnoser. Spesielt om man kun har lest foruminnlegg og mediaoppslag.

Jeg har forøvrig møtt damen, og gikk derfra med bakoversveis og oppriktig VONDT av damen. Jeg håper virkelig at hun nå kan få hjelp.

Selvsagt fryktelig vondt av dyrene også, virkelig. Men der kunne jeg faktisk gjøre noe for å hjelpe et par av dem til et bra liv, jeg kunne ikke gjøre en dritt for å hjelpe damen selv.

Jeg mente ikke at hun er "gal" altså, men at postene hennes kunne være underholdene å lese siden hun var såpass påståelig som hun ofte var.

Så på et program på svensk tv for noen dager siden av noen som drev som "hundepoliti" og de sa at det ofte var veldig vanskelig, for selv om dyrene ble reddet, så fikk veldig sjelden menneskene hjelp og det var ofte de hadde diagnoser som de virkelig trengte hjelp meg, veldig trist :(

Jeg så faktisk senest i dag en av disse dyrepoliti-programmene på svensk tv. De har et velutviklet dyrepoliti i Skåneområdet, og en tilhørende tv-serie. I dag var det et tilfelle med en parson jack russel terrier som aldri hadde vært utenfor leiligheten til eier, hele livet. Inne i leiligheten var det både dyre og menneskeavføring på gulvet, søppel fløt rundt og det var i det store og hele ikke noe for hverken dyr eller menneske å bo i. Politiet tvangshentet hunden ut derfra, men det var ikke grunnlag nok til å hjelpe mennesket.

Det er jo en gjenganger. Så randomly nok en annen tv-serie her på svensk tv nylig, hvor det var en person (voksen) som etter type 10-15 år drepte sin foster-søster. Han spiste deler av henne og drakk blodet hennes. Så gikk han videre og gjorde det samme med en annen fostersøster. Han gikk fri lenge, før han ble lagt inn i psykiatrien. http://www.aftonbladet.se/nyheter/article11787266.ab

Det tyder, i min mening på, at man har mye å ta igjen hva gjelder å fange opp psykiatriske tilfeller i samfunnet.

Var det programmet jeg også så på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns man skal være forsiktig med å gi diagnoser. Spesielt om man kun har lest foruminnlegg og mediaoppslag.

Jeg har forøvrig møtt damen, og gikk derfra med bakoversveis og oppriktig VONDT av damen. Jeg håper virkelig at hun nå kan få hjelp.

Selvsagt fryktelig vondt av dyrene også, virkelig. Men der kunne jeg faktisk gjøre noe for å hjelpe et par av dem til et bra liv, jeg kunne ikke gjøre en dritt for å hjelpe damen selv.

I likhet med Raksha og flere på sonen har også jeg møtt denne personen. For mitt vedkommende bare en gang men ut fra måten hun behandlet de dyrene hun hadde med seg kan jeg selv idag, mange år senere, ikke forstå at hun kunne mishandle dyrene slik det framkom i rettssaken. Riktignok hadde hun svært høye tanker om sine egne kvalifikasjoner som oppdretter og sine veterinære kunnskaper, men slike finner man tidvis også andre steder. Jeg synes det er umåtelig trist for dyrene men også for damen som åpenbart lever i sin egen verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likhet med Raksha og flere på sonen har også jeg møtt denne personen. For mitt vedkommende bare en gang men ut fra måten hun behandlet de dyrene hun hadde med seg kan jeg selv idag, mange år senere, ikke forstå at hun kunne mishandle dyrene slik det framkom i rettssaken. Riktignok hadde hun svært høye tanker om sine egne kvalifikasjoner som oppdretter og sine veterinære kunnskaper, men slike finner man tidvis også andre steder. Jeg synes det er umåtelig trist for dyrene men også for damen som åpenbart lever i sin egen verden.

Helt enig med deg. Hun fremsto som temmelig eksentrisk og ikke spesielt menneske-vennlig (spesielt ikke barnevennlig), men det var overraskende å høre de historiene som begynte å versere etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likhet med Raksha og flere på sonen har også jeg møtt denne personen. For mitt vedkommende bare en gang men ut fra måten hun behandlet de dyrene hun hadde med seg kan jeg selv idag, mange år senere, ikke forstå at hun kunne mishandle dyrene slik det framkom i rettssaken. Riktignok hadde hun svært høye tanker om sine egne kvalifikasjoner som oppdretter og sine veterinære kunnskaper, men slike finner man tidvis også andre steder. Jeg synes det er umåtelig trist for dyrene men også for damen som åpenbart lever i sin egen verden.

Jeg møtte henne etter at ting var kommet frem og rettsaken var avgjort, og hun fortalte om endel av tingene som ble tatt opp der. Var mye hun ikke nektet for men rett og slett ikke så problemet med, uten at jeg ønsker å gå i detaljer (jeg husker jo heller ikke alt som ble sagt, er noen år siden nå), men jeg hadde ikke intrykk av at hun på noen måte var ond eller ønsket å skade. Rett og slett bare tragisk. Enklere å "hate" om man ser ondskapen og ser viljen til onskap, enn når man ser mennesket bak...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte henne etter at ting var kommet frem og rettsaken var avgjort, og hun fortalte om endel av tingene som ble tatt opp der. Var mye hun ikke nektet for men rett og slett ikke så problemet med, uten at jeg ønsker å gå i detaljer (jeg husker jo heller ikke alt som ble sagt, er noen år siden nå), men jeg hadde ikke intrykk av at hun på noen måte var ond eller ønsket å skade. Rett og slett bare tragisk. Enklere å "hate" om man ser ondskapen og ser viljen til onskap, enn når man ser mennesket bak...

Jeg vet ikke hvorfor hun fattet enslags tiltro til meg, men jeg fikk kopier av dokumentene hun mottok fra bl a Mattilsynet vedrørende saken - også de som gjalt før saken ble sak. En ting skal hun ha, og det er at hun var absolutt ærlig og ikke underslo noe av det som talte mot henne. Hun forsto rett og slett ikke at hun kunne straffes for det hun gjorde mot dyra. "Folk slår i hjel friske nyfødte kattunger - er det verre å avlive valper med skavanker?" - Da drapstruslene mot henne haglet på diverse hundefora og folk ble oppfordret til å brenne hus og låve på eiendommen hennes ble hun naturlig nok skremt og redd. Under demonstrasjonen mot henne i Åsnes var politiet tilstede for at demonstranter ikke skulle effektuere truslene. Jeg tror ikke hun var bevisst ond med vilje til ondskap. En bonde som fradømmes retten til dyrehold på grunn av grove brudd på Lov om dyrevelferd mishandler neppe dyrene sine av ondskap. I disse dager er et valpekull reddet og fått midlertidige fosterforeldre på grunn av forferdelige forhold hos hundeeieren som ikke er den samme som denne tråden handler om. Forhåpentligvis vil også tispen med hjelp av Mattilsynet/politi/rettsvesen bli tilbakeført til oppdretter. Her var hundeeieren neppe ond eller hadde vilje til ondskap ovenfor de forsvarsløse dyrene. Slike saker er bare tragisk og har ingen popcornfaktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger gammelt innhold på usenet ute fortsatt? I så tilfelle er det jo bare å søke på no.alt.hunder og aud stokman. Hun var en ivrig debattant der en god stund før hundesonen. Og canis mellom nah og hs.

Ja, jeg var der inne en gang i fjor mener jeg, og da lå alle diskusjoner tilgjengelig.

Såvidt jeg husker var det dobermann og ovtcharka. Mest ovtcharka etterhvert.

Hun hadde også briarder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner noen som kjøpte hund fra henne og det var mye rart man fikk høre. Hun virket ikke helt god i hodet.

Og etter hennes tid her på forumet også, så skjønner man at man har med et spesielt menneske å gjøre.

Det rare er at hun får lov å bare stikke til Sverige for så å fortsette som normalt der. Blir litt som å gjøre forbrytelser i ett land, for så å stikke over til nabolandet og får gå fri og frank der. Problemet her at det "bare" er dyr som er involvert, så de orker vel ikke holde henne under oppsyn eller bruke for mye tid på henne.

Jeg syns det er en skam at hun får holde på! ! ! !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når rett skal være rett; i Sverige er hun kun tiltalt, ikke dømt? Og med unntak av den siste saken "tiltalt for å ha utsatt to hunder for unødige lidelser, gjennom å la hundene være uten nødvendig mat, vann og tilsyn i seks dager." så handler resten av tiltalen om forhold som ikke har med mishandling å gjøre?

Og jeg synes absolutt det virker som svenske myndigheter passer godt på henne, så det er jo ikke sånn at hun bare får holde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner noen som kjøpte hund fra henne og det var mye rart man fikk høre. Hun virket ikke helt god i hodet.

Og etter hennes tid her på forumet også, så skjønner man at man har med et spesielt menneske å gjøre.

Det rare er at hun får lov å bare stikke til Sverige for så å fortsette som normalt der. Blir litt som å gjøre forbrytelser i ett land, for så å stikke over til nabolandet og får gå fri og frank der. Problemet her at det "bare" er dyr som er involvert, så de orker vel ikke holde henne under oppsyn eller bruke for mye tid på henne.

Jeg syns det er en skam at hun får holde på! ! ! !

Det er (heldigvis) ikke forbudt å være eksentrisk.

Som Helianthus skrev ovenfor har damen ikke sans for barn. Uttalelsene hennnes kunne oppfattes som at hun mislikte dem. Det er en grei sak, det er mange som ikke har forhold til små mennesker.

Derimot har hun et uoppslukkelig forhold til dyr. Noen kalte henne for en "dyresamler". Da hun ble fratatt retten til å ha dyr i Norge mistet hun kanskje innholdet i livet sitt og flyttet til Sverige fordi hun der kunne begynne på nytt med lidenskapen sin.

Hun er (som Helianthus også skrev) ikke dømt for noe i Sverige og de svenske myndighetene som er kjent med hennes norske fortid er oppmerksomme på henne og på dyreholdet som hun har.

Man kan ikke straffe en person for å ha "sære" meninger dersom vedkommende ikke gjør noe straffbart i f t dem, og da er det ikke meningene som straffes men handlingen som vedkommende har gjort.

Red: Jeg ser da bort fra land med andre religioner enn vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Såvidt jeg husker var det dobermann og ovtcharka. Mest ovtcharka etterhvert.

Hun har også avla dverg pincher. Ei venninde av meg var i kontrakt med henne for å kjøpe DP-valp, men trakk seg fordi det var mye som "skurra" når hun snakka med damen (før jeg hadde advart mot henne).

Vi burde hatt ett system som hindrer folk i å reise over grensa og starte på nytt :( Det er klart dama trenger hjelp av ett slag, men det hjelper ikke det, når det går sånn ut over dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor dette mennesket ikke får hjelp, dette er bare tragisk. Kvinnen trenger ikke straff, hun trenger hjelp og behandling.

Hvis man ikke ønsker hjelp selv, og ikke er så syk at man oppfyller de ganske spesifikke kravene som må til for å være underlagt tvungent vern er det dessverre lite man kan gjøre i behandlingsapparatet :hmm:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke ønsker hjelp selv, og ikke er så syk at man oppfyller de ganske spesifikke kravene som må til for å være underlagt tvungent vern er det dessverre lite man kan gjøre i behandlingsapparatet :hmm:

"Fare for seg selv eller andre". Jeg verdsetter dyr like mye som mennesker, og i dette tilfellet utgjør vedkommende absolutt en fare for andre, hvor man tolker andre som levende vesener.

Men så lenge dyr ikke betaler skatt er de ikke verdt noe, det er myndighetenes syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Fare for seg selv eller andre". Jeg verdsetter dyr like mye som mennesker, og i dette tilfellet utgjør vedkommende absolutt en fare for andre, hvor man tolker andre som levende vesener.

Men så lenge dyr ikke betaler skatt er de ikke verdt noe, det er myndighetenes syn.

For første gang i lovgivingen har man i dyrevernloven erkjent at dyr har en egenverdi. Så er det å håpe at denne innsikten blir speilet i andre lover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper Sverige har strengere straffepolitikk enn nisselandet Norge!

Tyvärr är Sverige precis lika illa som Norge när det kommer till straffskalor.

Jeg så faktisk senest i dag en av disse dyrepoliti-programmene på svensk tv. De har et velutviklet dyrepoliti i Skåneområdet, og en tilhørende tv-serie - - -

Polisen i Skåne har såvitt jag vet ingen djurpolis (Stockholm har fått en speciell enhet speciellt för djurskydd vet jag men hur den fungerar och hur stor den är är jag dåligt insatt i).

Vad skåne har, är en extremt omtvistad grupp av anställda inom länsstyrelsen (borde motsvara mattilsynet som som jag förstått det) som i en del människors ögon driver vissa processer överdrivet långt samtidigt som de låter uppenbara fall som bryter mot djurskyddslagen glida förbi.

Hundrelaterade fall som gett dem en del uppmärksamhet är tex deras försök att förbjuda avel på individer av rasen shar pei som haft sjukdomen entropion. Ni kan läsa mer om det här - http://www.lansstyrelsen.se/skane/Sv/nyheter/2014/Pages/sundare-avel-pa-shar-pei.aspx

Kritik angående programet kan läsas här http://sverigessnyggastebonde.blogg.se/2014/january/jag-hade-gjort-annorlunda-om-tv4-och-lansstyrelsen-i-skane.html Jadå, länken går till en blogg men mannen bakom den är en av de som spenderat flera år med att slåss mot just den skånska länsstyrelsen.

Beklagar OT och snälla läs nu inte mitt inlägg som om jag försöker skydda eller på något sätt förmildra de som gör djur illa (eller för den delen lägga någon vikt vid Kangerlussuaq's inlägg). Jag blir bara frustrerad när det kommer till just den skånska länsstyrelsen då jag själv varit i kontakt med dem om ett fall som de slog bort då det - "Inte var så illa". Medans jag vet folk med långt bättre djurhållning som fått förelägganden som är så tramsiga att hälften hade vart nog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke klar over hvor ille det var, og at hun var så tungt involvert i "hundenorge".

Hun var vel ikke spesielt "tungt" involvert i "hundenorge" som sådan?

Forøvrig har jeg ikke kunnskap til å mene noe som helst om damen og om hun kunne blitt "reddet" eller ikke, det gidder jeg ikke å spekulere i engang. Det holder evig lenge for meg at andre som ikke kjenner henne har desto sterkere meninger om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en masse ting som er slettet av moderatorene her, er det mulig å få en uttalelse på den avgjørelsen? Bare sånn ifht at det er mye drittslenging som skjer på dette forumet, men akkurat denne faktisk dømte dyremishandleren får beskyttelse fra ærekrenkelse? Eller? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en masse ting som er slettet av moderatorene her, er det mulig å få en uttalelse på den avgjørelsen? Bare sånn ifht at det er mye drittslenging som skjer på dette forumet, men akkurat denne faktisk dømte dyremishandleren får beskyttelse fra ærekrenkelse? Eller? :)

Jeg slettet selv, om det er mine innlegg du sikter til. Jeg synes det ble feil å diskutere en person som sannsynligvis er syk. Ja, hun har vært direkte ond mot mange dyr, men det er nok lovstridig å diskutere det på et åpent forum på internett.

Angrer dog litt på at jeg slettet innlegget om at "en sånn person" trenger et sosialt nettverk om det skal være mulig å hjelpe vedkommende på rett kjøl. All verdens behandling fungerer ikke om den syke må være ensom. I ensomhet er det stor fare for at en "dyrekjær dyremishandler" vil skaffe seg flere dyr, uavhengig av forbud. Da er det bedre at vedkommende får omgås andres dyr under tilsyn. Alternativet er å drive vedkommende til desperasjon og selvmord gjennom hets og sosial utestenging. Jeg vil ihvertfall ikke være med og diskutere om det er en god løsning. Jeg tror det er mulig å rehabilitere de fleste, om man bare har de riktige verktøyene tilgjengelig. Dog krever det stor frivillig innsats, med de usle budsjettene og virkemidlene psykiatrien har tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...