Gå til innhold
Hundesonen.no

Fransk Hjerteorm i Sverige: innlegg fra FB


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Vill lägga in en liten berättelse om vad som drabbade min ena hund, men som är av största vikt även för alla andra hundägare:

"Den 29:e september 2014 var jag hos veterinär för min ena hund Mini hade varit dålig över helgen. Hon verkade ha ont och hade mycket häftig andning. Inga fel hittades mer än att ett levervärde var lite högt, så dom trodde hon ätit något olämpligt. Inom närmaste dagarna så blev hon bra igen..eller kanske inte.

En knapp månad senare så inser jag att hon andas väldigt häftigt. Istället för normala 8-20 andetag per minut, så låg hon på 50-60 per minut. In för nya prover och allt är bra. Blir remitterade för ultraljud och åker till grannstaden då "mitt" stora djursjukhus hade ont om tider precis då. Ännu mer prover (där allt är bra, förutom att nu är sänkan hög), livmoder, njurar mm ser bra ut men efter röntgen så visar det sig att hennes lungor är mycket förtätade och låter väldigt illa. Trolig diagnos är lunginflammation och vi får börja ge antibiotika. Den hjälper inte och Mini blir sämre, så då sätts än mer antibiotika in för att täcka alla bakterier förutom multiresistenta och hon blir ännu mer dålig - så pass att det var gränsfall att vi fick åka in och lägga henne i syrgasbur. Då provade vi hög dos kortison och hunden blev bättre inom loppet av några timmar.

Tiden som kom bestod av mer röntgen, mer prover och sen gjordes ett lungsköljprov. Allting var bra med det - inga skumma celler, inga bakterier, ingen lungmask eller annat hittades, och då blev den troliga diagnosen eosinofil pneumoni, som är typ att kroppen reagerar mot sig själv. Dessa eosinofila celler hade inte hittats vare sig i blodprov eller i lungsköljprovet, men då hon svarade så bra på kortison så provbehandlade vi för det så både kortison i tablettform och via inhalator gavs. Jag tyckte hon mådde bättre, eller var åtminstone lite piggare - men hon var väsig i andningen, fortfarande snabbandad och hade dålig ork. När hon skulle kontrollröntgas två månader senare, så bytte jag till mitt vanliga kända veterinärställe Norsholm och min veterinär blev förskräckt när hon såg bilderna från röntgen. Lungorna såg fortfarande gräsliga ut - men alla prover var bra !

Men innan vi gick vidare med ev lungbiopsi (mycket stort ingrepp) eller om jag skulle välja att avsluta då lungorna verkligen var bedrövliga, så ville hon att vi skulle lämna ett träckprov för att kolla luftvägsparasiter. Min hund hade aldrig hostat eller något, men allting skulle uteslutas innan ev stora ingrepp skulle göras. Sen kom svaret nu idag (5:e feb 2015) och det visade sig att hon är fullproppad med en i Sverige väldigt ovanlig parasit - nämligen fransk hjärtmask. Hon är tydligen första fallet i Östergötland. Nu ska hon behandlas för detta, med start på måndag och hoppas att vi får bort detta äckel från hennes kropp. Behandlingen kan vara jobbig när masken dör, så därför börjar vi inte på en helg.

Men nu vet vi att fransk hjärtmask även finns i Östergötland (åtminstone här i Norrköping). Det är en anmälningspliktig parasit, så SVA har redan anmält så dom kan kartlägga vart den finns. Mellanvärd är sniglar och tyvärr älskar mina hundar överkörda, platta och soltorkade sniglar...

Så får ni en hund som får jobbigt att andas, börjar hosta mm (kan nämna att Mini inte hostat en enda gång under dessa 4 månader hon varit sjuk) och om ni inte hittar orsaken, så be att få lämna in träckprov för luftvägsparasiter. Vi börjar tydligen få mer och mer av parasiter från utlandet hit. Nu hoppas jag bara att Mini ska bli frisk efter behandlingen, för det finns inget registrerat läkemedel för fransk hjärtmask så annat får ges - och nya träckprover ska lämnas igen några veckor efter behandlingen.

Ville bara dela med mig om vad vi drabbades av och som inte alls var något förväntat. En annan veterinär tyckte vi skulle avmaska ändå för lungmask, men hade jag gjort det och besvären hade kvarstått så hade kanske inte träckproverna tagits, så är risken stor att min snart hade fått avlivats. Det preparat so tar lungmask tar vad jag förstår, inte alls fransk hjärtmask. Lurig jäkla parasit som kan ställa till med mycket elände som blödningar i kroppen, magsmärtor, andningsbesvär, dåligt och förstorat hjärta om dom finns där osv osv.

Behöver jag nämna att jag är än mer anti mot denna gathundsimport, där dessa hundar garanterat inte tagits 3 dagars träckprov i strikt miljö för att sedan skicka iväg det på analys av experter...

Jag har gjort detta inlägg öppet då jag fått förfrågan från dom som vill dela inlägget. Så helt okej att dela vidare Uttrykksikonet smile

Informasjon fra Veterinærinstituttet om Fransk Hjerteorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en ekkel opplevelse!

Denne hunden hadde bare vært i Sverige? Så det er der den har fått parasitten?

Skal huske på denne historien om noen av mine skulle få lignende symptomer.

Jeg forstår det slik at den kun har vært i Sverige ja.

God grunn til å fortsette gi milbimax selv etter tur til Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det slik at den kun har vært i Sverige ja.

God grunn til å fortsette gi milbimax selv etter tur til Sverige.

Så den statusen jeg også i morges. Skumle greier ja, spesielt dersom den faktisk er smittet i Sverige.

Så ja - all grunn til å være nøye med å gi ormekur etter Sverigetur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fulgt historien til Mini også, veldig ekkelt og mye lignende symptomer på Monti faktisk, der de har forsøkt akkurat samme behandling som han har forsøkt. Så spørs om det er god grunn å sjekke det på han også. Veldig ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff og uff! Her har vi hjerteorm som smitter via mygg som mellomvert. Fryktelig sykdom. Men det finns heldigvis medisin som beskytter, en gang pr mnd får hunder Kardotek tabletter. Og kattene dråper som tar alt. Vår hjerteorm er avhengig av mygg som bare formererer seg og overlever, ved lange perioder over 25 grader. Det finns også årlig vaksine mot hjerteorm, for hunder. Men hunder har hatt dødsfall etter vaksinering mot hjerteorm. Pt har de visst en ny og bedre. Jeg har hatt vanen å gi Kardotek hver 15. i måneden i åtte år nå, og er fornøyd med det.

Det er utrolig trist når hunder får denne sykdommen. Den blir oppdaget sent, indre organser er oftest skadet. Og hvis ALLE forebygget at parasitten kan bruke hund som mellomvert, ville parasitten fått problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 year later...
Guest Maries
25 minutter siden, Yellow skrev:

Hvordan tester man en hund for hjerteorm? Er blodprøve tilstrekkelig? Og tester man for lungeorm samtidig, eller må det ny test til? 

Testet min for hjerteorm for noen år siden og det var kun blodprøve. Tror ikke det er standard å teste for lungeorm samtidig, de nevnte ikke noe om det til meg ihvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...