Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, overskriften sier vel mye. Pusen vår er veldig glad i sin egen stemme og lager mye lyd. På dagtid er det greit, og jeg har ingenting imot gladkurring, kvessekurring, jaktemjau og hallomjauing.

Men pusen har også en helt utrolig maselåt. Noen ganger mjauer hun høyt og sårt selv om hun nettopp har spist, nettopp har fått komme inn igjen etter en tur ut og døra til soverommet står åpent.

Hun begynner også å mase sånn i sekstida om morgenen, da er hun vel sulten eller vil ut. Antakelig begge. Hun har kattekasse hun kan bruke hvis hun vil, men hun foretrelker nok å gå ut. Vi ignorerer 90% av morgenmaset, men det har nok hendt at hun har fått slippe ut...

Vi vurderer å installere chipaktivert kattedør så hun kan gå inn og ut som hun vil. Vurderer også automatisk matdispenser. Problemet med siste er at hun er dårlig på selvregulering og spiser og spiser.... men feit katt er lykkelig katt, eller...?

Tips og råd for å få beholde nattesøvnen/slippe å høre på gnålet eller bare godta at jeg har ei masekatte med sans for egen stemme?

Skrevet

Min erfaring er at vaner hos katt er ekstremt vanskelig å bryte. Jeg ville ha installert dør og kjøpt en automatisk matdispenser som du foreslår. Disse gir en bestemt mengde mat og kan settes på tidspunkt.

Skrevet

Jeg har en orientalerblanding som også er veldig glad i stemmen sin :lol: Kattene har aldri fått lov å ligge på soverommet om natten, men frøkna åpner dører og begynte å vekke oss om natta.

Så vi må låse henne inne om natta (dvs hun har tilgang til halve leiligheten). Siden din kan gå ute som hun vil så er nok en katteluke veldig praktisk :)

Guest Klematis
Skrevet

Katteluke og mat tilgjengelig hele døgnet er eneste mulige løsning her om ikke jeg skal bli helt sprø.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...