Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, overskriften sier vel mye. Pusen vår er veldig glad i sin egen stemme og lager mye lyd. På dagtid er det greit, og jeg har ingenting imot gladkurring, kvessekurring, jaktemjau og hallomjauing.

Men pusen har også en helt utrolig maselåt. Noen ganger mjauer hun høyt og sårt selv om hun nettopp har spist, nettopp har fått komme inn igjen etter en tur ut og døra til soverommet står åpent.

Hun begynner også å mase sånn i sekstida om morgenen, da er hun vel sulten eller vil ut. Antakelig begge. Hun har kattekasse hun kan bruke hvis hun vil, men hun foretrelker nok å gå ut. Vi ignorerer 90% av morgenmaset, men det har nok hendt at hun har fått slippe ut...

Vi vurderer å installere chipaktivert kattedør så hun kan gå inn og ut som hun vil. Vurderer også automatisk matdispenser. Problemet med siste er at hun er dårlig på selvregulering og spiser og spiser.... men feit katt er lykkelig katt, eller...?

Tips og råd for å få beholde nattesøvnen/slippe å høre på gnålet eller bare godta at jeg har ei masekatte med sans for egen stemme?

Skrevet

Min erfaring er at vaner hos katt er ekstremt vanskelig å bryte. Jeg ville ha installert dør og kjøpt en automatisk matdispenser som du foreslår. Disse gir en bestemt mengde mat og kan settes på tidspunkt.

Skrevet

Jeg har en orientalerblanding som også er veldig glad i stemmen sin :lol: Kattene har aldri fått lov å ligge på soverommet om natten, men frøkna åpner dører og begynte å vekke oss om natta.

Så vi må låse henne inne om natta (dvs hun har tilgang til halve leiligheten). Siden din kan gå ute som hun vil så er nok en katteluke veldig praktisk :)

Guest Klematis
Skrevet

Katteluke og mat tilgjengelig hele døgnet er eneste mulige løsning her om ikke jeg skal bli helt sprø.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...