Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med HD


MonicaT
 Share

Recommended Posts

I forbindelse med andre tråder her så snakkes det alltid om at man vil sjekke hoftene til hunden før man trener Ag, kløver etc

Dere som har hunder med HD, gjør dere noe spesielt? Tenker mest på de som har hunder som ikke har noen symptomer bortsett fra status på papiret.

Vi har en med D hofter. Merker ikke noe på han og han lever et aktivt liv som de andre. Vi sykler aldri på asfalt (med noen) og begrenser trening på fjellet i løssnø når det er mye snø/svømmeføre.

Bortsett fra dette er ting som vanlig. Han er kun to år og skal sjekkes på nytt til våren.

Han er med på snørekjøring og spiser normalt for. Så ingen forskjell på han og de andre.

Hva gjør du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nuka har C-hofter. Hun brukes som min andre som er fri. Bærer kløv, trekker kjetting, snørekjører, sykler og koser oss som vanlig i ulike terreng. Jeg følger godt med på Nuka når vi er ute. Er oppmerksom på om hun endrer kroppsspråk og entusiasme. Hittil har jeg ikke sett noe særlig. Kun en gang da hun hadde en låsning i ryggen. Da var jeg hos en veterinær som også er en dyktig kiropraktor. Hun fiksa låsningen, og tøyde og sjekka bevegeligheten i hoftene. De er godt muskulert, og har god bevegelighet.

Jeg er også opptatt av å strekke ut og massere etter fysiske utfordringer. Ekstra påpasselig med Nuka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hund med e hofter tidligere. Han var liten, ca 12 kg voksenvekt, og hadde ingen problemer med hoftene før han fikk en skade i ryggen. Levde et aktivt liv med turer og variert trening :)

Ga glucosamin forebyggende

Masserte jevnlig

Gikk mye i ulendt terreng

Bakketrening 1-2 ganger pr uke, etter tips fra kiropraktor

BOT dekken etter "fysiske utskeielser"

Unngikk kløv og løping i løssnø.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har behandlet ham som en frisk hund, men begrenset aktiviteter som kløv og trekk. Har merket fra han var ca 1-2 år gammel at aldri ligger med bakbenene strak ut bakover og at han har unormale bakbensbevegelser. Ikke halt men mye "kaninhopp" i gallopp. Har de siste årene blitt gradvis dårligere og går nå(9 år) på smertestillende ved behov. Foreløpig har han det bra og er med på lengre turer(men de lengste får han nå ikke være med på, selv om han har lyst), men han blir neppe 15 år for å si det slik. Min har D-hofter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lite jeg hadde gjort annerledes og det er grunnen til at jeg ikke har giddet å betale til NKK for avlesning av røntgenbilder(som oppdretter ihvertfall påstår at nkk har). Hadde det vært jeg som hadde tatt sjekken så hadde jeg selvsagt også fått offisiell avlesning, men jeg betalte for en voksen hund som iflg oppdretter var røntget, så da orker jeg ikke å ta den regningen når det egentlig ikke har noen praktisk betydning for meg. Snørekjøring hadde jeg fortsatt med så lenge det går og hunden tåler det, kløving hadde jeg nok også fortsatt med da det er sjeldent jeg går på langtur i fjellet og jeg bruker ikke å laste kløven så voldsomt tungt, hun holdes jo i kløvform hele året, men turene her hjemme er ikke så stor belastning uansett og de i fjellet er lengre, men da er kløven lettere også. Eneste forskjellen jeg kommer på er nok at jeg hadde vært enda flinkere til å bruke BOT dekkenet og hadde tilsatt glukosamin i maten, ellers er jo god form og muskulatur alfa omega for hd hunder, det er det som tar belastning av leddet og holder hunden smertefri så lenge som mulig. Alle de andre hundene mine har vært røntget og fremtidige hunder kommer til å bli røntget, men jeg begynner med belastende aktivitet ganske lenge før røntgen, det bekymrer meg ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare HD hunder, så hadde blitt stusselig om jeg skulle tatt fryktelig mye hensyn til det :P Jeg har Trym med HD C som har små forkalkninger på ene siden, han er sofahund uansett og er ikke med på joggeturer/skiturer/trimturer etc (det er ikke noe galt med han altså, han vil bare ikke) Tuva har HD C uten forkalkninger (ihvertfall uten når hun var 1 år, er 5 år nå så kan hende det har kommet noe) hun har vært med på alt som kan gjøres mer eller mindre, er min faste hund på skiturer og joggeturer, er med på fjellturer, har trent agility og er generelt veldig aktiv. Det samme med Vigdis som har D med små forkalkninger på begge sider, men hun er C sin partner in crime på felles turer (går jeg aleine har jeg begge to) Den eneste gangen det virker som om det har påvirket henne var etter en skitur i veldig tungt føre opp på en fjeltopp, så der kommer jeg til å begrense henne litt og gi Rimadyl hvis jeg tror vi har dratt det for langt (i samråd med dyrlege)

Men heller kort og aktivt liv enn langt og "kjedelig".

Red: Alle 3 får grønnleppemussling som tilskudd.

Endret av Stine
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine Etter ekstra tunge turer kan de jo bli stive uansett så er jo ikke sikkert det er pga hd heller? :)

Neida, men fikk hun sjekket hos dyrlegen og hun viste tegn til ubehag ved hoftene og på ryggen der selen trykker (så hun kommer til å få ny sele nå) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke gjort noe spesielt etter hun fikk påvist C-hofter. Hun er med på alt av turer, trekker kjetting, bærer kløv, snørekjøring osv. Eneste er at jeg ikke laster kløven så veldig tungt, begrenser antall kg på kjettingen, og vi sykler ikke på asfalt. Men det gjorde jeg ikke før heller.

Jeg lurer på hva dere med HD-hunder forer med? Evt. hvilke tilskudd og hvorfor disse?

Vi bruker v&h nå, men fikk anbefalt av veterinær å enten tilsette glukosamin i maten eller finne et fòr med mye glukosamin i - for eksempel eukanuba healthy joints. Ser at der er i underkant av 500 mg/kg i det. Har prøvd å søke på nett og det jeg finner som er mest glukosamin i er orijen. Det var igrunn store variasjoner alt etter type - alt fra 400 mg/kg til 1500 mg/kg. Kjøpte nå en liten sekk vanlig adult og der er det 1400 mg/kg. Om jeg forer 50/50 på v&h og orijen vil vel dette være nok så jeg slipper å tilsette noe mer? Så på tabletter hos dyrebutikken og det kostet nesten 600 kr for en pakke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en med hd D og forkalkninger, han er 6 år nå. Vi har aldri begrenset han mtp aktivitet, han jobber i spannet på lik linje med de andre. Har trua på at det er bedre for han å være godt muskelsatt og holde seg i jevnt god fysisk form, heller en å bli begrenset. Han har alltid fått masse skyrt av bevegelsene sine på utstilling, og virker i heletatt uberørt av diagnosen. Han fikk tidligere tilskudd av glucosamin, men boksen med pulver ble liggende igjen i bilen etter et løp i fjor, siden har vi glemt det... Det er noe glucosamin tilsatt tørrforet, så noe får han nå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har gjennom forskning ikke funnet bevis for at glukosamin har noen effekt. Men folk tror at det virker, så derfor selger det og derfor puttes det også i fôr.

Omega-fettsyrer er gunstig for hunder med leddsykdom så jeg sørger for å gi hunden min det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har gjennom forskning ikke funnet bevis for at glukosamin har noen effekt. Men folk tror at det virker, så derfor selger det og derfor puttes det også i fôr.

Omega-fettsyrer er gunstig for hunder med leddsykdom så jeg sørger for å gi hunden min det.

Det er ikke funnet bevis for at det har effekt nei, men tok min av det for 1 mnd siden og ser forskjell jeg altså. Skal på igjen asap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt hund med HD. Av alle ting bikkjekreket skulle feile, så er hun fri på hofter og albuer. Men jeg tror ikke jeg ville begrensa min hund i særlig stor grad om hun hadde hatt HD. Jeg vil heller gitt henne et aktivt, men kort liv, enn et langt og mer kjedelig liv. Nå har jo jeg en hund som hadde misstrivdes totalt med en mindre aktiv livsstil, så da hadde det liksom vært få alternativer for henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sheltie gutt med en c hofte..

-Jeg er nøye med oppvarming og å gå han godt ned etter agility trening

-Jeg passer på at han aldri blir overvektig

-Jeg gir han en blanding av grønnleppe musling, glukosamin og msm i maten

- Jeg tar han regelmessig til kiropraktor for å gå igjennom kroppen hans

- Bruker BOT dekken når han ligger i kjølig bil

merker ingen symptomer på han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@M&M vet ikke hvor lenge de tablettene hadde holdt, men her er pulver som koster ca 100 kr i mnd. Koster 699 for den største pakken, men det står at den skal holde i ca 6 mnd til en mellomstor hund. Ellers er jo olje og omega 3 veldig godt for ledd.

@M&M

Jeg fóret på v&h nr 33 og proplan med laks. Tilsatte glucosamin i pulverform, ingen fast merke, kjøpte stort sett når jeg var i Sverige eller Danmark.

Takk for svar, begge to. Tror nok jeg stikker innom vet neste uke og hører hva han sier i forhold til glukosamintilskudd. Hun får i seg litt gjennom maten, så mulig det er nok. Vil uansett kjøpe olje og tilsette i maten fremover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...