Gå til innhold
Hundesonen.no

splittet fra akkurat nå: travere dårlig rykte som ridehest?


ElisabethHH
 Share

Recommended Posts

De aller fleste hester blir da ikke ridd for mye? Det syns jeg var en snodig påstand. Og når man ser på den store andelen hester som står hjemme , blir brukt på tur , litt foran vogn og kanskje til litt distanse for moro så hvorfor ikke en FRISK kaldblods som har hodet på rett plass. Eller en fjording eller haflinger for den del. Denne gruppen heste-eiere er stor og slik som ridehestene blir avlet i dag egner de seg mindre og mindre til denne typen ryttere. De aller færreste heste eiere "rir" . De har hest og lufter den med sal eller vogn av og til

Red: siden dere snakker eksteriør :

Smedheim%20Solan%201.jpg

mye.jpg

Traver, faktisk :P *ler* (nederste, altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Travdyr er pene, de

Hvorfor skal ikke 14 år gamle jenter få seg traver? Og hvorfor skal ikke folk kjøpe seg traver fra banen for å ri på tur? Det meste her er fordommer, jeg startet selv på et ridesenter og husker selv m

Jeg har ridd mye travere, jeg har ridd mye omskolerte travere, jeg har ridd både kalde og varme som aldri har blitt travtrent - og jeg har ridd mye ridehester. For min egen del ville jeg ikke kjøpt en

Det er virkelig ikke så enormt store eksteriøre forskjeller som du skisserer. Det bekreftes jo av at du kaller begge travere :) Når du ser på de grove trekkene som avgjør om de egner seg til å bruke som ridehester. Det er svart sjeldent en kaldblods som jobber som ridehest har ryggproblemer. Så har vi utfordring nr 1 : De hestene du snakker om som er "bygget for samling" altså de moderne ridehestene er ikke lengre særlig egnet for den hobbyhesteeier som bare vil sitte på hesten sin av og til (som utgjør den største delen av hesteeierne) Og er lange rygger virkelig et probem? Litt svake rygger som følge av søken etter perfekt sal-leie,noe som gir litt svaie rygger sees stadig ..

Det er ikke enormt store forskjeller når man står og ser på nei, men det kan ha mye å si for hvor enkelt det er å få til noe (om det så er raskt trav, samling, trekke, osv). De kan gjerne være andre raser for alt jeg vet, det er store forskjeller på utseende og bygning i samme rase. Jeg er ikke enig i at det er sjeldent hester (kaldblods og andre) har ryggproblemer, enkelt og greit - all min erfaring tilsier noe annet, og jeg har mildt sagt ikke vært i èn stall og ett miljø siden jeg begynte. Med det jeg siden har lært om hvor stor belastning en rytter utgjør for ryggen gir alt det plutselig mening.

Det siste skjønner jeg ikke helt. Jeg sier at ridehester jevnt over er bedre bygget for samling, ja, men at man i nyere tider har havnet litt på avveie (showfaktoren er viktigere enn korrekt bæring for mange). Altså at det finnes litt forskjellig der også, noe bra og noe mindre bra - men igjen, fortsatt jevnt over bedre for riding, akkurat som travere er bedre bygget for travsport og tunge raser bedre bygget for trekk. Lange rygger er ikke et problem i seg selv, det meste er ikke et problem i seg selv - det blir et problem når man skal gjøre noe så unaturlig som å ri. Om du lurte på om det er utbredt, så ja, det vil jeg si at det er. Det vil være vanskeligere og tyngre for en hest med lang rygg å samle seg (tråkke under tyngdepunktet), men det merker man jo ikke noe til om man ikke rir. Den overbygde quarteren (som da vil ha vanskeligere for å vinkle bakbena tilstrekkelig til at de faktisk bærer større vekt) vil heller ikke ha noe problem med bygningen sin om den bare trasker rundt på et beite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vanvittig forskjellige i eksteriøret er de jo ikke :) Tok bare ham pga fargen og likheten til Solan :)

Han har gått alt som er og gjør fremdeles,21 år. Tror ikke han er behandlet en eneste gang på tross av at han ikke er bygget oppoverbakke.

De moderne hestene avles såpass "skarpe" at de slett ikke egner seg for alle og enhver om det var den biten du ikke skjønte.

Og nei,jeg lurte ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... Egentlig enkelt og greit oppsummert - små forskjeller i bygning kan ha rimelig stor betydning mtp. hvorvidt hesten passer til/har lett for den jobben man skal gjøre. Alle hester kan lære seg en ny måte å bruke kroppen på/nytt bevegelsesmønster, men det tar tid, og det kan være langt tyngre for dem enn for en hest med bedre forutsetninger. Selvsagt kan man gi blaffen i hvorvidt hesten faktisk bærer deg på en god måte eller ikke, men jeg, jeg personlig, har ikke samvittighet til det ut i fra den kunnskapen jeg har nå.

Og PS - behandler man ikke, så vet man heller ikke hvordan ståa er. Hester er mestre i å ikke vise svakhet, naturlig nok, og mange feilbelaster andre deler av kroppen for å ''spare'' delen som gjør vondt. Som eksempel - da jeg fikk min hest tilbake fra helfôr hadde han store problemer med kroppen og høvene. Det eneste man merket til det var at han gikk ørlite ''på line'' med frembena (satte de litt innover i stedet for rett for rett frem) og han hadde et bittelitt kortere høyre bakbensteg. Så lite altså, noe jeg aldri hadde lagt merke til for en del år siden. Men under behandling for kropp og høver fant vi det ene problemet etter det andre, så han trengte faktisk behandling for både kropp og høver annenhver uke i en ganske lang periode for å få bukt med det.

Tror jeg har sagt det meste av det jeg har å si, så jeg avslutter nok her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt kommer med en pris dessverre. Spranghestene på elitenivå får skadene foran og dressurhestene får ligamentskader bak så helt skadefrie klarer vi ikke holde dem hverken på grunn av eller på tross av.

Om du sikter til at jeg skrev den gule går ubehandlet som 21 åring betyr da ikke at han ikke har vært på verksted :) Det betyr bare at veterinær ikke har funnet noen grunn til å behandle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den overbygde quarteren (som da vil ha vanskeligere for å vinkle bakbena tilstrekkelig til at de faktisk bærer større vekt) vil heller ikke ha noe problem med bygningen sin om den bare trasker rundt på et beite.

Du tror ikke quartere helst skal gjøre litt mer enn å traske rundt på et beite, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jo, men jeg tror det voldsomt overbygde kommer av rytters behov (for jog i stedet for trav) og ikke hestens beste.

Hvilken gangart er jog? Jeg var ikke klar over at hester har flere gangarter utover skritt, trav, galopp, pass og tølt.

For meg blir denne diskusjonen litt ekstrem og satt på spissen. Jeg syns det er mye meninger fra ryttere som er nedlatende og tildels ufine mot andre. Selvfølgelig kan man mene at andre grupper trener hest feil eller belaster de unødig. Men når det litt underforstått hoveres over hvor liten kunnskap, forståelse eller kompetanse andre i tråden har, så blir diskusjonen lite fruktbar.

Som en kommentar til det med behandling, så er ihvertfall flertallet av travhester godt ivaretatt med equiterapeuter, akupunktur, laserbehandling veterinærkontroller og oppfølging.

Forøvrig: Jeg ser på hestene mine om de er urene i ganglaget, om de er en halv grad halte eller om de spiser en halv kg grovfôr mindre enn vanlig. Jeg er en middels interessert hesteeier som har hest som en av mine hobbyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken gangart er jog? Jeg var ikke klar over at hester har flere gangarter utover skritt, trav, galopp, pass og tølt.

For meg blir denne diskusjonen litt ekstrem og satt på spissen. Jeg syns det er mye meninger fra ryttere som er nedlatende og tildels ufine mot andre. Selvfølgelig kan man mene at andre grupper trener hest feil eller belaster de unødig. Men når det litt underforstått hoveres over hvor liten kunnskap, forståelse eller kompetanse andre i tråden har, så blir diskusjonen lite fruktbar.

Som en kommentar til det med behandling, så er ihvertfall flertallet av travhester godt ivaretatt med equiterapeuter, akupunktur, laserbehandling veterinærkontroller og oppfølging.

Forøvrig: Jeg ser på hestene mine om de er urene i ganglaget, om de er en halv grad halte eller om de spiser en halv kg grovfôr mindre enn vanlig. Jeg er en middels interessert hesteeier som har hest som en av mine hobbyer.

The jog is considered a Western gait. It was developed by ranchers who wanted a slower, more comfortable gait.

http://animals.pawnation.com/difference-between-jogging-trotting-horse-4362.html

Jeg begynte smått, ved å prøve å fortelle om noen av mine synspunkter. Når folk spør og graver og jeg etterhvert må forklare mer og mer inngående er det vanskelig å skrive om hvorfor jeg ser så mange problemer mange andre ikke ser uten å fremstå som bedrevitende what so ever. Men jeg har forsøkt i hvert fall. Jeg mener jo selvsagt at det jeg sier er rett, hvis ikke hadde jeg ikke ment akkurat dèt... Jeg har heller ikke oppsøkt folk å diskutere med, kun respondert. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle sagt jeg, for å virke mindre forferdelig - si meg enig i masse jeg ikke er enig i, droppe å svare, sagt at jeg tok feil uten å mene det, eller?

Fra min side er egentlig ingenting satt på spissen, tvert i mot. Jeg har hele tiden forsøkt å holde litt tilbake, skrive generelt og ikke skrevet direkte til noen at de gjør noe galt (det har jeg heller ingen forutsetninger for å vite). At det fremstår som litt ekstremt for noen som har totalt andre meninger forstår jeg dog, som er grunnen til at jeg ikke skrev en hel stil om det i utgangspunktet, bare har svart når jeg har fått kommentarer.

Du kan også gi blaffen i å skrive generelt i den teksten der, jeg vet at det er meg du mener - noe jeg synes er ironisk ettersom hele denne diskusjonen oppstod pga. en nedlatende og litt ufin kommentar fra din side. Sorry altså, men ja, nå ble jeg litt irritert.

Fint for deg at du legger merke til slikt, og følger opp hestene dine. Mitt inntrykk er at den gjennomsnittlige hesteeier (akkurat som hundeeier, og det sier folk i hytt og pine her på sonen - og da er det selvsagt helt OK) ikke har satt seg så nøye inn i alt, og ikke legger merke til ørsmå detaljer under trening/bevegelse/kroppslige problemer/alt mulig. Så i min bok kvalifiserer du som over gjennomsnittlig oppmerksom og interessert om det er slik du sier.

Det kan selvsagt være sånn at mine erfaringer er totalt urepresentative... Men jeg tror ikke det. Jeg har vært innom alle mulige miljøer (feltritt, dressur, western, tur, mounted games, kjøring, det meste jeg kommer på), alle mulige forskjellige staller, jobbet og hatt praksisplass flere steder, og har et ganske bredt nettverk av konkurranserytter, hobbyryttere, behandlere, veterinærer og det meste... Så jeg føler meg relativt trygg på at jeg har sett og hørt nok til å kunne si det jeg gjør. Det er egentlig bare to ting jeg har sagt; hestens eksteriør påvirker hvor tungt og vanskelig det er å gjøre den oppgaven man ber den om (men alle raser kan selvsagt klare det meste av forskjellig bruk, i hvert fall på hobbynivå), samt at jeg synes folk flest (ikke alle) rir for mye/på hester som ikke har forutsetninger for å tåle det bra. Jeg har aldri sagt at noen her inne gjør sistnevnte, men om noen føler seg truffet er jo ikke det min feil - jeg føler ikke at utsagnet i seg selv er spesielt ''slemt'', det er jo veldig generelt. Du trenger jo ikke å være blant dem. Om man føler seg trygg på at man gjør det rett med sin hest, hva er problemet da?

Nå er jeg helt, helt ferdig. Det er utrolig tidskrevende og ganske kjipt å være den eneste som mener noe annet enn resten, så jeg hadde blitt glad om folk dropper å kommentere hvorfor det jeg skriver er så galt/slemt/osv - hvis jeg ikke skal bruke alle døgnets timer her inne får jeg ikke svart eller forklart meg noe bedre uansett. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så vidt jeg ser @ElisabethHH er du ikke alene om dine synspunkter. Resten skal jeg kommentere når jeg sitter på en pc. Edit: takk for link om jog. Det er ingen annen gangart, men tempoforskjell. Altså tilsvarer det vi definerer som jogging, rolig trav som vi bruker i oppvarming og nedtrapping. Jeg har lært mye nytt i denne tråden, det har vært utviklende og veldig opplysende for meg. På flere områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos det å ri for mye: jeg husker det ble hevet mange øyebryn da jeg dro på joggeturer med fullblodsen min. Det var IKKE vanlig på stallen der jeg stod med den. Det var i det hele tatt få som red på tur i det hele tatt. En hadde forverter til det, liksom.

Grunnen til at jeg sluttet med hest var at jeg synes det er beint ut dyreplageri å holde hest slik som det var vanlig i de miljøene der jeg red. På den verste stallen fikk hestene stå max en time om dagen i luftegård, mens eier eller annen ansvarlig person var på stallen. Ellers var de bare ute av boksen når de ble ridd. Som regel i ridehuset.

Bomløse saler og bitteløse hodelag (unntatt hack) var knapt oppfunnet. Western hadde såvidt kommet, men ikke bredt seg utover et bittelite, sært miljø, og Stefan holdt de første Natural Horsemanship-kursene for altfor få deltakere. Det var konkurranserettet sprang og dressur for alle penga.

Det folk flest hadde av kunnskap om hest var det vi fikk av klubbtrenere, innleide kursholdere og de eldre på stallen. Det av kunnskap som kom fra de mer erfarne holdt ikke alltid like høy kvalitet. Det var mye hjemmebrent vranglære og mange inngrodde myter. Det var også svært begrenset hvor mye jeg egentlig lærte av å ri på klubbtreninger, synes jeg. Det kom jo noen drypp med ny lærdom iblant, men generelt så var det de samme øvelsene og de samme mantraene som gikk igjen. Utveksling av kunnskap via internett har nok gjort mye for hestesport på hobbynivå. En får tilgang til mer informasjon, og informasjonen er bedre kvalitetskontrollert når det er så mange som har adgang til å diskutere det som blir hevdet.

Hun på stallen som hadde traver var forøvrig den som hadde størst suksess med hesten sin, av oss fjortisene, og hun endte med å få jobb hos en av Norges mest kjente sprangryttere. ..så fikk jeg rodd meg inn og tilbake til tema også :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var et spørsmål lengre opp hvorfor ridehesten, og da vil jeg tro at det er NVR det refereres til, har oftere skader.

Det er ikke et vanskelig spørsmål å svare på, og har med hestens bygning å gjøre.

For det første så har de varmblodige hestene tynnere hud, og får dermed raskere punkteringer i huden

Når det kommer til forkalkninger, så har de varmblodige rasen mindre "rom" i leddene sine, leddene er ikke så grove som hos kaldblodige raser. Det skal dermed mye mye mindre forkalkninger til for å sette en varmblodig ut av spill enn en kaldblodig.

Eide tidligere en fjordhoppe med en liten forkalkning. Denne hadde ikke noe betydning for henne, på noen måter.
Hadde samme forkalkning sittet i en varmblods ridehest, hadde hesten ikke kunnet brukes (med vennlig hilsen Bjerke).

Så til dette med bakketrening...
For en dressurrytter, så er bakketrening det samme som lange tøyler/tømmekjøring
For en sprangrytter, så er bakketrening det samme som dressur...

Man må med andre ord vite hvem man snakker med, for å skjønne hva de egentlig sier :P

Så til dette med at en hest går middels: enhver frisk hest, uansett rase, kan gå godkjent middels med rett trening. Så enkelt, og så vanskelig er det :)

Det å ri kalde raser i dressur, krever mer av rytteren. Hesten må være øvelsessterk, og rytter må ri gode rideveier. Gjør man det, kan man få høye prosenter selv om hesten ikke har den samme schwungen som NVR har.

Når det kommer til travere som hobbyhester: alle hester kan bli gode hobbyhester, bare man forstår hva man har mellom hendene.

En kaldblodstraver synes jeg personlig er lettere å få i dressurmessig kondisjon enn en varmblodstraver, pga bygning og hodet.
Varmblodstraverne er kanskje mer happy med sprang enn med dressur, bygningsmessig, bredbeint og heit som de ofte kan være. De vil frem, og det kan utnyttes godt til pinnehopping.
En fullblods er også godt egnet til dressur (og sprang)

Men en ting er sikkert: travere som ikke funker på banen, har ofte veldig lite å gjøre i hendene på en uerfaren jentunge. Dessverre er det ofte der de havner, gjerne i et lav-økonomisk hestehold, med lite hestekunnskap og ressurser.

Hadde jeg drevet med trav, så hadde jeg nok skutt hestene etter endt karriere, for jeg har så altfor mange ganger sett hva disse hestene ender opp som ute i hendene på yngre hobbyryttere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og PS - behandler man ikke, så vet man heller ikke hvordan ståa er. Hester er mestre i å ikke vise svakhet, naturlig nok, og mange feilbelaster andre deler av kroppen for å ''spare'' delen som gjør vondt.

Dette kan jeg skrive under på, ridde en knall økt på lånehesten min i går. Hun virket 100% normal, jobbet kjempebra med super vilje som alltid, og spesielt fint og avslappet gikk hun i trav. Min søster ridde også bittelitt og syntes hun var meget fin. Vi var altså 4 stk på banen når jeg ridde, det var i tillegg 3 andre i stallen før vi ridde ut, ingen synes hun var unormal før vi ridde ut. Når vi kom inn etter å ha skrittet av i en 20 minutters tid sto hesten og pustet og peste, viste 0 interesse for kraftfôr/høy og byttet vekt fra bakfot til bakfot hele tiden. Vi sto da alle 7 og observerte henne og diskuterte i 20 min, mistenkte først kolikk, leide henne i rundt i sakte, sakte skritt i 15 minutt ute, hun pustet da om mulig enda mer, så tok vi temp, 40,6.... Den hesten er helt ekstrem, hun gir alt og hadde gått til hun hadde stupt om hun ble bedt om det.

Hadde jeg ikke ridd henne igår så hadde vi ikke oppdaget det, da hadde hun stått syk på utegangen. :(

Random quote

Trollspeilet er en flott kilde til inspirasjon syns jeg. :)

Her finner du videoer, etterhvert kommer det bok fra Hanne og i forumet kan du lese mange fine tråder med info fra både Hanne og Pelle samt noen av instruktørene deres. :)

Anbefaler også å gå kurs med dem, om så bare som observatør. Teorien er veldig opplysende synes jeg. :)

EDIT: Link: http://www.trollspeilet.no/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg ser @ElisabethHH er du ikke alene om dine synspunkter. Resten skal jeg kommentere når jeg sitter på en pc. Edit: takk for link om jog. Det er ingen annen gangart, men tempoforskjell. Altså tilsvarer det vi definerer som jogging, rolig trav som vi bruker i oppvarming og nedtrapping. Jeg har lært mye nytt i denne tråden, det har vært utviklende og veldig opplysende for meg. På flere områder.

Enkelte har vel sagt seg enig i deler av det, men samma det. For min del trenger ikke diskusjonen å fortsette, etter et titalls innlegg har jeg sagt det meste jeg har å si.

Jeg ville bare sjekke at jeg husket riktig angående jog, og etter å ha funnet litt mer info der det beskrives som både sakte og ''without suspension'', ''flat kneed movement'', ''short legged'' etc. Jeg tolker det som korte bakbenssteg som ikke vinkler seg og mottar vekt, i tillegg til lavere tempo (men det må det ikke være, finnes extended jog, som fortsatt ikke er det samme som trav). Kan se for meg at det faller seg svært naturlig for en overbygd hest (eller, vet det - kjenner 3 slike hester som sliter med traven og går i det som kalles jog), men det er nettopp er det jeg ikke ønsker å sitte på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder behandling og oppmerksomme eiere har jeg i alle fall ikke møtt noen som er så opptatte av det, og så nøye med hestene sine, enn travfolk. Jevnt over mer enn "ridefolk". For meg blir denne diskusjonen litt som å diskutere med noen som har "sett lyset" i forhold til klikkertrening, og som er hellig overbevist om at deres vei er den eneste rette (og den eneste hvor hunden ikke lider noen nød). Jeg tror at en fornuftig rytter som ikke er for tung for hesten, som har godt sete og er lett på hånden, som bruker riktig utstyr, som rir mye i variert terreng hvor hesten må jobbe med hele kroppen og må finne veien selv, i tillegg til dressur/kjøring i fornuftige mengder (og for de aller fleste betyr det mer enn de vanligvis får), kan ri og bruke en hest på en god måte for hesten. Det store dyrevelferdsspørsmålet i hesteverden i dag for MIN del handler ikke om bakketrening vs dressurridning, men om tilgang på utegang. De aller fleste ridehester jeg kjenner står for mye på boks og blir trent for ensidig, hovedsakelig på bane. I mitt hode er det ikke spesielt rart om det oppstår belastningsskader da ... I ett av mine tidligere miljøer ble rygger, hofter og resten av hestekroppen sjekket jevnlig av kvalifiserte dyrleger, equiterapeuter og så videre - og selv ikke de mye brukte damene på 20 + hadde utslag. Men klart, rase har jo også litt og si ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder behandling og oppmerksomme eiere har jeg i alle fall ikke møtt noen som er så opptatte av det, og så nøye med hestene sine, enn travfolk. Jevnt over mer enn "ridefolk". For meg blir denne diskusjonen litt som å diskutere med noen som har "sett lyset" i forhold til klikkertrening, og som er hellig overbevist om at deres vei er den eneste rette (og den eneste hvor hunden ikke lider noen nød). Jeg tror at en fornuftig rytter som ikke er for tung for hesten, som har godt sete og er lett på hånden, som bruker riktig utstyr, som rir mye i variert terreng hvor hesten må jobbe med hele kroppen og må finne veien selv, i tillegg til dressur/kjøring i fornuftige mengder (og for de aller fleste betyr det mer enn de vanligvis får), kan ri og bruke en hest på en god måte for hesten. Det store dyrevelferdsspørsmålet i hesteverden i dag for MIN del handler ikke om bakketrening vs dressurridning, men om tilgang på utegang. De aller fleste ridehester jeg kjenner står for mye på boks og blir trent for ensidig, hovedsakelig på bane. I mitt hode er det ikke spesielt rart om det oppstår belastningsskader da ... I ett av mine tidligere miljøer ble rygger, hofter og resten av hestekroppen sjekket jevnlig av kvalifiserte dyrleger, equiterapeuter og så videre - og selv ikke de mye brukte damene på 20 + hadde utslag. Men klart, rase har jo også litt og si ...

Veldig OT, men bare fortelle noe som rystet hele meg når jeg fikk høre utfallet. Jeg har ei veninne, som har blitt lurt ved kjøp av en hest (flere behandlinger hvor alle fire ben har blitt sprøyta) og det endte i rettsak. Det var en usakkyndig dommer, men stakkars veninna mi som ble lurt tapte fordi selger mente hesten hadde blitt halt av å gå på utegang og egentlig var frisk/jenta hadde ridd på hesten ille forkalkninger på under 3 mnder av hobbyhest-bruk. Hesten ble forøvrig satt på utegang fordi den ble stokkhalt av ordinær/lett bruk fordi den har ille forkalkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT, men bare fortelle noe som rystet hele meg når jeg fikk høre utfallet. Jeg har ei veninne, som har blitt lurt ved kjøp av en hest (flere behandlinger hvor alle fire ben har blitt sprøyta) og det endte i rettsak. Det var en usakkyndig dommer, men stakkars veninna mi som ble lurt tapte fordi selger mente hesten hadde blitt halt av å gå på utegang og egentlig var frisk/jenta hadde ridd på hesten ille forkalkninger på under 3 mnder av hobbyhest-bruk. Hesten ble forøvrig satt på utegang fordi den ble stokkhalt av ordinær/lett bruk fordi den har ille forkalkninger.

Sukk, ja, ikke sant. For hester er det ikke naturlig å bevege seg ute i det fri uten rytter på ryggen, de har det nok best inne i en boks!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk, ja, ikke sant. For hester er det ikke naturlig å bevege seg ute i det fri uten rytter på ryggen, de har det nok best inne i en boks!

Alt er så hyklersk fra den selgerns side (forteller at den ikke kan stå på liten paddock, han må ha litt større plass å boltre seg på - jenta gjør som fortalt - men heey, han tåler jo ikke stå på utegang! Det er en hest som liker å bli brukt, og derfor blir stokkhalt når han ikke blir brukt) :icon_confused:

Men nok OT :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hester blir da ikke ridd for mye? Det syns jeg var en snodig påstand. Og når man ser på den store andelen hester som står hjemme , blir brukt på tur , litt foran vogn og kanskje til litt distanse for moro så hvorfor ikke en FRISK kaldblods som har hodet på rett plass. Eller en fjording eller haflinger for den del. Denne gruppen heste-eiere er stor og slik som ridehestene blir avlet i dag egner de seg mindre og mindre til denne typen ryttere. De aller færreste heste eiere "rir" . De har hest og lufter den med sal eller vogn av og til

Red: siden dere snakker eksteriør :

Smedheim%20Solan%201.jpg

mye.jpg

Og kan jeg spørre om en liten utdyping om hva du mener med disse bildene i forhold til tema? :P (teskjekjerring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kan jeg spørre om en liten utdyping om hva du mener med disse bildene i forhold til tema? :P (teskjekjerring)

Påstanden var at traveren var bygget så "feil" i forhold til ridehesten at den ikke var til å ri på. Så det var bare for å illustrere at ikke forskjellene var så fryktelig store som det ble hevdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Påstanden var at traveren var bygget så "feil" i forhold til ridehesten at den ikke var til å ri på. Så det var bare for å illustrere at ikke forskjellene var så fryktelig store som det ble hevdet.

Å du la ut bilde av travere eller ridehester?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hver.

For den nederste (connemara hingsten) er en hest jeg kjenner til, og det er et utrolig dårlig bilde av han. Han står i nedoverbakke, derfor ser det ut som han er overbygd bak, og kombinert med at det skråner sidelengs, kan han se rak ut i bena. Han er veldig mye penere bygd, som kommer bedre frem om de hadde stilt han bedre (og hatt ett rettere underlag). Så litt dårlig bilde å sammenligne med, men du har antageligvis et poeng med enkelte travere - ja

Du har i hvertfall postet et bilde av en hest som ikke har problemer med å samle bakbena innunder seg og som er bygd som en typisk ridehest (kjempedårlig videobilde, men de fleste bilder ligger ikke offentlig):

hqdefault.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er et ganske representativt bilde av ham jeg. Jeg kjenner ham veldig godt :) Men altså for å presisere: En kaldblods som den øverste gule (Smedheim Solan) er ikke bygd så fryktelig annerledes enn en litt "kald" ponni ridehest feks. . Grunnen til at det ble Mye var bare fargen.

Tror vi snakker litt forbi hverandre,for jeg mener begge er høvelige hobbyhester utifra eksteriøret. På tross av at den ene er en traver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er et ganske representativt bilde av ham jeg. Jeg kjenner ham veldig godt :) Men altså for å presisere: En kaldblods som den øverste gule (Smedheim Solan) er ikke bygd så fryktelig annerledes enn en litt "kald" ponni ridehest feks. . Grunnen til at det ble Mye var bare fargen.

Tror vi snakker litt forbi hverandre,for jeg mener begge er høvelige hobbyhester utifra eksteriøret. På tross av at den ene er en traver.

Jeg synes det fortsatt er et dårlig bilde av han :P Men jeg synes de fleste kaldblodige traverne ser bedre ut i kroppen mot endel varmblodstravere. Den bakbeinsføringen utover kommer bedre fram på de (sikkert også siden de er jevnt over mer ekstrem i eksteriøret sitt) :) Men ja, begge er høvelige hobbyhester (Mye har gått noe dressur og 130 sprang da - ikke "hobbyhest" i den forstand :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...