Gå til innhold
Hundesonen.no

splittet fra akkurat nå: travere dårlig rykte som ridehest?


ElisabethHH
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg er så lei av at folk sier travhester ikke brukbare til noe annet enn å kjøre løp med. For de færreste ryttere trenger en hest som går høyere enn middels klasser. De færreste ryttere har tilgang på instruktører av høy kvalitet, de færreste ryttere starter noengang i lett D, så hvorfor ikke huleste gamperævva kan ikke majoriteten av ryttere ri på traverrasene er for meg fortsatt helt uforståelig. Men det handler om helt andre ting enn ridbarhet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Travdyr er pene, de

Hvorfor skal ikke 14 år gamle jenter få seg traver? Og hvorfor skal ikke folk kjøpe seg traver fra banen for å ri på tur? Det meste her er fordommer, jeg startet selv på et ridesenter og husker selv m

Jeg har ridd mye travere, jeg har ridd mye omskolerte travere, jeg har ridd både kalde og varme som aldri har blitt travtrent - og jeg har ridd mye ridehester. For min egen del ville jeg ikke kjøpt en

Jeg er lei av at folk har fokus på klasser, heller enn faktisk bevegelse og bæring, når man nå faktisk har tilgjengelig informasjon som viser hvor mye det sliter på ryggen å ha en rytter på. Moderne dressur er litt på villspor, altså - jeg kunne utdannet meg til dressurdommer for noen år siden jeg, men jeg klarte jo ikke å se hvilke hester som faktisk bærte seg korrekt og hvilke som ikke gjorde det. Det er ganske vanlig... Selv som nesten NM-klar rytter klarte jeg ikke å se hvilke hester som var spente og hvilke som var avslappet, det er egentlig helt utrolig.

For meg er det så enkelt som dette - folk flest rir for mye, og på hester som ikke har forutsetninger for å takle belastningen. Hadde jeg visst det jeg vet nå som barn/ungdom hadde jeg bedt meg selv pelle meg ned fra salen og trene fra bakken til hesten faktisk var klar... Uansett, jeg er så heldig at jeg har en hest med naturlig anlegg for bæring, selv i fritt skritt bruker han kroppen på en god måte. Det er en luksus svært mange ikke har. Nå kunne jeg taklet en traver, jeg kunne endret reaksjonsmønster, bevegelsesmønster og trent riktige muskler fra bakken for så å ri senere. Den gjennomsnittlige hobbyrytteren har ikke de forutsetningene, som kan gjøre omskoleringen langsom og tidvis frustrerende for deres del (avhengig av individet, hjelper å ha en hest med ''hodet på plass'') - men viktigere enn det, jeg synes ikke det er rettferdig for hesten. Hester er ikke laget for at mennesker skal ha noe å sitte på, det er direkte skadelig å ri på en hest som forflytter seg hovedsaklig ved hjelp av skyvekraft, med hengebrurygg og hodet i været, og det er faktisk langt mer sannsynlig at det er slik en traver velger å gå enn en godt bygget ridehest. Men generelt sett burde de fleste ri mindre da, synes jeg, det er mange, mange ridehester som ikke går så fryktelig bra heller.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er jeg litt nysgjerrig, ettersom det ble postet et bilde av en quarter i tråden. Alle skjønner vel at den hesten på bildet vil ha det svært vanskelig for å samle seg, ikke sant? At det er forskjell på bygning? Hvor mange hadde ridd på den med god samvittighet uten å trene den til ganske stor grad av samling fra bakken først?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men nå er jeg litt nysgjerrig, ettersom det ble postet et bilde av en quarter i tråden. Alle skjønner vel at den hesten på bildet vil ha det svært vanskelig for å samle seg, ikke sant? At det er forskjell på bygning? Hvor mange hadde ridd på den med god samvittighet uten å trene den til ganske stor grad av samling fra bakken først?

Jeg skjønner utifra spørsmålet ditt her at vi har helt forskjellige perspektiver for hva det å ri er. For meg så handler ikke det å ri en hest om samling. For meg handler det å ri en hest om variasjon i trening. Mine hester er travere, de blir løpstrent, de er ikke ridehester, men de kan ris på tur i skog og mark, de blir trent under sal.

Jeg har prøvd å påpeke noen ganger nå at det er færre enn 50% av alle registrerte travhester (faktisk rundt bare 30%) som blir travtrent og starter løp. De øvrige 70% som utgjør noe sånt som 800 hester pr årgang i begge raser de er jo et sted de også, de fleste antar jeg er hobby og familie hester og etter min ringe kunnskap så blir de ridd på. Det er ikke sikkert de bærer seg riktig (hvordan kan jeg vite det som bare er en travtrener, når du selv sier at du som rytter på nm dressur nivå ikke ser det.) men de blir garantert ridd på og de er av stor glede for sine eiere de aller fleste, hvis ikke blir man pølse...

Jeg blir derfor litt overrasket over at man kan forfekte holdninger om at ca 12.000 hesteeiere burde drive med noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner utifra spørsmålet ditt her at vi har helt forskjellige perspektiver for hva det å ri er. For meg så handler ikke det å ri en hest om samling. For meg handler det å ri en hest om variasjon i trening. Mine hester er travere, de blir løpstrent, de er ikke ridehester, men de kan ris på tur i skog og mark, de blir trent under sal.

Jeg har prøvd å påpeke noen ganger nå at det er færre enn 50% av alle registrerte travhester (faktisk rundt bare 30%) som blir travtrent og starter løp. De øvrige 70% som utgjør noe sånt som 800 hester pr årgang i begge raser de er jo et sted de også, de fleste antar jeg er hobby og familie hester og etter min ringe kunnskap så blir de ridd på. Det er ikke sikkert de bærer seg riktig (hvordan kan jeg vite det som bare er en travtrener, når du selv sier at du som rytter på nm dressur nivå ikke ser det.) men de blir garantert ridd på og de er av stor glede for sine eiere de aller fleste, hvis ikke blir man pølse...

Jeg blir derfor litt overrasket over at man kan forfekte holdninger om at ca 12.000 hesteeiere burde drive med noe annet.

For meg handler det å ri om kos for min egen skyld, for all del, men det forutsetter at det ikke sliter voldsomt på hestens kropp. Noe riding svært ofte gjør, og jo mindre korrekt en hest bærer rytteren, jo verre er det. Variasjon kan man få uten å ri, så det er jo absolutt ikke for hestens skyld at man gjør det...

En traver som ikke er travtrent har fortsatt utfordringer mtp. eksteriøret, de er bygget for trekk og rask bevegelse.

Man må for øvrig ikke være i nærheten av NM-nivå for å kunne se om en hest bærer seg korrekt eller ikke, det var jo hele poenget mitt med det - de er ganske blinde innen det meste av moderne dressur, dessverre, derfor burde ikke folk være så besatt av hvilken klasse man er i. Som er grunnen til at jeg finner inspirasjon og trener for klassisk dressur/AR-trenere. Det handler jo bare om vilje til å lære om det, i stedet for et ønske om å bli ''god'' raskt. Eller for å si det sånn; det blir litt som utstilling kan være, mer fokus på ''show''-delen av det hele fremfor en kropp som funker og en hund/hest som går som den skal. Man lærer travøkninger og å hoppe høye hindere før man lærer å kjenne om hesten jobber avslappet eller ikke, f.eks...

Til det siste, ja, det kan kanskje overraske. Men husk nå at det er man stadig lærer mye nytt om dyr og dyrehold som det tar litt tid før folk tar til seg. Før var det langt mer utbredt å trene hund med bruk av straff. Det var vanlig å tenke at du måtte være ''sjefen'' (hva enn man mener med det), hvis ikke ville hunden forsøke å dominere deg, alt, alle. Og så videre... Hesteverden henger litt etter, slik jeg ser det - både i den forstand at trening med tvang er akseptert og utbredt, og i den forstand at vi tar det som en selvfølge at vi kan gjøre hva vi vil med dem uten å tenke over hvordan det påvirker dem mentalt eller fysisk. For hestens skyld burde man vel ikke utsette dem for den belastningen det faktisk er med en rytter om de ikke har styrken eller samlingen til å takle det? Jeg snakker mye om samling, ja, men det er fordi den eneste måten for hesten å takle den belastningen greit på er ved å bruke kroppen riktig. M.a.o. annerledes enn det som faller dem naturlig; det er viktig at bakbena tråkker godt under tyngdepunktet, det er viktig at vinkler bakbena og forflytter litt av vekten bakover, det er viktig at de ikke slipper ryggen, det er viktig at at de ikke spenner seg... Hvis ikke er det en voldsomt stor belastningen på sikt, de er jo på ingen måte skapt for det bruker dem til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sammenligne med hunder da... Det er vel ingen som synes det er OK å sette en fullpakket, tung kløv på en umuskulert og utrent hund med bevegelsesproblemer, og be den om å bære den i èn time om dagen. Det er ingen grunn til at det skal være greit med hest heller, det er bare gammeldags tankegang om at hesten er et bruksdyr som ikke kan tenke eller føle smerte som gjør at folk bare gjør det likevel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi snakker litt forbi hverandre. Enhver traver kan ris på, enhver traver kan ikke starte høye klasser dressur/bære seg 100% korrekt under rytter. Det er ingen som sier at de som har traver må bytte hest til ridehest fordi de vil ri på dem, de som har traver og liker dem må bare kose seg så mye de vil med det de driver med. (Bytt ut traver med hvilken som helst annen rase også, folk er forskjellige og liker forskjellige ting. Jeg f.eks er storfan av islandshesten, mye hest i passelig innpakkning for meg som ikke er så stor. Ikke er det langt ned om man faller av heller :P Kjøres kan de også, kjempegøy!)

Jeg kjenner en hau både varmblodige og kaldblodige travere som går som alminnelige turhester, og kanskje også litt dressur/sprang/kjøring, hva nå enn eieren har lyst å gjøre den dagen. (slik som sikkert 70% av norges hester blir brukt) De funker toppers til det. Jeg kjenner til og med en traver og to som går opp mot middels klasse øvelser i dressur. De går kanskje ikke helt korrekt ifht bæring, men de går. (Som ElisabethHH er innom så er den moderne dressuren litt på avveie, mye falsk bæring og falsk form ute å går, som blir høyt premiert) Jeg kjenner også en varmblodstraver som har skikkelig god sprangteknikk og hadde eier vært interessert nok så kunne de nok startet rimelig høyt på stevner og hevdet seg.

Som Elisabeth ønsker jeg meg også mye større fokus på korrekt bæring fremfor krøllet nakke i ridning, nakken kommer dit den skal tilslutt om man rir korrekt og hesten bærer seg korrekt. (Jeg kan fint lite om sånt selv, men jeg har fått oppleve forskjellen og blitt forklart den, og det gikk opp så mange lyspærer i hodet mitt på det ene helgekurset at du aner det ikke :P Jeg gikk fra å ha dritvondt i ryggen fra hvert eneste steg hesten tok, til å ikke kjenne smerter i det hele tatt, og hesten gikk fra å daffe rundt/knekke nakken til å faktisk jobbe under meg og bære meg og seg selv skikkelig (Så skikkelig som en fjording klarer. :) ). Kan ikke forklare det på noen annen måte en at rytterfølelsen bare var helt fantastisk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Elisabeth ønsker jeg meg også mye større fokus på korrekt bæring fremfor krøllet nakke i ridning, nakken kommer dit den skal tilslutt om man rir korrekt og hesten bærer seg korrekt. (Jeg kan fint lite om sånt selv, men jeg har fått oppleve forskjellen og blitt forklart den, og det gikk opp så mange lyspærer i hodet mitt på det ene helgekurset at du aner det ikke :P Jeg gikk fra å ha dritvondt i ryggen fra hvert eneste steg hesten tok, til å ikke kjenne smerter i det hele tatt, og hesten gikk fra å daffe rundt/knekke nakken til å faktisk jobbe under meg og bære meg og seg selv skikkelig (Så skikkelig som en fjording klarer. :) ). Kan ikke forklare det på noen annen måte en at rytterfølelsen bare var helt fantastisk!)

Totalt off topic, men ja - det er nettopp derfor jeg har blitt så interessert og engasjert i dette de siste åra! Har hatt så mange aha-opplevelser etter jeg ga opp moderne dressur. :P Jeg har nemlig en feil med ryggraden, og det var ikke rent sjeldent en treningsøkt endte i smerter og (nesten) tårer... Vurderte sterkt å slutte, men nå er det faktisk ikke et problem i det hele tatt! Når både jeg og hesten jobber riktig uten spenninger går det finfint, er så gøy altså. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Siden vi skal dra parallellen til hundeverdenen så kan jeg forklare det slik.

Jeg kjente en irsk ulvehund som gikk i LP3, jeg hadde selv en som gikk i LP1. Da jeg kjøpte han, så hadde jeg ikke ambisjoner om LP i det hele tatt, det var bare gøy å trene og se hva vi kunne klare å få til. Det betyr selvfølgelig ikke at alle irske ulvehunder fungerer i LP. Men den øvrige populasjonen av irske ulvehundene var familiehunder og fungerte stort sett fint til det. Det er veldig skjeldent at folk kjøper seg en irsk ulvehund om de egentlig vil ha malle, men det er ganske mange som kjøper seg en malle som hadde klart seg med en irsk ulvehund.

Forøvrig tror jeg mange ryttere hadde hatt godt av å bli med på noen treninger med travhester, da tror jeg man hadde fått et om ikke annet syn, så ihvertfall en utvidet oppfattelse av både bæring, samling og ikke minst trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen mellom hund og hest på det punktet er vel at det ikke ødelegger hundens kropp om den gjør noe feil innen LP, eller brukes til det til tross for å ikke være en typisk ''LP-rase''.

Jeg har sett nok travere, og vet at det de gjør foran vogna (skyve) ikke er det samme som man ønsker under riding (bære). De er i god form da, aldri sagt noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hester blir da ikke ridd for mye? Det syns jeg var en snodig påstand. Og når man ser på den store andelen hester som står hjemme , blir brukt på tur , litt foran vogn og kanskje til litt distanse for moro så hvorfor ikke en FRISK kaldblods som har hodet på rett plass. Eller en fjording eller haflinger for den del. Denne gruppen heste-eiere er stor og slik som ridehestene blir avlet i dag egner de seg mindre og mindre til denne typen ryttere. De aller færreste heste eiere "rir" . De har hest og lufter den med sal eller vogn av og til

Red: siden dere snakker eksteriør :

Smedheim%20Solan%201.jpg

mye.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hester er det som "bærer" på tur? Vi snakker dressur og det som før het bakkearbeid, sant? (Jeg registrerer at bakkearbeid har blitt noe man gjør fra bakken. I mine dager var bakkearbeid sprangorientert baneridning)

Jeg var hestepasser for en tidligere trøndersk kretsmester i MB dressur i ett års tid før jeg fikk min egen hest, og jeg red henne på tur fire dager i uken. Jeg fikk beskjed om å ri på lange tøyler og la henne kose seg i de gangartene og det tempoet hun følte for, der det var mulig. Skulle jeg heller ha ridd henne samlet for å få henne til å bære meg ordentlig?

Ingen av de sprang-, tur- og hobbyhestene jeg har kjent til har hatt ryggproblemer. Den eneste hesten jeg vet hadde ryggproblemer var en dressurhest, med en i overkant tung rytter.

Hvor bør jeg lese meg opp om bæring for å forstå dette i tilfelle jeg begynner med hest igjen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hester det er som har litt vondt i ryggen eller andre steder i kroppen/får belastningsskader på sikt, vel, jeg vil si det er ganske mange... Hester forsøker ikke å vise svakhet og går gjerne heller og feilbelaster andre steder når de har vondt et sted. Jeg kjenner flere som jobber profesjonelt som massør/hesteterapeut/equiterapeut og det er ganske sjeldent de behandler hester det ikke er noe med (og da vi drev med moderne dressur var det alltid noe med min, men om han fikk fri en periode på sommerbeite eller noe lignende var det aldri noe problem, så det er rimelig å anta at det var treningsrelatert).

De aller fleste hester jeg kjenner blir også ridd nesten hver dag. Noen kjører litt med hesten, men langt fra alle har jo innkjørt hest, noen tømmekjører i blant... Men jevnt over mye riding. Antakeligvis fordi de fleste ikke vet om mange andre måter å trene på, og heller ikke forstår hvor forsiktig man burde være med å påføre hesten er så unaturlig belastning.


Ceahppi - det er dette jeg mener med bakkearbeid;

Man kan trene på akkurat det samme fra bakken som fra ryggen, hesten min var like langt utdannet innen begge deler.

Men ja, det er en grunn til at jeg ikke sitter på så mye når vi surrer rundt på tur. Det er greit nok om du rir en hest som naturlig bærer greit (her skiller det igjen ofte på godt bygget ridehest og traver f.eks.), dvs har et godt bakbenssteg, løfter ryggen og slipper/går avslappet med hals og nakke... Men ideelt sett skulle man (jeg) ridd mer samlet for å ri over en lengre periode. For min del er det null problem, jeg har hund, så jeg går på tur, og da går jeg på tur med hesten også. Setter meg på for litt mer fart der det skulle passe, over kortere strekker.

Jeg har for øvrig stått flere år på en stall med noen av Norges ''beste'' dressurryttere og trenere. Egentlig var 90% av de 40-50 hestene på stallen dressurhester. Det var mye skader, mange hester med vondter her og der (som man så både når de ble trent, og når de en sjelden gang fikk behandling - men det var få altså, de mer ''alternative'' menneskene jeg har blitt kjent med får hesten sjekket av behandler tre-fire-fem ganger så ofte...). Jo, for å ikke glemme belastningsskader. Masse. Glemmer ikke min beste venninnes hest som ble ''ubrukelig'' da hun var 9 pga. forkalkninger, hun hadde blitt brukt hardt og mye siden hun ble innridd som 3-åring.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bør jeg lese meg opp om bæring for å forstå dette i tilfelle jeg begynner med hest igjen?

Jeg synes det. :) Jeg synes at man burde være forsiktig og alltid ha hestens beste i tankene når man tross alt har ansvar for dyrets liv. Kun fordi noe er utbredt betyr det ikke at det er bra, det betyr bare at det tar litt tid før folk er klare til å ta til seg ny kunnskap og endre sitt hestehold (man kan jo komme på titalls eksempler på akkurat dèt med hunder, om avl, trening, hunders evne til å føle/tenke, etc). Hadde jeg ikke sett hvor mye riktig trening kan hjelpe en hest med å jobbe vekk vondter, skjevheter osv, så hadde jeg droppet det for lenge siden... Men så har jeg ikke hest for å ri, jeg har (eller hadde) hest for å ha hest, og vet om massevis av morsomme ting man kan gjøre sammen utenom ridingen.

Jeg har faktisk vært praktikant hos en dame som så og si aldri red, hun red litt i blant dersom hesten (løs) tok kontakt, stilte seg opp og lot henne sette seg på. Likevel vil jeg si at den flokken hadde det dødskult, hun drev med aktiviseringsleker, løslongering og trening, hadde med hele flokken løse på tur... Fikk masse inspirasjon der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så mye mer skader hos ridehestene enn hos den jevne hobbygampen? Hvis det er hobbygampene som blir brukt feil?

(Nå har jeg selvsagt ikke noe fornuftige tall og statistikker å komme med, men har hatt "surre på tur gamper" i alle år. Aldri hatt en hest med belastningskader og tull med beina. Mens hos alle jeg kjenner med ridehester er dette et stort tema. Også hos de som ikke trener og bruker hestene hardt og mye. Skjønner jo at det blir belastning ved hard bruk, akkurat som hos travere. Men der er det jo slik at en som ikke tåler banen, som regel tåler ridning og turbruk fin-fint...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tippe det er en blanding av at 1) konkurransefolk kanskje er hakket mer observant på slike ting enn den gjennomsnittlige hobbyrytter og 2) det blir mye ensidig og ofte hard belastning. Lite støttemuskulatur pga. manglende mulighet for bevegelse i ujevnt terreng, etc.

Men jeg mener at mange hobbyhester har ''greier'' de også, det er bare fryktelig mange som ikke legger merke til det. Jeg ga jo faktisk hesten min bort nå, i stedet for salg, fordi jeg mente at han var rimelig syk og trengte god oppfølging og rehabilitering... Men hadde det samme skjedd for 5-10 år siden hadde jeg nok ikke lagt merke til det engang. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også mye trening på jevnt og relativt flatt underlag i årevis er dårlig for hestene. Husker jeg selv synes det var dritskummelt å sitte på hesten på de første terrengturene jeg var med på. Uvant å la hesten finne veien selv, i sitt eget tempo, og med så mange store og uvante bevegelser, men åpenbart veldig bra for hesten, for det blir brukt muskler på en måte en aldri får til på en bane eller på en bearbeidet (flat) tursti.

Eks-gallopphesten min som var som sagt redd for å gå i nedoverbakker. Han hadde bare gått på flat mark de første 9 årene av sitt liv, og hadde ikke muskulatur til å gå normalt ned bratte bakker.

@ElisabethHH Jeg skjønner at jeg må lese meg opp, fordi jeg sluttet å ri aktivt omtrent da internettbruken ekspoderte, så jeg mangler veldig mye av den "nye" kunnskapen som nå er tilgjengelig for alle miljøer og alle nivå. Det jeg lurte på er hvor jeg skal lete for å finne i formasjon av høy kvalitet. Hvem skal jeg stole på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også mye trening på jevnt og relativt flatt underlag i årevis er dårlig for hestene. Husker jeg selv synes det var dritskummelt å sitte på hesten på de første terrengturene jeg var med på. Uvant å la hesten finne veien selv, i sitt eget tempo, og med så mange store og uvante bevegelser, men åpenbart veldig bra for hesten, for det blir brukt muskler på en måte en aldri får til på en bane eller på en bearbeidet (flat) tursti.

Eks-gallopphesten min som var som sagt redd for å gå i nedoverbakker. Han hadde bare gått på flat mark de første 9 årene av sitt liv, og hadde ikke muskulatur til å gå normalt ned bratte bakker.

@ElisabethHH Jeg skjønner at jeg må lese meg opp, fordi jeg sluttet å ri aktivt omtrent da internettbruken ekspoderte, så jeg mangler veldig mye av den "nye" kunnskapen som nå er tilgjengelig for alle miljøer og alle nivå. Det jeg lurte på er hvor jeg skal lete for å finne i formasjon av høy kvalitet. Hvem skal jeg stole på?

Jeg synes at det å lese om hest er overvurdert. Finn deg en trener som underviser på en måte som du trives med å dra på treninger. Klarer du finne en god trener vil det teoretiske komme med (feks er det flere trenere som har teori samtidig som de holder treninger. Da er det inn på et bakrom allemann, se på videoer, gå igjennom hverandres hester på alle plan; hvordan de er bygd, mentaliteten, svakheter, sterke sider, teknikk osvosv).

Ofte er hester like individuelle som mennesker eller hunder, og det å følge en bok slavisk (da spesielt uten feeling og det praktiske bak) kan være like "feil" som det er "riktig" å lese seg opp all kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ElisabethHH Jeg skjønner at jeg må lese meg opp, fordi jeg sluttet å ri aktivt omtrent da internettbruken ekspoderte, så jeg mangler veldig mye av den "nye" kunnskapen som nå er tilgjengelig for alle miljøer og alle nivå. Det jeg lurte på er hvor jeg skal lete for å finne i formasjon av høy kvalitet. Hvem skal jeg stole på?

Jeg har lært desidert mest av å delta på kurs, instruksjon og ved å observere og trene med andre, men det finnes så klart steder man kan lese seg opp litt også.. Både for kunnskap og for å ha en idè om hva man skal se etter, men med trening/omgang av hest går mye på følelsen.

Det jeg kommer på i farta er - for kroppspråk, kommunikasjon, etc; jeg anbefaler å se The path of the horse (ligger på youtube - litt før en halvtime har gått er de inne på effektene av riding forresten). Underveis blir man kjent med mange dyktige hestefolk, man kan velge litt hva man synes høres bra ut for så å oppsøke deres personlige nettside (jeg har lest bøker og sett filmer av bl.a. Carolyn Resnick og Hempfling fra den filmen). Har man muligheten til å ta en tur til hun damen jeg var praktikant hos (dreamvalley.no) anbefales det sterkt, hun trener etter Sabine Birmanns metoder (i den grad man kan kalle det trening - ''being with horses'').

Epona.tv abonnerte jeg på tidligere, de hadde mange gode videoer og artikler om det meste. Dressur, klikkertrening, sykdommer, biomekanikk, osv. Vet ikke hvordan sidene er nå (de gikk over fra dansk til engelsk og en del ting ble borte), men tror det har kommet mye nytt.

Mer treningsrelatert kommer det jo an på hvilken vei man vil gå. Jeg trener akademisk ridekunst, teorien bak det hele appellerer til meg (og instruktøren min er enestående - men helt ærlig talt er det ikke alt de andre instruktørene (og Bent Branderup) gjør som jeg synes er supert). Man kan kjøpe bøker om det av Bent og Katrin Wallberg, man kan også kjøpe videoer fra hjemmesiden hans. Også er det jo bøkene til de ''gamle mesterne'' (Pluvinel, Steinbrecht, osv) som AR er basert på, men de vet jeg ikke helt hvor man får tak i. Om man der i mot ikke skal drive med AR er jeg mer blank - vet dog at mange er fornøyd med Trollspeilet (klassisk dressur) og de har bl.a. et forum på nettsiden sin der de skriver en del. Jeg er ikke helt enig med alt de mener, men det er fortsatt en sunn og snill vei å gå ut i fra det jeg har sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så mye mer skader hos ridehestene enn hos den jevne hobbygampen? Hvis det er hobbygampene som blir brukt feil?

(Nå har jeg selvsagt ikke noe fornuftige tall og statistikker å komme med, men har hatt "surre på tur gamper" i alle år. Aldri hatt en hest med belastningskader og tull med beina. Mens hos alle jeg kjenner med ridehester er dette et stort tema. Også hos de som ikke trener og bruker hestene hardt og mye. Skjønner jo at det blir belastning ved hard bruk, akkurat som hos travere. Men der er det jo slik at en som ikke tåler banen, som regel tåler ridning og turbruk fin-fint...

Men hvorfor er det så mye mer skader hos ridehestene enn hos den jevne hobbygampen? Hvis det er hobbygampene som blir brukt feil?

(Nå har jeg selvsagt ikke noe fornuftige tall og statistikker å komme med, men har hatt "surre på tur gamper" i alle år. Aldri hatt en hest med belastningskader og tull med beina. Mens hos alle jeg kjenner med ridehester er dette et stort tema. Også hos de som ikke trener og bruker hestene hardt og mye. Skjønner jo at det blir belastning ved hard bruk, akkurat som hos travere. Men der er det jo slik at en som ikke tåler banen, som regel tåler ridning og turbruk fin-fint...)

Endel handler nok også på hest,om arv. Men den delen "snakker man ikke om". Og det er klart det vil oppstå belastningsskader , det skal ikke mere til enn en litt skjev kode feks. Mye under kneet foran på ridehestene,og de har i snitt mye lengre koder enn de kalde. Bare ett eksempel.

Og altså : Hester er bygd på fremparten , hodet er vel noe sånt som 80% av skjelettets vekt? Så å tro at noen hest "bærer naturlig" på den måten det blir fremstilt her. Selvsagt vil bedre muskulatur og bedre bygning gjøre at hesten bærer både rytter og egenvekt bedre i det rytter setter seg på og påvirker hest. Men hest i fri tilstand , eller i grime i longe som vist i videoen over = på fremparten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så å tro at noen hest "bærer naturlig" på den måten det blir fremstilt her. Selvsagt vil bedre muskulatur og bedre bygning gjøre at hesten bærer både rytter og egenvekt bedre i det rytter setter seg på og påvirker hest. Men hest i fri tilstand , eller i grime i longe som vist i videoen over = på fremparten.

Nettopp, og man gjør saken langt verre ved å putte en rytter på. Hesten må lære seg å bruke kroppen annerledes for å takle det å bære en rytter, det er jo poenget mitt. Men det er forskjell på hvor lett det er for en hest å faktisk greie det, den overbygde quarteren det ble postet bilde av vil ha store utfordringer med å skifte vekten mer bakover f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja,det er nok mere kompleks enn som så : ) Tenk på fullblodshesten :) Og nå er jo faktisk quarteren over en type lagd for rytter,temaet var traver kontra ridehest som hobbyhest var det ikke? Derav posten med de to gule over

Egentlig ikke. Det er mange faktorer som kan gjøre det vanskelig for en hest å samle seg, men f.eks. å være overbygd er definitivt en av dem. Quarteren er bygget for ''jog'', som er mer behagelig å sitte på over lengre perioder enn trav, det betyr jo ikke at det er bra for hesten.

Jepp, det var temaet, og det har sporet veldig av. Så, til de to gule - det er forskjell på hvor gode forutsetninger en traver har for riding. Utfordringene til de på bildene vil jeg si er lavt ansatt hals, kort hals, trange ganasjer, lange lårben, rektangulær kropp (i mindre grad, altså, det er ikke voldsomt *et-eller-annet*, så jevnt over fine). Med forbehold om at jeg ikke er noen ekspert, bare vet ett og annet. Fryktelig fine da, bare så det er sagt, men de vil altså ha flere ting som jobber mot seg enn ridehesten min har. :) Og igjen, noen av de utfordringene (spesielt laaang rygg) ser man hos en del moderne dressurhester for tiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det var temaet, og det har sporet veldig av. Så, til de to gule - det er forskjell på hvor gode forutsetninger en traver har for riding. Utfordringene til de på bildene vil jeg si er lavt ansatt hals, kort hals, trange ganasjer, lange lårben, rektangulær kropp. Med forbehold om at jeg ikke er noen ekspert, bare vet ett og annet. Fryktelig fine da, bare så det er sagt, men de vil altså ha flere ting som jobber mot seg enn ridehesten min har. :) Og igjen, noen av de utfordringene (spesielt laaang rygg) ser man hos en del moderne dressurhester for tiden også

Det er virkelig ikke så enormt store eksteriøre forskjeller som du skisserer. Det bekreftes jo av at du kaller begge travere :) Når du ser på de grove trekkene som avgjør om de egner seg til å bruke som ridehester. Det er svart sjeldent en kaldblods som jobber som ridehest har ryggproblemer. Så har vi utfordring nr 1 : De hestene du snakker om som er "bygget for samling" altså de moderne ridehestene er ikke lengre særlig egnet for den hobbyhesteeier som bare vil sitte på hesten sin av og til (som utgjør den største delen av hesteeierne) Og er lange rygger virkelig et probem? Litt svake rygger som følge av søken etter perfekt sal-leie,noe som gir litt svaie rygger sees stadig .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...