Gå til innhold
Hundesonen.no

splittet fra akkurat nå: travere dårlig rykte som ridehest?


ElisabethHH
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg er så lei av at folk sier travhester ikke brukbare til noe annet enn å kjøre løp med. For de færreste ryttere trenger en hest som går høyere enn middels klasser. De færreste ryttere har tilgang på instruktører av høy kvalitet, de færreste ryttere starter noengang i lett D, så hvorfor ikke huleste gamperævva kan ikke majoriteten av ryttere ri på traverrasene er for meg fortsatt helt uforståelig. Men det handler om helt andre ting enn ridbarhet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Varmblodstravere er generelt mye lengre i ryggen enn ridehester, og er avlet for fart. Ridehester er avlet for samling. En varmblodstraver vil dermed slite mer med å legge vekten sin bakover og samle

Travdyr er pene, de

Jeg har ridd mye travere, jeg har ridd mye omskolerte travere, jeg har ridd både kalde og varme som aldri har blitt travtrent - og jeg har ridd mye ridehester. For min egen del ville jeg ikke kjøpt en

Jeg er lei av at folk har fokus på klasser, heller enn faktisk bevegelse og bæring, når man nå faktisk har tilgjengelig informasjon som viser hvor mye det sliter på ryggen å ha en rytter på. Moderne dressur er litt på villspor, altså - jeg kunne utdannet meg til dressurdommer for noen år siden jeg, men jeg klarte jo ikke å se hvilke hester som faktisk bærte seg korrekt og hvilke som ikke gjorde det. Det er ganske vanlig... Selv som nesten NM-klar rytter klarte jeg ikke å se hvilke hester som var spente og hvilke som var avslappet, det er egentlig helt utrolig.

For meg er det så enkelt som dette - folk flest rir for mye, og på hester som ikke har forutsetninger for å takle belastningen. Hadde jeg visst det jeg vet nå som barn/ungdom hadde jeg bedt meg selv pelle meg ned fra salen og trene fra bakken til hesten faktisk var klar... Uansett, jeg er så heldig at jeg har en hest med naturlig anlegg for bæring, selv i fritt skritt bruker han kroppen på en god måte. Det er en luksus svært mange ikke har. Nå kunne jeg taklet en traver, jeg kunne endret reaksjonsmønster, bevegelsesmønster og trent riktige muskler fra bakken for så å ri senere. Den gjennomsnittlige hobbyrytteren har ikke de forutsetningene, som kan gjøre omskoleringen langsom og tidvis frustrerende for deres del (avhengig av individet, hjelper å ha en hest med ''hodet på plass'') - men viktigere enn det, jeg synes ikke det er rettferdig for hesten. Hester er ikke laget for at mennesker skal ha noe å sitte på, det er direkte skadelig å ri på en hest som forflytter seg hovedsaklig ved hjelp av skyvekraft, med hengebrurygg og hodet i været, og det er faktisk langt mer sannsynlig at det er slik en traver velger å gå enn en godt bygget ridehest. Men generelt sett burde de fleste ri mindre da, synes jeg, det er mange, mange ridehester som ikke går så fryktelig bra heller.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er jeg litt nysgjerrig, ettersom det ble postet et bilde av en quarter i tråden. Alle skjønner vel at den hesten på bildet vil ha det svært vanskelig for å samle seg, ikke sant? At det er forskjell på bygning? Hvor mange hadde ridd på den med god samvittighet uten å trene den til ganske stor grad av samling fra bakken først?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men nå er jeg litt nysgjerrig, ettersom det ble postet et bilde av en quarter i tråden. Alle skjønner vel at den hesten på bildet vil ha det svært vanskelig for å samle seg, ikke sant? At det er forskjell på bygning? Hvor mange hadde ridd på den med god samvittighet uten å trene den til ganske stor grad av samling fra bakken først?

Jeg skjønner utifra spørsmålet ditt her at vi har helt forskjellige perspektiver for hva det å ri er. For meg så handler ikke det å ri en hest om samling. For meg handler det å ri en hest om variasjon i trening. Mine hester er travere, de blir løpstrent, de er ikke ridehester, men de kan ris på tur i skog og mark, de blir trent under sal.

Jeg har prøvd å påpeke noen ganger nå at det er færre enn 50% av alle registrerte travhester (faktisk rundt bare 30%) som blir travtrent og starter løp. De øvrige 70% som utgjør noe sånt som 800 hester pr årgang i begge raser de er jo et sted de også, de fleste antar jeg er hobby og familie hester og etter min ringe kunnskap så blir de ridd på. Det er ikke sikkert de bærer seg riktig (hvordan kan jeg vite det som bare er en travtrener, når du selv sier at du som rytter på nm dressur nivå ikke ser det.) men de blir garantert ridd på og de er av stor glede for sine eiere de aller fleste, hvis ikke blir man pølse...

Jeg blir derfor litt overrasket over at man kan forfekte holdninger om at ca 12.000 hesteeiere burde drive med noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner utifra spørsmålet ditt her at vi har helt forskjellige perspektiver for hva det å ri er. For meg så handler ikke det å ri en hest om samling. For meg handler det å ri en hest om variasjon i trening. Mine hester er travere, de blir løpstrent, de er ikke ridehester, men de kan ris på tur i skog og mark, de blir trent under sal.

Jeg har prøvd å påpeke noen ganger nå at det er færre enn 50% av alle registrerte travhester (faktisk rundt bare 30%) som blir travtrent og starter løp. De øvrige 70% som utgjør noe sånt som 800 hester pr årgang i begge raser de er jo et sted de også, de fleste antar jeg er hobby og familie hester og etter min ringe kunnskap så blir de ridd på. Det er ikke sikkert de bærer seg riktig (hvordan kan jeg vite det som bare er en travtrener, når du selv sier at du som rytter på nm dressur nivå ikke ser det.) men de blir garantert ridd på og de er av stor glede for sine eiere de aller fleste, hvis ikke blir man pølse...

Jeg blir derfor litt overrasket over at man kan forfekte holdninger om at ca 12.000 hesteeiere burde drive med noe annet.

For meg handler det å ri om kos for min egen skyld, for all del, men det forutsetter at det ikke sliter voldsomt på hestens kropp. Noe riding svært ofte gjør, og jo mindre korrekt en hest bærer rytteren, jo verre er det. Variasjon kan man få uten å ri, så det er jo absolutt ikke for hestens skyld at man gjør det...

En traver som ikke er travtrent har fortsatt utfordringer mtp. eksteriøret, de er bygget for trekk og rask bevegelse.

Man må for øvrig ikke være i nærheten av NM-nivå for å kunne se om en hest bærer seg korrekt eller ikke, det var jo hele poenget mitt med det - de er ganske blinde innen det meste av moderne dressur, dessverre, derfor burde ikke folk være så besatt av hvilken klasse man er i. Som er grunnen til at jeg finner inspirasjon og trener for klassisk dressur/AR-trenere. Det handler jo bare om vilje til å lære om det, i stedet for et ønske om å bli ''god'' raskt. Eller for å si det sånn; det blir litt som utstilling kan være, mer fokus på ''show''-delen av det hele fremfor en kropp som funker og en hund/hest som går som den skal. Man lærer travøkninger og å hoppe høye hindere før man lærer å kjenne om hesten jobber avslappet eller ikke, f.eks...

Til det siste, ja, det kan kanskje overraske. Men husk nå at det er man stadig lærer mye nytt om dyr og dyrehold som det tar litt tid før folk tar til seg. Før var det langt mer utbredt å trene hund med bruk av straff. Det var vanlig å tenke at du måtte være ''sjefen'' (hva enn man mener med det), hvis ikke ville hunden forsøke å dominere deg, alt, alle. Og så videre... Hesteverden henger litt etter, slik jeg ser det - både i den forstand at trening med tvang er akseptert og utbredt, og i den forstand at vi tar det som en selvfølge at vi kan gjøre hva vi vil med dem uten å tenke over hvordan det påvirker dem mentalt eller fysisk. For hestens skyld burde man vel ikke utsette dem for den belastningen det faktisk er med en rytter om de ikke har styrken eller samlingen til å takle det? Jeg snakker mye om samling, ja, men det er fordi den eneste måten for hesten å takle den belastningen greit på er ved å bruke kroppen riktig. M.a.o. annerledes enn det som faller dem naturlig; det er viktig at bakbena tråkker godt under tyngdepunktet, det er viktig at vinkler bakbena og forflytter litt av vekten bakover, det er viktig at de ikke slipper ryggen, det er viktig at at de ikke spenner seg... Hvis ikke er det en voldsomt stor belastningen på sikt, de er jo på ingen måte skapt for det bruker dem til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sammenligne med hunder da... Det er vel ingen som synes det er OK å sette en fullpakket, tung kløv på en umuskulert og utrent hund med bevegelsesproblemer, og be den om å bære den i èn time om dagen. Det er ingen grunn til at det skal være greit med hest heller, det er bare gammeldags tankegang om at hesten er et bruksdyr som ikke kan tenke eller føle smerte som gjør at folk bare gjør det likevel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi snakker litt forbi hverandre. Enhver traver kan ris på, enhver traver kan ikke starte høye klasser dressur/bære seg 100% korrekt under rytter. Det er ingen som sier at de som har traver må bytte hest til ridehest fordi de vil ri på dem, de som har traver og liker dem må bare kose seg så mye de vil med det de driver med. (Bytt ut traver med hvilken som helst annen rase også, folk er forskjellige og liker forskjellige ting. Jeg f.eks er storfan av islandshesten, mye hest i passelig innpakkning for meg som ikke er så stor. Ikke er det langt ned om man faller av heller :P Kjøres kan de også, kjempegøy!)

Jeg kjenner en hau både varmblodige og kaldblodige travere som går som alminnelige turhester, og kanskje også litt dressur/sprang/kjøring, hva nå enn eieren har lyst å gjøre den dagen. (slik som sikkert 70% av norges hester blir brukt) De funker toppers til det. Jeg kjenner til og med en traver og to som går opp mot middels klasse øvelser i dressur. De går kanskje ikke helt korrekt ifht bæring, men de går. (Som ElisabethHH er innom så er den moderne dressuren litt på avveie, mye falsk bæring og falsk form ute å går, som blir høyt premiert) Jeg kjenner også en varmblodstraver som har skikkelig god sprangteknikk og hadde eier vært interessert nok så kunne de nok startet rimelig høyt på stevner og hevdet seg.

Som Elisabeth ønsker jeg meg også mye større fokus på korrekt bæring fremfor krøllet nakke i ridning, nakken kommer dit den skal tilslutt om man rir korrekt og hesten bærer seg korrekt. (Jeg kan fint lite om sånt selv, men jeg har fått oppleve forskjellen og blitt forklart den, og det gikk opp så mange lyspærer i hodet mitt på det ene helgekurset at du aner det ikke :P Jeg gikk fra å ha dritvondt i ryggen fra hvert eneste steg hesten tok, til å ikke kjenne smerter i det hele tatt, og hesten gikk fra å daffe rundt/knekke nakken til å faktisk jobbe under meg og bære meg og seg selv skikkelig (Så skikkelig som en fjording klarer. :) ). Kan ikke forklare det på noen annen måte en at rytterfølelsen bare var helt fantastisk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Elisabeth ønsker jeg meg også mye større fokus på korrekt bæring fremfor krøllet nakke i ridning, nakken kommer dit den skal tilslutt om man rir korrekt og hesten bærer seg korrekt. (Jeg kan fint lite om sånt selv, men jeg har fått oppleve forskjellen og blitt forklart den, og det gikk opp så mange lyspærer i hodet mitt på det ene helgekurset at du aner det ikke :P Jeg gikk fra å ha dritvondt i ryggen fra hvert eneste steg hesten tok, til å ikke kjenne smerter i det hele tatt, og hesten gikk fra å daffe rundt/knekke nakken til å faktisk jobbe under meg og bære meg og seg selv skikkelig (Så skikkelig som en fjording klarer. :) ). Kan ikke forklare det på noen annen måte en at rytterfølelsen bare var helt fantastisk!)

Totalt off topic, men ja - det er nettopp derfor jeg har blitt så interessert og engasjert i dette de siste åra! Har hatt så mange aha-opplevelser etter jeg ga opp moderne dressur. :P Jeg har nemlig en feil med ryggraden, og det var ikke rent sjeldent en treningsøkt endte i smerter og (nesten) tårer... Vurderte sterkt å slutte, men nå er det faktisk ikke et problem i det hele tatt! Når både jeg og hesten jobber riktig uten spenninger går det finfint, er så gøy altså. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Siden vi skal dra parallellen til hundeverdenen så kan jeg forklare det slik.

Jeg kjente en irsk ulvehund som gikk i LP3, jeg hadde selv en som gikk i LP1. Da jeg kjøpte han, så hadde jeg ikke ambisjoner om LP i det hele tatt, det var bare gøy å trene og se hva vi kunne klare å få til. Det betyr selvfølgelig ikke at alle irske ulvehunder fungerer i LP. Men den øvrige populasjonen av irske ulvehundene var familiehunder og fungerte stort sett fint til det. Det er veldig skjeldent at folk kjøper seg en irsk ulvehund om de egentlig vil ha malle, men det er ganske mange som kjøper seg en malle som hadde klart seg med en irsk ulvehund.

Forøvrig tror jeg mange ryttere hadde hatt godt av å bli med på noen treninger med travhester, da tror jeg man hadde fått et om ikke annet syn, så ihvertfall en utvidet oppfattelse av både bæring, samling og ikke minst trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen mellom hund og hest på det punktet er vel at det ikke ødelegger hundens kropp om den gjør noe feil innen LP, eller brukes til det til tross for å ikke være en typisk ''LP-rase''.

Jeg har sett nok travere, og vet at det de gjør foran vogna (skyve) ikke er det samme som man ønsker under riding (bære). De er i god form da, aldri sagt noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hester blir da ikke ridd for mye? Det syns jeg var en snodig påstand. Og når man ser på den store andelen hester som står hjemme , blir brukt på tur , litt foran vogn og kanskje til litt distanse for moro så hvorfor ikke en FRISK kaldblods som har hodet på rett plass. Eller en fjording eller haflinger for den del. Denne gruppen heste-eiere er stor og slik som ridehestene blir avlet i dag egner de seg mindre og mindre til denne typen ryttere. De aller færreste heste eiere "rir" . De har hest og lufter den med sal eller vogn av og til

Red: siden dere snakker eksteriør :

Smedheim%20Solan%201.jpg

mye.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hester er det som "bærer" på tur? Vi snakker dressur og det som før het bakkearbeid, sant? (Jeg registrerer at bakkearbeid har blitt noe man gjør fra bakken. I mine dager var bakkearbeid sprangorientert baneridning)

Jeg var hestepasser for en tidligere trøndersk kretsmester i MB dressur i ett års tid før jeg fikk min egen hest, og jeg red henne på tur fire dager i uken. Jeg fikk beskjed om å ri på lange tøyler og la henne kose seg i de gangartene og det tempoet hun følte for, der det var mulig. Skulle jeg heller ha ridd henne samlet for å få henne til å bære meg ordentlig?

Ingen av de sprang-, tur- og hobbyhestene jeg har kjent til har hatt ryggproblemer. Den eneste hesten jeg vet hadde ryggproblemer var en dressurhest, med en i overkant tung rytter.

Hvor bør jeg lese meg opp om bæring for å forstå dette i tilfelle jeg begynner med hest igjen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hester det er som har litt vondt i ryggen eller andre steder i kroppen/får belastningsskader på sikt, vel, jeg vil si det er ganske mange... Hester forsøker ikke å vise svakhet og går gjerne heller og feilbelaster andre steder når de har vondt et sted. Jeg kjenner flere som jobber profesjonelt som massør/hesteterapeut/equiterapeut og det er ganske sjeldent de behandler hester det ikke er noe med (og da vi drev med moderne dressur var det alltid noe med min, men om han fikk fri en periode på sommerbeite eller noe lignende var det aldri noe problem, så det er rimelig å anta at det var treningsrelatert).

De aller fleste hester jeg kjenner blir også ridd nesten hver dag. Noen kjører litt med hesten, men langt fra alle har jo innkjørt hest, noen tømmekjører i blant... Men jevnt over mye riding. Antakeligvis fordi de fleste ikke vet om mange andre måter å trene på, og heller ikke forstår hvor forsiktig man burde være med å påføre hesten er så unaturlig belastning.


Ceahppi - det er dette jeg mener med bakkearbeid;

Man kan trene på akkurat det samme fra bakken som fra ryggen, hesten min var like langt utdannet innen begge deler.

Men ja, det er en grunn til at jeg ikke sitter på så mye når vi surrer rundt på tur. Det er greit nok om du rir en hest som naturlig bærer greit (her skiller det igjen ofte på godt bygget ridehest og traver f.eks.), dvs har et godt bakbenssteg, løfter ryggen og slipper/går avslappet med hals og nakke... Men ideelt sett skulle man (jeg) ridd mer samlet for å ri over en lengre periode. For min del er det null problem, jeg har hund, så jeg går på tur, og da går jeg på tur med hesten også. Setter meg på for litt mer fart der det skulle passe, over kortere strekker.

Jeg har for øvrig stått flere år på en stall med noen av Norges ''beste'' dressurryttere og trenere. Egentlig var 90% av de 40-50 hestene på stallen dressurhester. Det var mye skader, mange hester med vondter her og der (som man så både når de ble trent, og når de en sjelden gang fikk behandling - men det var få altså, de mer ''alternative'' menneskene jeg har blitt kjent med får hesten sjekket av behandler tre-fire-fem ganger så ofte...). Jo, for å ikke glemme belastningsskader. Masse. Glemmer ikke min beste venninnes hest som ble ''ubrukelig'' da hun var 9 pga. forkalkninger, hun hadde blitt brukt hardt og mye siden hun ble innridd som 3-åring.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bør jeg lese meg opp om bæring for å forstå dette i tilfelle jeg begynner med hest igjen?

Jeg synes det. :) Jeg synes at man burde være forsiktig og alltid ha hestens beste i tankene når man tross alt har ansvar for dyrets liv. Kun fordi noe er utbredt betyr det ikke at det er bra, det betyr bare at det tar litt tid før folk er klare til å ta til seg ny kunnskap og endre sitt hestehold (man kan jo komme på titalls eksempler på akkurat dèt med hunder, om avl, trening, hunders evne til å føle/tenke, etc). Hadde jeg ikke sett hvor mye riktig trening kan hjelpe en hest med å jobbe vekk vondter, skjevheter osv, så hadde jeg droppet det for lenge siden... Men så har jeg ikke hest for å ri, jeg har (eller hadde) hest for å ha hest, og vet om massevis av morsomme ting man kan gjøre sammen utenom ridingen.

Jeg har faktisk vært praktikant hos en dame som så og si aldri red, hun red litt i blant dersom hesten (løs) tok kontakt, stilte seg opp og lot henne sette seg på. Likevel vil jeg si at den flokken hadde det dødskult, hun drev med aktiviseringsleker, løslongering og trening, hadde med hele flokken løse på tur... Fikk masse inspirasjon der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så mye mer skader hos ridehestene enn hos den jevne hobbygampen? Hvis det er hobbygampene som blir brukt feil?

(Nå har jeg selvsagt ikke noe fornuftige tall og statistikker å komme med, men har hatt "surre på tur gamper" i alle år. Aldri hatt en hest med belastningskader og tull med beina. Mens hos alle jeg kjenner med ridehester er dette et stort tema. Også hos de som ikke trener og bruker hestene hardt og mye. Skjønner jo at det blir belastning ved hard bruk, akkurat som hos travere. Men der er det jo slik at en som ikke tåler banen, som regel tåler ridning og turbruk fin-fint...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tippe det er en blanding av at 1) konkurransefolk kanskje er hakket mer observant på slike ting enn den gjennomsnittlige hobbyrytter og 2) det blir mye ensidig og ofte hard belastning. Lite støttemuskulatur pga. manglende mulighet for bevegelse i ujevnt terreng, etc.

Men jeg mener at mange hobbyhester har ''greier'' de også, det er bare fryktelig mange som ikke legger merke til det. Jeg ga jo faktisk hesten min bort nå, i stedet for salg, fordi jeg mente at han var rimelig syk og trengte god oppfølging og rehabilitering... Men hadde det samme skjedd for 5-10 år siden hadde jeg nok ikke lagt merke til det engang. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også mye trening på jevnt og relativt flatt underlag i årevis er dårlig for hestene. Husker jeg selv synes det var dritskummelt å sitte på hesten på de første terrengturene jeg var med på. Uvant å la hesten finne veien selv, i sitt eget tempo, og med så mange store og uvante bevegelser, men åpenbart veldig bra for hesten, for det blir brukt muskler på en måte en aldri får til på en bane eller på en bearbeidet (flat) tursti.

Eks-gallopphesten min som var som sagt redd for å gå i nedoverbakker. Han hadde bare gått på flat mark de første 9 årene av sitt liv, og hadde ikke muskulatur til å gå normalt ned bratte bakker.

@ElisabethHH Jeg skjønner at jeg må lese meg opp, fordi jeg sluttet å ri aktivt omtrent da internettbruken ekspoderte, så jeg mangler veldig mye av den "nye" kunnskapen som nå er tilgjengelig for alle miljøer og alle nivå. Det jeg lurte på er hvor jeg skal lete for å finne i formasjon av høy kvalitet. Hvem skal jeg stole på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også mye trening på jevnt og relativt flatt underlag i årevis er dårlig for hestene. Husker jeg selv synes det var dritskummelt å sitte på hesten på de første terrengturene jeg var med på. Uvant å la hesten finne veien selv, i sitt eget tempo, og med så mange store og uvante bevegelser, men åpenbart veldig bra for hesten, for det blir brukt muskler på en måte en aldri får til på en bane eller på en bearbeidet (flat) tursti.

Eks-gallopphesten min som var som sagt redd for å gå i nedoverbakker. Han hadde bare gått på flat mark de første 9 årene av sitt liv, og hadde ikke muskulatur til å gå normalt ned bratte bakker.

@ElisabethHH Jeg skjønner at jeg må lese meg opp, fordi jeg sluttet å ri aktivt omtrent da internettbruken ekspoderte, så jeg mangler veldig mye av den "nye" kunnskapen som nå er tilgjengelig for alle miljøer og alle nivå. Det jeg lurte på er hvor jeg skal lete for å finne i formasjon av høy kvalitet. Hvem skal jeg stole på?

Jeg synes at det å lese om hest er overvurdert. Finn deg en trener som underviser på en måte som du trives med å dra på treninger. Klarer du finne en god trener vil det teoretiske komme med (feks er det flere trenere som har teori samtidig som de holder treninger. Da er det inn på et bakrom allemann, se på videoer, gå igjennom hverandres hester på alle plan; hvordan de er bygd, mentaliteten, svakheter, sterke sider, teknikk osvosv).

Ofte er hester like individuelle som mennesker eller hunder, og det å følge en bok slavisk (da spesielt uten feeling og det praktiske bak) kan være like "feil" som det er "riktig" å lese seg opp all kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ElisabethHH Jeg skjønner at jeg må lese meg opp, fordi jeg sluttet å ri aktivt omtrent da internettbruken ekspoderte, så jeg mangler veldig mye av den "nye" kunnskapen som nå er tilgjengelig for alle miljøer og alle nivå. Det jeg lurte på er hvor jeg skal lete for å finne i formasjon av høy kvalitet. Hvem skal jeg stole på?

Jeg har lært desidert mest av å delta på kurs, instruksjon og ved å observere og trene med andre, men det finnes så klart steder man kan lese seg opp litt også.. Både for kunnskap og for å ha en idè om hva man skal se etter, men med trening/omgang av hest går mye på følelsen.

Det jeg kommer på i farta er - for kroppspråk, kommunikasjon, etc; jeg anbefaler å se The path of the horse (ligger på youtube - litt før en halvtime har gått er de inne på effektene av riding forresten). Underveis blir man kjent med mange dyktige hestefolk, man kan velge litt hva man synes høres bra ut for så å oppsøke deres personlige nettside (jeg har lest bøker og sett filmer av bl.a. Carolyn Resnick og Hempfling fra den filmen). Har man muligheten til å ta en tur til hun damen jeg var praktikant hos (dreamvalley.no) anbefales det sterkt, hun trener etter Sabine Birmanns metoder (i den grad man kan kalle det trening - ''being with horses'').

Epona.tv abonnerte jeg på tidligere, de hadde mange gode videoer og artikler om det meste. Dressur, klikkertrening, sykdommer, biomekanikk, osv. Vet ikke hvordan sidene er nå (de gikk over fra dansk til engelsk og en del ting ble borte), men tror det har kommet mye nytt.

Mer treningsrelatert kommer det jo an på hvilken vei man vil gå. Jeg trener akademisk ridekunst, teorien bak det hele appellerer til meg (og instruktøren min er enestående - men helt ærlig talt er det ikke alt de andre instruktørene (og Bent Branderup) gjør som jeg synes er supert). Man kan kjøpe bøker om det av Bent og Katrin Wallberg, man kan også kjøpe videoer fra hjemmesiden hans. Også er det jo bøkene til de ''gamle mesterne'' (Pluvinel, Steinbrecht, osv) som AR er basert på, men de vet jeg ikke helt hvor man får tak i. Om man der i mot ikke skal drive med AR er jeg mer blank - vet dog at mange er fornøyd med Trollspeilet (klassisk dressur) og de har bl.a. et forum på nettsiden sin der de skriver en del. Jeg er ikke helt enig med alt de mener, men det er fortsatt en sunn og snill vei å gå ut i fra det jeg har sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så mye mer skader hos ridehestene enn hos den jevne hobbygampen? Hvis det er hobbygampene som blir brukt feil?

(Nå har jeg selvsagt ikke noe fornuftige tall og statistikker å komme med, men har hatt "surre på tur gamper" i alle år. Aldri hatt en hest med belastningskader og tull med beina. Mens hos alle jeg kjenner med ridehester er dette et stort tema. Også hos de som ikke trener og bruker hestene hardt og mye. Skjønner jo at det blir belastning ved hard bruk, akkurat som hos travere. Men der er det jo slik at en som ikke tåler banen, som regel tåler ridning og turbruk fin-fint...

Men hvorfor er det så mye mer skader hos ridehestene enn hos den jevne hobbygampen? Hvis det er hobbygampene som blir brukt feil?

(Nå har jeg selvsagt ikke noe fornuftige tall og statistikker å komme med, men har hatt "surre på tur gamper" i alle år. Aldri hatt en hest med belastningskader og tull med beina. Mens hos alle jeg kjenner med ridehester er dette et stort tema. Også hos de som ikke trener og bruker hestene hardt og mye. Skjønner jo at det blir belastning ved hard bruk, akkurat som hos travere. Men der er det jo slik at en som ikke tåler banen, som regel tåler ridning og turbruk fin-fint...)

Endel handler nok også på hest,om arv. Men den delen "snakker man ikke om". Og det er klart det vil oppstå belastningsskader , det skal ikke mere til enn en litt skjev kode feks. Mye under kneet foran på ridehestene,og de har i snitt mye lengre koder enn de kalde. Bare ett eksempel.

Og altså : Hester er bygd på fremparten , hodet er vel noe sånt som 80% av skjelettets vekt? Så å tro at noen hest "bærer naturlig" på den måten det blir fremstilt her. Selvsagt vil bedre muskulatur og bedre bygning gjøre at hesten bærer både rytter og egenvekt bedre i det rytter setter seg på og påvirker hest. Men hest i fri tilstand , eller i grime i longe som vist i videoen over = på fremparten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så å tro at noen hest "bærer naturlig" på den måten det blir fremstilt her. Selvsagt vil bedre muskulatur og bedre bygning gjøre at hesten bærer både rytter og egenvekt bedre i det rytter setter seg på og påvirker hest. Men hest i fri tilstand , eller i grime i longe som vist i videoen over = på fremparten.

Nettopp, og man gjør saken langt verre ved å putte en rytter på. Hesten må lære seg å bruke kroppen annerledes for å takle det å bære en rytter, det er jo poenget mitt. Men det er forskjell på hvor lett det er for en hest å faktisk greie det, den overbygde quarteren det ble postet bilde av vil ha store utfordringer med å skifte vekten mer bakover f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja,det er nok mere kompleks enn som så : ) Tenk på fullblodshesten :) Og nå er jo faktisk quarteren over en type lagd for rytter,temaet var traver kontra ridehest som hobbyhest var det ikke? Derav posten med de to gule over

Egentlig ikke. Det er mange faktorer som kan gjøre det vanskelig for en hest å samle seg, men f.eks. å være overbygd er definitivt en av dem. Quarteren er bygget for ''jog'', som er mer behagelig å sitte på over lengre perioder enn trav, det betyr jo ikke at det er bra for hesten.

Jepp, det var temaet, og det har sporet veldig av. Så, til de to gule - det er forskjell på hvor gode forutsetninger en traver har for riding. Utfordringene til de på bildene vil jeg si er lavt ansatt hals, kort hals, trange ganasjer, lange lårben, rektangulær kropp (i mindre grad, altså, det er ikke voldsomt *et-eller-annet*, så jevnt over fine). Med forbehold om at jeg ikke er noen ekspert, bare vet ett og annet. Fryktelig fine da, bare så det er sagt, men de vil altså ha flere ting som jobber mot seg enn ridehesten min har. :) Og igjen, noen av de utfordringene (spesielt laaang rygg) ser man hos en del moderne dressurhester for tiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det var temaet, og det har sporet veldig av. Så, til de to gule - det er forskjell på hvor gode forutsetninger en traver har for riding. Utfordringene til de på bildene vil jeg si er lavt ansatt hals, kort hals, trange ganasjer, lange lårben, rektangulær kropp. Med forbehold om at jeg ikke er noen ekspert, bare vet ett og annet. Fryktelig fine da, bare så det er sagt, men de vil altså ha flere ting som jobber mot seg enn ridehesten min har. :) Og igjen, noen av de utfordringene (spesielt laaang rygg) ser man hos en del moderne dressurhester for tiden også

Det er virkelig ikke så enormt store eksteriøre forskjeller som du skisserer. Det bekreftes jo av at du kaller begge travere :) Når du ser på de grove trekkene som avgjør om de egner seg til å bruke som ridehester. Det er svart sjeldent en kaldblods som jobber som ridehest har ryggproblemer. Så har vi utfordring nr 1 : De hestene du snakker om som er "bygget for samling" altså de moderne ridehestene er ikke lengre særlig egnet for den hobbyhesteeier som bare vil sitte på hesten sin av og til (som utgjør den største delen av hesteeierne) Og er lange rygger virkelig et probem? Litt svake rygger som følge av søken etter perfekt sal-leie,noe som gir litt svaie rygger sees stadig .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...