Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp - unngå feil i sosialisering og innlæring


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

For øvrig: slapp av, ikke tenk så mye - ikke kompliser ting - det kommer til å gå bra :).

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett.

Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils.

Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den det?

Enig. Det kommer veldig an på hunden. En som i utgangspunktet er reservert kan bli utrygg av å vite at alle fremmede plutselig kan "overfalle" med klapp på hodet og knoting borti ørene. Ser for meg hvordan jeg selv hadde reagert om fremmede skulle gjort sånn på meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på det samme. Neste hund blir muligens av en litt mer sosial rase enn den jeg har nå, og jeg ønsker ikke å bygge opp forventninger til å hilse på random folk på gata.

Har vel mest tenkt at jeg trener som ved hundepasseringer, sånn ca. Altså plasserer meg selv mellom valpen og den fremmede og går videre. Vanskeligere å overfallshilse om de må dytte meg unna først :P Er det trangt går vi ut på gresset, krysser gata el.l. Trenger jo ikke lydighet eller komandoer for å få til det, er jo bare å stege over valpen evt flytte den med båndet. En fordel å oppdage forstyrrelsen før valpen gjør det om det er mulig. Om nødvendig legger jeg på kontakttrening med godbit- eller lekebelønning. Håpet er jo at valpen etter hvert lærer at det ikke er noen vits i å skru seg opp når den ser folk, for det fører ikke til hilsing likevel. Om det vil funke får tiden vise :P Om valpen allerede har rukket å hoppe opp mot/etter beina på folk ville jeg bare dratt den med og gått videre, og evt belønnet når den fulgte meg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri opplevd noe negativt med folk som vil hilse, og jeg har ingen restriksjoner. Jeg forteller, ærlig som jeg er, at hun hopper og har veldig spiss snute og kan være møkkete på en regnfull dag, og da får jeg skilt klinten fra hveten :ahappy: De som ikke liker sånt går videre, og resten synes hun bare er morsom. Men .. nå har hun aldri vært vapesøt heller da .. :P

Når jeg har lyst til å trene passering så går jeg på andre siden av veien for å få avstand og belønner henne for å se pent på de møtende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den det?

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Gratis sosialisering skjønte jeg og, det jeg lurte på var hvorfor det var "utrolig gunstig for valpens del"? Det gjelder vel strengt tatt bare valper som ikke er spesielt glad i folk, og der syns jeg vel (der og) at kvaliteten på sosialiseringa har mer å si enn kvantiteten. For de av oss som har valper som mener de kjenner alle fra før av, så syns jeg det er viktigere at vi lærer at vi ikke hilser på alle, fremfor at de skal få lov å krabbe opp i fanget på alle som syns de er nusselige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting.

Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos :Pr

kanskje det var meg da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting.

Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Jeg kjører gamlestilen. Tar den med absolutt overalt og lar den finne ut av ting.

Rasen jeg har nå krever mye sosialisering og miljøtrening , så for oss var det viktig å ikke skjerme valpen men vise den at verden er full av rare folk, rare lyder, rare dyr etc nesten med en gang.

Nico har nok en god genpakke i tilegg, men forrige Puli til sambo var av den engstelige sorten og ble fort trygg ved å måtte være med på alt fra skateparker til uteserveringer.

Jeg tror hundefolk glemmer en del av det naturlige hundeholdet.

Man leser for mye bøker, leser for mye på nett og kompliserer ting..

@2ne : jeg vil at mine hunder skal være komfortable med alle type mennesker. Om den er sosial av natur eller ikke spiller egentlig liten rolle. Med en engstelig valp er det enkelt og greit å be folk vente til valpen tar kontakt, en sosial valp lærer fort nok å passere.

Nico er en sosial hund. Før prøvde hun å hilse på alle, nå har hun lært at passerende mennesker betyr belønning hvis man går fot.. Hun kan fint gå løs på gangveiene her uten å prøve å hilse på noen. Alt til sin tid tenker jeg.

Sosialisering først, oppdragelse senere. Den siste biten har man faktisk fryktelig god tid på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett.

Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils.

Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

Ikke bekymre deg. Lær hunden å gå pent i bånd og så er "kom" hvis den stopper opp, så er det jo berget da. At hunden logrer og vil Hulse gjør jo i utgangspunktet ingenting så lenge den hører etter gå pent reglene..

Når det gjelder resten, pust me magen. Ta me deg ei venninne når du henter valpen, slik st valpen kan få sitte i fanget på tur hjem. Deretter gjør du ikke mer hokus pokus. Slipp valpen inn i huset og la den bli kjent. Du skal bare være der som trygghet.

Og så går dere turer osv som du ville ha gjort me den som voksen.. En normal oppegående valp trenger ikke mer..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i byen, og jeg aner ikke hvor mange ganger vi har blitt overfalt - selv om vi sa nei eller folk som vil hilse.. Jeg tror ikke jeg lyver om vi er oppe i flere hundre. (19 mnd gammel hund, og de siste månedene har det vel bare vært 10 + stykker)

Nå har vi i utgangspunktet en reservert rase, men all sosialisering er ikke god sosialisering. I starten var det hyggelig og bra sosialisering for valpen å møte på alle mulige folk (men vi prøvde det beste vi kunne å få folk til å spørre først, det er ikke hyggelig med folk som går forbi på kollektiv og rufser valpen midt på hodet i forbifarten).

Vi fant også fort ut at man kan faktisk ikke hilse på alle, for vi kom oss knapt en meter (på de verste stedene). Og smatte/ekornlyder har vi ALDRI brukt, men heller lært å overse. For du aner ikke hvor mange som prøver å få kontakt med valpen - selv om den helt tydelig trener på fot/dekk/sitt/bli osv.

Hvertfall, vi fikk en veldig sosial valp, som var nesten litt for sosial! Men siden vi visste hvordan rase vi hadde, så regnet vi med at det skulle gå over (ikke ville hilse på alle vi møter), og det gjorde det.

Valper er dessverre allemannseie i byen, så om du ikke vil at valpen skal hilse på så mange - så må du belage deg på å si fra til MANGE og det er faktisk mange folk og hundeeiere som ikke ser om du trener eller ikke. Vi har sagt nei til mange, og det kan støte på mange mindre hyggelige samtaler - men det har vært verdt det! :-)

Hundeeiere med hund er enda verre ;-) men da når man starter å ha litt større valp, så er det mye lettere å bare få over veien/annen vei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...