Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp - unngå feil i sosialisering og innlæring


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

For øvrig: slapp av, ikke tenk så mye - ikke kompliser ting - det kommer til å gå bra :).

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett.

Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils.

Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den det?

Enig. Det kommer veldig an på hunden. En som i utgangspunktet er reservert kan bli utrygg av å vite at alle fremmede plutselig kan "overfalle" med klapp på hodet og knoting borti ørene. Ser for meg hvordan jeg selv hadde reagert om fremmede skulle gjort sånn på meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på det samme. Neste hund blir muligens av en litt mer sosial rase enn den jeg har nå, og jeg ønsker ikke å bygge opp forventninger til å hilse på random folk på gata.

Har vel mest tenkt at jeg trener som ved hundepasseringer, sånn ca. Altså plasserer meg selv mellom valpen og den fremmede og går videre. Vanskeligere å overfallshilse om de må dytte meg unna først :P Er det trangt går vi ut på gresset, krysser gata el.l. Trenger jo ikke lydighet eller komandoer for å få til det, er jo bare å stege over valpen evt flytte den med båndet. En fordel å oppdage forstyrrelsen før valpen gjør det om det er mulig. Om nødvendig legger jeg på kontakttrening med godbit- eller lekebelønning. Håpet er jo at valpen etter hvert lærer at det ikke er noen vits i å skru seg opp når den ser folk, for det fører ikke til hilsing likevel. Om det vil funke får tiden vise :P Om valpen allerede har rukket å hoppe opp mot/etter beina på folk ville jeg bare dratt den med og gått videre, og evt belønnet når den fulgte meg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri opplevd noe negativt med folk som vil hilse, og jeg har ingen restriksjoner. Jeg forteller, ærlig som jeg er, at hun hopper og har veldig spiss snute og kan være møkkete på en regnfull dag, og da får jeg skilt klinten fra hveten :ahappy: De som ikke liker sånt går videre, og resten synes hun bare er morsom. Men .. nå har hun aldri vært vapesøt heller da .. :P

Når jeg har lyst til å trene passering så går jeg på andre siden av veien for å få avstand og belønner henne for å se pent på de møtende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den det?

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Gratis sosialisering skjønte jeg og, det jeg lurte på var hvorfor det var "utrolig gunstig for valpens del"? Det gjelder vel strengt tatt bare valper som ikke er spesielt glad i folk, og der syns jeg vel (der og) at kvaliteten på sosialiseringa har mer å si enn kvantiteten. For de av oss som har valper som mener de kjenner alle fra før av, så syns jeg det er viktigere at vi lærer at vi ikke hilser på alle, fremfor at de skal få lov å krabbe opp i fanget på alle som syns de er nusselige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting.

Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos :Pr

kanskje det var meg da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting.

Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Jeg kjører gamlestilen. Tar den med absolutt overalt og lar den finne ut av ting.

Rasen jeg har nå krever mye sosialisering og miljøtrening , så for oss var det viktig å ikke skjerme valpen men vise den at verden er full av rare folk, rare lyder, rare dyr etc nesten med en gang.

Nico har nok en god genpakke i tilegg, men forrige Puli til sambo var av den engstelige sorten og ble fort trygg ved å måtte være med på alt fra skateparker til uteserveringer.

Jeg tror hundefolk glemmer en del av det naturlige hundeholdet.

Man leser for mye bøker, leser for mye på nett og kompliserer ting..

@2ne : jeg vil at mine hunder skal være komfortable med alle type mennesker. Om den er sosial av natur eller ikke spiller egentlig liten rolle. Med en engstelig valp er det enkelt og greit å be folk vente til valpen tar kontakt, en sosial valp lærer fort nok å passere.

Nico er en sosial hund. Før prøvde hun å hilse på alle, nå har hun lært at passerende mennesker betyr belønning hvis man går fot.. Hun kan fint gå løs på gangveiene her uten å prøve å hilse på noen. Alt til sin tid tenker jeg.

Sosialisering først, oppdragelse senere. Den siste biten har man faktisk fryktelig god tid på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett.

Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils.

Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

Ikke bekymre deg. Lær hunden å gå pent i bånd og så er "kom" hvis den stopper opp, så er det jo berget da. At hunden logrer og vil Hulse gjør jo i utgangspunktet ingenting så lenge den hører etter gå pent reglene..

Når det gjelder resten, pust me magen. Ta me deg ei venninne når du henter valpen, slik st valpen kan få sitte i fanget på tur hjem. Deretter gjør du ikke mer hokus pokus. Slipp valpen inn i huset og la den bli kjent. Du skal bare være der som trygghet.

Og så går dere turer osv som du ville ha gjort me den som voksen.. En normal oppegående valp trenger ikke mer..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i byen, og jeg aner ikke hvor mange ganger vi har blitt overfalt - selv om vi sa nei eller folk som vil hilse.. Jeg tror ikke jeg lyver om vi er oppe i flere hundre. (19 mnd gammel hund, og de siste månedene har det vel bare vært 10 + stykker)

Nå har vi i utgangspunktet en reservert rase, men all sosialisering er ikke god sosialisering. I starten var det hyggelig og bra sosialisering for valpen å møte på alle mulige folk (men vi prøvde det beste vi kunne å få folk til å spørre først, det er ikke hyggelig med folk som går forbi på kollektiv og rufser valpen midt på hodet i forbifarten).

Vi fant også fort ut at man kan faktisk ikke hilse på alle, for vi kom oss knapt en meter (på de verste stedene). Og smatte/ekornlyder har vi ALDRI brukt, men heller lært å overse. For du aner ikke hvor mange som prøver å få kontakt med valpen - selv om den helt tydelig trener på fot/dekk/sitt/bli osv.

Hvertfall, vi fikk en veldig sosial valp, som var nesten litt for sosial! Men siden vi visste hvordan rase vi hadde, så regnet vi med at det skulle gå over (ikke ville hilse på alle vi møter), og det gjorde det.

Valper er dessverre allemannseie i byen, så om du ikke vil at valpen skal hilse på så mange - så må du belage deg på å si fra til MANGE og det er faktisk mange folk og hundeeiere som ikke ser om du trener eller ikke. Vi har sagt nei til mange, og det kan støte på mange mindre hyggelige samtaler - men det har vært verdt det! :-)

Hundeeiere med hund er enda verre ;-) men da når man starter å ha litt større valp, så er det mye lettere å bare få over veien/annen vei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...