Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp - unngå feil i sosialisering og innlæring


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

For øvrig: slapp av, ikke tenk så mye - ikke kompliser ting - det kommer til å gå bra :).

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett.

Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils.

Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den det?

Enig. Det kommer veldig an på hunden. En som i utgangspunktet er reservert kan bli utrygg av å vite at alle fremmede plutselig kan "overfalle" med klapp på hodet og knoting borti ørene. Ser for meg hvordan jeg selv hadde reagert om fremmede skulle gjort sånn på meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på det samme. Neste hund blir muligens av en litt mer sosial rase enn den jeg har nå, og jeg ønsker ikke å bygge opp forventninger til å hilse på random folk på gata.

Har vel mest tenkt at jeg trener som ved hundepasseringer, sånn ca. Altså plasserer meg selv mellom valpen og den fremmede og går videre. Vanskeligere å overfallshilse om de må dytte meg unna først :P Er det trangt går vi ut på gresset, krysser gata el.l. Trenger jo ikke lydighet eller komandoer for å få til det, er jo bare å stege over valpen evt flytte den med båndet. En fordel å oppdage forstyrrelsen før valpen gjør det om det er mulig. Om nødvendig legger jeg på kontakttrening med godbit- eller lekebelønning. Håpet er jo at valpen etter hvert lærer at det ikke er noen vits i å skru seg opp når den ser folk, for det fører ikke til hilsing likevel. Om det vil funke får tiden vise :P Om valpen allerede har rukket å hoppe opp mot/etter beina på folk ville jeg bare dratt den med og gått videre, og evt belønnet når den fulgte meg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri opplevd noe negativt med folk som vil hilse, og jeg har ingen restriksjoner. Jeg forteller, ærlig som jeg er, at hun hopper og har veldig spiss snute og kan være møkkete på en regnfull dag, og da får jeg skilt klinten fra hveten :ahappy: De som ikke liker sånt går videre, og resten synes hun bare er morsom. Men .. nå har hun aldri vært vapesøt heller da .. :P

Når jeg har lyst til å trene passering så går jeg på andre siden av veien for å få avstand og belønner henne for å se pent på de møtende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den det?

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Gratis sosialisering skjønte jeg og, det jeg lurte på var hvorfor det var "utrolig gunstig for valpens del"? Det gjelder vel strengt tatt bare valper som ikke er spesielt glad i folk, og der syns jeg vel (der og) at kvaliteten på sosialiseringa har mer å si enn kvantiteten. For de av oss som har valper som mener de kjenner alle fra før av, så syns jeg det er viktigere at vi lærer at vi ikke hilser på alle, fremfor at de skal få lov å krabbe opp i fanget på alle som syns de er nusselige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratis sosialisering.

Nå har jeg aldri vært plaget av at folk bare har kastet seg over valpene mine egentlig, de aller fleste ( alle??) har spurt først eller gitt signaler i veldig god tid.

Jeg tror faktisk at det at folk gjerne vil hilse på små valper er sånn ca de siste jeg ville bekymret meg for før valp...

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting.

Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos :Pr

kanskje det var meg da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting.

Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Jeg kjører gamlestilen. Tar den med absolutt overalt og lar den finne ut av ting.

Rasen jeg har nå krever mye sosialisering og miljøtrening , så for oss var det viktig å ikke skjerme valpen men vise den at verden er full av rare folk, rare lyder, rare dyr etc nesten med en gang.

Nico har nok en god genpakke i tilegg, men forrige Puli til sambo var av den engstelige sorten og ble fort trygg ved å måtte være med på alt fra skateparker til uteserveringer.

Jeg tror hundefolk glemmer en del av det naturlige hundeholdet.

Man leser for mye bøker, leser for mye på nett og kompliserer ting..

@2ne : jeg vil at mine hunder skal være komfortable med alle type mennesker. Om den er sosial av natur eller ikke spiller egentlig liten rolle. Med en engstelig valp er det enkelt og greit å be folk vente til valpen tar kontakt, en sosial valp lærer fort nok å passere.

Nico er en sosial hund. Før prøvde hun å hilse på alle, nå har hun lært at passerende mennesker betyr belønning hvis man går fot.. Hun kan fint gå løs på gangveiene her uten å prøve å hilse på noen. Alt til sin tid tenker jeg.

Sosialisering først, oppdragelse senere. Den siste biten har man faktisk fryktelig god tid på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett.

Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils.

Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

Ikke bekymre deg. Lær hunden å gå pent i bånd og så er "kom" hvis den stopper opp, så er det jo berget da. At hunden logrer og vil Hulse gjør jo i utgangspunktet ingenting så lenge den hører etter gå pent reglene..

Når det gjelder resten, pust me magen. Ta me deg ei venninne når du henter valpen, slik st valpen kan få sitte i fanget på tur hjem. Deretter gjør du ikke mer hokus pokus. Slipp valpen inn i huset og la den bli kjent. Du skal bare være der som trygghet.

Og så går dere turer osv som du ville ha gjort me den som voksen.. En normal oppegående valp trenger ikke mer..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i byen, og jeg aner ikke hvor mange ganger vi har blitt overfalt - selv om vi sa nei eller folk som vil hilse.. Jeg tror ikke jeg lyver om vi er oppe i flere hundre. (19 mnd gammel hund, og de siste månedene har det vel bare vært 10 + stykker)

Nå har vi i utgangspunktet en reservert rase, men all sosialisering er ikke god sosialisering. I starten var det hyggelig og bra sosialisering for valpen å møte på alle mulige folk (men vi prøvde det beste vi kunne å få folk til å spørre først, det er ikke hyggelig med folk som går forbi på kollektiv og rufser valpen midt på hodet i forbifarten).

Vi fant også fort ut at man kan faktisk ikke hilse på alle, for vi kom oss knapt en meter (på de verste stedene). Og smatte/ekornlyder har vi ALDRI brukt, men heller lært å overse. For du aner ikke hvor mange som prøver å få kontakt med valpen - selv om den helt tydelig trener på fot/dekk/sitt/bli osv.

Hvertfall, vi fikk en veldig sosial valp, som var nesten litt for sosial! Men siden vi visste hvordan rase vi hadde, så regnet vi med at det skulle gå over (ikke ville hilse på alle vi møter), og det gjorde det.

Valper er dessverre allemannseie i byen, så om du ikke vil at valpen skal hilse på så mange - så må du belage deg på å si fra til MANGE og det er faktisk mange folk og hundeeiere som ikke ser om du trener eller ikke. Vi har sagt nei til mange, og det kan støte på mange mindre hyggelige samtaler - men det har vært verdt det! :-)

Hundeeiere med hund er enda verre ;-) men da når man starter å ha litt større valp, så er det mye lettere å bare få over veien/annen vei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...