Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd som hund nr to?


Lemaya
 Share

Recommended Posts

Hei. Vurderer sterkt å skaffe en hund til, hund nr to.

Har fra før ei labrador/golden retriever blanding, tispe på snart 7 år.

Grunnen til at jeg ønsker en hund til er fordi jeg har fått så utrolig lyst til å begynne med hundesport, særlig agility, men også noe utstilling.

Er oppvokst med hund og har stort sett alltid hatt hund, men det har bare vært blandingshunder som kun har blitt brukt som selskap og turkompiser. Altså null erfaring med overnevnte hundesport.

Møtte en aussie for en stund tilbake og falt helt for den rasen, har fått lest noe om den, men det står jo litt forskjellig alt ettersom hvor man leser.

Hvordan er aussien i forhold til andre dyr? Vi har i tillegg til blandingshunden også to katter..

Det står at de trenger mye mosjon, men hva er mye?

Hunden vi har nå har lett for å være litt rastløs og overivrig, spesielt om vi er borte hos noen eller har besøk, sånn har hun alltid vært. Er det oppførsel som en ny valp evt kan plukke opp? Hun er verken nervøs eller usikker, bare veldig, veldig energisk ;-)

Har aldri hatt to hunder samtidig, så dette er noe nytt for meg.

Håper på noen kloke svar og innspill :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte en aussie for en stund tilbake og falt helt for den rasen, har fått lest noe om den, men det står jo litt forskjellig alt ettersom hvor man leser.

Hvordan er aussien i forhold til andre dyr? Vi har i tillegg til blandingshunden også to katter..

Det står at de trenger mye mosjon, men hva er mye?

Hunden vi har nå har lett for å være litt rastløs og overivrig, spesielt om vi er borte hos noen eller har besøk, sånn har hun alltid vært. Er det oppførsel som en ny valp evt kan plukke opp? Hun er verken nervøs eller usikker, bare veldig, veldig energisk ;-)

Hei på deg. Så hyggelig at du har falt for rasen, jeg falt for rasen for 10 år siden, og har en på 7 år. Er kjempe fornøyd med min, hun er en fantastisk hund!

I forhold til andre dyr, så er aussien vennlig. Men man må huske at dette er en gjeterhund, og det er naturlig for den å gjete andre dyr. Den har også høyt jaktlyst , og det er mange aussier som jager både fugler, katter og vilt. Om valpen vokser opp med kattene, så vil den nok ikke være uvennlig mot husets katter, naboens katt derimot...

En aussie trenger ikke så voldsomt mye fysisk mosjon, men den krever mye mental stimuli. Spesielt de første årene er dette en hund som krever mye tid far en over-gjennomsnittet interessert eier. Der f.eks en cavalier er utlært som et åring, er aussien ferdig når den er 3 år, sånn for å sette det på spissen. Den krever en konsekvent og positiv eier, mengder av sosialisering, miljøtrening og ro trening. Den krever oppdragelse og oppfølgning for å fungere samfunnet. Man må heller ikke glemme at denne rasen er en vokter, og med det kommer gjerne ressursforsvar og mye lyd(varsling).

De fleste aussier fungerer greit som aktive familiehunder, men, dette er når de får det de trenger av fysisk og mental stimuli. En aussie som kjeder seg, er en aussie som gjør hærverk, på mange måter. Hvor grensa til kjedsomhet for en aussie går, er like individuelt som hos alle andre raser. Men en aussie er nok lang mer tilbøyelig til å utvikle problem atferd, enn mange andre raser.

Om hunden du har fra før er aktiv, rastløs, ivrig og voldsom, så er det veldig sannsynlig at valpen tar etter på den. Aussier er gjerne av samme kaliber selv + vokt og gjeterinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for nyttig svar, ble litt klokere nå:-)

Vil jo være sikker i min sak før jeg går til anskaffelse av en ny hund, skal jo forhåpentligvis leve sammen med den i mange år.

Mental stimuli, mener du da f.eks søk? Det er noe jeg har drevet litt med innimellom. Gjemt godbiter og snacks som hun må lukte seg frem til, ser ut som hun synes det er veldig gøy også.

Fin måte å aktivisere hunden på når det er skikkelig møkkavær ute hvertfall..hehe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for nyttig svar, ble litt klokere nå:-)

Vil jo være sikker i min sak før jeg går til anskaffelse av en ny hund, skal jo forhåpentligvis leve sammen med den i mange år.

Mental stimuli, mener du da f.eks søk? Det er noe jeg har drevet litt med innimellom. Gjemt godbiter og snacks som hun må lukte seg frem til, ser ut som hun synes det er veldig gøy også.

Fin måte å aktivisere hunden på når det er skikkelig møkkavær ute hvertfall..hehe :-)

Bare hyggelig :)!

Ja søk og spor er en fin aktivitet. Det kan også være innlæring av forskjellige triks, f.eks hjelpe til hjemme med å åpne og lukke skap, hente ting, osv. Eller sitt, dekk, sitte bamse osv osv. Dette da i tillegg til hundesports rettet trening om du ønsker å konkurrere eller trene f.eks agility, lydighet osv osv. Det er invidiuelt hvor mye de trenger. Som unghund trengte min aussie mye mental stimuli og tur, uten at jeg synes det ble slitsomt. Nå har hun veldig god av knapp, og klarer seg uten trening i lengre perioder uten å gå på veggen. Når vi trener er hun på, når vi ikke trener, nei da trener vi ikke heller. Da ligger hun et eller annet sted i huset å sover :P

Også kan man ikke være sjenert når man har aussie, for den vil være med deg over alt, inkl på do. Får den ikke være med inn, kan man nesten banne på at den sitter på utsiden av døra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det det som menes med mental stimuli altså. Jeg er nok ikke så god på "fagutrykk" tror jeg:-)

Jeg synes det er gøy å lære hunden triks og hun jeg har nå kan flere forholdsvis unyttige triks, sånn som sitte bamse, rull rundt, forskjell på høyre og venstre labb og kryp. Hun kryper egentlig bare med forbeina og har rumpa rett i været, men jeg synes det er så sjarmerende og søtt å se på så jeg terper ikke noe mer på det:-) Så hvis det er sånne ting en aussie liker å drive med så er jo det bare et kjempepluss.

Skal jo gå på kurs også, selv om jeg har gått på kurs tidligere så blir det ny runde med kurs med ny hund, de liker det jo de også.

Hvordan er en aussievalp de første ukene, jeg må jo ta ut ferie for å være hjemmeværende "småbarnsmor" en stund. Men hvor mange uker anbefaler du at jeg er hjemme og gradvis venner den til å være hjemme alene sammen med den andre hunden?

Jeg jobber som bud, så er jeg riktig heldig kan valpen være med litt i bilen på jobben i begynnelsen (det er egentlig opp til sjefen min, og bare en tanke jeg har;-))

Takker for all informasjon:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det det som menes med mental stimuli altså. Jeg er nok ikke så god på "fagutrykk" tror jeg:-)

Jeg synes det er gøy å lære hunden triks og hun jeg har nå kan flere forholdsvis unyttige triks, sånn som sitte bamse, rull rundt, forskjell på høyre og venstre labb og kryp. Hun kryper egentlig bare med forbeina og har rumpa rett i været, men jeg synes det er så sjarmerende og søtt å se på så jeg terper ikke noe mer på det:-) Så hvis det er sånne ting en aussie liker å drive med så er jo det bare et kjempepluss.

Skal jo gå på kurs også, selv om jeg har gått på kurs tidligere så blir det ny runde med kurs med ny hund, de liker det jo de også.

Mental stimuli kan godt være morsomme triks. Det er rett og slett at hunden må bruke hodet til en oppgave. De fleste tenker nok på hundesporter (lydighet, agility, spor etc.), men trening og terping på triks er like bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det det som menes med mental stimuli altså. Jeg er nok ikke så god på "fagutrykk" tror jeg:-)

Jeg synes det er gøy å lære hunden triks og hun jeg har nå kan flere forholdsvis unyttige triks, sånn som sitte bamse, rull rundt, forskjell på høyre og venstre labb og kryp. Hun kryper egentlig bare med forbeina og har rumpa rett i været, men jeg synes det er så sjarmerende og søtt å se på så jeg terper ikke noe mer på det:-) Så hvis det er sånne ting en aussie liker å drive med så er jo det bare et kjempepluss.

Skal jo gå på kurs også, selv om jeg har gått på kurs tidligere så blir det ny runde med kurs med ny hund, de liker det jo de også.

Hvordan er en aussievalp de første ukene, jeg må jo ta ut ferie for å være hjemmeværende "småbarnsmor" en stund. Men hvor mange uker anbefaler du at jeg er hjemme og gradvis venner den til å være hjemme alene sammen med den andre hunden?

Jeg jobber som bud, så er jeg riktig heldig kan valpen være med litt i bilen på jobben i begynnelsen (det er egentlig opp til sjefen min, og bare en tanke jeg har;-))

Takker for all informasjon:-)

Mentalstimuli = hjernetrim

Bare aussien får bruke sitt kloke hode jevnlig, så er den stort sett fornøyd. Men det er individuelle forskjeller på hvor mye som gjør den fornøyd. Som med alle andre raser. Men som sagt, aussien gjeter og vaktinstinkt gjør rasen generellt krevende, den er mye hund. Den kan være en håndfull å håndtere, den er en mester i å lese eierens kroppspråk, og den kan lett få deg rundt lille fingeren.

Der f.eks en retriever sier ''ja mester'', sier aussien ''hva tjener jeg på det?''. Den er sleip, kreativ og smart. En fantastisk hund i rette hender.

En aussie valp krever ikke noe mer enn normalt valpestell og sunn fornuft. :)

(Det ligger endel info på hjemmesiden min, linken er rett over banneret)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør jo også nevnes at det er store forskjeller på både individ og linjer. Noen linjer har mye stress, andre mindre, noen linjer har en del sykdom, andre mindre. Andre igjen har en mellomting, også er det jo den faktoren som spiller inn som sier at for det om du har to superaktive og friske foreldre, så kan det slå helt feil - du kan få en hund som ikke krever noen verdens ting og som ikke nødvendigvis er frisk, eller rasetypisk. :) Du kan ha et bra utgangspunkt i å se hvordan foreldredyr og søsken er, men det betyr ikke at nettopp DIN valp eller DET kullet blir slik som antatt - det er det viktig å huske på :)

Forøvrig er det jo hyggelig at du har sansen for rasen "vår", som selvsagt er den mest fantastiske av de alle :wink:

Jo, og en aussie som hund nummer 2 har ingen betydning, så lenge den får det den krever som individ og rase (jeg har tre aussier selv som er relativt unge, men aktive frøkner alle tre) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mentalstimuli = hjernetrim

Bare aussien får bruke sitt kloke hode jevnlig, så er den stort sett fornøyd. Men det er individuelle forskjeller på hvor mye som gjør den fornøyd. Som med alle andre raser. Men som sagt, aussien gjeter og vaktinstinkt gjør rasen generellt krevende, den er mye hund. Den kan være en håndfull å håndtere, den er en mester i å lese eierens kroppspråk, og den kan lett få deg rundt lille fingeren.

Der f.eks en retriever sier ''ja mester'', sier aussien ''hva tjener jeg på det?''. Den er sleip, kreativ og smart. En fantastisk hund i rette hender.

En aussie valp krever ikke noe mer enn normalt valpestell og sunn fornuft. :)

(Det ligger endel info på hjemmesiden min, linken er rett over banneret)

Haha min retriever tror den er en aussie i så tilfelle... "Hva tjener jeg på det" blikket får jeg konstant :P Men så må det sies at hun ikke er rasetypisk på det området...

Jeg vurderer også aussie som hund nr 2, men jeg klarer ikke å bestemme meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der f.eks en retriever sier ''ja mester'', sier aussien ''hva tjener jeg på det?''. Den er sleip, kreativ og smart. En fantastisk hund i rette hender.

Interessant at du sier aussien er slik. Tidi er helt klart mer retriever i hodet da, mens Blondie er en skikkelig "What's in it for me?". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aussie spør ikke om hva hun tjener på noe, om hun tror det er en øøøøøørliten sjangs for en smule frolic eller en snøball som kastes opp i luften som hun kan fange så går hun igjennom ild og vann for å få det. :lol:

MEN, om hun gjør noe jeg ikke liker, sier ifra til henne osv, så er hun ikke den som gir seg. Hun skal alltid ha siste ordet. Om hun boffer på noe og jeg ber hun om å være stille, så skal hun ALLTID ha siste boffet, og gir meg de der "jeg gir meg f***" blikket sitt. Det nytter ikke å kjefte eller overkjøre henne, for det er umulig. Må rett og slett være sluere og sta'ere enn henne på en måte. Om hun nekter å slutte å boffe på en katt i en hage, så plukker jeg henne opp og bærer henne noen meter under armen til hun gir seg. Når jeg setter henne ned rister hun det av seg med en gang. Hadde jeg derimot bare sagt "NEI" og blitt sur, ville hun sagt: "**** you" og fortsatt med det hun drev med.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aussie er ikke slik, men jeg har møtt mange aussier som er både sta, seige og 'ubrukelige'.

Viktig å huske på at det er mye dårlig avl på aussie i Norge. Min hund nr to her i huset (teknisk sett min nr 4 om jeg teller med minde tidligere hunder) ble ikke en aussie, delvis pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt opp og ned jeg :) De fleste jeg har møtt er arbeidsomme hunder, men jeg har også sett mye jeg ikke liker. Kan jo være 'miljøet' da, men jeg vanker vel ikke akkuratt i noe miljø akkuratt. Den andre aussien som bor her i nærheten er en sikkelig arbeidshund iallefall. Men så er det de som enten er for seige eller for stressa da.. Men, det kommer jo ann på hvem man kjenner, linjer osv osv.

Min aussie er et arbeidsjern som jobber for alt, er rolig inne, og takler fint å ikke bli trent hver dag. Veldig enkel å ha med å gjøre, men krevende nok for feil person.

Uansett @Ingridhw, så kan det være lurt å ta kontakt med raseklubben. Har du tenkt å bare trene for gøy, eller konkurranse? Skal du stille den ut? Lurt å gjøre seg opp noen tanker på det, aussien er en lite homogen rase sånn generellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt opp og ned jeg :) De fleste jeg har møtt er arbeidsomme hunder, men jeg har også sett mye jeg ikke liker. Kan jo være 'miljøet' da, men jeg vanker vel ikke akkuratt i noe miljø akkuratt. Den andre aussien som bor her i nærheten er en sikkelig arbeidshund iallefall. Men så er det de som enten er for seige eller for stressa da.. Men, det kommer jo ann på hvem man kjenner, linjer osv osv.

Min aussie er et arbeidsjern som jobber for alt, er rolig inne, og takler fint å ikke bli trent hver dag. Veldig enkel å ha med å gjøre, men krevende nok for feil person.

Uansett @Ingridhw, så kan det være lurt å ta kontakt med raseklubben. Har du tenkt å bare trene for gøy, eller konkurranse? Skal du stille den ut? Lurt å gjøre seg opp noen tanker på det, aussien er en lite homogen rase sånn generellt.

For hunden er det jo ingen forskjell om den trener 20-30 min til dagen (tenker da i tillegg til tur) på triks eller om det er lydighetsmomenter. Kjøper man et arbeidsjern av en hund, bør man jo være klar over hva man går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre hvordan deres erfaringer med rasen er, siden jeg kun har hatt blandingshunder tidligere. Da vet man jo liksom ikke hvordan hunden blir i det hele tatt, har heldigvis vært veldig heldig for det har bare vært fantastiske og snille hunder:-)

Grunnen til at jeg har lyst på rasehund nå er pga at jeg har fått lyst til å prøve meg på litt agility og noe utstilling.

Retrieverblandingen jeg har nå gjør alt hun kan for å få noe som kan spises, et skikkelig matvrak med andre ord. Om jeg har en liten godbit eller noe mat i hånda ser hun på meg med et blikk som sier "hva skal jeg gjøre, bare si det.. Jeg gjør ALT!" ;-)

Jeg skjønner at det finnes individuelle forskjeller innenfor samme rase, men ville høre hvordan gjennonsnitts aussien er, og erfaringer fra dere som bor og lever med denne rasen hver dag.

Skal tenke godt igjennom saken før jeg går til anskaffelse av ny valp hvertfall, uansett rase:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

For hunden er det jo ingen forskjell om den trener 20-30 min til dagen (tenker da i tillegg til tur) på triks eller om det er lydighetsmomenter. Kjøper man et arbeidsjern av en hund, bør man jo være klar over hva man går til.

Jeg skrev feil navn, det var men til trådstarter, unnskyld :icon_redface::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...