Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med tanke på alle bittskader mennesker og andre hunder blir påført, fordi folk uten nok kunnskap skaffer seg hunder de ikke klarer å oppdra eller holde under kontroll, burde det innføres krav om bestått teorieksamen før anskaffelse av hund?

Obligatorisk valpekurs for alle førstegangs hundeeiere?

Obligatorisk bronsemerkeprøve (e.l.) innen en viss tid for alle nye ekvipasjer?

Hva skal hundeførerteorien inneholde?

  • Svar 163
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du faktisk mener at du kan lære ALLE hunder å gå pent i bånd, komme på innkalling, og holde kontakt, og det før de er ett år, så har du en stor framtid foran deg med god inntekt.

Hva med alle folka som skaffer seg unger de ikke klarer å oppdra og holde under kontroll? Skal vi innføre foreldersertifikat i samme slengen, kanskje?

Hvordan skal dette kartlegges, kontrolleres og håndheves? Mener du det skal være obligatorisk med valpekurs og bronsemerkeprøve for hver enkelt hund noen skaffer seg? Hva når du har din 10. hund? Hva

Skrevet

Hva med alle folka som skaffer seg unger de ikke klarer å oppdra og holde under kontroll? Skal vi innføre foreldersertifikat i samme slengen, kanskje?

  • Like 8
Skrevet

Hva med alle folka som skaffer seg unger de ikke klarer å oppdra og holde under kontroll? Skal vi innføre foreldersertifikat i samme slengen, kanskje?

Det er en annen diskusjon. Unger må gå på skole (=obligatorisk kursing), og myndighetene (ved barnevernet) kan med tvang veilede foreldre om disse mislykkes med sin del av barneoppdragelsen. Om ungene skaper problemer kommer PPT og ungdomsinstituasjoner inn. Barn og hundehold er derfor ikke sammenliknbart etter min mening, og denne diskusjonen handler om hundehold. Kun hundehold. Ikke hestehold eller katteoppdrett. Hundehold.

....

Jeg opplever det som et stort problem at hvem som helst kan skaffe seg en stor hund med nedarvet dårlig gemytt, og påvirke denne hunden på en måte som gjør den direkte farlig. I noen tilfeller skyldes farlige hunder farlige mennesker, men i de fleste tilfeller er det kunnskapsløshet som gjør at hundeholdet bærer galt av sted, til plage og fare for omgivelsene.

Antallet mennesker og dyr som blir skadet av store hunder ute av eiernes kontroll krever at det tas noen grep, synes jeg.

Er det for mye forlangt med en teoriprøve, et valpekurs og en bronsemerkeprøve i lydighet?

Skrevet

Hvordan skal dette kartlegges, kontrolleres og håndheves? Mener du det skal være obligatorisk med valpekurs og bronsemerkeprøve for hver enkelt hund noen skaffer seg? Hva når du har din 10. hund? Hva om hunden din feiler bronsemerkeprøven, blir du da fratatt hunden?

Skal alle kjørehunder måtte kunne lineføring og dekk og bli fordi naboen din ikke har kontroll på rottweileren sin?

Hvem skal gi ut disse autorisasjonene? Hundeskole og hundeinstruktør kan hvem som helst kalle seg.

Det nærmeste jeg ser kunne fungert er et slags sertifikat ala det man har for bil. Man må gjennom et kurs som tar for seg de formelle kravene til dyrevelferd, og hundeloven, og går gjennom en teoriprøve på dette. Beviset må man da ha tilgjengelig til enhver tid om man er utenfor egen eiendom med hunden.

Dette vil likevel innebære en god del politikk, økonomi og ressurser, og jeg ser ikke på det som særlig realistisk.

  • Like 8
Skrevet

Det er en annen diskusjon. Unger må gå på skole (=obligatorisk kursing), og myndighetene (ved barnevernet) kan med tvang veilede foreldre om disse mislykkes med sin del av barneoppdragelsen. Om ungene skaper problemer kommer PPT og ungdomsinstituasjoner inn. Barn og hundehold er derfor ikke sammenliknbart etter min mening, og denne diskusjonen handler om hundehold. Kun hundehold. Ikke hestehold eller katteoppdrett. Hundehold.

...

Jeg opplever det som et stort problem at hvem som helst kan skaffe seg en stor hund med nedarvet dårlig gemytt, og påvirke denne hunden på en måte som gjør den direkte farlig. I noen tilfeller skyldes farlige hunder farlige mennesker, men i de fleste tilfeller er det kunnskapsløshet som gjør at hundeholdet bærer galt av sted, til plage og fare for omgivelsene.

Antallet mennesker og dyr som blir skadet av store hunder ute av eiernes kontroll krever at det tas noen grep, synes jeg.

Er det for mye forlangt med en teoriprøve, et valpekurs og en bronsemerkeprøve i lydighet?

De problemene du skisserer ser jeg på som oppdretternes ansvar å unngå. Det at det selges valper til folk som absolutt ikke burde hatt den hunden de kjøper er ett problem, men jeg ser ikke hvordan dette skal kunne reguleres hvis ikke oppdretterne tar ansvar og ikke selger til hvem som helst. Nå er det heldigvis veldig mange som er flinke til å plukke ut riktige valpekjøpere. Men det er uhyre mange som selger til hvem som helst uten å stille noe særlig med krav.

Skrevet

Jeg har lenge vært for en form for lisens eller prøve for å ha hund, en test man må ta for å vise at man har minimumskunnskap om hund. Og dette må være en test som alltid er åpen for å endres etterhvert som vi får ny kunnskap om hund.

Nei, jeg vet ikke hvordan vi skal håndheve dette i praksis. Dette er bare hva jeg mener om saken.

  • Like 1
Skrevet

Er det egentlig et stort problem med "farlige hunder" og udugelige eiere? Med tanke på antall alvorlige bittulykker vi har her til lands hvert år, og antall hunder, så vil jeg påstå at det er et ekstremt lite problem.

  • Like 3
Skrevet

Hvordan skal dette kartlegges, kontrolleres og håndheves? Mener du det skal være obligatorisk med valpekurs og bronsemerkeprøve for hver enkelt hund noen skaffer seg? Hva når du har din 10. hund? Hva om hunden din feiler bronsemerkeprøven, blir du da fratatt hunden?

Skal alle kjørehunder måtte kunne lineføring og dekk og bli fordi naboen din ikke har kontroll på rottweileren sin?

Hvem skal gi ut disse autorisasjonene? Hundeskole og hundeinstruktør kan hvem som helst kalle seg.

Det nærmeste jeg ser kunne fungert er et slags sertifikat ala det man har for bil. Man må gjennom et kurs som tar for seg de formelle kravene til dyrevelferd, og hundeloven, og går gjennom en teoriprøve på dette. Beviset må man da ha tilgjengelig til enhver tid om man er utenfor egen eiendom med hunden.

Dette vil likevel innebære en god del politikk, økonomi og ressurser, og jeg ser ikke på det som særlig realistisk.

Teoriprøve og valpekurs (el grunnkurs v/omplassering) obligatorisk kun for førstegangs hundeeiere. Hverdagslydighetsprøve obligatorisk på hver eneste hund.

Det skal vel egentlig godt gjøres å stryke til bronsemerket tre ganger innen hunden fyller ett år, om det blir et krav?

Allikevel er det enormt mange, deriblant en del oppdrettere(!) som er milevis fra å bestå en slik Hverdagslydighetsprøve test med sine hunder. Klarer man ikke å oppnå et minimum av kontroll over hunden, slik at den kan føres blant folk, så er det kanskje like greit at noen andre tar seg av den?

Vedtak om sertifikatordning må komme politisk. Mattilsynet eller politiet kan få i oppdrag å registrere sertifikatene. Autoriserte instruktører (forutsetter offentlig godkjent Instruktørutdanning) kan tilby kurs, slik trafikkskoler gjør i dag. Sensorer kan ansettes i Mattilsynet.

Dette er ikke umulig om vi gjør en stor nok innsats med politisk påvirkning over tid.

De problemene du skisserer ser jeg på som oppdretternes ansvar å unngå. Det at det selges valper til folk som absolutt ikke burde hatt den hunden de kjøper er ett problem, men jeg ser ikke hvordan dette skal kunne reguleres hvis ikke oppdretterne tar ansvar og ikke selger til hvem som helst. Nå er det heldigvis veldig mange som er flinke til å plukke ut riktige valpekjøpere. Men det er uhyre mange som selger til hvem som helst uten å stille noe særlig med krav.

Hva med bakgårdsoppdretterne på finn.no. Det er ofte de som ikke burde fått kjøpe hund i utgangspunktet, som avler på det de får tak i, og selger så dyrt de kan, til hvemsomhelst med cash, for å finansiere rullings og bleier, eller extentionhår og negledesign.

Skrevet

Teoriprøve og valpekurs (el grunnkurs v/omplassering) obligatorisk kun for førstegangs hundeeiere. Hverdagslydighetsprøve obligatorisk på hver eneste hund.

Det skal vel egentlig godt gjøres å stryke til bronsemerket tre ganger innen hunden fyller ett år, om det blir et krav?

Allikevel er det enormt mange, deriblant en del oppdrettere(!) som er milevis fra å bestå en slik Hverdagslydighetsprøve test med sine hunder. Klarer man ikke å oppnå et minimum av kontroll over hunden, slik at den kan føres blant folk, så er det kanskje like greit at noen andre tar seg av den?

Vedtak om sertifikatordning må komme politisk. Mattilsynet eller politiet kan få i oppdrag å registrere sertifikatene. Autoriserte instruktører (forutsetter offentlig godkjent Instruktørutdanning) kan tilby kurs, slik trafikkskoler gjør i dag. Sensorer kan ansettes i Mattilsynet.

Dette er ikke umulig om vi gjør en stor nok innsats med politisk påvirkning over tid.

Hva med bakgårdsoppdretterne på finn.no. Det er ofte de som ikke burde fått kjøpe hund i utgangspunktet, som avler på det de får tak i, og selger så dyrt de kan, til hvemsomhelst med cash, for å finansiere rullings og bleier, eller extentionhår og negledesign.

Ingen av mine hunder hadde bestått bronsemerket før de var ett. Garantert. Av ulike årsaker. Og igjen - hva gjør man da med alle de som feiler prøven? Avlive utallige friske dyr fordi de modnes sent, eier ikke har interesse for den type trening fordi hunden skal brukes i spann, eller rasen ikke er avlet med fokus på samarbeid med fører?

Innføre hundeskatt igjen? ;)

For å holde oppsyn med hvem som har hund?

Og igjen, hvordan skal man kontrollere det? Tanken er grei nok den, men det er klin umulig å føre full kontroll av alle kull som dukker opp og hvor valpene selges.

Jeg tror dessverre det mest realistiske tiltaket til syvende og sist er å jobbe aktivt for opplysning om etisk avl og hundehold, gjennom hundeklubber og organisasjoner.

  • Like 2
Skrevet

Ingen av mine hunder hadde bestått bronsemerket før de var ett. Garantert. Av ulike årsaker. Og igjen - hva gjør man da med alle de som feiler prøven? Avlive utallige friske dyr fordi de modnes sent, eier ikke har interesse for den type trening fordi hunden skal brukes i spann, eller rasen ikke er avlet med fokus på samarbeid med fører?

 

 

 

Og igjen, hvordan skal man kontrollere det? Tanken er grei nok den, men det er klin umulig å føre full kontroll av alle kull som dukker opp og hvor valpene selges.

 

Jeg tror dessverre det mest realistiske tiltaket til syvende og sist er å jobbe aktivt for opplysning om etisk avl og hundehold, gjennom hundeklubber og organisasjoner.

Min besto heller ikke bronsemerket før han var ett. Da han var ett var han en hormonfjomp som ville alt annet enn å høre etter.

Og jeg vet ikke om du så blinkesmileyem bak kommentaren?

For jeg har ikke tro på at man kan kontrollere dette, og jeg synes kanskje ikke det er hensiktsmessig å bruke ressurser på det heller.

Skrevet

Er det egentlig et stort problem med "farlige hunder" og udugelige eiere? Med tanke på antall alvorlige bittulykker vi har her til lands hvert år, og antall hunder, så vil jeg påstå at det er et ekstremt lite problem.

Løshunder som angriper, og digre vokterblandinger på to bein med eieren på slep er et stort problem her hvor jeg bor. Guttungen ble overfalt av en shäfer, som riktignok ikke rakk å bite, men spratt unna fordi jeg hylte til, og valpen min ble bitt til blods, i skallen og øret av en "kjempesnill" boxertispe som tydeligvis var hevet over båndtvangen. En av naboene i gata her mistet pomeranieren sin i glefsekjeften på naboens mastiff. Begge de hundene var i bånd. Faren min ble bitt til blods i låret av en schäfer ved passering.

Min tidligere leieboer av heller tvilsom kultur (norsk "gangsta") hadde ofte venner på besøk med digre blandingshunder av kamphundutseende (rottweiler, staff og diverse doggegreier), som hang i enden av lenkene og snerret til mine hunder. Hva om lenken ryker? Er det ikke greit å kreve at folk har et minimum av kontroll over hundene sine, utover lenken de henger i?

Mitt nabolag er "møblert", (mest eneboliger, en del gamle herskapelige villaer, noen rekkehus og et par moderne leilighetskompleks), og neppe så unikt. I tillegg til alle de ikke-rapporterte problemene lik de vi har i gatene her, i det langstrakte land, så kommer alle de alvorlige sakene vi leser om i avisene. Flere av de kunne fort ha skjedd i gata her også en hvilken som helst dag. Som den dagen mastiffen spiste lille Sussi.

Jeg synes derfor uansvarlig hundehold er et kjempeproblem, og at noe må gjøres.

Kan det skade å _kreve_ at hundeeiere skal vite hva som er opp og ned på en hund, og kunne kontrollere den ute blant folk og fe?

Skrevet

Løshunder som angriper, og digre vokterblandinger på to bein med eieren på slep er et stort problem her hvor jeg bor. Guttungen ble overfalt av en shäfer, som riktignok ikke rakk å bite, men spratt unna fordi jeg hylte til, og valpen min ble bitt til blods, i skallen og øret av en "kjempesnill" boxertispe som tydeligvis var hevet over båndtvangen. En av naboene i gata her mistet pomeranieren sin i glefsekjeften på naboens mastiff. Begge de hundene var i bånd. Faren min ble bitt til blods i låret av en schäfer ved passering.

Min tidligere leieboer av heller tvilsom kultur (norsk "gangsta") hadde ofte venner på besøk med digre blandingshunder av kamphundutseende (rottweiler, staff og diverse doggegreier), som hang i enden av lenkene og snerret til mine hunder. Hva om lenken ryker? Er det ikke greit å kreve at folk har et minimum av kontroll over hundene sine, utover lenken de henger i?

Mitt nabolag er "møblert", (mest eneboliger, en del gamle herskapelige villaer, noen rekkehus og et par moderne leilighetskompleks), og neppe så unikt. I tillegg til alle de ikke-rapporterte problemene lik de vi har i gatene her, i det langstrakte land, så kommer alle de alvorlige sakene vi leser om i avisene. Flere av de kunne fort ha skjedd i gata her også en hvilken som helst dag. Som den dagen mastiffen spiste lille Sussi.

Jeg synes derfor uansvarlig hundehold er et kjempeproblem, og at noe må gjøres.

Kan det skade å _kreve_ at hundeeiere skal vite hva som er opp og ned på en hund, og kunne kontrollere den ute blant folk og fe?

Vi har en hundelov som dekker mesteparten av det du lister opp her. Hvis dette er et så alvorlig problem som du skisserer så foreslår jeg at du leverer anmeldelser til politiet.

  • Like 4
Skrevet

Ingen av mine hunder hadde bestått bronsemerket før de var ett. Garantert. Av ulike årsaker. Og igjen - hva gjør man da med alle de som feiler prøven? Avlive utallige friske dyr fordi de modnes sent, eier ikke har interesse for den type trening fordi hunden skal brukes i spann, eller rasen ikke er avlet med fokus på samarbeid med fører?

Og igjen, hvordan skal man kontrollere det? Tanken er grei nok den, men det er klin umulig å føre full kontroll av alle kull som dukker opp og hvor valpene selges.

Jeg tror dessverre det mest realistiske tiltaket til syvende og sist er å jobbe aktivt for opplysning om etisk avl og hundehold, gjennom hundeklubber og organisasjoner.

Om vi slår de kloke hodene våre sammen, så finner vi nok ut en måte å gjennomføre dette på.

Prøven trenger jo ikke å være bronsemerket. Det var bare et forslag. Det en slik prøve minimum bør inneholde er stopp-kommando, kontakt og lineføring med passeringer av fremmede mennesker og hunder i ulike situasjoner.

Det er ingen raser som ikke kan trenes til å bestå en slik prøve, og har man ikke tid til å trene hunden, så bør man ikke ha hund. Et lovverk som krever teorieksamen før kjøp og kurs+prøve etterpå, vil både tvinge folk til å tenke gjennom hva det innebærer å ha hund før de kjøper den, og vil også tvinge folk til å faktisk bruke tid med hunden sin etter innkjøp. ...og det vil resultere i en nedgang i antallet angrepsulykker med hund.

Skrevet

Det er slett ikke alle hunder som har forutsetning for å bestå en bronsemerkeprøve før de er ett. Det er heller ikke hensiktsmessig for alle typer hundehold. For ikke å snakke om at en bronsemerkeprøve er ingen som helst garanti. Jeg har kjent elitehunder som kunne finne på å bite både folk og dyr om de på noen måte har følt seg utsatt.

Og vi står stadig med problemet med hva som skal gjøres med de som ikke består. En bot vil jo ikke forandre noe som helst for hunden sin del.

Skrevet

Vi har en hundelov som dekker mesteparten av det du lister opp her. Hvis dette er et så alvorlig problem som du skisserer så foreslår jeg at du leverer anmeldelser til politiet.

Jeg har mer tro på forebygging. Om politiet avliver blandingshundene til gangsta-guttene, så skaffer de seg bare rottiser, og forårsaker et raseforbud på dem også. Alle vet at det er båndtvang, men ingen bryr seg.

Dersom folk måtte avlegge en teoriprøve om rase-/typehistorikk, genetikk og drifter, bittskader, sosialisering og hverdagslydighetstrening, før de (vi) i det hele tatt fikk kjøpe en hund, så tror jeg det ville hjulpet en god del.

Folk her inne vet generelt mye om hund, men tenk på alle de der ute som aldri har lest en bok, aldri har logget på et forum, pg aldri har deltatt på kurs. De som har kjøpt en border collie/dogo canario-blanding, fordi den var både billig og søt. De som båndtrener ved harde rykk, knipser snuten når valpen biter, presser snuten dens ned i tissedammene, slenger den etter nakkeskinnet unna kakene på stuebordet, og forviser den til et kaldt og hardt hjørne av entréen når den plagsomme puberteten slår inn. Ingen av dagens lover fungerer mot disse tilfellene. Et hundeførersertifikat kan fungere.

Skrevet

Har du noen tall på bittskader og "overfallsulykker"? Finnes det noe statistikk på det?

Mener legevakten ett eller annet sted en gang hadde en oversikt over det som kom inn der i løpet av ett år. Om du ikke finner den, så aner jeg ikke. Bittskader i hjemmene kan forøvrig også forebygges med obligatorisk opplæring.

Skrevet

Som andre har nevnt - det er ingen ting som tilsier at et hundeførersertifikat skal fungere bedre enn et sertifikat på bil. I tillegg er det slik at der en bil har fire hjul og et ratt og du får den til å gjøre det du ønsker ved å trykke på noen pedaler så fungerer ikke hunder likt bare fordi de er hunder. Biler er heller ikke utstyrt med hormoner eller egne meninger. Et hundeførersertifikat måtte vært så generelt at den favner alle, og da er det ikke mye håndfast igjen.

  • Like 2
Skrevet

Det er slett ikke alle hunder som har forutsetning for å bestå en bronsemerkeprøve før de er ett. Det er heller ikke hensiktsmessig for alle typer hundehold. For ikke å snakke om at en bronsemerkeprøve er ingen som helst garanti. Jeg har kjent elitehunder som kunne finne på å bite både folk og dyr om de på noen måte har følt seg utsatt.

Og vi står stadig med problemet med hva som skal gjøres med de som ikke består. En bot vil jo ikke forandre noe som helst for hunden sin del.

Momenter som kontakt og lineføring med forstyrrende passeringer er noe alle hunder burde kunne trenes til å beherske. Ekvipasjer som ikke klarer dette synes jeg ikke har livets rett. Om hunden skal tvangsomplasseres, avlives, eller ilegges restriksjoner på hvor den kan ferdes bør kanskje være en skjønnsmessig vurdering?

Edit: med forstyrrende passeringer mener jeg at hunden ikke skal utagere på noe vis. Det bør være mulig å se på noe annet enn fører, om den ellers klarer å oppføre seg. Nervøse elitehunder klarer man gjerne også å kontrollere i slike situasjoner, så lenge man ber dem om noe.

Skrevet

Momenter som kontakt og lineføring med forstyrrende passeringer er noe alle hunder burde kunne trenes til å beherske. Ekvipasjer som ikke klarer dette synes jeg ikke har livets rett. Om hunden skal tvangsomplasseres, avlives, eller ilegges restriksjoner på hvor den kan ferdes bør kanskje være en skjønnsmessig vurdering?

Og hvor mener du skal disse hundene omplasseres eller ferdes? Om lineføring og passeringer av forstyrrelser er kravene dine for at en hund skal ha livets rett så kjenner jeg sørgelig mange som skulle tatt en tur til dyrlegen for siste gang. Og har dessuten lite å gjøre med hvorvidt de greier å bestå en bronsemerkeprøve eller ikke.

Siden man er inne på det med bil, man er heller ikke nødvendigvis noen god eller kompetent sjåfør selv om man har bestått førerprøven. Dødsulykker skjer, åkkesom.

Skrevet

Som andre har nevnt - det er ingen ting som tilsier at et hundeførersertifikat skal fungere bedre enn et sertifikat på bil. I tillegg er det slik at der en bil har fire hjul og et ratt og du får den til å gjøre det du ønsker ved å trykke på noen pedaler så fungerer ikke hunder likt bare fordi de er hunder. Biler er heller ikke utstyrt med hormoner eller egne meninger. Et hundeførersertifikat måtte vært så generelt at den favner alle, og da er det ikke mye håndfast igjen.

Hva skal man gjøre da? Jeg er lei av å være redd for andres manglende kontroll over store hunder med dårlig gemytt.

Om vi ikke hadde krav om sertifikat for å kjøre bil ville jo situasjonen på veiene vært ganske mye verre enn den er i dag.

Skrevet

Jeg blir kjempeglad om alle prøver å skrive "man", "en", "vi" eller "det", isteden for å adressere alt direkte til meg, selv om det er jeg som har startet tråden og fremmet forslag her. Jeg blir helt svett av å prøve å svare på direkte spørsmål her.

Skrevet

Jeg blir kjempeglad om alle prøver å skrive "man", "en", "vi" eller "det", isteden for å adressere alt direkte til meg, selv om det er jeg som har startet tråden og fremmet forslag her. Jeg blir helt svett av å prøve å svare på direkte spørsmål her.

Det er du som stiller spørsmål om man burde ha et hundeførersertifikat. Og som får til svar at jo, tanken bak er sikkert god, men det er ikke veldig realistisk å få det gjennomført og håndhevet. Vi har allerede en hundelov som krever at man har kontroll på hunden sin og at den ikke skal forvolde skade. Om du opplever brudd på den så er politiet rette instans. Og de som ikke bryr seg med hundeloven bryr seg neppe særlig om hundeførersertifikat heller.

  • Like 1
Skrevet

Man får bare anmelde de forholdene man mener er til fare for andre, da alt dette dekkes av dagens lovverk. Å innføre flere lover og regler som vanskelig kan håndheves gagner ingen.

Og når man stiller et forslag som ingen andre synes er det godt forslag så spiller det vel ikke så stor rolle om man tiltaler forslagsstiller som man, en eller noe annet, all den tid det bare er en person som foreløpig argumenterer for.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...