Gå til innhold
Hundesonen.no

"Cavalierkløe" - syringomyelia


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du mener at hunden er så syk at du ville ha avlivd den på mandagen hvis det var din, så synes jeg at du bør gjøre det og ikke håpe at smertestillende skal fikse et par år til guttungen sin skyld.

Den enkleste måten å kjempe mot uvettig avl, er å ikke kjøpe hunder av raser som ikke er funksjonelle eller friske. Når det er sagt, så håper jeg at dere finner ut av det med hunden deres. Det der

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar

Jeg syns det virker som at raseklubben jobber seriøst for rasen. Tittet bare innom og leste hva som står om helse og hva de har jobbet med i forbindelse med RAS.

http://www.cavalierklubben.no/helse2.html

Cavalieren er en engelsk rase, det vil si at det kun er England som kan forandre standarden.

Mulig jeg er blind, men jeg finner ikke noe vettugt om hva de har tenkt å gjøre med syringomyelia? Bare "anbefalinger" og annet pjatt. "undersøk hva foreldre, søsken ol." har gitt - kjempelett når det ikke testes og "nei, mine hunder har ALDRI hatt syringomyelia"mentaliteten fremdeles er overveldende. Står ikke engang at mr anbefales, bare at det kan gi utfyllende informasjon om status der og da.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helhetsinntrykk:Noe mindre enn middels stor, kraftig bygget i forhold til størrelsen, litt lengre enn mankehøyden. Lang og tett pels, ståører.

Den finske lapphunden skal være noe lengre enn den er høy, og dette betyr på ingen måte kvadratiske proporsjoner.

Fra rasestandarden. Det står ingenting om at de skal være kvadratiske.

Edit: du skrev bare lapphund, jeg gikk utifra at det var finsk :)

Hvorfor ikke gå for lapsk om du ønsker lengre kropp?

My bad, jeg har nok forvekslet rasestandarden med en annen. Men "LITT lenger enn mankehøyden" er fortsatt nesten kvadratisk, og det premieres hunder som er nært kvadratiske, sammenliknet med "normale" hunder. Virker som rasestandardene på finsk og lapsk er satt for å lage et litt mer merkbart skille mellom dem. Begge har jo stor genetisk variasjon, og felles opphav.

Det blir finsk istedenfor lapsk pga familiære forhold, men slik det ser ut nå blir den finske sannsynligvis podens erstatning for cavalieren, så blir det kanskje en lapsk på meg i neste omgang.

Det er fælt å vite at cavalieren sannsynligvis har ganske vondt selv når hun ikke hyler. Ellers ville hun vel ikke sparket sånn med venstrebeinet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre, og dette er et generelt spørsmål som ikke er direkte til trådstarter:

Når vi vet at syringomyelia er smertefullt og vi vet at hunder kan leve med utrolige smerter uten at vi er klar over det - hvordan tør eiere å la hunder lengst mulig med syringomyelia, enten på smertestillende eller uten? Jeg ville vært veldig redd for at hunden hadde store smerter selv om den ikke hylte av smerte hele tiden.

Til TS: Jeg håper du finner ut av dette, og at det viser seg å være noe helt annet som kan behandles. :hug:

Nei du sier noe der.

Jeg har faktisk syringomyelia og kan si at det er ikke verdens kuleste ting å ha, det fører til ufattelig mye dårlige ting, og jeg forstår virkelig ikke folk som avler på hunder som har det...

Til TS: håper hunden din ikke har SM :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant dette i en brosjyre fra NKK om oppdretters ansvar:

"5 års garanti

Oppdretters ansvar er ikke over når siste valp forsvinner ut døra. Salg av kjæledyr har som alle andre ting i kjøpsloven fem års garanti. Oppstår det sykdom eller mangler ved hunden som kan sies å være nedarvet kan kjøperen kreve erstatning eller deler av kjøpesummen tilbake."

Hva kan jeg kreve av oppdretter? Jeg spurte spesifikt om SM, og hun hevdet at alle hundene hennes (hun hadde mor og bestemor), og hannhunden var symptomfrie. Hun hevdet MR-scanning av avlsprosjektet var unødvendig så lenge hundene var symptomfri. Jeg har kun hennes ord på at de ikke viste symptomer.

Jeg kan ikke så veldig mye om SM, jeg vet ikke hvordan det utarter seg eller hvor relevant det er med MR osv, og om det evt vises på MR før det er et problem? Men utover det så kan det hende at oppdretter er/var ærlig og ikke har hatt syke hunder, problemet er bare at det er ikke så enkelt som å avle på friske hunder så får man friske valper. Sykdommer og plager kan hoppe over generasjoner, det kan ha slått ut på andre individer enn dem det avles på, men da ligger det jo fortsatt i genene som avles på osv. Så selv med MR og fri diagnose på foreldre så finnes ingen garanti. Det finnes vell ikke garanti for frisk hund selv om hele slekta, inkl alle søsken,tanter/unkler, besteforeldre og deres søsken igjen osv, er friske heller.

Men det man gjør i slike tilfeller er å kontakte oppdretter slik som pringelen sa, om ikke annet for at oppdretter skal bli klar over at hennes hund(er) kan gi SM og dermed ta de forholdsregler som trengs deretter. Og hvorvidt oppdretter er seriøs eller ikke kommer veldig an på hvordan h*n håndterer situasjonen, både ifht deg og ifht senere kull, om hun avler på samme hund eller om hun tar ansvar og lar vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du sier noe der.

Jeg har faktisk syringomyelia og kan si at det er ikke verdens kuleste ting å ha, det fører til ufattelig mye dårlige ting, og jeg forstår virkelig ikke folk som avler på hunder som har det...

Til TS: håper hunden din ikke har SM :)

Det er neppe så mye annet som kan ligge bak summen av symptomer :(

Har du mye smerter, kroniske eller periodene, og i hvilken styrke? Eller gir syrinxene mest rare "nervegreier" som ikke nødvendigvis gjør vondt? Det er veldig vanskelig for meg å vite hvordan tilstanden oppleves for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten

Bare kort om syringomyelia og MR - MR er pr i dag eneste sikre måten å diagnostisere syringomyelia på. Symptomer og faktisk funn på mr kan variere sterkt, det er også varierende hva og hvor det rammes, om det "bare" er syrinxer, eller om det er et eller flere forstørrede ventrikkelkammer i hjernen, om det er brokk i lillehjernen, hvor store og hvor mange syrinxer det er (syrinxer oppsamling av spinalvæske som presser på ryggmargen).

Jeg har jo hatt to hunder som er avlivet pga syringomyelia. Cavalieren min hadde kun få symptomer før hun ble tre år, hun kunne hyle til av smerte plutselig, uten av vi skjønte det. Dette tiltok i frekvens og førte til slutt til at vi sjekket opp. Hun hadde ikke den typiske cavalier"kløen", men var fæl til å gnu og gni seg mot ting, ikke bare i forbindelse med mat, men generelt. Hun klødde seg nok endel også men vi trodde det var pga problemer med ørene, hun hatet å ha på seler eller halsbånd der ting kom borti nakken/venstre skulder. Ristet seg veldig mye. Hun ble etterhvert skjev i hele ryggen og fikk forkalkninger nedover langs hele ryggraden pga feilbelastninger. Hun fikk diagnosen som 5åring, etter alle mulige andre prøver siden ingen cavalierfolk ville nevne syringomyelia, som på den tiden (hun ble diagnostisert i 2007) var veldig hysjhysj. MR viste STORE syrinxer i nakken, akkurat hva mer den viste husker jeg ikke, begynner å bli noen år siden.

Petiten min derimot, hun viste symptomer allerede som 6 mnd gammel, hun feilbelastet bekken, hatet seler/halsbånd intenst, ville ikke tas på i nakkeområde i "forbifarten" - kos var greit, hun hadde endel av kløen, spesielt ved temperaturendringer, og bare på venstre side. Mye risting. Redd alt av andre hunder om hun var i bånd osv.

MR viste forholdsvis små syrinxer i forhold til symptomer, men hun hadde stor vermis brokk (brokk i lillehjernen) og forstørret ventrikkelkammer som gav utslag i endel "rare" greier. Hun hadde en periode der hun tisset på seg, en periode der hun siklet ekstremt, nedsatt refleks på ene øyet og litt sånne "artige" greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener at hunden er så syk at du ville ha avlivd den på mandagen hvis det var din, så synes jeg at du bør gjøre det og ikke håpe at smertestillende skal fikse et par år til guttungen sin skyld.

Har man hund, har man også ansvaret for å avslutte livet når det er behov for det. Og et barn takler slike sannheter helt fint, som oftest.

En hund som skal konkurreres med, fungerer fint som familiehund.. Ikke vet jeg hva du skal konkurrere i, men lapphund er vel neppe de som går i de høyere klassene sånn uten videre uansett, så da er det i alle fall ingen stress i mine øyne. Konkurransehunden her i huset håndteres like mye av alle husets medlemmer, og andre familiemedlemmer, men er fortsatt den samme på banen som det jeg har trent henne til å være.. Verken mer eller mindre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener at hunden er så syk at du ville ha avlivd den på mandagen hvis det var din, så synes jeg at du bør gjøre det og ikke håpe at smertestillende skal fikse et par år til guttungen sin skyld. Har man hund, har man også ansvaret for å avslutte livet når det er behov for det. Og et barn takler slike sannheter helt fint, som oftest. En hund som skal konkurreres med, fungerer fint som familiehund.. Ikke vet jeg hva du skal konkurrere i, men lapphund er vel neppe de som går i de høyere klassene sånn uten videre uansett, så da er det i alle fall ingen stress i mine øyne. Konkurransehunden her i huset håndteres like mye av alle husets medlemmer, og andre familiemedlemmer, men er fortsatt den samme på banen som det jeg har trent henne til å være.. Verken mer eller mindre..Sent from my iPhone using Tapatalk

Grunnen til at jeg ikke vil dele hunden med ungen(e) er at de misbruker kommandoer og ødelegger med det øvelsene for meg. Nettopp fordi lapphunden er mye vanskeligere å trene enn BC'en er jeg opptatt av å gjøre alt riktig, og ikke gi hunden muligheten til å bli belønnet for å gjøre feil, slik ungen(e) gjør i hytt og vær. Det vil ta meg mye lenger tid å få til hunden om ungene får borti den slik de er vant til å få holde på med familiehunderne. Cavalieren er derfor veldig fin å ha. Da kan ungen(e) se hva jeg gjør med lappen, og øve seg på cavalieren isteden. Det var ihvertfall sånn det fungerte med forrige hunden, og jeg var veldig fornøyd med akkurat det.

En syk Cavalier er det verre med. Hun er ikke så dårlig i dette øyeblikk at hun må avlives på mandag, men om hun hadde vært bare min hadde jeg gjort det med en gang allikevel, for å slippe å se på at tilstanden forverrer seg. Har den forverret seg hittil er det lite trolig at utviklingen stopper her. Og hun har tydelige symptomer, uten å gi direkte uttrykk for smerte utenom de plutselige hylene som ikke kommer daglig. Ennå. Jeg må nok bruke litt tid på å forklare sykdommen for gutten før turen går til de evige jaktmarker, og være sikker på at han har sett symptomene hennes tydelig med egne øyne, så han skjønner hvorfor hun må avlives. Vil tro det letter sorgprosessen en del.

Det er forøvrig både staff, papillon, mastiffer og andre "avvikere" i LP elite, så jeg ser ikke noe galt i å ha ambisjoner med en lapphund. Den skal også brukes til gjeting, som er enda mer krevende enn LP :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg ikke vil dele hunden med ungen(e) er at de misbruker kommandoer og ødelegger med det øvelsene for meg. Nettopp fordi lapphunden er mye vanskeligere å trene enn BC'en er jeg opptatt av å gjøre alt riktig, og ikke gi hunden muligheten til å bli belønnet for å gjøre feil, slik ungen(e) gjør i hytt og vær. Det vil ta meg mye lenger tid å få til hunden om ungene får borti den slik de er vant til å få holde på med familiehunderne. Cavalieren er derfor veldig fin å ha. Da kan ungen(e) se hva jeg gjør med lappen, og øve seg på cavalieren isteden. Det var ihvertfall sånn det fungerte med forrige hunden, og jeg var veldig fornøyd med akkurat det.

En syk Cavalier er det verre med. Hun er ikke så dårlig i dette øyeblikk at hun må avlives på mandag, men om hun hadde vært bare min hadde jeg gjort det med en gang allikevel, for å slippe å se på at tilstanden forverrer seg. Har den forverret seg hittil er det lite trolig at utviklingen stopper her. Og hun har tydelige symptomer, uten å gi direkte uttrykk for smerte utenom de plutselige hylene som ikke kommer daglig. Ennå. Jeg må nok bruke litt tid på å forklare sykdommen for gutten før turen går til de evige jaktmarker, og være sikker på at han har sett symptomene hennes tydelig med egne øyne, så han skjønner hvorfor hun må avlives. Vil tro det letter sorgprosessen en del.

Det er forøvrig både staff, papillon, mastiffer og andre "avvikere" i LP elite, så jeg ser ikke noe galt i å ha ambisjoner med en lapphund. Den skal også brukes til gjeting, som er enda mer krevende enn LP :)

Det løser du ved å ha ulike kommandoer.. I hverdagen bruker jeg "legg deg" og på trening "dekk".. Jeg lar også andre trene hunden min, for mine hunder har alltid lært seg at med trening med meg, gjelder mine krav.. Andre krav hos andre.. Men igjen, kan jo hende at mine hunder har vært overnaturlige smarte da :P men hunder forstår fort situasjonen og vet hva som gjelder da..

Og jeg er fullstendig klar over at det finnes mange forskjellige raser innenfor forskjellige grener. Og selv om det finnes, betyr det ikke at det er normen.

Og om gjetning er mer krevende enn LP.. Det er helt avhengig av hva som bor i hunden det.. En av mine tidligere hunder var det helt naturlig for p gjete.. Det gikk av deg selv det.. Det gjør ikke lp ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Siberians, også noen litt utfordrende hunder å motiver til tider. Men det er bare å se på hverdagslydigheten at de responderer noe annerledes på meg og kjærestemannen. De hører på oss begge, men de har ingen problemer overhodet med å skille mellom oss. Jeg trener de mest til utstilling, og de går da også finere i ringen med meg (som nok har like mye med mine erfaringer i ringen å gjøre). I tillegg kan jeg fint trene de både i hverdagslydighet og utstillingstrening. De forstår ganske fort hva som bes av dem der og da. Trene LP i hagen = sitte ved siden av meg når jeg stopper (bare en jeg har trent til dette riktignok, men hun gjør det), trene utstilling i hagen = stå pent foran meg. Og jeg bruker ikke engang muntlige kommandoer, de forstår greia utfra kropsspråk.

Sånn sett tror jeg ikke du skal være så bekymret for at ungen ødelegger konkuranseplanene dine ved å trene hunden "feil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det løser du ved å ha ulike kommandoer.. I hverdagen bruker jeg "legg deg" og på trening "dekk".. Jeg lar også andre trene hunden min, for mine hunder har alltid lært seg at med trening med meg, gjelder mine krav.. Andre krav hos andre.. Men igjen, kan jo hende at mine hunder har vært overnaturlige smarte da :P men hunder forstår fort situasjonen og vet hva som gjelder da..

Og jeg er fullstendig klar over at det finnes mange forskjellige raser innenfor forskjellige grener. Og selv om det finnes, betyr det ikke at det er normen.

Og om gjetning er mer krevende enn LP.. Det er helt avhengig av hva som bor i hunden det.. En av mine tidligere hunder var det helt naturlig for p gjete.. Det gikk av deg selv det.. Det gjør ikke lp ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kontrollert, førerstyrt gjeting går ikke av seg selv, det må læres. Å jage dyr på instinkt er ikke gjeting, det er jakt.

Jeg har allerede et sett med kommandoer på samisk, som kun skal brukes til trening og konkurranse, og ett sett med hverdagskommandoer, men ungene kjenner da øvelsene i LP, og de kommer til å prøve seg med godbitposen om de ikke har en annen hund å dille med. Jeg stoler heller ikke på at arbeidsiveren i hunden er lett å holde på topp om hunden er vant til å bli dullet med av ungene. Hvorfor skal den orke å jobbe så hardt for meg da? Lapphunden er et stykke unna BC på det området.

Min forrige var en enmannshund, og jeg trivdes med det. Lapphunden er nok mye mer sosial av natur, men jeg vil fortsatt ikke at den skal være et selvfølgelig allemannseie. Vi har "familiehunder", og så har vi noen hunder i familien i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontrollert, førerstyrt gjeting går ikke av seg selv, det må læres. Å jage dyr på instinkt er ikke gjeting, det er jakt.

Jeg har allerede et sett med kommandoer på samisk, som kun skal brukes til trening og konkurranse, og ett sett med hverdagskommandoer, men ungene kjenner da øvelsene i LP, og de kommer til å prøve seg med godbitposen om de ikke har en annen hund å dille med. Jeg stoler heller ikke på at arbeidsiveren i hunden er lett å holde på topp om hunden er vant til å bli dullet med av ungene. Hvorfor skal den orke å jobbe så hardt for meg da? Lapphunden er et stykke unna BC på det området.

Min forrige var en enmannshund, og jeg trivdes med det. Lapphunden er nok mye mer sosial av natur, men jeg vil fortsatt ikke at den skal være et selvfølgelig allemannseie. Vi har "familiehunder", og så har vi noen hunder i familien i tillegg.

Vet veldig godt hva gjeting er, har brukt gjeterhunder i mange år..

Og hvis du har en god nok forsterker, så vil jo hunden allikevel jobbe selv om du setter hardere krav. Ellers ville man jo aldri få til å utvikle en øvelse heller.. Hvorfor skulle hunden ville sitte hvis han kunne ha fått belønningen ved kontakt?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi jeg er nysgjerrig, selv om det egentlig ikke har noe med tråden å gjøre, samme hva som ødelegges eller ikke på hjemmebane, jo mer trenbar hund jo lettere blir det, så sånn sett vil det nok være lettere for alle å gå for den mest trenbare hunden og ikke finsk lapphund, med mindre du ikke har store planer om å holde på med den da og bare ha en familiehund. Om det er kjekt og ha 2 hunder, hvorfor ikke bare skaffe en hund til, om det skulle vise seg å være noe galt med cavalieren? Er det ikke noe galt så er det jo ikke noe problem og er det noe galt så er jo det trist, men det er jo ikke umulig og oppdrive en familiehund om man har behov for det. (uten at jeg mener at det skal erstatte tapet av et familiemedlem eller noe slikt for det er selvsagt trist å miste en del av familien, bare resten av problemet).

Forøvrig så er de rasene du lister opp som utskudd man kan se i elite klasse noe helt annet å trene med enn en gjennomsnitlig finsk lapphund, selv om de heller ikke er bc'er eller schæfre. Sier ikke at du ikke skal prøve altså, det er kult å se andre raser i ringen, men det virker som du kanskje ser for deg mye mer enn du kommer til å få i en finnsk lapphund og kanskje ser for deg og nå mye lengre enn det som er sannsynlig, selv med mye og hard jobbing. Og det er jo gjerne kjedelig, om man har litt ambisjoner og sitte med en hund som er så langt unna en selv, men det er selvsagt mulig jeg missforstår. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT i forhold til trådens tema, men siden den har sklidd ut litt så passer det forsåvidt.
Ikke sikkert det er aktuelt for dere, men det finnes jo voksne omplasseringshunder som sikkert passer godt som familiehund hos dere. Så slipper du å oppdra 2 valper samtidig, men fremdeles får dekket deres behov med 2 hunder. Da kan du ha lapphunden som konkurransehund og en eventuelt omplasseringshund som familiehund. :) Ta kontakt med oppdrettere av raser dere liker f.eks, kan godt hende de vet om voksne hunder i sitt miljø. Eventuelt så finnes det jo senter som Trikanten, Tunge, Charlottes, FOD gården osv. Sikkert noen ok hunder som annonseres på finn.no også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det ikke vært for allergi i familien ville jeg valgt en ny BC eller jaktgolden til meg selv, men jeg må ta hensyn til en som er allergisk mot så og si alt av pelsdyr (også cavalieren) unntatt finsk lapphund og muligens også lapsk vallhund, men jeg har ikke orket dra med meg den allergiske gutten hjem til oppdrettere av lapsk når jeg vet han tåler de finske. Det kan godt argumenteres med at lapsk er mer fyrig og lettere å trene, men nå er den finske er bestilt, og sånn er det.

At det skal være vanskeligere å trene en finsk lapphund enn en staffordshire bullterrier eller en dogo canario, det har jeg store problemer med å tro på. Finsk lapphund er da en ganske kvikk og førerorientert hund, sammenliknet med mye annet rart. Den er ingen BC, men det er da virkelig ikke papillon heller. Spisshund er spisshund like lite som terrier er terrier. Det er da store variasjoner i gemyttene og lapphunder er ikke av de mest egenrådige spissene. Mestvinnende finske LCH gjennom tidene er en finsk lapphund, så det så! :)

Og kall meg gjerne sær, men jeg vil at ungene skal ha en "egen" hund, og ikke klusse så mye med min. Da kan de også trene hund, men jeg har ikke ungene å skylde på om det går dårlig, og uten sånne lettvinte unnskyldninger i baklomma er jeg mer motivert for å bite tennene sammen og jobbe målrettet for å overkomme mine egne utilstrekkeligheter.

Hvordan jeg skal gjøre det med hund til gutten aner jeg virkelig ikke. Håper i det lengste veterinæren vil si at cavalieren kan leve smertefritt på medisiner i noen år til, før hun sikkert får bilyd på hjertet også etterhvert. *sukk*. Hun er jo en veldig kjærlig, aktiv, oppmerksom og livsglad liten krabat, så å avlive henne før vi MÅ av dyrevernshensyn, det er en avgjørelse jeg finner fryktelig tung å ta, og jeg vet det kommer til å gnage meg i ettertid, når ungen strigråter og savner hunden _sin_. Han har som sagt allerede mistet en (min), som hadde vært med oss så lenge han kunne huske, og det å miste begge hundene (+ en til som ikke bodde under vårt tak) på under ett år, er i overkant sørgelig. Kan cavalieren leve litt til uten smerter, så synes jeg egentlig det er den beste løsningen, for akkurat nå passer det veldig dårlig å bytte henne i en ekstra valp, og det passer dårlig å ikke erstatte henne i det hele tatt, mens jeg får en valp. Og allergien begrenser mulighetene for å få en voksen omplasseringshund.

Nei, situasjonen er fortvilt, med mindre jeg klarer å innstille meg inn på at valpen som kommer nå blir gutten sin, og at jeg får en ny om noen år. Dumt som ****, fordi det er nå jeg har tid til å trene med valp og unghund. Det har jeg ikke i samme grad om to år. Cavalieren skulle jo dekke guttens "behov" for selskapshund i mange år fremover :(

...

En annen grunn, og når jeg tenker meg om; hovedgrunnen til at gutten "må" ha sin egen hund, er at hunden blir veldig fokusert på meg om det er jeg som trener den. Gutten synes det var veldig sårt at han ikke oppnådde samme kontakt med min hund som det jeg hadde. Derfor fikk han sin egen, som han har fått trene under veiledning. Det er han som gir den mat og godbiter, ergo hans hund. Ska vi dele en hund blir det enten ingen konkurransehund av den, eller den vil være orientert mot meg og i stor grad overse gutten, fordi det er meg hovedvekten av belønninger vil ry fra. Derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er neppe så mye annet som kan ligge bak summen av symptomer :(

Har du mye smerter, kroniske eller periodene, og i hvilken styrke? Eller gir syrinxene mest rare "nervegreier" som ikke nødvendigvis gjør vondt? Det er veldig vanskelig for meg å vite hvordan tilstanden oppleves for hunden.

mest mye nervegreier for min del, nummenhet i armer og ben, spasmer i ryggen ved kulde. Denne powerpointen er veldig bra og laget i høst av SM foundation i usa :)https://onedrive.live.com/view.aspx?resid=3C44F667B5D2CC73!163&app=PowerPoint

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare apropos dette med kroppsform, limer inn et svar fra en annen tråd ang lapphund

Ja, det er jo ulikt hva som er forskjeller på de ulike rasenes funksjoner og hva de trenger. I eksempelet som ble gitt var det jo snakk om lapphundene. Lapsk vallhund er større, lengre i ryggen og en naturlig traver, det var hundene som ble brukt til å drive reinen over lange avstander. Finsk lapphund er noe kortere i ryggen (dog står det at de ALDRI skal være kvadratiske, men pelsen lurer til proporsjonene) og med tykkere pels, disse hundene ble brukt til å bo ute med reinen i lang tid og trenger derfor mindre kompakte kropper med pels som tåler kulda godt, og kynologisk sett er de galloppører heller enn travere, og da vil de jo være annerledes bygget enn traver-kollegaen.

Men, veldig gøy at du har tenkt å bruke lapphunden aktivt :) Blir artig å følge valpen, hvis du skriver om den her :) Jeg trener endel og konkurrerer litt i LP og rally-LP med min, og jeg er også der at det er artig med en annerledes utfordring, selv om det er frustrerende til tider :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare apropos dette med kroppsform, limer inn et svar fra en annen tråd ang lapphund

Men, veldig gøy at du har tenkt å bruke lapphunden aktivt :) Blir artig å følge valpen, hvis du skriver om den her :) Jeg trener endel og konkurrerer litt i LP og rally-LP med min, og jeg er også der at det er artig med en annerledes utfordring, selv om det er frustrerende til tider :lol:

Så artig! :) Jeg var litt bekymret over mangelen på lapphunder i aktiv bruk, men kan ikke ha en mer typisk gjeter eller retriever pga kjærestens allergiske barn, så da får jeg bare bite tennene sammen og jobbe litt ekstra med hunden, tenkte jeg. Det føles på alle måter mer riktig å ha en nordisk urhund, spesielt nå som cavalieren sliter sånn pga avl på ekstreme eksteriørtrekk. Og så er de finske så nydelige, så det var ikke så veldig vanskelig å godta at det ikke blir ny BC eller golden.

Selv om cavalieren er en eneste stor genetisk defekt, så er jo den også nydelig, spesielt i personlighet, så håper vi finner en god løsning her, uten å måtte avlive henne i full fart. Et loddent lappenøste er heldigvis god trøst om vi må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...