Gå til innhold
Hundesonen.no

"Cavalierkløe" - syringomyelia


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Noen som har personlig erfaring med dette?

Cavalieren min på 2,5 år har sporadisk klødd litt i løse lufta, ifbm vanlig kløe, siden 6 mnd alder. Noen perioder ganske ofte, andre perioder knapt. I tillegg gnir hun hodet mye mot det meste, og klør seg ofte sakte og hardt med bakbeinet mot bakhodet. Alt er på hundens venstre side. Svært sjelden hun klør seg på høyre, og jeg har aldri sett noe kløing i løse lufta da.

Nå har hun i tillegg kommet med helt plutselige, enkeltstående smertehyl. Ikke ofte, og ikke i sammenheng med aktivitet. Hun kan ligge rolig og så bare plutselig hyle til. Noen ganger flere etter hverandre i et kort tidsrom.

Er det bare jeg som overtolker en kløefot på tur til og fra arbeidet, og kolikk, eller er dette sannsynligvis syringomyelia? Kan plagene i tilfelle holde seg på dette nivået, eller vil det forverre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du mener at hunden er så syk at du ville ha avlivd den på mandagen hvis det var din, så synes jeg at du bør gjøre det og ikke håpe at smertestillende skal fikse et par år til guttungen sin skyld.

Den enkleste måten å kjempe mot uvettig avl, er å ikke kjøpe hunder av raser som ikke er funksjonelle eller friske. Når det er sagt, så håper jeg at dere finner ut av det med hunden deres. Det der

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar

Å plutselig hyle til er jo virkelig ikke normalt, så tyder jo på at hun har smerter noe sted. Hadde fått henne sjekket ut av vet. ink. røntgen om ikke noe annet blir oppdaget ved vanlig sjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder med syringomyelia. Jeg ville fått sjekket dette ut, mest pga smertehylene. Desverre er eneste måten å bekrefte eller avkrefte syringomyelia å ta mr, noe som er dyrt. Er det syringomyelia så vil det sannsynligvis forverre seg. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant noe om sammenheng mellom cephalisk indeks og fordeling av skallen i lengderetningen, og CM/SM, og det ser virkelig ikke lovende ut. Min har en veldig, veldig kort skalle :/ i tillegg har hun veldig utstående øyne, og det kan kanskje også tyde på at det ikke er all verden av plass inni det kraniet.

Står om denne sammenhengen her (scroll til toppen for oversikt): http://cavalierhealth.org/syringomyelia.htm#--_physical_examination

Hun sliter forøvrig også med avføringen, noe som også står oppført som et symptom. Hun stresser rundt i sirkler i halve evigheten før hun endelig setter seg ned og får noe ut. Ser ut som hun kvier seg veldig for å drite, men har ingen vokalisering som hinter om smerter. Hun er veldig vokal ellers, og hyler til med en gang hun får vondt. Rister seg også voldsomt mye, uten noen grunn, og klør på venstresiden oftere enn en gang i timen når hun er våken.

Da bærer det vel til MR for å sjekke bredden på syrinxen. Lite trivelig dette :(

Håper funnet av betydningen av cephalisk index og fordeling av skallen i lengderetningen fører til endret rasestandard. NÅ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant dette i en brosjyre fra NKK om oppdretters ansvar:

"5 års garanti

Oppdretters ansvar er ikke over når siste valp forsvinner ut døra. Salg av kjæledyr har som alle andre ting i kjøpsloven fem års garanti. Oppstår det sykdom eller mangler ved hunden som kan sies å være nedarvet kan kjøperen kreve erstatning eller deler av kjøpesummen tilbake."

Hva kan jeg kreve av oppdretter? Jeg spurte spesifikt om SM, og hun hevdet at alle hundene hennes (hun hadde mor og bestemor), og hannhunden var symptomfrie. Hun hevdet MR-scanning av avlsprosjektet var unødvendig så lenge hundene var symptomfri. Jeg har kun hennes ord på at de ikke viste symptomer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel kanskje ikke du kan kreve oppdretter for noe som helst. Hun virker å ha vært ærlig overfor deg. Og som oppdretter kan man aldri garantere overfor alle slags sykdommer.

Jeg regner med du har både sykdom og livsforsikring?

Når oppdretter kimser av syringomyelia og ikke engang gidder scanne hundene før hun setter dem i produksjon (for ja, det er ren kommersiell produksjon når forbedring av rasen og hundenes beste ikke er prioritert) så betrakter jeg henne som en kynisk valpefabrikkeier, og vil kreve det jeg kan for å få henne til å ta hundenes vel på alvor om hun skal få tjene penger på å selge flere valper.

Henger jo ikke på greip at andre hundeeiere (Agriakunder) skal betale forsikringssummen til meg fordi oppdretter ikke tar ansvar?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når oppdretter kimser av syringomyelia og ikke engang gidder scanne hundene før hun setter dem i produksjon (for ja, det er ren kommersiell produksjon når forbedring av rasen og hundenes beste ikke er prioritert) så betrakter jeg henne som en kynisk valpefabrikkeier, og vil kreve det jeg kan for å få henne til å ta hundenes vel på alvor om hun skal få tjene penger på å selge flere valper.

Henger jo ikke på greip at andre hundeeiere (Agriakunder) skal betale forsikringssummen til meg fordi oppdretter ikke tar ansvar?

Hvis det viser seg at din hund har syringomyelia, så tar du selvsagt kontakt med oppdretter. På en høflig måte, og uten å anklage :) Er oppdretter seriøs og ansvarsbevisst, vil hun selv tilby deg deler av kjøpesummen tilbake, evt. hele eller ny valp, om du må avlive hunden din...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Noen som har personlig erfaring med dette?

Cavalieren min på 2,5 år har sporadisk klødd litt i løse lufta, ifbm vanlig kløe, siden 6 mnd alder. Noen perioder ganske ofte, andre perioder knapt. I tillegg gnir hun hodet mye mot det meste, og klør seg ofte sakte og hardt med bakbeinet mot bakhodet. Alt er på hundens venstre side. Svært sjelden hun klør seg på høyre, og jeg har aldri sett noe kløing i løse lufta da.

Nå har hun i tillegg kommet med helt plutselige, enkeltstående smertehyl. Ikke ofte, og ikke i sammenheng med aktivitet. Hun kan ligge rolig og så bare plutselig hyle til. Noen ganger flere etter hverandre i et kort tidsrom.

Er det bare jeg som overtolker en kløefot på tur til og fra arbeidet, og kolikk, eller er dette sannsynligvis syringomyelia? Kan plagene i tilfelle holde seg på dette nivået, eller vil det forverre seg?

Vi måtte dessverre avlive vår cavalier i 2010, pga syringomyeli. De første symptomene vi la merke til var kløe. Dette kan jo også være symptomer på andre sykdommer, som allergier og øreproblemer (vår hund testet positivt på allergi mot husstøvmidd, men det var nok syringomyelien som gav henne den værste kløen) så det kan jo også være verdt å sjekke ut. Vår hund klødde på begge sidene av hodet, selv om det typiske er at det holder seg til den ene siden, slik du skriver at din cavalier har. Hun fikk også slike plutselige smertehyl, det utviklet seg til smerte-anfall hvor hun krøp sammen på gulvet og hylte og skreik :hmm:

Plagene kan holde seg på dette nivået, men det kan også utvikle seg. Noen hunder kan leve et fint liv på medisinering, hos andre hjelper ikke smertestillende i det hele tatt. Det er en vanskelig sykdom. Vår cavalier hadde små syrinxer (væskeansamlinger i ryggmargen), men hun hadde likevel sterke symptomer. Andre hunder kan ha store syrinxer, men ingen symptomer, så det at oppdretters hunder er symptomfrie betyr ikke nødvendigvis at de er sykdomsfrie. Syringomyeli "forsterkes" gjerne i neste generasjon, så hunder med ingen eller få symptomer kan gi avkom med sterke symptomer.

Om du mistenker at hunden din har syringomyeli, så ville jeg fått det utredet så fort som mulig, da det kan være en svært smertefull sykdom, som dessverre er veldig utbredt på cavalieren. Sykdommen diagnostiseres ved MRI-scan av hjernen. Vi gjorde det ved Jeløya Dyreklinikk i Moss (tror vi betalte et par-tre tusen, husker ikke helt) og er fornøyde med oppfølgingen vi fikk der.

Denne siden er ikke oppdatert på lenge, men her er det mye info om syringomyeli på norsk: http://www.syringomyelia.no/

Edit: Cavalierklubben har et skjema for rapportering av syringomyeli her http://www.cavalierklubben.no/helse2.html

Edit2: Lagt til en setning i andre avsnitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre, og dette er et generelt spørsmål som ikke er direkte til trådstarter:
Når vi vet at syringomyelia er smertefullt og vi vet at hunder kan leve med utrolige smerter uten at vi er klar over det - hvordan tør eiere å la hunder lengst mulig med syringomyelia, enten på smertestillende eller uten? Jeg ville vært veldig redd for at hunden hadde store smerter selv om den ikke hylte av smerte hele tiden.

Til TS: Jeg håper du finner ut av dette, og at det viser seg å være noe helt annet som kan behandles. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre ikke enestående at oppdrettere av cavalierer ikke ser behovet for mr. :( Har som sagt mistet to til den sykdommen og det er virkelig en grusom sykdom. Desverre høres det for meg ut som din har.mange symptomer. Billigste plassen å sjekke hunden er vel hos petscan, kan finne link senere om du ønsker. Selvsagt litt avhengig av hvor i landet du bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre, og dette er et generelt spørsmål som ikke er direkte til trådstarter:

Når vi vet at syringomyelia er smertefullt og vi vet at hunder kan leve med utrolige smerter uten at vi er klar over det - hvordan tør eiere å la hunder lengst mulig med syringomyelia, enten på smertestillende eller uten? Jeg ville vært veldig redd for at hunden hadde store smerter selv om den ikke hylte av smerte hele tiden.

Til TS: Jeg håper du finner ut av dette, og at det viser seg å være noe helt annet som kan behandles. :hug:

Akkurat det er jo ikke enestående for syringomyelia, det gjelder alle smertefulle sykdommer og skader, vi vet jo faktisk ikke hvor vondt det har før det gir utslag i atferd. Smerteterskelen er ikke høyere på syringomyelia enn på andre ting.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når oppdretter kimser av syringomyelia og ikke engang gidder scanne hundene før hun setter dem i produksjon (for ja, det er ren kommersiell produksjon når forbedring av rasen og hundenes beste ikke er prioritert) så betrakter jeg henne som en kynisk valpefabrikkeier, og vil kreve det jeg kan for å få henne til å ta hundenes vel på alvor om hun skal få tjene penger på å selge flere valper.

Henger jo ikke på greip at andre hundeeiere (Agriakunder) skal betale forsikringssummen til meg fordi oppdretter ikke tar ansvar?

Hvorfor kjøpte du hund av en kynisk valpefabrikkeier?

Såvidt jeg vet så er det ikke noe krav om å scanne avlsdyr. Jeg ser absolutt hensikten. Men nå er det vel slik at det ikke er alle klinikker og byer som har et slikt tilbud. Tror ikke at jeg som bor i nord hadde hatt mulighet til MR-scanning.

Kan godt hende at din oppdretter er useriøs, det aner ikke jeg. Men slik jeg har forstått det så er dette en sykdom som selv de mest seriøse oppdrettere av rasen kan oppleve. Og da mener jeg at de ikke kan stilles til ansvar for det. Er jo derfor vi har forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kjøpte du hund av en kynisk valpefabrikkeier?

Såvidt jeg vet så er det ikke noe krav om å scanne avlsdyr. Jeg ser absolutt hensikten. Men nå er det vel slik at det ikke er alle klinikker og byer som har et slikt tilbud. Tror ikke at jeg som bor i nord hadde hatt mulighet til MR-scanning.

Kan godt hende at din oppdretter er useriøs, det aner ikke jeg. Men slik jeg har forstått det så er dette en sykdom som selv de mest seriøse oppdrettere av rasen kan oppleve. Og da mener jeg at de ikke kan stilles til ansvar for det. Er jo derfor vi har forsikring.

Hvorfor kjøpte du hund av en kynisk valpefabrikkeier?

Såvidt jeg vet så er det ikke noe krav om å scanne avlsdyr. Jeg ser absolutt hensikten. Men nå er det vel slik at det ikke er alle klinikker og byer som har et slikt tilbud. Tror ikke at jeg som bor i nord hadde hatt mulighet til MR-scanning.

Kan godt hende at din oppdretter er useriøs, det aner ikke jeg. Men slik jeg har forstått det så er dette en sykdom som selv de mest seriøse oppdrettere av rasen kan oppleve. Og da mener jeg at de ikke kan stilles til ansvar for det. Er jo derfor vi har forsikring.

Hun fremstod jo som seriøs, og jeg trodde henne på at hundene var symptomfrie. Lærte litt mer om sykdommen etterhvert, og fant ut at med knappe to år gamle hunder er de vanligvis helt symptomfri. Hun som oppdretter burde visst mer om dette enn meg som valpekjøper. Det er uansvarlig å avle på knappe to år gamle ikke-skannede hunder.

Loven sier at oppdretter er erstatningsansvarlig, på linje med en produsent av en jakke, som ikke kan forutse at glidelåsen vil gå istykker, men allikevel er erstatningsansvarlig.

Hunden ligger nå på fanget mitt, stirrer på poden som spiser, og rykker merkbart til og sparker ut med venstre bakbein innimellom. Hun lå og sparket med venstre bak i halvsøvne i stad også. Kun venstre bak, og ganske kraftige, hyppige rykk.

Gruer fælt for dette her, og lurer på hvor vondt hun har. Kan ikke bare stikke hodet i sanden heller. Vanskelig situasjon.

For å toppe ulykken er dette guttungens egen hund, som han fikk i bursdagsgave. Jeg har en egen valp på vei, som jeg skal konkurrere med. Å måtte avlive podens hund, som han elsker og er veldig stolt av, midt oppi at jeg kjøper en ny til meg selv er bare grusomt urettferdig ovenfor guttungen. Skal jeg avbestille valpen min, eller skal jeg droppe konkurranseambisjonene, og dele valpen min med poden, med de konsekvensene det har for konkurranseplanene? Jeg tror ikke jeg har ork til å oppdra to valper samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Når vi vet at syringomyelia er smertefullt og vi vet at hunder kan leve med utrolige smerter uten at vi er klar over det - hvordan tør eiere å la hunder lengst mulig med syringomyelia, enten på smertestillende eller uten? Jeg ville vært veldig redd for at hunden hadde store smerter selv om den ikke hylte av smerte hele tiden.

Helt enig i det du skriver. For vår del var det helt uaktuelt å la hunden vår leve med slike smerter (og ja, jeg tror hunder kan bære på mye smerte uten å vise det også). Hun fikk slippe kort tid etter at diagnosen var stilt, etter en liten periode på smertestillende. MRI-scanningen var mest for å ha noe håndfast å vise til oppdretter og raseklubb, og selvfølgelig for å vite sikkert hvilken sykdom det var snakk om (selv om vi egentlig "visste" det på forhånd).

TS: Trist å lese at vofsen din har det vondt :no: Lykke til med videre utredning :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Såvidt jeg vet så er det ikke noe krav om å scanne avlsdyr. Jeg ser absolutt hensikten. Men nå er det vel slik at det ikke er alle klinikker og byer som har et slikt tilbud. Tror ikke at jeg som bor i nord hadde hatt mulighet til MR-scanning.

Nei, det er dessverre ingen krav om å scanne avlsdyr. Det synes jeg virkelig det burde vært (særlig med tanke på alle hundene som går med denne sykdommen uten å vise symptomer, og derfor blir regnet som friske og satt i avl).

Vi måtte reise helt fra Nordland til Moss for å diagnostisere cavalieren vår (det fantes bare to dyreklinikker med MRI-scanner på det tidspunktet, som vi fikk vite av iallfall). Husker at det i ettertid ble ordnet med MRI-scanning i Tromsø og Trondheim, slik at oppdrettere i nord fikk muligheten til å sjekke avlsdyr uten å reise til andre siden av landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar her!

Jeg håper veterinæren kan diske opp med noe smertestillende uten plagsomme bivirkninger, så vi kan beholde henne en stund til, for guttungens del. Denne familiesituasjonen er det verst tenkelige tidspunkt å slippe henne ut på de evige jaktmarker på. Vi har allerede mistet to hunder fra storfamilien i 2014.

Hadde det ikke vært en valp på vei, og cavalieren ikke hadde vært guttens hund, så ville jeg latt henne slippe allerede mandag morgen. Det er kanskje veldig egoistisk av meg å ville vente, men jeg må prøve å ta hensyn til guttungen og oppdretterne jeg har bestilt valp av også (og meg selv, fordi jeg vil ha akkurat _den_ valpen, da tispa ikke skal ha flere kull i overskuelig framtid), så jeg håper virkelig det finnes effektive medisiner som kan holde dette i sjakk ihvertfall i et par års tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge oppdretter følger avlsanbefalinger/reglene fra raseklubben og NKK, så syns jeg ikke man kan kreve noe som helst egentlig. Samtidig er det vel ikke til å se bort i fra at dette er et problem mange oppdrettere gjerne feier litt under teppet? Nå vet jeg ikke om situasjonen er like ille her i landet, som det som kom frem på Pedegree dogs exposed, men der var vel en av de mest brukte hannene rammet (og fremdeles brukt etter diagnosen var på plass). Så jeg skjønner frustrasjonen din.

Om det viser seg at hunden din har dette, så ta det opp med oppdretter - om hun er seriøst vil hun ordne opp på en eller annen måte.

For å toppe ulykken er dette guttungens egen hund, som han fikk i bursdagsgave. Jeg har en egen valp på vei, som jeg skal konkurrere med. Å måtte avlive podens hund, som han elsker og er veldig stolt av, midt oppi at jeg kjøper en ny til meg selv er bare grusomt urettferdig ovenfor guttungen. Skal jeg avbestille valpen min, eller skal jeg droppe konkurranseambisjonene, og dele valpen min med poden, med de konsekvensene det har for konkurranseplanene? Jeg tror ikke jeg har ork til å oppdra to valper samtidig.

Skjønner ikke hvorfor det å dele hunden med din sønn vil ødelegge for konkurranseplanene?

Men hvis det ikke er mulig å dele på hunden (jeg er oppvokst med familiehund, ikke "min eller din" hund, så for meg er problemstillingen litt uvant) så syns jeg du burde vente med konkurranseplaner, og kjøpe ny familiehund som gutten din kan ha masse glede av. Jeg tenker at det er lettere for deg å vente noen år på konkurransehund, enn det er for din sønn å vente på en hund han også kan ha maks glede av. :)

Lykke til med videre utredning :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :)

Hunder med lengre hodeskaller (slik "normale" hunder har) har visstnok plass til hjernen inni kraniet, og utvikler sjelden syringomyelia.

Tragisk at rasestandarden hindrer disse "langskallene" i å nå opp i showringen.

Rasestandarden burde endres NÅ! Hvem skal man kontakte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker som at raseklubben jobber seriøst for rasen. Tittet bare innom og leste hva som står om helse og hva de har jobbet med i forbindelse med RAS.
http://www.cavalierklubben.no/helse2.html

Cavalieren er en engelsk rase, det vil si at det kun er England som kan forandre standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan det står til med andre engelske raser, som mops og bulldog, er det vel lite vits i å rette energien og engasjementet den veien. Egentlig rart at ikke også de andre, "ekte" engelske spanielene og setteren ikke sliter med eksteriørrelaterte plager, sånn som de også ser ut for tiden.

En liten avsporing, som allikevel er litt innenfor tema her:

Valpen som er på vei nå er en lapphund, og jeg er veldig glad jeg nå får en "urhund", slik hundene opprinnelig så ut fra naturens side. Men også hos den finske lapphunden er rasestandarden dessverre satt til å kreve et helt meningsløst og litt dysfunksjonelt trekk; kvadratisk kropp. Naturlig har hundedyr rektangulære kropper. Hva den kvadratiske fasongen skal være godt for, utover heslig jåleri, det aner jeg ikke. Jeg har med vilje valgt valp fra en tispe som er litt mer rektangulær enn hva den relativt splitter nye rasestandarden for de urgamle hundene tilsier.

Cavalieren er omtrent så lang fra urhund som det går an å få det, men det burde da la seg gjøre å "reparere" rasen om kun friske hunder med funksjonell kraniefasong får gå i avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan det står til med andre engelske raser, som mops og bulldog, er det vel lite vits i å rette energien og engasjementet den veien. Egentlig rart at ikke også de andre, "ekte" engelske spanielene og setteren ikke sliter med eksteriørrelaterte plager, sånn som de også ser ut for tiden.

En liten avsporing, som allikevel er litt innenfor tema her:

Valpen som er på vei nå er en lapphund, og jeg er veldig glad jeg nå får en "urhund", slik hundene opprinnelig så ut fra naturens side. Men også hos den finske lapphunden er rasestandarden dessverre satt til å kreve et helt meningsløst og litt dysfunksjonelt trekk; kvadratisk kropp. Naturlig har hundedyr rektangulære kropper. Hva den kvadratiske fasongen skal være godt for, utover heslig jåleri, det aner jeg ikke. Jeg har med vilje valgt valp fra en tispe som er litt mer rektangulær enn hva den relativt splitter nye rasestandarden for de urgamle hundene tilsier.

Cavalieren er omtrent så lang fra urhund som det går an å få det, men det burde da la seg gjøre å "reparere" rasen om kun friske hunder med funksjonell kraniefasong får gå i avl?

Helhetsinntrykk:

Noe mindre enn middels stor, kraftig bygget i forhold til størrelsen, litt lengre enn mankehøyden. Lang og tett pels, ståører.

Den finske lapphunden skal være noe lengre enn den er høy, og dette betyr på ingen måte kvadratiske proporsjoner.

Fra rasestandarden. Det står ingenting om at de skal være kvadratiske.

Edit: du skrev bare lapphund, jeg gikk utifra at det var finsk :)

Hvorfor ikke gå for lapsk om du ønsker lengre kropp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...