Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstremt uoffisiell bittstatistikk


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Schæfer (tispe)- Beit barn på 6-7 år ganske alvorlig i ansiktet. Hunden var plassert ute i hagen (kjetting og hundehus) mens det var klassebesøk. Et barn ville klappe hunden og hunden beit (usikker på om barnet gikk inn i huset til hunden, var selv et barn). Usikker på om hunden ble avlivet (men regner med det).

Blanding (hann)- Beit barn i ansikt (et av de styggeste tilfellene haukeland skehus hadde sett på det tidspunktet). Vil presisere at ALLE som var i rommet var veldig hundevandt også gutten som ble bitt. Hunden lå å slappet av ved beina til eier, barnet (som er vokst opp med hund) satt seg ved siden av eier og hund. Barnet klappet og koste på hunden, og (i følge eier) så beit hunden uten forvarsel, gutten i ansiktet. Hunden ble avlivet.

Border Collie (hann)- Bitt flere ganger i låret (punktering av hud, og burde vært sydd ved et par tilfeller) pga. utagering mot andre hunder i bånd. Hunden har vridd hodet og låret til mennesket (eier) har kommet i veien.

Alaska Husky (hann)- Bitt i finger, hunden ble skilt fra en annen hannhund som han sloss med.

Tibetansk Spaniel (tispe)- Bitt barn i ansikt. Ikke alvorlig skade på barn. Hund krøp under en benk, barnet krøp etter (voksne fulgte ikke med) og hunden beit barn. Ikke avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den f

Jeg har laget en oversikt! Kan dere ikke fylle inn i lista på samme måte og legge den til i eget innlegg? Det er en bedre oversikt sånn hvis det skal være mulig å se noe statistikk ut av det. F. eks

Hadde vært litt spennende å vite kjønn på hunder som bet også, synes jeg.

Parson russel terrier, hannhund, drev å nappet ham og helt ut av det blå, hang han i hånden min. Ingen forvarsler eller noe. Punktering.

Parson russel terrier, tispe, jeg skulle ta fatt i henne da hun virkelig hadde det for øye å "drepe" en tollertispe som kom løpende ned fra skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg har blitt bitt av var en Langhåret Dvergdachs. Klin gal angstbiter,som beit alle :P (gullungen til en like sprø eier,da.

)

Nå kjenner jeg jo mye bikkjefolk. Og skal jeg ramse opp alle jeg kjenner som har blitt bitt,så blir det en lang liste. Særlig av Langhårede Dachsvarianter :P

Men kan jo ta med de mest alvorligeei venninne måtte sy 14 sting i hode/hals etter uprovosert bitt av grønlandshund.

En oppdretter måtte sy over 200 sting etter angrep av en importert DC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer - uprovosert bitt i ankel med varig arr (skjedde med min mor).

(For å gjøre opp for den statisistikken så gikk jeg tur med, og trente, minst 7 forskjellige schäferhunder i en periode på 3-4 år uten å bli bitt en eneste gang :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klart smette unna *bank i bordet* og det tror jeg er ren flaks. Men det er tre stk hunder som virkelig har prøvd å gjøre alvor av å bite meg:

Irsk setter (tispe)- klarte nappe hånden til meg og heldigvis var hundne i bånd.

Malle (hannhund) - sto å koste da den brått hoppet opp og hugget tak i brystet mitt. Fikk tak i klærene mine da jeg klarte kaste meg bakover og brukte tid på å få den løs før den tygget litt på føreren sin.

Toy Puddel (husker ikke kjønn) da var jeg liten jente og satt i sofae. Hunden hoppet opp på armlene og hugget meg i nesen så jeg hadde grise piercing. Denne slapp jeg ikke unna uten blod og endel søl.

Utenom det så har jeg også hatt i eie en Toller hannhund som beit 3 personer før vi hadde den i hus. Gikk videre til nye hundefører og beit 2 personer i låret i det noen passerte den (sy). Den ble avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitt flere ganger av min egen cairnterrier, han har mye egne meninger og liker ikke handtering. Sydd 2 ganger.

Bitt av bearded collie når jeg skulle skille han fra en slosskamp. Overslagshandling, og slapp med en gang når han sjønte det var meg han bet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, min egen, bitt flere ganger i armer helt uprovosert i den verste pøbel-tida hans. Kunne sitte i stolen og se på TV og plutselig kom bikkja løpende og hang seg fast i ene armen min. Hull i huden noen ganger, men ingen skader sånn sett.

Middels stor blandingsbikkje av hummer og kanari, beit min samboer i ene armen da han brukte den andre armen i ryggpelsen på hunden for å løfte den vekk fra vår hund. Overslagshandling sannsynligvis, da blandingsbikkja var fast bestemt på å spise opp Meesha og sambo reagerte i frykt for seriøs skade på egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever: Bitt barn ved 2 anledninger, ble avlivet etter siste hendelse og de fant kreft i hele kroppen. Så hunden hadde smerter. Hannhund.

Chowchow: Bitt barn. Hunden likte ikke barn, og et barn passerte for nærmt ute. Beit helt gjennom tykke vinterklær, som heldigvis beskyttet huden. Hunden ble avlivet seinere på grunn av at den bodde i et område med særdeles mange barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, min egen, bitt flere ganger i armer helt uprovosert i den verste pøbel-tida hans. Kunne sitte i stolen og se på TV og plutselig kom bikkja løpende og hang seg fast i ene armen min. Hull i huden noen ganger, men ingen skader sånn sett.

Sinna-biting eller en unghund med for mye energi som ikke helt klarte å styre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen blandingshund bet:

-Meg i armen under trening/lek. Han var full av adrenalin og ble veldig forvirret av at jeg ikke tilbød kjeppen hans slik jeg alltid ellers gjorde i akkurat den situasjonen. Glefset likegodt tak i armen min isteden, ettersom han var så vant til å få bite i _noe_ etter å ha kommet inn med apporten. Hadde skinnjakke på, og slapp unna med blåmerker.

-En fremmed dame i hånden da hun prøvde å klappe ham på hodet. Hannhundlukt, ifølge damen.

-En vilt fremmed mann i hånden, da han brått og helt uforvarende prøvde å klappe hunden på hodet ved passering.

-En bekjent i hånden ved hils. Mannelukt.

-Enda en bekjent i hånden. Mann dette også.

-Intet mindre enn tre polakker (arbeidsfolk) og bonden sjøl i legger og lår, ved gjentatte anledninger.

Var ellers veldig stor på å snerre, glefse etter og true fremmede menn. Ingen punkteringer. *Bank i bordet*

En shäferhann bet faren min i låret ved passering. Måtte syes.

Golden retriever ble "passet" av en lett tilbakestående tenåringsjente som kom på døren og bad om å få gå tur med hunden. Hun tok med seg hunden hjem til seg selv, hvor den etter sigende bet den ett år gamle lillebroren hennes i armen. Ingen punktering eller merker, og hunden var virkelig snill som et lam, så jeg tviler på at den egentlig bet, men foreldrene til jenta var fly forbannet og krevde umiddelbart avliving. De gikk heldigvis tilbake på dette etter å ha roet seg ned litt.

En løs boxer stormet til og angrep valpen min helt uprovosert. Punkterte skallen og øret. "Verdens snilleste hund, som selvfølgelig ikke skulle plages til å gå i bånd," ifølge eieren, som ble sint på meg fordi jeg med en blødende og livredd valp i hendene bad dusten overholde båndtvangen (midt i byen, alltid båndtvang!). Valpen var forøvrig den blandingshunden som senere stod bak de bittene beskrevet øverst. Ble avlivet før femårsdagen sin. Tenk på det når du lar din "verdens snilleste hund" vimse rundt uten lenker eller kontroll. Et enkeltstående angrep er kanskje ikke nok til å ødelegge en hund, men når valpen opplever tre angrep fra både hunder og mennesker i løpet av bare en mnd, så setter det sitt preg på hundens forhold til fremmede.

Edit: naboens forsømte irske setter (kun brukt under høstjakta, resten av året forvist til en hundegård alene) bet fjortisjenta deres i låret. Usikker på om hun provoserte akkurat da, men hun pleide å terge hunden på alle tenkelige måter. Jeg ville også ha flydd på henne om hun hadde holdt på sånn til meg. Hun måtte sy, og den stakkars hunden ble avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen blandingshund bet:

-Meg i armen under trening/lek. Han var full av adrenalin og ble veldig forvirret av at jeg ikke tilbød kjeppen hans slik jeg alltid ellers gjorde i akkurat den situasjonen. Glefset likegodt tak i armen min isteden, ettersom han var så vant til å få bite i _noe_ etter å ha kommet inn med apporten. Hadde skinnjakke på, og slapp unna med blåmerker.

-En fremmed dame i hånden da hun prøvde å klappe ham på hodet. Hannhundlukt, ifølge damen.

-En vilt fremmed mann i hånden, da han brått og helt uforvarende prøvde å klappe hunden på hodet ved passering.

-En bekjent i hånden ved hils. Mannelukt.

-Enda en bekjent i hånden. Mann dette også.

-Intet mindre enn tre polakker (arbeidsfolk) og bonden sjøl i legger og lår, ved gjentatte anledninger.

Var ellers veldig stor på å snerre, glefse etter og true fremmede menn. Ingen punkteringer. *Bank i bordet*

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den ferdes der det er folk.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strävhårig tax (hane) bet mig som barn, hål på huden och bestående misstro mot just taxar.

Familjens schäfer (hane) bet lekkompis, hål i armen, hunden avlivades. Fick efteråt höra att det var fler hundar ur den kullen som de hade fått avliva pga just dåligt psyke.

Blandning (golden/labbe/berner/new foundland) (hane) världens goaste hund bet för honom vilt främmande man som kom in på tomten och betedde sig hotfullt. Hunden fick beröm, mannen en utskällning och en lektion i hundvett.

Alla händelser ovan inträffade när jag var barn så ev minnesfel kan förekomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Border collie, hannhund - hoppet fram og bet min mor i magen, da hun var på besøk og strakk ut hånda til hunden som kom bort for å "hilse". Ikke punktering av hud, men stort blåmerke. Nervøs og aggressiv hund, som jeg tror ble ganske stygt behandlet av eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den ferdes der det er folk.

Hadde munnkurv på ham når jeg hadde ham løs under trening. Ikke når han gikk ved foten i bånd. Vi sluttet å hilse på folk isteden for å bruke munnkurv. Hunden var dessuten ingen farlig dogge-type på 50 kg, men en liten slank en, med liten munn, knappe 13 kg.

De to bekjente som ble bitt i hånda var de to første han bet, i samme gate, med noen få minutters mellomrom. Det kom like overraskende på oss alle. Den første hadde nettopp vært borti en annen hannhund, og vi regnet med det var derfor han ble bitt. Den andre hadde ikke vært borti noen hund først, så det bittet var også helt uventet. Han hadde hilst på mange tidligere og aldri bitt før. Dette var tidlig i puberteten.

Hunden hadde aldri vist aggresjon mot damer, kun glede og kjærlighet, så at han et par år senere plutselig bet ei eldre dame som ville hilse i hånda kom like overraskende. Det viste seg at hun kom rett fra hannhunden sin uten å ha vasket hendene. Etter det hilste vi ikke på fremmede damer uten å spørre om de kunne ha hannhund/mannelukt på seg.

Den fremmede som passerte på fortauet kunne jeg ikke gjøre så mye med. Han kom mot oss på sykkel, så ut til å skulle passere normalt, men bråstanset helt uten forvarsel 20 cm til siden for oss og strakte hånden hurtig mot hodet på hunden. Jeg rakk ikke reagere fordi jeg ble så forfjamset. Unormal, uventet, svært uhøflig og uvettig adferd av et voksent menneske å "sjokkhilse" på en fremmed hund på den måten, uten å veksle et blikk eller et ord, eller i det hele tatt gi noen forvarsler. Hunden tålte fint folk som bare passerte normalt, og jeg hadde den alltid i bånd og under kontroll, så munnkurv på tur skulle strengt tatt vært helt unødvendig. ...så lenge folk gav et lite hint om at de ville "klappe", sånn at jeg kunne fått sagt nei.

Polakkene og bonden var alle godt hundevante og var samtykkende i en sosialiseringsprosess. Hunden hadde ingen problemer med damer, unger og kjente menn i vanlige klær på gården, men med en gang de trakk i fjøsklær så reiste nakkebusta seg. Det var ikke så mange andre muligheter enn å venne ham på det. Han ble etterhvert vant også, og sluttet å reagere.

Han ble allikevel avlivet til slutt fordi han responderte dårlig på sosialisering mot helt fremmede menn (det kom alltid en aggressiv reaksjon hver gang en helt ny mann ble introdusert), og vi fryktet han ville gå løs på besøkende, ikke-samtykkende guttunger når ungene kom i pubertet og begynte å produsere testosteron. Det må ha vært det han reagerte på, for han var kjærlig og begeistret for damer (med det ene unntaket), var ydmyk og høflig mot menn han kjente, og elsket små og prepubertale unger og gikk kjempefint sammen med bondens kastrerte hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble bitt to ganger som barn.

Første gang som 3 - åring av en Airedale Terrier (han). Bet i ansiktet da jeg gikk forbi, flere sting og har jeg har fortsatt synlig arr. Hunden fikk leve til tross for at den visstnok ikke var helt i vater.

Andre gang (7-8 år) av naboens Cocker Spaniel (han) som jeg prøvde å klappe da den satt i porten. Ikke hull i huden, bare et kraftig blåmerke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri blitt bitt selv, men dette er de jeg kjenner:

Pitbull, angrep eier tilsynelatende uprovosert. Hun fikk flere bitt over hele kroppen, inkludert hode. Resulterte i lengre sykehusopphold. (Dette var i England.)

Shetland sheepdog: bet barn i legg.

Border collie, bet dame i hånd.

Chihuahua, bet barn i hånd.

De to nederste er ulike hunder i samme familie. De er skikkelig dårlige på å sosialisere og stimulere hundene sine. BC'en fikk f.eks sjelden mer mosjon enn å bli sluppet løs i på terrassen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 x sheltie, en av hvert kjønn, begge usikre hunder. Ellers har jeg vært heldig, men vi har hatt et par tilfeller på jobb der andre ble bitt, og der var den ene breton og den andre am.bulldog (den bet alle utenom meg). Bretonen bet i forbindelse med slåsskamp med annen hund (som den bodde sammen med, begge hanner), bullen (også hannhund) var bare uoppdragen og ekstremt uforsiktig med munnen sin. Jeg kunne helt sikkert blitt bitt mange flere ganger, hadde jeg ikke vært nøye på å bruke munnkurv på hunder jeg ser kan finne på å bite/prøver å bite, i forbindelse med kloklipp og annet stell. Dét er nemlig overraskende mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC, tispe - bitt utallige ganger i alt mulig av situasjoner, familiehunden

Cocker spaniel, hann - hunden ville ikke inn i bilen, vi hadde vært på ski, alle var kalde og ville hjem, jeg løftet på hunden og han satt i armen. Ja ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...