Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Hunden min har de siste ukene/måneden drukket mye. Han veier ca 41 kg og har drukket 4-5 liter pr dag siden romjula. Det gjør at han og tisset mye. Vi var hos dyrlegen 2. Januar, tok blodprøver og urinprøve uten at det gav resultater. De sa urinen hans var litt ukonsentrert så de ba meg levere en tørsteprøve, tørsteprøven var OK. Fikk inntrykk av at den ikke var super, men OK.

Hunden min begynte å drikke mindre og har vært nede i 2-3 liter pr dag, men i dag begynte han å drikke mye igjen, han drakk tre vannskåler etterhverandre (ca 8 dl x 3) det gjorde at han ikke klarte å holde seg og tisset inne. Vi gikk da ut og jeg lot han tisse seg ferdig på en rundtur rundt der vi bor. Jeg våknet av at han drakk intenst en hel vannskål igjen nå i totiden, og så han ble litt oppblåst så jeg gikk ut med han så han fikk tisse. Det er så mye urin at han ikke løfter foten sin, han bare står der på en måte og lar det renne.

Jeg merker at jeg er bekymret. Ble beroliget av at veterinæren ikke fant noe (de testet for diabetes, nyrer, UVI osv) men siden han var så tydelig manisk tørst i dag igjen ble jeg redd igjen.

Er det noen som vet hva neste steg er? Er det spesielle prøver jeg kan be dyrlegen om? De går for å være flinke, men da prøvene ikke visste noe virket de ikke så interessert k å fortsette å lete etter hva det kan være.

Skrevet

Har du nettopp byttet for eller gitt han noe spesielt i denne tiden?

Jeg opplevde dette på et par hunder for en stund siden, og da var det tørrforet som gjorde dette. De ble bare veldig tørste av det merket..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Han begynte for en tre uker siden med voksen for, det er samme merke så dyrlegen mente det ikke kunne være det. Gikk fra royal canin maxi jeg til royal canin maxi adult. Jeg har vurdert å bytte for til orijen, kanskje en god tid å prøve?

Skrevet

Han begynte for en tre uker siden med voksen for, det er samme merke så dyrlegen mente det ikke kunne være det. Gikk fra royal canin maxi jeg til royal canin maxi adult. Jeg har vurdert å bytte for til orijen, kanskje en god tid å prøve?

Det høres ikke så sannsynlig ut, men det er verdt å forsøke et bytte igjen uansett tenker jeg.

Har dessverre ikke noe annet konstruktivt, har vært borti en hund som lignet veldig på det du beskriver, det var ikke gode prognoser, men jeg husker ikke hva det var med den hunden.

Skrevet

Begynte den drikkinga før eller etter at du byttet fôr?

Hva med å bytte tilbake til det fôret du opprinnelig brukte for en kortere periode, bare for å sjekke om drikkingen og tissingen gir seg da? Hvis det gjør det, er det sannsynlig at det er det nye fôret som er problemet, og du kan finne noe som fungerer bedre. Hvis det ikke gir seg har det ikke noe med fôret å gjøre, og da er det neppe noen vits i å prøve x antall andre fôrtyper.

Skrevet

Begynte den drikkinga før eller etter at du byttet fôr?

Hva med å bytte tilbake til det fôret du opprinnelig brukte for en kortere periode, bare for å sjekke om drikkingen og tissingen gir seg da? Hvis det gjør det, er det sannsynlig at det er det nye fôret som er problemet, og du kan finne noe som fungerer bedre. Hvis det ikke gir seg har det ikke noe med fôret å gjøre, og da er det neppe noen vits i å prøve x antall andre fôrtyper.

Det begynte såsmått før jeg byttet fôr, så tror egentlig ikke det er noe vits i å bytte. Desverre. Skulle ønske det var så enkelt.

Skrevet

Det er mange grunner til økt drikkelyst og urinering hos hunder, inkludert noe så uskyldig som fôrbytte som er nevnt over. Det mest vanlige er at hundene av ulike årsaker tisser mye, og derfor må drikke mye for å kompensere for økt vanntap. Noen ganger kan det være omvendt. PUPD (økt urinering og drikkelyst) er mest vanlig hos middelaldrende og eldre hunder, så mange av de vanlige årsakene til PUPD er mindre sannsynlig i en hund på 15 måneder. Det finnes også mer sjeldne diagnoser som ikke alltid er like lett å finne ut av, som diabetes insipidus (må ikke forveksles med diabetes mellitus) og psychogenic polydipsia (også kjent som compulsive water drinking). Sistnevnte er en diagnose som settes ved å utelukke alt annet.

Lykke til.

  • Like 1
Skrevet

Det er mange grunner til økt drikkelyst og urinering hos hunder, inkludert noe så uskyldig som fôrbytte som er nevnt over. Det mest vanlige er at hundene av ulike årsaker tisser mye, og derfor må drikke mye for å kompensere for økt vanntap. Noen ganger kan det være omvendt. PUPD (økt urinering og drikkelyst) er mest vanlig hos middelaldrende og eldre hunder, så mange av de vanlige årsakene til PUPD er mindre sannsynlig i en hund på 15 måneder. Det finnes også mer sjeldne diagnoser som ikke alltid er like lett å finne ut av, som diabetes insipidus (må ikke forveksles med diabetes mellitus) og psychogenic polydipsia (også kjent som compulsive water drinking). Sistnevnte er en diagnose som settes ved å utelukke alt annet.

Lykke til.

Takk :)

Snakket med veterinæren i dag igjen, jeg skal notere ned hvor mye han drikker hver dag og så skal vi prøve behandling for diabetes insipidus. Siden det var noe dårlig konsentrasjon av urinen trodde hun at det kunne hjelpe. Jeg synes han virker slapp så jeg håper virkelig at det hjelper. :yes:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...