Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da får vi være enige om å være uenige, for jeg synes man som grunnprinsipp ikke skal sette bikkjer ute alene. Det skal noteres at jeg har skrevet at noen kanskje liker det, men jeg opplever det som et problem at mange hunder stresser og bråker ute, og burde ikke være der. Noen mennesker er veldig imot burbruk, jeg er ikke fan av å stenge hunder ute av familiesamværet. Det er en uting, og jeg detgjøres i stor grad.

Synes også det skal noteres at jeg mener det er greit å la en hund som trives ute være alene ute når den uansett må være hjemme alene, forutsatt at den har tilstrekkelig skjerming fra alt som foregår på gata.

Du har åpenbart ikke hatt veldig selvstendige hunder.

  • Like 3
Skrevet

Det hadde blitt ett sørgelig liv for Leo om han ikke fikk være ute alene bare fordi vi er hjemme.. Stort sett må vi mase eller hente han for å få han inn for kvelden...

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Da får vi være enige om å være uenige, for jeg synes man som grunnprinsipp ikke skal sette bikkjer ute alene. Det skal noteres at jeg har skrevet at noen kanskje liker det, men jeg opplever det som et problem at mange hunder stresser og bråker ute, og burde ikke være der. Noen mennesker er veldig imot burbruk, jeg er ikke fan av å stenge hunder ute av familiesamværet. Det er en uting, og jeg detgjøres i stor grad.

Synes også det skal noteres at jeg mener det er greit å la en hund som trives ute være alene ute når den uansett må være hjemme alene, forutsatt at den har tilstrekkelig skjerming fra alt som foregår på gata.

Så jeg skulle nekta bernern min å ligge der hun hadde lyst bare fordi det tilfeldigvis ofte var ute? Jeg kan love deg at ingen naboer visste noe om at hun ofte lå (løs) ute om de ikke kom opp på gårdsplassen vår. Hun tusla veldig lite rundt, hadde noen plasser hun likte å ligge og bjeffa aldri. Sånne hunder merker man ikke at er ute alene. De som du beskriver trives tydligvis ikke ute, da er det selvfølgelig ikke ålreit å tvinge dem til å stå ute.

Guest lijenta
Skrevet

En hund som liker å være ute vil ikke naboene egge merke til fordi den er stille og trives med det.

Da jeg flyttet hit så hadde jeg en voksen hund på ca 6 år som adri hadde stått ute pga bo situasjonen. Når vi kom hit så fikk han lære det og satte så pris på det å stå ute at han ble fornærmet di dagene det var uvær i vente og jeg rett og slett ikke tørte å ha han ute pga været. Mot han var det mer slemt å la han være inne med meg hele tiden enn å la han være ute da jeg var av gårde og inne med meg når jeg var hjemme. Han satte en enorm pels ag var av det selskapelige sklaget som kalles flatcouted retriever.

Har også hatt andre hunder som har elsket å være ute og ja da skal dem få lov til det. Andre hunder slapper av bedre inne når en er borte og da skal dem få lov til det.

Men leking inne det er det kunn valpen som får lov til. Etter det så blir det faset ut og dem må leike ute

Skrevet

Så jeg skulle nekta bernern min å ligge der hun hadde lyst bare fordi det tilfeldigvis ofte var ute? Jeg kan love deg at ingen naboer visste noe om at hun ofte lå (løs) ute om de ikke kom opp på gårdsplassen vår. Hun tusla veldig lite rundt, hadde noen plasser hun likte å ligge og bjeffa aldri. Sånne hunder merker man ikke at er ute alene. De som du beskriver trives tydligvis ikke ute, da er det selvfølgelig ikke ålreit å tvinge dem til å stå ute.

Da er vi vel mer enige enn uenige, da.

Skrevet

Jeg synes ikke hunder skal være ute alene hvis eier faktisk er hjemme. Det er flokkdyr, de vil være sammen med oss.

Ta deg en bolle a, rosinbolle. :D Normalt er alle svært så enige om at hunder er individer og at det er store forskjeller også innad i raser, men akkurat på dette punktet er alle hunder like? Det stemmer ikke, svært mange hunder synes det er kulere å være ute og finne på sprell og leke i snøen eller drive med "hagearbeid" enn å ligge på sofaen og glo, sjøl om eieren befinner seg i samme rom. Ferdig snakka.
  • Like 3
Skrevet

Da er vi vel mer enige enn uenige, da.

Men jeg kan ikke fatte og begripe hvordan du kan ha så mange sterke meninger om emnet bare fordi at naboene dine har bikkjer ute som ikke vil være ute.

Joda noen hunder liker ikke være uten flokken sin, men jeg har hatt begge deler. Og de tre som likte seg ute var gjerne ute hele dagen. Verandadøra sto åpen men de var ute i hagen fra morgen til kveld. De var ikke inne for å si hei en gang.

Nå har jeg en av hver, den ene (som ikke klarer å være alene hjemme) elsker å være alene ute og vil helst være ute. Hun andre vil helst være inne under teppet. Begge deler er like normalt, og begge deler like greit.

Det er klart det ikke er greit å ha bikkjer ute som ikke liker å være ute. Men veldig mange hunder har ikke det flokkbehovet du tillegger dem.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har to diltekluter som ikke synes det er spesielt kult å være ute alene. Den lille kan jeg bare glemme å ha ute alene nesten. Unntaket er om morgenen, da vi ennå bodde hjemme hos moren min, da slapp vi bare begge hundene ut om morgenen. Da kunne de tusle rundt i hagen ganske så lenge, men sjeldent mer enn 15 min. Chess elsker å være ute alene om sommeren. Da ligger hun på plenen og bare strekker seg. Ellers så står hun på verandaen og spaner på alle naboene som går forbi. Minie foretrekker å være der jeg er, og hvis jeg er ute og soler meg om sommeren går hun ofte inn :P Som regel har vi døra oppe hele sommeren, og da kan de tusle inn og ut litt som de vil. Verandadøra står også åpen, og verandaen er lukket med port.

Jeg prøver å ha Chess litt ute når vi er hjemme i huset, men slipper henne inn så snart hun selv ønsker det. Ser ikke poenget med at hun skal stå ute om hun ikke vil det. Men at noen hunder foretrekker å være ute kan jeg godt forstå, og det synes jeg de skal få lov til også. Alle hunder er sammensatte individer, og man må bare tilpasse til individet som best man kan - tenker jeg :) Krølledyret er helt crazybanana når hun har løpetid, da. Hun vil være ute absolutt hvert eneste sekund av døgnet. Da kan hun sitte ute ved porten og rope på mannfolk til rumpa fryser av. Det får hun ikke lov til, selv om hun gjerne vil :P

Skrevet

Det hadde vært dyreplageri om jeg skulle ha låst min egen hund ute alene hele dagen, men hadde noen naboer tidligere med 2 Samojeder som stort sett stod ute i hagen i stor hundegård. Man så godt at de trivdes med det, sikker på at det var bedre for disse enn å ha tilbragt mesteparten av tiden inne, selvom de kunne finne på å bjeffe på andre hunder som gikk forbi. :)

Kjenner meg derimot igjen i at det kan være trist å se hunder som står mye helt alene ute i hundegård, synes de bør ha selskap i en annen hund liksom da, men samtidig vet jeg jo ikke om disse hadde hatt det noe bedre av å tilbringe mesteparten av tiden inne heller da jeg ikke kjenner disse hundene, og vet ikke om de har valgt å ville være ute selv.

Skrevet

Det er store forskjeller på hunder der ja... Noen kan dille rundt ute i timesvis uansett vær, andre får knapt snudd fort nok. Vær og årstid har jo gjerne noe å si for sistnevnte. Canarioen feks, er knapt utenfor døra nå om dagen. Men om våren/sommeren kan hun godt mase for å komme ut om morgenen, for å ligge hele dagen på en solflekk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...