Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden ikke vil gå tur


Tekopp
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter med at hunden min ikke vil gå på tur for tiden og håper noen har noen gode tips/råd.

En liten bakgrunn: Vi var på østlandet i jula, og det var fryktelig kaldt (25 minus), da nektet hun plent å være ute i mer enn ett par minutter, noe jeg tenkte var forståelig. Men når kulda begynte å slippe var hun fortsatt ikke interessert i å gå lenger enn at hun fikk gjort fra seg, før det var full snuopperasjon og voldsom trekking for å komme seg inn/hjem. Prøver jeg å gå lengre låser hun beina og står bom stille.

Hun kommer bort til meg om jeg roper på henne, men med en gang det ikke er en opgave på gang er vi tilbake til samme greia.

Jeg bruker dekken på henne, og de har tidligere fungert helt fint i tilsvarende vær, har brukt potesokker også men det har liten effekt når det ble varmere enn 7-8 minus.

Hun virker ikke til å ha vondt, og har blitt veldig aktiv innendørs (slitsom).

Noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første alternativet jeg kommer på er jo å ta kampen å bare fortsette å gå, vil de ikke så kjemper de sikkert litt i starten, men før eller siden så bruker de jo å gi seg å bli med likevell. Om dette er mest vanlig hjemme så kanskje det fungerer litt bedre om man kjører en annen plass å går tur? Eller kanskje litt andre aktiviteter når man er ute? Feks ski isteden for gå tur slik at hunden har et litt høyere tempo og mer varmeproduksjon, og kanskje samtidig blir litt mer opptatt så hun tenker mindre på at det er kaldt og fælt. Forutsatt selvsagt at hunden ikke fryser eller har vondt. Gå tur med andre hunder? Gjerne noen hun liker å leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "godværsbikkje" som kvier seg for å gå tur i dårlig vær. Dersom vi går tur fra ytterdøra, så bare drar jeg han med meg (men turen blir da gjerne ikke så veldig lang). Men det som fungerer aller best er å kjøre et sted og gå tur med han løs, da synes han plutselig det er gøy selv om været er kjipt. Det hjelper også å gå tur sammen med andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første alternativet jeg kommer på er jo å ta kampen å bare fortsette å gå, vil de ikke så kjemper de sikkert litt i starten, men før eller siden så bruker de jo å gi seg å bli med likevell. Om dette er mest vanlig hjemme så kanskje det fungerer litt bedre om man kjører en annen plass å går tur? Eller kanskje litt andre aktiviteter når man er ute? Feks ski isteden for gå tur slik at hunden har et litt høyere tempo og mer varmeproduksjon, og kanskje samtidig blir litt mer opptatt så hun tenker mindre på at det er kaldt og fælt. Forutsatt selvsagt at hunden ikke fryser eller har vondt. Gå tur med andre hunder? Gjerne noen hun liker å leke med.

Har ikke bil, så alle turene må starte hjemmefra :hmm: Sjukt frustrerende siden jeg selv tror det hadde løst situasjonen.

Tror det blir en tur dyrlege snart for å utelukke at det er noe mer. Selv om jeg innerst inne bare tror hun hater vinteren mer og mer jo eldre hun blir (markerte 5 års dagen nylig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Når mini her ikke vil gå tur og jeg skjønner at det er enten fordi det regner, eller fordi han ikke liker årstiden vi er i nå, så går vi et sted han kan løpe løs, da glemmer han veldig ofte at han egentlig ikke ville på tur. Han har også blitt særere på dette med været for hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar henne rolig etter meg de meterne som skal til for å komme over kneika, mens jeg forteller at det ikke er lov til å være vrang, eller jeg bærer henne noen meter dersom moralen er lav (skjer bare om vi har gått langt). :D Da ligger hun som en dekadent baby i armene mine med ene beinet utstrakt, og blir riktig så pigg igjen når hun blir satt ned.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med at hunden min ikke vil gå på tur for tiden og håper noen har noen gode tips/råd.

En liten bakgrunn: Vi var på østlandet i jula, og det var fryktelig kaldt (25 minus), da nektet hun plent å være ute i mer enn ett par minutter, noe jeg tenkte var forståelig. Men når kulda begynte å slippe var hun fortsatt ikke interessert i å gå lenger enn at hun fikk gjort fra seg, før det var full snuopperasjon og voldsom trekking for å komme seg inn/hjem. Prøver jeg å gå lengre låser hun beina og står bom stille.

Hun kommer bort til meg om jeg roper på henne, men med en gang det ikke er en opgave på gang er vi tilbake til samme greia.

Jeg bruker dekken på henne, og de har tidligere fungert helt fint i tilsvarende vær, har brukt potesokker også men det har liten effekt når det ble varmere enn 7-8 minus.

Hun virker ikke til å ha vondt, og har blitt veldig aktiv innendørs (slitsom).

Noen gode råd?

Et slags skudd i tåka, siden jeg opplevde det selv .. kan det ha noe med nyttårsrakettene å gjøre? Min skuddredde tispe ville plutselig ikke gå tur hjemmefra etter et nyttår. Det tok en stund før jeg skjønte det siden jeg ofte kjørte til skogen og hun gjerne ville gå tur der.

Har du prøvd å kjøre et sted og gå tur? Eller få noen til å kjøre dere på litt avstand fra hjemme slik at dere kan gå hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et slags skudd i tåka, siden jeg opplevde det selv .. kan det ha noe med nyttårsrakettene å gjøre? Min skuddredde tispe ville plutselig ikke gå tur hjemmefra etter et nyttår. Det tok en stund før jeg skjønte det siden jeg ofte kjørte til skogen og hun gjerne ville gå tur der.

Har du prøvd å kjøre et sted og gå tur? Eller få noen til å kjøre dere på litt avstand fra hjemme slik at dere kan gå hjem?

Var i en annen landsdel rundt nyttår, så er nok ikke derfor :) (heldigvis ikke skuddredd heller, og sov søtt gjennom nyttårsaften).

Jeg hadde håpt at å komme hjem fra juleferien ville løse problemet, siden vi har vært bortreist noen uker og dette området kanskje var litt nytt igjen, men nei..

Får se om jeg kan finne på en kreativ løsning for å bli kjørt ett sted en dag da *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Oppdatering: Iria har fått påvist lavt stoffskifte, både pga blodprøve og at andre symptomer støtter diagnosen.

Så da prøver vi medisin (starter i morgen) og satser på at det gir henne futten tilbake. Nytt besøk hos dyrlege om en mnd for ny sjekk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig å ta adferdsendringer på alvor, som du beviser her. Får håpe futten kommer raskt tilbake så dere for nyte resten av vinterværet!

Håper på det :) Ett av symptomene på lavt stoffskifte er vistnok at hun føler kulde hardere, så det kan så absolutt være en del av problemet, ikke bare mangel på energi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...