Gå til innhold
Hundesonen.no

Betty's siste kull.


ipadda
 Share

Recommended Posts

Siste kullet til Betty er forventet nå i år, jeg forventer løpetid i Mars/April, om hun følger syklusen sin, selvsagt.

Litt om Mammaen:

NUCH DKCH Aridgeocrat's Fantastiske Frk Kaia - født 02/01-2008, hun er altså 7 år gammel.
HD:A , PL: 0/0 uoffisielt øyenlyst ved helsesjekk hvert år - uten anmerkninger. (Dyrlegen er autorisert, jeg gidder bare ikke betale for det)
Fulltannet med saksebitt.
Hun er en middels tispe på 33,5 cm, og en ideal vekt på 8,5 kg. Altså en liten, men robust hund.

I hverdagen er hun en bestemt, men rettferdig hund, sosial med både andre hunder og mennesker. En uproblematisk hund i helhet, med god psyke og trivelig utadvent gemytt.
Betty's svakheter ligger mest i eksteriør, hun kunne med fordel vært bedre vinklet i bakparten, hatt en strammere overlinje, og kunne hatt et bedre fraspark bak. Hun har et nydelig hode med rasespesifikke detaljer, og en enestående front til rasen sin å være. Godt tilbakelagte skuldre, som kommer frem i bevegelse. Hun har passe benstamme, som gjerne etter min smak kunne vært kraftigere, hun har et godt forbryst, en god og passe lang brystkurv og en god underlinje. Jeg kunne nok ønske meg sterkere underkjeve, selv om hun langt ifra er den verste der. Hun har en sterk og fin nakke, med god sving til overlinjen. Jeg ønsker også litt mindre løshus rundt nakke/kjeve parti.

1555589_10152133133970586_1604278781_n.j

1515031_10152133196090586_46807432_n.jpg

1533968_10152133196425586_818721422_n.jp59689_10152562482900586_6990433788271002

Hennes utvalgte denne gang er langt ifra tilfeldig. Jeg har fulgt ham siden han ble unfanget, å skulle etter planen kjøpe inn en hannhund fra denne kombinasjonen. Desverre kom det for få hanner, så jeg var rask om å hive meg rundt å få kjøpe meg en parring - hvis hannene viste seg å vokse seg til det jeg så for meg.

Hennes utvalgte heter Bergahusen's Caruso, er født tidlig 2013, altså en relativt ung hannhund. Jeg har fulgt hans mor i mange mange år, og også forsøkt å parre Betty med hans onkel tidligere.
Han er en robust, middels mot stor hannhund, med mange gode kvaliteter jeg føler kan oppfylle Betty's svakheter.
Han er HD røntget med B, Patella sjekket fri, er fulltannet med saksebitt. Han har en utrolig spennende stamtavle, med mye kjente, men ikke mye brukte linjer - han har generasjoner med PL sjekkede hunder bak seg, som gjør han enda mer attraktiv, da dette har vært en svakhet på mine linjer. Gemytt messig er han en rolig og avbalansert kar, han er ikke kjempe interessert i fremmede, men heller ikke sky. Han er egentlig det jeg har vært på jakt etter hele tiden.

1891202_10152925426815586_41614647568521

10885436_10152925427010586_2814780005607

1900636_10152925427085586_27295482186028

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :)
Jeg gleder meg veldig til å se hva som kommer ut av kullet.
Planen er å sette ut en tispe på fôr, men det er ikke usannsynlig at jeg søker del-eier til en hannhund, så om noen vet om noen med interesse, så er det bare å skrike ut, med akkurat hannhund er det ikke så nøye med hvor i landet bikkja bor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt informasjon om Betty's slektninger.

10872744_10152926373325586_7050591800977

Mor: NUCH NVV'11 Aridgeocrat's Lilly My. Født september 2004.
HD:A PL sjekket fri - øyenlyst fri.
19 avkom fordelt på 4 kull.
10 av 19 røntget - alle fri.
10 av 19 sjekker fri for PL. My har to avkom med PL grad 2 fordelt på 2 forskjellige kombinasjoner. Begge to er symptomfrie og er henholdsvis 10 år og 6,5 år gamle.
Hun har 7 championer, og 4 av hennes avkom har vinnertitler fra både Norge, Sverige, Finland og Estland.
My lever i beste velgående.

563509_345723135478137_1753710791_n.jpg?

Far:
NUCH DKCH NORDV'10 NV'11 DKV'13 Haritza's Tarzan.
HD:A PL sjekket fri, Øyenlyst fri.
43 avkom fordelt på 9 kull, hvorav 2 i Danmark.
16 avkom røntget i Norge, 13 fri, en svak © og to middels (D).
Han har 24 titler på avkommene sine fordelt på 8 stk.
Pappa til World winner 2012. Norsk og Nordisk vinner 2010. Nordisk vinner 2011. Norsk vinner 2011, og norsk Vinner 2012.
Han har også avkom med Norsk Agility Hopp championat, og Norsk Agility championat.
Flere av hans avkom har konkurrert i spor konkurranser med første premie.

Tarzan lever i beste velgående.

529431_345723255478125_1100151090_n.jpg?

Mormor:

NUCH Prikken - født 22/februar 2000.
HD:A PL:0/0 - Øyenlyst fri - sjekket for uten anmerkning hvert år siden hun ble 10 år gammel.
Prikken har hatt 24 avkom fordelt på 3 kull (8 i hvert kull) - Hun er fra det første norsk fødte kullet i Norge, og første tispe av rasen med titelen Norsk Utstillings champion.
I tiden hvor hennes valper vokste opp, var det desverre ikke vanlig å HD røntge rasen, hun har derfor ikke mer enn 9 valper røntget.
6 fri, 1 C, 1 D og 1 E.
Hun har produsert 7 championer, og har flere avkom med vinnertitler, både som voksne, og veteraner. Hun har 1 agility hopp champion etter seg.
Prikken blir 15 år 22. februar, er fremdeles sprek og lever et aktivt liv. Hun er ikke affisert av alderen sin, annet enn litt dårligere hørsel og litt dårligere nattesyn.

534091_345722925478158_111628097_n.jpg?o
13,5 år gammel på bildet.

Morfar:
NUCH Falkenberg Tjalfe Hjalte født i 2001.
HD:A
Godkjent reddningshund.
8 avkom fordelt på 1 kull.
3 av 8 røntget, 3 fri og en med C.
2 championer, og en veteran vinner etter seg.
Hjalte lever i beste velgående på en gård i Danmark - still going strong, selv om han nermer seg 15 år gammel.

(Finner desverre ingen bilder av ham akkurat nå)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant forresten ett nyere bilde av Betty:

1471183_10152066110745586_1999712320_n.j

282958_10151811958365586_763742642_n.jpg

883300_10151557896685586_2009150363_o.jp

Hva har Betty gitt av valper før? :)

Lykke så masse til! :ahappy:

Jevnt over veldig bra byggede hunder med god psyke og godt gemytt. De er velfungerende hunder med over gjennomsnittet god psyke og gemytt. Ikke de letteste hundene å ha med å gjøre mens de er valper å unghunder, da de har mye egenvilje, men man får igjen for slitet når de blir mer voksne.

De er friske, fine og velfungerende. Jeg kan legge inn litt mer om helse på kullene når jeg er ferdig på jobb hvis det er av interesse.
Jeg har jo selv beholdt tre valper etter Betty.

IQ:
1382990_10151966376090586_166385814_n.jp

1374376_10151952137815586_946209277_n.jp

Tasle:

992809_10151767973430586_1217191767_n.jp

Polkadott:

886499_10151557890390586_575312201_o.jpg

891596_10151557890485586_1148392841_o.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...