Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den Brasilianske terrieren er som navnet tilsier fra Brasil.

Helhetsinntrykk

Helhetsinntrykket er en lettbygd, harmonisk og stram hund.

Kvadratisk med rundere linjer enn en foxterrier.

Adferd/temperament

Livlig, leken, spenstig, lettlært ,våken og hengiven. Mentalt er rasen relativt myk og trenger en kjærlig og mild oppdragelse. Til gjengjeld går de vanligvis godt sammen med andre hunder og de trives som regel svært godt med barn. De tilpasser seg også gjerne andre dyr i familien.

Pels og farge

Glatt, kort pels. Tricolor – hvit med svarte, brune eller blå tegninger.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:

Hannhunder: 35-40 cm

Tisper: 33-38 cm

Vekt: Maks. 10 kg

Bruksområder:

Rasen er allsidig og lettlært og kan benyttes til de fleste hundeaktivi-teter/sporter. Med sin spenst og livlighet, vil den passe svært godt til f eks agility og freestyle.

Helse:

Jevnt over en sunn og frisk rase. Det finnes en egen, rasebundet muskel/skjelettsykdom, men syke valper er lette å identifisere tidlig og vil bli luket ut hos oppdretter. For øvrig kan vanlige sykdommer hos små raser forekomme, som f eks Patella Luksajon, øyelidelser og tannproblemer.

Utbredelse:

Rasen er fortsatt fåtallig i Norge, men norsk oppdrettede valper vil være tilgjengelig fra tid til annen. I resten av Skandinavia har rasen fått godt fotfeste og da spesielt i Finland. Det er også god kontakt med moderlandet Brasil og en del avlshunder importeres direkte fra derfra.

post-14345-0-39977800-1420187557.jpg

  • Like 1
Skrevet

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

  • Like 1
Skrevet

Nå fikk jeg 1000 spørsmål i hodet gitt :P

Den swr ut som en terrier, men atferden som blir beskrevet er tildels ikke-typisk for terrier. Stemmer dette?

Det høres jo ut som drømmerasen for de som liker jrt og parson , men som ikke trives med det strie terriergemyttet.

Hvor mange finnes i Norge , sånn ca?

Ja, du har nok delvis rett. Men det finnes jo flere relativt myke terriere - bedlington og manchester er vel heller ikke av de råeste. Forøvrig er det selvfølgelig store individuelle forskjeller.......

Brasilianeren er en gårdshundtype og en typisk varsler. Den skulle si i fra når noen eller noe nærmet seg gården. Til det trengtes en årvåken og alert hund, men ingen skarphet. Når alarmen var utløst, skulle den større og tregere (og skarpere - rasen er forbudt i Norge) Fila Brasileiro overta vaktholdet og forsvaret av gård og grunn.

Jeg valgte rasen nettopp fordi jeg ville unngå de litt korte luntene jeg ser hos noen andre terriere. Mitt eksemplar er i overkant forsiktig og mild. Siden jeg driver aktivt med agility og rally, kunne hun med fordel vært litt tøffere miljømessig, men vi jobber med saken. Hun ville imidlertid fungert utmerket som familiehund - hun er meget hengiven og svært lett å ha med å gjøre i hjemmemiljøet.

Pr i dag er det 10 BT's registrert i NKK. Det ble født et kull i november (kull nr 2 på norsk jord), så når disse blir registrert øker antallet til 14. Men det finnes en noen importer fra Danmark, Sverige og Finland som ikke er omregistrert. Jeg regner med at antallet totalt nå ligger et sted mellom 20 og 30 ink de små valpene.

Skrevet

Spennende :)

Jeg har bare erfaring med jrt og bedlington , og bedlington opplever jeg milevis unna jrt på mange måter.

De fleste varslere har en skepsis til fremmede mennesker i større og mindre grad , hvordan opplever du BT der?

Sorry spørsmålspammen, men det er mange i familien som fabler om at de ønsker en jrt pga min, og jeg får det ikke inn i hodet deres at han både er et sjeldent trivelig eksemplar av natur og at han har krevd ekstremt mye jobb for å bli såpass hyggelig som han er.

BT kan være et alternativ..

Skrevet

Spennende rase! :) Håper det er greit å slenge inn et par spørsmål.

Oppfatter du rasen som homogen, både når det kommer til mentalitet og helse?

Er det rutiner for HD røntging av avlsdyr?

Skrevet

Mud: I rasestandarden står det et de kan være reserverte ovenfor fremmede, men jeg synes ikke dette er utpreget. Min er ihvertfall ikke det og de jeg har truffet av andre eksemplarer fremstår heller ikke slik. Men de er vare og på en måte følsomme og de "leser" nok raskt om de har å gjøre med folk som de kan stole på eller ikke. Og så handler det selvfølgelig om sosialisering både hos oppdretter og de første ukene i nytt hjem.

Når det gjelder antallet registrert, så glemte jeg å si at i Finland har rasen blitt ganske stor. Det var en finne som tok med seg de første eksemplarene til Europa. På verdensutstillingen i Helsinki i fjor var det mønstret over 70 BT's og det er ny verdensrekord. Brasilianerne har ikke mønstret mer enn litt over 50 på egen jord så langt.

Om BT passer til din familie avhenger litt av om de har forståelse for varheten hos rasen. Jeg driver også med dvergschnauzer og til en typisk barnefamilie der det av og til er høyt støynivå og mye som skjer, tenker jeg nok at dvergschnauzeren er mer aktuell som type.

Mokken: Ja, jeg opplever rasen som relativt homogen til å være såvidt fåtallig. Det har vært litt diskusjon mellom Brasil og Europa rundt rasens bygning, men det har roet seg nå. Mye skyldtes en banal (men vesentlig) oversettelsesfeil av standarden i FCI, men den er nå rettet opp. Det er også noen som ønsker at rasen skal ha noe mer masse - selv liker jeg det lette og elegante preget, men ønsker ikke at det blir mynde utseende på rasen. Mentalt synes jeg også altoverveiende at det står bra til, men det er nok på det området jeg som mulig fremtidig oppdretter vil ha størst fokus. Min forsiktige hund fungerer og hun har rimelig fornuftige reaksjoner når hun føler seg litt presset, men marginene er ikke alt for store før man er over i reddhet og angst.

Pr i dag er det ingen krav om testing i rasen, men det blir mer og mer vanlig at det gjøres. Øyelysning og gentest i forhold til den rasespesifikke muskel og skjelletsykdommen er nok mest vanlig. I Finland er det også flere som mentaltester hundene sine, og da håper jeg flere etter hvert kommer etter.

Den rasen de som oftest blir forvekslet med er dansk/svensk gårdshund, men brasilianeren er i hovedsak noe letter bygget.

  • Like 1
Skrevet

Nei, i en hektisk barnefamilie krever det mer mental stabilitet enn på en agility-bane, så der hadde den uansett utgått. Men b.l.a min far ønsker seg jrt eller lignende som turhund og triksehund :)

Jeg har jo selv en "varsler" av en lite utbredt rase og jeg ser at det er veldig forskjell på linjene.

En del av de "reserverte" bikker over i engstelige , som hos så mange andre raser.

Veldig spennende rase! Håper vi får se mange bilder :)

Skrevet

Hvis dere vil forske mer på rasen, kan jeg anbefale et par Facebook-grupper:

Brasiliansk terrier i Norge og Terrier Brasileiro World Wide.

I Sverige og Finland heter rasen forøvrig Terrier Brasileiro - greit å vite hvis man skal google.

På engelsk går det vel mest i Brazilien terrier.

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen??

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

  • Like 1
Skrevet

Jeg driver selv med oppdrett av denne rase her i Norge. Dette er en helt hærlig rase, og hver hund har hver sin personlighet. Jeg driver med utstilling av hundene, og den ene er kun brukt som familiehund nå. Iløpet av sensommeren rekner vi med at det blir noen småttiser i huset igjen

Rasen passer ypperlig til familier som har barn.

Lag gjerne en tråd med presentasjon av oppdrettet og hundene dine! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...