Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I fjor var valpen 3 mnd og sov seg gjennom hele nyttårsaften, regner med hun blir mer våken og gira i år. Redd vet jeg ikke om hun er... Har løpt bort til vinduet og sett ut når det har kommet enkeltskudd uten å være redd, så vet ikke hvordan hun reagerer når det blir mange raketter samtidig.

Hva er lurest å gjøre på nyttårsaften for at hunden ikke skal bli redd rakettene? Overse lydene og late som ingenting? Gi godbit når det smeller så det forbindes med noe positivt?

Hører så ofte om hunder som er redde på nyttårsaften, så vil gjøre det jeg kan for at det ikke skal bli en dårlig opplevelse :) ...hva gjør dere?

Skrevet

Symra er veldig redd raketter. Hun får et tøybur (åpen dør) med en dyne over plassert på do, der er det ikke vinduer. I fjor klarte hun å slappe av ganske bra når hun kunne gjemme seg der. Ellers er det vel et generelt råd at man skal fortsette å gjøre det man gjør når det smeller, late som ingenting. (Symra synes jeg er helt idiot som ikke skjønner at verden går under).

Skrevet

Jeg ville gjort minst mulig ut av det. Luft i forkant, gi gjerne noe tyggebein. Sett på tv/radio om du vil, og lat som ingenting :P

Blir hunden skuddredd ville den antagelig blitt det uansett, det er svært genetisk. Har hatt en meget skuddredd BC, og det var ikke trivelig. Likevel har ingen av mine andre hunder blitt skuddredde, til tross for at de fleste av dem har vokst opp sammen med den paniske BCen. :)

Skrevet

Tilvenning til raketter er du et par måneder for sent ute med.

Om hunden er normalt miljøsterk så ville jeg latt som ingenting, kanskje lagt til rette for minst mulig lys og lyd utenfra og gitt henne noe godt å tygge på som varer en stund, men ikke laget noe styr av det.

Begge våre har vært med ut på nyttårsaften (i trygg avstand fra fyrverkeri) og tålt det helt fint, og begge har vært helt fine på nyttårsaften fram til i forfjor. Da sprengte naboen fjellvegg mens Odin var alene hjemme, og siden har han vært ganske nervøs av høye lyder, tordenvær osv. Så jeg er veldig spent på kvelden... men vi tar det med ro, og tilrettelegger det vi må. De får noe godt å tygge på, og selskapet inne blir antageligvis nok til at det ikke er mye lyd utenfra, med unntak av midnatt, men jeg tror det skal gå greit.

Skrevet

Krapylet her bryr seg ikkje med høge smell og lysglimt på himmelen, men pleier og ta ho med på ein god spasertur på dagtid, og gjerne gi ho eit eller anna ho kan kose seg med på kvelden. Ellers gjer eg ikkje stort anna enn og slappe av forran tv'n og late som ingenting.

Unngår lufting når det står på som verst :)

Skrevet

Vi har hatt på youtubevideoer med fyrverkeri uten at hun har hevet et øyebryn. Har hørt litt sprenging og slikt ute når vi har gått tur, da blir hun bare nysgjerrig på lyden. Men det blir jo litt annet i kveld da...

Skrevet

Youtube-videoer og lyder er ikke vits i å sette på her, hundene reagerer ikke på det, selv ikke på full guffe. Men så snart det tordner, sprenges eller er fyrverkeri ute er dalmisen ett aspeløv :( Gleder meg til denne dagen er over.

Skrevet

Youtube-videoer og lyder er ikke vits i å sette på her, hundene reagerer ikke på det, selv ikke på full guffe. Men så snart det tordner, sprenges eller er fyrverkeri ute er dalmisen ett aspeløv :( Gleder meg til denne dagen er over.

samme her.. Bare på fyrverkeri og skudd da, torden er uinteressant.
Guest Michellus
Skrevet

Youtube-videoer og lyder er ikke vits i å sette på her, hundene reagerer ikke på det, selv ikke på full guffe. Men så snart det tordner, sprenges eller er fyrverkeri ute er dalmisen ett aspeløv :( Gleder meg til denne dagen er over.

Sånn er min også. Reagerer ikke i det hele tatt når det kommer fra CD, men så fort det er ute, og han ser fyrverkeriet, så går det ikke.

Skrevet

Nå har det starta såvidt her, og hun søker dekning under spisebordet når det smeller. Ser ut som hun er redd huset skal rase sammen. Hunden vi er sammen med bjeffer som en gal, så min blir jo ikke mindre redd når hun ser at den andre er redd...

Skrevet

Nå har det starta såvidt her, og hun søker dekning under spisebordet når det smeller. Ser ut som hun er redd huset skal rase sammen. Hunden vi er sammen med bjeffer som en gal, så min blir jo ikke mindre redd når hun ser at den andre er redd...

Ikke særlig lurt å være sammen med andre hunder man enten vet er redde eller ikke vet noe om, nei. Derfor er vi hjemme alene nå, mens mamma og pappa er hos tante og deres to hunder, siden de har en valp og jeg har en utrygg hund. Mulig å skille dem kanskje? Selv om det neppe hjelper mye om de er i samme hus...

Skrevet

Ikke særlig lurt å være sammen med andre hunder man enten vet er redde eller ikke vet noe om, nei. Derfor er vi hjemme alene nå, mens mamma og pappa er hos tante og deres to hunder, siden de har en valp og jeg har en utrygg hund. Mulig å skille dem kanskje? Selv om det neppe hjelper mye om de er i samme hus...

Vi er i samme hytte på fjellet, så vanskelig å skille dem ja. Her er i det minste minimalt med fyrverkeri i forhold til om vi hadde vært hjemme.

Edit: vi har stengt oss inne på et rom med en leverposteikong og det fungerer veldig fint :) :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...