Hva syntes dere er ok alder for avl?

[Guest Bølla]

Dette interesserer meg også.

Er samkjønnsagressjon noe folk ser på før de parrer??

Noen raser er jo mer "utsatt" for dett enn andre, men tenker dere over om hannen er sosial med andre i tillegg til helse og det mentale??

Jeg er ikke oppdretter og kommer aldri til å bli det, men som valpekjøper hadde jeg stusset veldig over at man solgte f eks flokkjegere som var avlet fra samkjønnsagressive dyr. Det er veldig stor forskjell innad i rasene, men en labrador eller golden skal ikke være det - de skal kunne jakte i flokk med andre hunder og de skal fungere med både hest og andre hunder, gjør de ikke det fungerer de ikke på jakt. Så innenfor avl på disse rasene synes iallefall jeg at det er uansvarlig å avle på samkjønnsagressive hunder. Egentlig ikke bare det heller, de selges jo svært ofte "bare" som familiehunder og da er det ofte store krav i forhold til hverdagsliv, kanskje et liv hvor man må omgås mange andre hunder. Det er veldig slitsomt å ha hunder som man aldri kan slippe løs eller hvor man må ha hjerte i halsen hver gang det kommer bort en hannhund.

Men jeg vil tro at en rottweilereier tenker helt annerledes?

[yurij]

Jeg er ikke oppdretter og kommer aldri til å bli det, men som valpekjøper hadde jeg stusset veldig over at man solgte f eks flokkjegere som var avlet fra samkjønnsagressive dyr. Det er veldig stor forskjell innad i rasene, men en labrador eller golden skal ikke være det - de skal kunne jakte i flokk med andre hunder og de skal fungere med både hest og andre hunder, gjør de ikke det fungerer de ikke på jakt. Så innenfor avl på disse rasene synes iallefall jeg at det er uansvarlig å avle på samkjønnsagressive hunder. Egentlig ikke bare det heller, de selges jo svært ofte "bare" som familiehunder og da er det ofte store krav i forhold til hverdagsliv, kanskje et liv hvor man må omgås mange andre hunder. Det er veldig slitsomt å ha hunder som man aldri kan slippe løs eller hvor man må ha hjerte i halsen hver gang det kommer bort en hannhund.

Men jeg vil tro at en rottweilereier tenker helt annerledes?

Men der er det litt forskjell fra rase til rase vil jeg tro. Noen "flokkjegere" jakter gjerne èn hannhund med en bråte tisper feks... Jeg syns det er greit å vente noen år med første kull,mtp holdbarhet og så vil jeg gjerne prøve styre unna hypothyreose feks som kan være vanskelig å diagnostisere tidlig

[Carina]

Jeg synes 3+ er en grei alder for tisper, hannhunder kan godt være litt eldre for min del. For min del handler det ikke så mye om å vente med å se hva som bor i hunden, det synes jeg at jeg har grei oversikt over lenge før den alderen. Det handler om en del ting som gjerne popper opp helsemessig. På belger er det autoimmune sykdommer. Vi har epilepsi også, men der virker det som den magiske alder er 5-6 år, skal man vente til etter det med tispa, så begynner hun jo å bli godt voksen før sitt første kull, spesielt hvis av en eller annen grunn det ikke klaffer på første forsøk eller to.

[Malamuten]

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener... Selvsagt ser man ikke overdreven kjønnsdrift før hunden er kjønnsmoden - men det blir de fleste hannhunder ganske så tidlig, og det er neppe et problem å identifisere akkurat DET rimelig tidlig? Det er kanskje det enkleste å se, spør du meg. Det er vel nok av folk her inne som klager på kjønnsfroskene sine, og slik har de jo vært fra ganske ung alder - det har neppe kommet overraskende i 3-årsalderen liksom? De aller aller fleste hannhunder begynner jo å få sine kjønnsdrifter fra de er rundt 6 -9 mnd, vil jeg si, men det varierer jo hvor sterke disse er. De ER jo der selv om man ikke legger så mye merke til dem (noen jukker på alt, andre tisser fortsatt sittende liksom - men de er jo i kjønnsmodning).

Det er sjelden sånn at en enkel og snill unghund plutselig blir et kjønnsmonster når den er 3 år liksom.

Tja, jeg tror ikke vi tenker på helt det samme, jukking og alskens merkelig oppførsel knyttet til pubertet er gjerne midlertidig og trenger ikke si noe om hvordan hunden blir som voksen, og har oftest mer og gjøre med stress og ubalanse i kroppen akkurat der og da enn noe annet.. De hundene i min omgangskrets har sikkert vært kjønnsmodne tidligere, men de har ikke brydd seg fult ut om løpetid eller vært "mann" før de er mer eller mindre voksne(2-3 år).

[Mud]

Dette interesserer meg også.

Er samkjønnsagressjon noe folk ser på før de parrer??

Noen raser er jo mer "utsatt" for dett enn andre, men tenker dere over om hannen er sosial med andre i tillegg til helse og det mentale??

Jeg tror veldig mange ikke ser på det før de avler.

Det og generell hundeaggresjon.

Jeg har tilmed opplevd at en oppdretter spurte om ikke Loke kunne hilse på valpen hennes, for faren til valpen visstnok pleide å knøvle valpen En hannhund som er ufin mot valper er langt over grensa mi

For folk flest legger det en demper på hundeholdet at bikkja braker sammen med alt den møter av sitt eget kjønn, og jeg tviler på at det er særlig kult for bikkja heller. Ofte bunner det ut i en usikkerhet hos hunden også, og er det noe å videreføre i avl?

Men "man kan ikke regne med at de liker alle hannhunder de møter " (nei, men de kan godt la være å prøve å banke absolutt alle..) og " h*n ble flydd på som valp " er liksom en helt grei unnskyldning for drittoppførsel.

Selvfølgelig er det forskjell på raser, men jeg synes ikke det er greit at en rottweiler eller sbt brøler mot andre hunder heller jeg.

De rasene er allemannseie , det hadde vært greit om oppdrettere hadde det i bakhodet at de fleste valpene skal fungere mest mulig problemfritt i samfunnet og at samfunnet også består av andre hunder.

[Zitka]

*klipp*

Men jeg vil tro at en rottweilereier tenker helt annerledes?

Jeg er ikke normen for rottweilereiere, og heller ingen erfaren oppdretter, men planlegger mitt første kull og tenkt mye på dette.

Det som er vanskelig med å ta hensyn til dette i avl, er at det er så mange faktorer. Spesielt på oppdragelse og eierne. Min første rottise var en omplasseringshund, og jeg ville nesten ha satt hundeagressiv på henne da jeg fikk henne. Hun utagerte på ALT! Men så fikk hun regler i hverdagen, trening og ikke minst: en lekekompis, og hun ble bare bedre og bedre med årene. Det var undersimulering og frustrasjon som gjorde dette. Og der kjem problemet: hvor mange rottiseiere bruker faktisk potensialet i hunden sin?

Et enda et problem er at holdningen er at det er vanlig at de brummer litt. De har da rottis! Så da er det helt håpløst å få noe fornuftig svar hvis man spør.

Og som en siste ting: så er det færreste rottiseiere som er aktive og som innehar faktiske kunnskaper til å vurdere hva som ligger bak årsaken, annet enn at den ble knøvla som valp, og dermed enda værre å få et fornuftig svar..

Og når mange oppdrettere bruker bikkja til kompisen, så er ikke dette er enkelt problem å bli kvitt..

MEN: det skal sies at jeg har ikke inntrykk av at rottisen sliter SÅ mye med samkjønnsaggressjon som enkelte mener. Men det bunner ofte i uoppdragelse, dårlig sosialisering osv. Men det er en rase som mener mye, innehar en annen type dominanse enn mange andre raser, og gjerne uttaler meningene sine også. UTEN at det skal være noen unnskyldning..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Endret 12. Januar 2015 av Artemis
lagt til et ord

[Zitka]

Jeg er normen for rottweilereiere, og heller ingen erfaren oppdretter, men planlegger mitt første kull og tenkt mye på dette.

Det som er vanskelig med å ta hensyn til dette i avl, er at det er så mange faktorer. Spesielt på oppdragelse og eierne. Min første rottise var en omplasseringshund, og jeg ville nesten ha satt hundeagressiv på henne da jeg fikk henne. Hun utagerte på ALT! Men så fikk hun regler i hverdagen, trening og ikke minst: en lekekompis, og hun ble bare bedre og bedre med årene. Det var undersimulering og frustrasjon som gjorde dette. Og der kjem problemet: hvor mange rottiseiere bruker faktisk potensialet i hunden sin?

Et enda et problem er at holdningen er at det er vanlig at de brummer litt. De har da rottis! Så da er det helt håpløst å få noe fornuftig svar hvis man spør.

Og som en siste ting: så er det færreste rottiseiere som er aktive og som innehar faktiske kunnskaper til å vurdere hva som ligger bak årsaken, annet enn at den ble knøvla som valp, og dermed enda værre å få et fornuftig svar..

Og når mange oppdrettere bruker bikkja til kompisen, så er ikke dette er enkelt problem å bli kvitt..

MEN: det skal sies at jeg har ikke inntrykk av at rottisen sliter SÅ mye med samkjønnsaggressjon som enkelte mener. Men det bunner ofte i uoppdragelse, dårlig sosialisering osv. Men det er en rase som mener mye, innehar en annen type dominanse enn mange andre raser, og gjerne uttaler meningene sine også. UTEN at det skal være noen unnskyldning..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Så lang post som ikke kan redigeres for å så oppdage at et ord har blitt borte

Men i starten skal det så at jeg IKKE er normen for rottiseiere

Sent from my iPhone using Tapatalk

[13de]

Jeg har ikke særlig peil på avl, men de rasene som kan være plaget med hejrtesykdommen DCM anbefales det at hannen er eldre, minst 5-6 år fordi vissde har overlevd til de er 5-6 år harde ikke DCM.

[Belgerdama]

Interessant.

Jeg også ville ikke brukt en hann som utagerte på valper. Det syntes jeg ikke er ok.

Og som det sies kan mye komme av eieren selv.

Når det er sagt så lurer jeg på hvor arvelig dette er?

Har sett belgere som det trenes og konkurrere med, som får stimuli og oppdragelse, men som allikevel utagerer og nærmest kaster seg om en annen hund så fort den er innenfor bitevidde.

Da tenker jeg, dette må jo komme fra et sted. Alt kan ikke komme fra eier.

Sef er sykdom i avl et problem og det hjelper lite hvis man har den flotteste, godeste hann eller tispe hvis de har epplepsi eller andre sykdommer.

Det som er trist er jo hvis denne samkjønnagressiviteten blir normen. Og slik virker det på noen raser.

Så hvorfor? Hvordan kom de dit??

[Guest 2ne]

Interessant.

Jeg også ville ikke brukt en hann som utagerte på valper. Det syntes jeg ikke er ok.

Og som det sies kan mye komme av eieren selv.

Når det er sagt så lurer jeg på hvor arvelig dette er?

Har sett belgere som det trenes og konkurrere med, som får stimuli og oppdragelse, men som allikevel utagerer og nærmest kaster seg om en annen hund så fort den er innenfor bitevidde.

Da tenker jeg, dette må jo komme fra et sted. Alt kan ikke komme fra eier.

Sef er sykdom i avl et problem og det hjelper lite hvis man har den flotteste, godeste hann eller tispe hvis de har epplepsi eller andre sykdommer.

Det som er trist er jo hvis denne samkjønnagressiviteten blir normen. Og slik virker det på noen raser.

Så hvorfor? Hvordan kom de dit??

Sånn generelt sett, så er det mye enklere å skylde på eier og manglende oppdragelse enn å faktisk ta tak i begynnende atferdsproblemer på en rase. Jo, det finnes hunder der manglende oppdragelse er grunnen til atal atferd, men om en hel rase er kjent for å være samkjønnsaggressive, da er det neppe eiernes feil.

Hvordan man kommer dit? Ved å ikke synes at det aspektet ved hundeholdet er problematisk. Ved å ikke ta hensyn til det i avl. Ved å skylde på eier og manglende oppdragelse. Ved å ikke kjenne igjen hva som egentlig ligger bak atferden.

Alle hunder har forskjellige grenser for hva de tåler før de reagerer. Spørsmålet burde være hvor lav toleransegrense syns vi det er greit at de har før de reagerer uønsket. Sånn enkelt forklart