Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmehjelp/eldreomsorg


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nei gud, jeg beklager så ydmykst at DU frk nesevis har sett så mange som gjør en bra jobb, og at jeg observerte dårlig jobb som jeg ønsker å reagere på. Det skal aldri skje igjen, tenk så slemt.

Eller så kan man kanskje la være å ta seg så ****** nær av det, og heller tenke at "det er synd at det finnes dårlige strå når det finnes mange som gjør en bra jobb, er helt enig i at man bør ta dette opp med vedkommende".

For å være ærlig er det meg revnende likegyldig om det finnes bedre steder andre steder i landet, og at det finnes andre som gjør en bedre jobb - for for oss og meg er BESTEMOR DER og for henne er det bare DE SOM ER RUNDT HENNE som vises.

Utrolig at man skal drasse inn en masse ikke-relaterte greier og snu en tråd til at "den er slem". Bare på hundesonen?! :icon_confused:

Les hva jeg har skrevet tidligere om bla klageveg, istedtfor å bli nebbete og barnslig. Og prøv å se hva jeg skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har selv gått gjennom "papirmølla" med Mormor, men hun fikk heldigvis innvilget sykehjemsplass i sommer, og er nå på en demensavdeling der hun blir tatt godt vare på. Hun fikk et slag for mange år

Det må være lov til å påpeke svakheter, selv om tjenestene jevnt over er bra. Og jeg vet at dyktige ansatte også irriterer seg over de som slurver. Hvordan man skal kvalitetssikre arbeidet, har jeg do

@Kangerlussuaq Plutselig ble jeg satt noen år tilbake i tid og jeg føler med deg. Jeg opplevde "hjemmetjenesten" på nært hold i ett år. Kvaliteten på arbeidet som ble gjort varierte ettersom hvem som

Jeg tviler ikke på at de aller fleste i helsetjenesten gjør en flott jobb innenfor tidvis svært vanskelige rammer. Blant andre min svigermor som jobber på sykehjem og de ansatte på aldershjemmet hvor min mormor bor. All ære til disse som gjør livet bedre for både de eldre og oss pårørende :flowers:

Det jeg synes er "feil" er det økonomiske sparefokuset som ofte gjør det vanskelig for de ansatte å gjøre en god/bedre jobb. Nedskjæringer i bemanning, ekstremt tidspress m.m. Både for de ansatte og for brukerne sin del.

Det sosiale synes jeg det er en selvfølge at vi som pårørende tar oss av. Skulle bare mangle at vi besøker våre foreldre/besteforeldre der de bor! Også en del vask, rydding osv. Men er det vedtak på at ting skal gjøres så skal det gjøres. Hvis ikke er det klagegrunnlag og da må de pårørende som oftest tre inn og følge opp dette.

Dette med tvang har vi vært borti med min mormor, uten at jeg skal gå alt for detaljert inn på dette her. Det er en svært vanskelig balansegang for både helsearbeidere og pårørende å vite/gjøre hva som er rett i mange tilfeller. Når den eldre ikke evner å innse sitt eget sykdomsbilde, sammenhengen mellom sykdom, behandling og bedring, eller i det hele tatt huske at hun har vært syk tidligere (og dermed ikke innser/kjenner igjen egne symptomer eller husker behandlingen) kan det bli vanskelig når pasienten må gi sitt samtykke. Særlig når behandlingen er livreddende og helt nødvendig. Men det er klart det er bra at vi har strenge regler ang tvang i helsevesenet, ingen tvil om det. Som sagt, vanskelig. Men dette ble kanskje litt på siden..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en vond tråd å lese. Min bestemor ble dement og havnet på sykehjem, mot sin vilje. Det er ikke alltid man kan følge brukerns vilje, når de ikke er i stand til å ta vare på seg selv lenger, men ikke ser det selv. Når hennes datter kom på besøk, så reiste bestemor seg opp, pekte på henne og sa anklagende: "Det var DU som fikk meg inn her!" Det var forferdelig vondt, for alle involverte. Da vi kom på besøk så forsvant bestmor inn på badet fordi hun skulle "sette på kaffe". Og noen år senere, etter to-tre beinbrudd og den tredje influensaen på rad, så sa sykehjemmet at hun ikke ble sendt til sykehuset mer. Passiv dødshjelp - og jeg var helt enig med avgjørelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg jobbet i hjemmesykepleien for noen år siden, så gikk jeg rundt med mye dårlig samvittighet. Jeg ville så gjerne være litt lenger hos enkelte, om så bare for å prate. Men man har faktisk et veldig tett tidsskjema og mange man skal innom. Så selv om man har så lyst å gjøre det lille ekstra, så blir det ikke alltid tid. På en vanlig arb.dag så hadde jeg gjerne 2 A4 sider med brukere som jeg skulle innom. For utenforstående kan det gjerne høres lite ut, men brukerne har også forskjellige behov. Noen trenger mer hjelp enn andre.

Likevel elsket jeg jobben, selv om det kanskje høres rart ut. Det er noe spesielt å jobbe med eldre mennesker, enten de bor for seg selv eller på sykehjem :heart:

Og skal man klage, så nytter det ikke å klage til den pleieren som kommer, som mange andre her har påpekt. Klagen må i så fall til ledelsen og så må vel de se på evt endringer i vedtaket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at de aller fleste i helsetjenesten gjør en flott jobb innenfor tidvis svært vanskelige rammer. Blant andre min svigermor som jobber på sykehjem og de ansatte på aldershjemmet hvor min mormor bor. All ære til disse som gjør livet bedre for både de eldre og oss pårørende :flowers:

Det jeg synes er "feil" er det økonomiske sparefokuset som ofte gjør det vanskelig for de ansatte å gjøre en god/bedre jobb. Nedskjæringer i bemanning, ekstremt tidspress m.m. Både for de ansatte og for brukerne sin del.

Det sosiale synes jeg det er en selvfølge at vi som pårørende tar oss av. Skulle bare mangle at vi besøker våre foreldre/besteforeldre der de bor! Også en del vask, rydding osv. Men er det vedtak på at ting skal gjøres så skal det gjøres. Hvis ikke er det klagegrunnlag og da må de pårørende som oftest tre inn og følge opp dette.

Dette med tvang har vi vært borti med min mormor, uten at jeg skal gå alt for detaljert inn på dette her. Det er en svært vanskelig balansegang for både helsearbeidere og pårørende å vite/gjøre hva som er rett i mange tilfeller. Når den eldre ikke evner å innse sitt eget sykdomsbilde, sammenhengen mellom sykdom, behandling og bedring, eller i det hele tatt huske at hun har vært syk tidligere (og dermed ikke innser/kjenner igjen egne symptomer eller husker behandlingen) kan det bli vanskelig når pasienten må gi sitt samtykke. Særlig når behandlingen er livreddende og helt nødvendig. Men det er klart det er bra at vi har strenge regler ang tvang i helsevesenet, ingen tvil om det. Som sagt, vanskelig. Men dette ble kanskje litt på siden..

I henhold til pasient og bruker-rettighetsloven paragarf 4.3:

  • Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt. Husk likevel på grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden

  • Fare for vesentlig helseskade for pasienten

  • Helsehjelpen ansees nødvendig

  • Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet

  • Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

Vedtaket om tvang må gjøres skriftlig og igangsetter en rekke med kontroll-tiltak for å sikre pasientens/brukerens rettigheter.

@Pringlen - det er i aller høyeste grad greit å påpeke svakheter og feil og mangler. Det er eneste måten å få forbedringer på. Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt. En del må faktisk pårørende, der de finnes, belage seg på å gjøre. Så greit å tenke gjennom hvilke forventninger man har, om de stemmer med hva som er faktisk virkelighet ift vedtak, lovverk og muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I henhold til pasient og bruker-rettighetsloven paragarf 4.3:

  • Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt. Husk likevel på grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden

  • Fare for vesentlig helseskade for pasienten

  • Helsehjelpen ansees nødvendig

  • Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet

  • Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

Vedtaket om tvang må gjøres skriftlig og igangsetter en rekke med kontroll-tiltak for å sikre pasientens/brukerens rettigheter.

@Pringlen - det er i aller høyeste grad greit å påpeke svakheter og feil og mangler. Det er eneste måten å få forbedringer på. Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt. En del må faktisk pårørende, der de finnes, belage seg på å gjøre. Så greit å tenke gjennom hvilke forventninger man har, om de stemmer med hva som er faktisk virkelighet ift vedtak, lovverk og muligheter.

Ja er kjent med paragrafen :) For oss er de fire nederste punktene greie (oppfyllt og vel så det), det er det øverste som er utfordringen. Balansen mellom overtalelse og tvang. Men regelverket er nødvendig, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei gud, jeg beklager så ydmykst at DU frk nesevis har sett så mange som gjør en bra jobb, og at jeg observerte dårlig jobb som jeg ønsker å reagere på. Det skal aldri skje igjen, tenk så slemt.

Eller så kan man kanskje la være å ta seg så ****** nær av det, og heller tenke at "det er synd at det finnes dårlige strå når det finnes mange som gjør en bra jobb, er helt enig i at man bør ta dette opp med vedkommende".

For å være ærlig er det meg revnende likegyldig om det finnes bedre steder andre steder i landet, og at det finnes andre som gjør en bedre jobb - for for oss og meg er BESTEMOR DER og for henne er det bare DE SOM ER RUNDT HENNE som vises.

Utrolig at man skal drasse inn en masse ikke-relaterte greier og snu en tråd til at "den er slem". Bare på hundesonen?! :icon_confused:

Du, det er kanskje ikke vits i å gå no så innmari i forsvar vel? Det er vel lov for alle å diskutere og komme med synspunkter, både for og i mot, i denne tråden også uansett hvilket "ståsted man har?" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt.

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Du, det er kanskje ikke vits i å gå no så innmari i forsvar vel? Det er vel lov for alle å diskutere og komme med synspunkter, både for og i mot, i denne tråden også uansett hvilket "ståsted man har?" :)

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Har du tenkt over at bestemoren din faktisk kan ha sagt helt andre ting til dere enn det hun sier til hjemmetjenesten? Det er VELDIG ofte tilfelle. Pårørende synes det er helt forferdelig at "vi" ikke hjelper deres kjære besteforeldre/foreldre med stell, vask av leilighet etc, når sannheten er at brukeren nekter oss så mye som å nærme oss med en klut. Sier ikke at det er tilfellet hos dere, men det er vanskelig når man ikke vet hva brukeren forteller til den andre parten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Du ilegger andres innlegg mer enn der skrives. Fordi du er emosjonelt oppkava, sannsynligvis.

Tråder som legges offentlig lever sitt eget liv, og jeg for min del syns det er viktig å informere om saksganger, lover, rettigheter, hva som ligger bak vedtak osv. Slik at så mange som mulig kan få noe utav det.

Og jeg tror du kan ha nytte av å ta et skritt tilbake, trekke pusten, og lese innleggene om igjen, uten at det er situasjonen til bestemor som illegges bak de ulike innleggene. Jeg håper hun har det bra, får god hjelp, og har en god alderdom. Og jeg håper at du og familien din finner en måte å føle dere trygge på at hun faktisk ivaretas. Selv om det ev betyr at du klager. For om vedtakene ikke utføres, bør du klage. Men formelt, via formelle kanaler. For da oppnår du mest. Både på bestemors vegne, og på hjemmetjenestens vegne.

Så mine innlegg er ikke ment som en harselering ift dine følelser. Jeg forstår og syns det er bra at du engasjerer deg på din bestemors vegne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest lijenta

Balansegangen mellom frivillighet og tvang er faktisk en vanskelig sak.

Og ja jeg syntes det hadde vært fint at det kom fram sakelige klager for da kunne hjemmetjenesten bli enda bedre og utvikle seg. Hjemmetjenester er ikke for å sykeliggjøre men for at brukeren skal kunen bo hjemme lengere.

Drømmen er jo å kunne gi omsorg men omsorg og trygghet er ikke lett å tidfeste. For den ene i hjemmetjenesten kan ha bedre kontakt med den ene brukeren enn en anne i hejjemtjenesten med samme bruker og da vil den som er først bruke mest tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...