Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke inn i bilen


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Tispa mi er herlig og ivrig på å gjøre rett i alle slags situasjoner, men når det gjelder å hoppe inn i bilen er hun ikke like herlig :P

Når vi kjører bil så slapper hun aldri av, og det virker ikke som om hun setter helt pris på bilturer. I starten ville hun ikke inn i bilen, men ved hjelp av en tennisball fikk vi løst problemet og hun begynte å hoppe inn i bilen selv. Nå har derimot problemet kommet tilbake, og denne gangen blir det ikke løst med tennisball.

Når bakluka på bilen blir åpnet så rygger hun tilbake og prøver å komme seg unna. Må ha strammere halsbånd når vi skal i bilen slik at hun ikke kommer seg løs. Hun rygger og trekker seg unna, og stopper ikke før vi er langt fra bilen. Jeg har prøvd med godbiter og leker, men hun bare låser seg helt. Eneste måten å få henne inn i bilen nå er å bære henne før vi tar opp bakluka. Er vi trege med å lukke burdøra tar hun sats og stuper ut av bilen. Når hun først er løs og vet at hun skal inn i bilen er hun vanskelig å få tak i, og jeg bruker lang tid på å komme nær henne. Skikkelig skummelt når vi er i nærheten av trafikkert vei.

Det jeg lurer på er om noen har tips til hva jeg kan gjøre? Hjemme nå sover hun i bur om natten pga løpetid, og der går hun frivillig inn bare jeg peker på buret, så tror det har noe med bilkjøring å gjøre. Noe jeg kan gjøre for å gjøre bilkjøring bedre? Har prøvd med tepper over buret, antiskli osv.. Setter pris på alle svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Prøv en periode med bilsyketabletter og se om det blir bedre da. Ville i mellomtiden bare puttet henne inn og sett om hun føler seg bedre og dermed også senere har mer lyst selv til å gå inn i bilen. Kan hende hun blir litt bilsyk.

Det skal jeg absolutt prøve! Hvor får jeg kjøpt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei som ikke liker å kjøre bil. Vi løfter henne bare inn i bilen og venter med å lukke døren til buret til hun tydelig sitter uten å ha tenkt til å hoppe ut. Når vi åpner døren igjen så venter vi med å si værsågod til hun sitter og venter. Hvis hun prøver å gå ut før klarsignal så stopper vi henne fysisk ved å holde fast i halsbåndet eller en hånd foran brystkassen. Hun får som regel godbit både på vei in og ut, men jeg lokker ikke fordi lokking ofte ikke er noen god ide i situasjoner hvor hunden ikke har lyst

Om vi har på turklær (med turting) så hopper hun ganske frivillig inn, så jeg regner med at det ikke skal så mye trening til før hun hopper frivillig inn alltid. Måten jeg har tenkt til å gjøre det på:

Løfte henne inn, gi klarsignal til å komme ut når hun viser tegn til å vente på "værsågod", deretter BRA belønning utenfor bilen. Ikke så mange repetisjonene hver gang. Etterhvert kommer jeg til å vente på at hun gjør antydning til å hoppe inn selv, og da kommer "værsågod" nesten umiddelbart etterpå slik at det blir belønningen for å hoppe inn frivillig. Deretter kommer den ekte belønningen, feks kjempegode godbiter eller drakamp eller noe. Hvis hun ikke hopper selv så løfter jeg henne noen ganger til. Innimellom er det nok en fordel at innhoppingen/-løftingen resulteter i en kort kjøretur for å gå tur eller trene eller noe annet morsomt. Sannsynligvis tar det ikke mange øktene før hun synes det er helt greit å hoppe inn, håper jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har ei som ikke liker å kjøre bil. Vi løfter henne bare inn i bilen og venter med å lukke døren til buret til hun tydelig sitter uten å ha tenkt til å hoppe ut. Når vi åpner døren igjen så venter vi med å si værsågod til hun sitter og venter. Hvis hun prøver å gå ut før klarsignal så stopper vi henne fysisk ved å holde fast i halsbåndet eller en hånd foran brystkassen. Hun får som regel godbit både på vei in og ut, men jeg lokker ikke fordi lokking ofte ikke er noen god ide i situasjoner hvor hunden ikke har lyst

Om vi har på turklær (med turting) så hopper hun ganske frivillig inn, så jeg regner med at det ikke skal så mye trening til før hun hopper frivillig inn alltid. Måten jeg har tenkt til å gjøre det på:

Løfte henne inn, gi klarsignal til å komme ut når hun viser tegn til å vente på "værsågod", deretter BRA belønning utenfor bilen. Ikke så mange repetisjonene hver gang. Etterhvert kommer jeg til å vente på at hun gjør antydning til å hoppe inn selv, og da kommer "værsågod" nesten umiddelbart etterpå slik at det blir belønningen for å hoppe inn frivillig. Deretter kommer den ekte belønningen, feks kjempegode godbiter eller drakamp eller noe. Hvis hun ikke hopper selv så løfter jeg henne noen ganger til. Innimellom er det nok en fordel at innhoppingen/-løftingen resulteter i en kort kjøretur for å gå tur eller trene eller noe annet morsomt. Sannsynligvis tar det ikke mange øktene før hun synes det er helt greit å hoppe inn, håper jeg :)

Når vi har kjørt så venter hun alltid til båndet er på før hun hopper ut. Da kobler hun bilkjøring ferdig, og da er det ikke noe stress med å komme seg ut. Tvert hun er ute av bilen er det dog ikke mulig å få henne inn igjen.

Det du beskriver er sånn vi gjorde det med tennisballen sånn ca, men problemet nå er at hvis vi ikke har kjørt så er det umulig å få henne til å hoppe frivillig inn i bilen igjen. Samme hvor mye vi leker eller belønner(når hun er mottakelig for det) så vil hun ikke inn i bilen.

Tidligere hoppet hun frivillig inn i bilen ved pauser på trening, men det gjør hun ikke nå lenger.

Vil gjerne fortsette å trene, men veldig vanskelig når hun bare vil stikke så fort man åpner døren på bilen. (Sidedørene går bra, bakluken der buret står er problemet.) Jeg har mange ganger stått med hjertet i halsen da hun har løpt rett uti veien her, og når jeg har tatt et steg mot henne så har hun gått enda et steg fra meg. Eneste måten å få tak i henne i slike situasjoner er å lukke alle dører på bilen og gå et stykke bort fra den. Når jeg omsider har fått tak i henne har jeg koblet bort fra den negative situasjonen før jeg har bært henne inn i bilen, ergo tjener hun ingenting på å stikke.

Føler jeg må legge til at det er kun i situasjonen med bilen at hun oppfører seg sånn. Skal kjøpe bilsyketabletter i morgen, også skal jeg bare bære henne inn i bilen en stund, så får vi se om hun rett og slett er bilsyk. Det virker nesten litt sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du gidder å gjøre et nummer ut av det, kan du jo lage et "Bilen er det kuleste stedet å være evver" program!

  • Inn i bilen, godbit (evt leke), så ut igjen og ferdig med bil. Når den er etablert og ikke det å hoppe inn i bilen forbindes med en langvarig lidelse, men noe gøy, er det tid for neste skritt
  • Starte som forrige punkt, men lukke døra til buret. Lukke døra til bakluka, telle til ti, så åpne, ut og ferdig med bil. Gjenta en haug med ganger om nødvendig.
  • Så utvide til småturer.
  • Så normale turer.
  • Ved tilbakefall, gå tilbake til start

Er det mulig å ikke ha hunden i bilen mer enn nødvendig? Altså prøve å unngå langturer og lange venteperioder i bil. For oss som ikke har bil, er det jo ikke noe problem, men jeg ser at enkelte hunder kan få aversjon mot bil, fordi de rett og slett har sittet for mye i den. Vet ikke om det er slik hos dere, men det er noe å tenke på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Du bør uansett ikke ha hunden løs i bilen, men sikret enten i bur eller sele.

Hundene ligger selvfølgelig i bur i bilen :)

Hvis du gidder å gjøre et nummer ut av det, kan du jo lage et "Bilen er det kuleste stedet å være evver" program!

  • Inn i bilen, godbit (evt leke), så ut igjen og ferdig med bil. Når den er etablert og ikke det å hoppe inn i bilen forbindes med en langvarig lidelse, men noe gøy, er det tid for neste skritt
  • Starte som forrige punkt, men lukke døra til buret. Lukke døra til bakluka, telle til ti, så åpne, ut og ferdig med bil. Gjenta en haug med ganger om nødvendig.
  • Så utvide til småturer.
  • Så normale turer.
  • Ved tilbakefall, gå tilbake til start
Er det mulig å ikke ha hunden i bilen mer enn nødvendig? Altså prøve å unngå langturer og lange venteperioder i bil. For oss som ikke har bil, er det jo ikke noe problem, men jeg ser at enkelte hunder kan få aversjon mot bil, fordi de rett og slett har sittet for mye i den. Vet ikke om det er slik hos dere, men det er noe å tenke på.

På punkt en så tenker du at jeg skal løfte henne inn i bilen før jeg belønner og så tar henne ut, sant? Skal isåfall gjøre det du skriver :)

Hundene ligger ikke i bilen mer enn nødvendig, det er mer transportetapper, pauser ved treninger osv. Som sagt ser jeg at hun ikke slapper ordentlig av når bilen kjører, så skal prøve med både bilsyketabletter og det du skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvilket merke bilsyketabletter kan brukes til hund? Lurer på om jeg skal prøve på T, han er heller ikke begeistra for bilkjøring.

Google sier Postafen. Jeg skal kjøpe i dag, kan si i fra når jeg vet sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket merke bilsyketabletter kan brukes til hund? Lurer på om jeg skal prøve på T, han er heller ikke begeistra for bilkjøring.

Postafen fungerer helt greit på hunder. En tablett er nok til en hund på rundt 25 kg. Noen hunder blir også trøtte/døsige av Postafen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere valper/unghunder som syntes bilkjøring var oppskrytt (mildt sagt) bla. Støverene. Men har aldri laget noe styr ut av det, lemper dem inn og kjører dit vi skal :) Enkleste og beste botemiddel er at bilkjøring fører til noe positivt. Her i huset er jo det kjempeenkelt; bilkjøring = jakt. Det skal ikke mange turene til før den mest bilhatende hund hopper rett inn med glede. Eldste Støveren er noe av det minst bilglade jeg har hatt. Hun måtte slepes bort til bilen til å begynne med. Men selv hun tok koplingen lett, og nå blir hun overlykkelig når hun skjønner hun skal i bilen, og hopper rett inn selv.

Dere som ikke har jakthunder kan sikkert få til noe lignende? Bilkjøring = tur i skogen/trening/skitur etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Av to onder så er sikkert kvalme/bilsykhet veldig bra å slippe, men jeg kan jo informere om at Postafen kan ha gufne bivirkninger. Jeg måtte bruke det en gang, og det ga grusomme ubehag i musklene. Ingenting å ta lett på med andre ord :)

Skal selvfølgelig sjekke bivirkninger osv før jeg gir det til hunden. Det er ikke for å ta en easy-fix, men vi er avhengi av å kjøre bil til ting, og jeg vil at hun skal syns det er greit. Det syns hun tydeligvis ikke nå når hun virkelig nekter å være med.

Jeg har hatt flere valper/unghunder som syntes bilkjøring var oppskrytt (mildt sagt) bla. Støverene. Men har aldri laget noe styr ut av det, lemper dem inn og kjører dit vi skal :) Enkleste og beste botemiddel er at bilkjøring fører til noe positivt. Her i huset er jo det kjempeenkelt; bilkjøring = jakt. Det skal ikke mange turene til før den mest bilhatende hund hopper rett inn med glede. Eldste Støveren er noe av det minst bilglade jeg har hatt. Hun måtte slepes bort til bilen til å begynne med. Men selv hun tok koplingen lett, og nå blir hun overlykkelig når hun skjønner hun skal i bilen, og hopper rett inn selv.

Dere som ikke har jakthunder kan sikkert få til noe lignende? Bilkjøring = tur i skogen/trening/skitur etc.

99% av bilturene ender med tur, lek eller trening. Skal prøve som Ida skriver, å gjøre bilen til et kult sted å være. Det er prøvd på en litt annen måte tidligere, men får bare fortsette å prøve. Jeg lager heller ikke noe sak av å skal inn i bilen, men i det siste har det jo blitt det. Får dermed bare fortsette å løfte henne før vi kommer til bilen, så vi slipper disse negative episodene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...