Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet
Nei, i en lek hvor folk postet bilder av kjente BC'er og folk gjettet, var det en dame som gav info om hundene etterhvert som folk gjettet. Det var ikke rent få hannhunder som hadde over 1000 avkom, 700-900 virker å være svært normalt på hannhunder som "know their stuff" Så at en hadde 1150 avkom etter seg. Da jeg spurte hvordan det er forsvarlig avl å ha så mange avkom etter en hannhund fikk jeg vite at jeg var en noob som ikke visste noe om BC avl... Men ja, jeg tviler jo på at når man ikke en gang gidder å vite HD statistikken på denne rasen så hvorfor skulle de gjøre dette liksom.
Den hunden du refererer til er Winston cap som er den moderne border colliens far. Han hadde 1130 avkom ca. I Storbritannia over en periode på nesten 15 år. Det ER litt historieløst å sammenligne dette med dagens avl. Det er IKKE normalt å ha 700-900 avkom. Hva gjelder hd røntgen så handler det ikke om å ikke gidde, men det er en helt annen diskusjon.
Skrevet

Etter 5% regelen kan en hannhund i min rase ha ca 100 valper etter seg, jeg synes det er altfor mange!

Ellers synes jeg at restriksjoner for å unngå matador avl er av det gode. Hvor restriksjonene skal ligge i antall bør rasetilpasses. Det bør også være mulig å søke dispensasjon om noen ekstra kull for en hund med viktig genetisk materiale. F.eks. at den er frisk fra noe rasen sliter med i stor skala, eller at den er å regne som en utkrysning i en rase som sliter med innavl. Slike individer bør fortsatt begrenses, men man kan kanskje tillate seg 1-2 kull mer.

Skrevet

Men hvis disse viktige avlshundene faktisk tilfører avlen noe, så får de vel avkom som bringer det videre? Hvis ikke så er det jo meningsløst å fortsette å bruke disse avlshundene, på en måte..

Skrevet

Helt ærlig synes jeg 2-3 middelstore kull bør holde lenge på de fleste raser.

Det vil også "tvinge" frem flere avlsdyr tenker jeg.

I min rase opererer flere med maks 1 kull per tispe , til nød 2.

Skrevet

Den hunden du refererer til er Winston cap som er den moderne border colliens far. Han hadde 1130 avkom ca. I Storbritannia over en periode på nesten 15 år. Det ER litt historieløst å sammenligne dette med dagens avl. Det er IKKE normalt å ha 700-900 avkom. Hva gjelder hd røntgen så handler det ikke om å ikke gidde, men det er en helt annen diskusjon.

Noen av hundene var jo faktisk fra ikke så veldig langt tilbake, og at det skrytes av, om det var lenge siden eller nå syns ikke jeg spiller noen rolle, det er ikke bra uansett. Jeg ser ikke hvordan å ha hundrevis av avkom er å bevare egenskaper, hvis en hannhund er eksepsjonelt bra virker det som det avles over en lav sko, heller enn å finne rette tisper for å sikre best mulig avkom. Jeg tviler sterkt på at det er gjort om en hannhund har veldig mange avkom.

Angående HD så er det mye om hvem som gidder å ikke gidder, når kravet ikke er der, vil det være de som lar være. Jeg kunne jo kanskje lagt det fram bedre, men er ikke så ord flink, ting kommer dessverre rett fra levra. Beklager det.

Og om det i dag ikke er vanlig med hundrevis av avkom så er det bra, men jeg er nesten sikker på at akkurat det kan jeg sikkert finne om jeg gidder å lete litt :/

Skrevet

Helt ærlig synes jeg 2-3 middelstore kull bør holde lenge på de fleste raser.

Det vil også "tvinge" frem flere avlsdyr tenker jeg.

I min rase opererer flere med maks 1 kull per tispe , til nød 2.

Det er jo bruken av hannhunder det her er snakk om, tisper er egentlig ganske uvesentlig, der begrenser det seg selv, mens hannhunder strengt tatt kan ha ubegrenset med valper. Det hjelper jo rasen din lite dersom det ene kullet den tispa har, er med den hannhunden alle andre også bruker :).

For min rases del, så vil ikke en slik begrensning egentlig bety at folk dermed benytter en hannhund som ikke er mye benyttet - da reiser man heller utenlands og bruker den hannhunden som er i vinden på kontinentet i stedet. Det hjelper jo ikke rasen så mye det heller iom at "alle" har hunder med de samme linjene stort sett.

  • Like 1
Skrevet

For min rases del, så vil ikke en slik begrensning egentlig bety at folk dermed benytter en hannhund som ikke er mye benyttet - da reiser man heller utenlands og bruker den hannhunden som er i vinden på kontinentet i stedet. Det hjelper jo ikke rasen så mye det heller iom at "alle" har hunder med de samme linjene stort sett.

Det er et veldig vesentlig poeng. Verden har blitt mindre - det er lettere å reise med hund, man kan importere sperm, og man har bedre oversikt over det som skjer i utlendighet. Dersom det kun er her det er restriksjoner så kan det jo like gjerne føre til at enkeltindivider i Europa får enda større utbredelse enn de har pr i dag. Å innføre maksantall må gjøres med omhu.

  • Like 2
Skrevet

Etter 5% regelen kan en hannhund i min rase ha ca 100 valper etter seg, jeg synes det er altfor mange!

Ellers synes jeg at restriksjoner for å unngå matador avl er av det gode. Hvor restriksjonene skal ligge i antall bør rasetilpasses. Det bør også være mulig å søke dispensasjon om noen ekstra kull for en hund med viktig genetisk materiale. F.eks. at den er frisk fra noe rasen sliter med i stor skala, eller at den er å regne som en utkrysning i en rase som sliter med innavl. Slike individer bør fortsatt begrenses, men man kan kanskje tillate seg 1-2 kull mer.

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

Skrevet

Det er et veldig vesentlig poeng. Verden har blitt mindre - det er lettere å reise med hund, man kan importere sperm, og man har bedre oversikt over det som skjer i utlendighet. Dersom det kun er her det er restriksjoner så kan det jo like gjerne føre til at enkeltindivider i Europa får enda større utbredelse enn de har pr i dag. Å innføre maksantall må gjøres med omhu.

Nettopp: Skal man innføre flere restriksjoner/absolutte krav på sin rase så må det gjøres med omhu og ikke med hastverk; man må være i stand til å se framover; hvilke (utilsiktede) negative konsekvenser kan det medføre?

Skrevet

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig :P

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Hvorfor? Jeg er litt tvert om jeg, det er jo nettopp på små raser at det har de største konsekvensene at noen hunder går igjen ofte. Så for meg er det mer naturlig og ha en slik begrensning (så langt det er mulig) på små raser enn store. På store raser så kan jo halvparten være i slekt, men fortsatt så vil jo den andre halvparten være str enn mange andre raser tilsammen og da har man mye å velge i for å avle seg bort fra avlsmatadorer og tett beslektskap. Selv om man ikke nødvendigvis bør avle på alt som kan krype å gå så bør man ikke avle for mye på noen få gode heller, så da vil jeg tro det er bedre å sette detaljer på vent og heller ha fokus på det som er grunnleggende viktig for å bevare rasen(genmangfold), også kan man ha detaljfokus igjen når rasen er mer bærekraftig. Detaljer som å perfeksjonere bruksegenskaper, farge, str, ørestilling eller hva man nå måtte se litt mellom fingrene med en periode. Mulig tallet ikke trenger eller bør være 5%, men alikevell er poenget det samme, kommer vi opp i 10% da, som kanskje ikke er en stor økning fra 5% i antall valper/kull i en liten rase så er det plutselig en betydelig andel av stammen som er tett beslektet.

Skrevet

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

Enig. Man må jo også huske på at det kan være flere fra samme kull som går i avl også, og siden disse deler gener, selv om de er forskjellige individer så kan tallene plutselig bli ganske mye verre også. Jeg vet av kull i relativt små raser hvor 3-4 tisper og et par hanner er avlshunder, tispene med en 3-4 kull HVER og gud vet hvor mange hannhundene har etter seg, også går flere av hundene etter dem igjen i avl (de er jo hos forskjellige oppdrettere og alle vil beholde valper så de kan fortsette sitt oppdrett), det blir plutselig veldig mange som er i nær slekt..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...