Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Läste igenom hundesport lite snabbt idag och hittade på sid 78 en notis om att det öppnats upp för raseklubbarna om att kunna söka om införande av att ett maxantal avkommor efter samma hund skulle kunna registreras.
Rent spontant tycker jag att detta låter som en superbra sak då jag tycker att enkelte hundara används i avel på tok för mycket och ofta utan att det väl egentligen sker någon utvärdering av de kullar som produceras...
Men nu är jag bara en vanlig hundägare, inte uppfödare.
Vad säger sonenfolket? Nackdelar/ fördelar med förslaget? Kommer era raseklubbar ta till sig möjligheten tror ni?

  • Like 2
Skrevet

Läste igenom hundesport lite snabbt idag och hittade på sid 78 en notis om att det öppnats upp för raseklubbarna om att kunna söka om införande av att ett maxantal avkommor efter samma hund skulle kunna registreras.

Rent spontant tycker jag att detta låter som en superbra sak då jag tycker att enkelte hundara används i avel på tok för mycket och ofta utan att det väl egentligen sker någon utvärdering av de kullar som produceras...

Men nu är jag bara en vanlig hundägare, inte uppfödare.

Vad säger sonenfolket? Nackdelar/ fördelar med förslaget? Kommer era raseklubbar ta till sig möjligheten tror ni?

Synes det er helt på sin plass.. Men jeg synes det skulle vært fastsatt for alle raser og ikke et frivillig valg.

  • Like 4
Skrevet

Jeg er - ikke overraskende - helt for.

Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser.

Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .

  • Like 6
Skrevet

Jeg er - ikke overraskende - helt for.

Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser.

Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .

Man tjener mindre på multichampionen man har manet fram i utstillingsringen på tross av alvorlige helsefeil... Krise.

Skrevet

Man tjener mindre på multichampionen man har manet fram i utstillingsringen på tross av alvorlige helsefeil... Krise.

Og det er heldigvis ingen fornuftig motforestilling, med mindre man er eier av denne multichampionen da og mangler helt forståelse for helse(problemer) :P

På en av rasene jeg har vært involert i er raseklubben veldig strenge på hvor mange kull hunden kan ha, og hver eneste kombinasjon blir godkjent, og etter ca to kull må hunden inn til vurdering. Nå vil de også ha mulighet til å faktisk kunne styre dette enda mer. For nå er det jo bare slik at om man ikke er enig med raseklubben, så kan man bare kjøre sitt eget løp.

  • Like 1
Skrevet

Ser ingen problemer med det overhode: maks 5 kull eller 25 avkommer pr individ pr land (5 kull stoppes det uansett på tisper).

Men at det også fins en evaluering av avkom og hvis det viser seg at en hannhund gir over gjennomsnitte for rasen der rasen har behov for å forbedres så åpne for ett par kull til etter fylte 8 år eller ved bruk av lagret sperm etter 10 år. Jeg tror også hannhundeiere hadde vært flinkere til å tenke igjennom hvem som får bruke hannhunden sin da.

Heldigvis *bank i bordet* er det bare noen veldig få hunder som har "klart" dette på min rasen (en hannhund med 75 avkom på en rase som i Norden ligger på 10-150 valper i de forsjellige landene ), men ser jo hvor mye av gen basen han har klart å "fange" den generasjonen av hunder. Spesielt når det er en hannhund man ikke ønsker bruke avkom av. Det blir vanskelig å unngå han de neste 2-3 generasjonene av hunder.

Skrevet

5 kull var mye for en tispe...!

Det kommer jo litt an på. Det er jo vesentlig forskjell på om det er en dvergschnauzer som får tre valper i kullet og henter seg raskt inn og en grandetispe som får 10 valper.

Men på generelt grunnlag så er det få tisper som gir så mange og gode valper at de trenger å få 5 kull etter seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes også det er veldig bra om man kan innføre en begrensning på antall avkom. Vår klubb hadde det i hine hårde dager da det ble registrert 100-150 valper pr år her til lands. Da var det maks 30 valper pr hannhund, og etter det måtte valpene granskes mht HD spesielt. Dessverre fjernet vi den regelen da det var svært få hannhunder som noen sinne kom opp i det antallet etter hvert, men for et par år siden innførte klubben igjen en grense på maks 4 kull på en hannhund (da uten å åpne opp for evt avkomstgranskning og evt bruk senere igjen).

Jeg tror det er sunt for rasene å ha en slik begrensning - og selv som eier av multichamvinnerdittogdattihueogræva så ser jeg ikke det å få brukt dyret mitt i avl som veldig viktig for meg. Jeg har nå satt en grense for antall kull på ham, og kommer til å si nei til flere forespørsler videre. Han har to kull her i Norge, ett i Sverige, ett i Tsjekkia og antakelig kommer det nå ett i Tyskland. Det holder egentlig i en liten rase.

  • Like 4
Skrevet

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Skrevet

Min rase er alt for liten i Norge til at det hadde vært noen hensikt å innføre maks antall avkom; pr idag hadde det vel betydd at hver hannhund/tispe kun kunne hatt et halvt kull hver ca. Så dersom begrensninger på antall avkom skulle vært innført måtte man ha sett på størrelsen på hele den nordiske populasjonen, kanskje også den europeiske (noe som forøvrig er gjort i rasens RAS-dokument).

Selv om jeg er veldig opptatt av genmangfold, størrelsen på genpoolen, at mange nok dyr må i avl osv så merker jeg at jeg er litt nølende til å innføre flere/mange avlsrestriksjoner. Det hender at restriksjoner (dersom de ikke er innebygd fleksible nok løsninger) kan slå negativt tilbake på rasen. Idealet synes jeg er at man helst har færrest mulige krav og mest mulig frivillighet. Dersom man klarte å pøse ut med info og kunnskap slik at oppdrettere avlet fornuftig helt av egen fri vilje så hadde det vært det aller, aller beste. Men ser at utviklingen fort kan gå for sakte da...

I DKK måtte man vel fjerne en haug med restriksjoner igjen etter at de mistet veldig mange oppdrettere/kullregistreringer. En vanskelig balansegang dette.

  • Like 1
Skrevet

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Men i en større rase, med flere registrerte avkom burde det også være flere avlshunder og velge i og dermed fortsatt unødvendig og ha en hel haug med avkom etter seg. Så synes fortsatt at antall med fordel kan holdes relativt lavt. Tror ikke noen raser taper på det. :)

Skrevet

Syns det hadde vært perfekt å innføre på min rase, sitter å ser i ene FB gruppa at de sitter å er så glade for hannhunder som har over 1000 avkom og slikt, det er jo ikke noe bra!?

Men med vår raseklubb... tja da ville jeg nok falt av stolen om de faktisk utfører noe sånt.

Skrevet

På de fleste raser; ja absolutt! Et annet poeng med begrensninger på antall kull, er at eiere av gode hanner kanskje sier nei til mindre bra tisper (og sparer de tildelte antall kull til bedre hunder) Så lenge det er fritt fram på antall, er det jo enkelte som parer alt som kan krype og gå...

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig :P

Skrevet

Min rase er alt for liten i Norge til at det hadde vært noen hensikt å innføre maks antall avkom; pr idag hadde det vel betydd at hver hannhund/tispe kun kunne hatt et halvt kull hver ca. Så dersom begrensninger på antall avkom skulle vært innført måtte man ha sett på størrelsen på hele den nordiske populasjonen, kanskje også den europeiske (noe som forøvrig er gjort i rasens RAS-dokument).

Selv om jeg er veldig opptatt av genmangfold, størrelsen på genpoolen, at mange nok dyr må i avl osv så merker jeg at jeg er litt nølende til å innføre flere/mange avlsrestriksjoner. Det hender at restriksjoner (dersom de ikke er innebygd fleksible nok løsninger) kan slå negativt tilbake på rasen. Idealet synes jeg er at man helst har færrest mulige krav og mest mulig frivillighet. Dersom man klarte å pøse ut med info og kunnskap slik at oppdrettere avlet fornuftig helt av egen fri vilje så hadde det vært det aller, aller beste. Men ser at utviklingen fort kan gå for sakte da...

I DKK måtte man vel fjerne en haug med restriksjoner igjen etter at de mistet veldig mange oppdrettere/kullregistreringer. En vanskelig balansegang dette.

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Skrevet

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Litt usikker på det, jeg veit om en 3 år gammel hannhund med 20 (tjue) kull etter seg. Jeg kjenner jeg er veldig for restriksjoner..

Skrevet

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Maks antall avkom vil jo være beregnet ut i fra 5%-regelen ellers har den vel ingen hensikt?

Er nok ikke nok at NKK pøser ut med info så godt de kan; raseklubbene må også aktivt kjøre på med info og kunnskapsheving. Men ser at utviklingen i mange tilfeller går for seint ja om man skal vente på at alle "kommer etter"... Så ja, ser den. Men er fortsatt bekymret for at man kan bli litt for restriksjons-kåt. Og da tenker jeg ikke bare på maks antall avkom altså men alt mulig av obligatoriske helse-og gentester osv. Det er et skjæringspunkt et sted der skaden kan potensielt bli større enn nytteverdien. Så man må ihvertfall klare å tenke framover og kunne se potensielle skjær i sjøen om man vil innføre flere (mange) restriksjoner.

Min egen rases genpool er forøvrig ganske skadet av at det har vært for mye matadoravl og flaskehalser opp gjennom rasens historie. Men spesielt i de nordiske landene ser man at det går den riktige veien og at oppdrettere ikke lenger bare tenker eksteriør og titler, men også gen-variasjon.

Skrevet

Litt usikker på det, jeg veit om en 3 år gammel hannhund med 20 (tjue) kull etter seg. Jeg kjenner jeg er veldig for restriksjoner..

Ja, det er liksom noe med det... informasjon når ikke fram til de som ikke vil liksom.

Skrevet

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

mja, men maksantallet må jo settes ut i fra noe, og da vil jeg tro et snitt av 5% er et naturlig utgangspunkt?

Skrevet

Maks antall avkom vil jo være beregnet ut i fra 5%-regelen ellers har den vel ingen hensikt?

Er nok ikke nok at NKK pøser ut med info så godt de kan; raseklubbene må også aktivt kjøre på med info og kunnskapsheving. Men ser at utviklingen i mange tilfeller går for seint ja om man skal vente på at alle "kommer etter"... Så ja, ser den. Men er fortsatt bekymret for at man kan bli litt for restriksjons-kåt. Og da tenker jeg ikke bare på maks antall avkom altså men alt mulig av obligatoriske helse-og gentester osv. Det er et skjæringspunkt et sted der skaden kan potensielt bli større enn nytteverdien. Så man må ihvertfall klare å tenke framover og kunne se potensielle skjær i sjøen om man vil innføre flere (mange) restriksjoner.

Min egen rases genpool er forøvrig ganske skadet av at det har vært for mye matadoravl og flaskehalser opp gjennom rasens historie. Men spesielt i de nordiske landene ser man at det går den riktige veien og at oppdrettere ikke lenger bare tenker eksteriør og titler, men også gen-variasjon.

Nei, maks antall avkom kan man jo bare bestemme helt utenom den 5%-regelen selvsagt - man må jo ha en regel som er mulig å forholde seg til, og som jeg nevnte - det hjelper ikke med en regel som utelukker alle hannhunder etter ett kull.

Jeg er enig i at man ikke må ha alt for mange restriksjoner og krav heller, men jeg tror det på enkelte områder må stilles strenge krav, og da gjerne mht registreringsrestriksjoner dersom kravene ikke er oppfylt.

Skrevet

mja, men maksantallet må jo settes ut i fra noe, og da vil jeg tro et snitt av 5% er et naturlig utgangspunkt?

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

  • Like 1
Skrevet

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Jo, det vil fortsatt være det riktige å gjøre, men da beregner man maks antall avkom dvs 5% ut i fra en større populasjon i stedet for bare den norske; f.eks den nordiske rase-popuasjonen. Det foregår tross alt ganske stor utveksling av gen-materiale over landegrensene så det ville være en fornuftig løsning for antallsmessig små raser.

Skrevet

... mulig jeg er en uhelbredelig optimist, men jeg har fortsatt litt tro på frivilliget og kunnskapsheving kjenner jeg :) . Nå når de fleste rasene får sine RAS-dokument så vil det også bidra til økt fokus på fornuftig avl inkludert de negative sidene ved matadoravl, innavl osv. Ihvertfall i min rase så tror jeg at et RAS kombinert med kursing, artikler i medlemsblad osv vil pushe de fleste oppdrettere i riktig retning i løpet av noen få år. Men så er vi et lite miljø da med ganske få oppdrettere som gjerne påvirker hverandre enten vi vil eller ikke.

  • Like 1
Skrevet

Syns det hadde vært perfekt å innføre på min rase, sitter å ser i ene FB gruppa at de sitter å er så glade for hannhunder som har over 1000 avkom og slikt, det er jo ikke noe bra!?

Men med vår raseklubb... tja da ville jeg nok falt av stolen om de faktisk utfører noe sånt.

Jeg håper du har satt på en null for mye der...? :blink:

Jeg ønsker meg restriksjoner på shiba, til tross for at det er rase som får få valper og det er ca 100 nyregistreringer i året. Folk er så late når de skal avle at de lett velger den hannhunden som har vunnet mest i det siste.

Skrevet

Jeg håper du har satt på en null for mye der...? :blink:

Jeg ønsker meg restriksjoner på shiba, til tross for at det er rase som får få valper og det er ca 100 nyregistreringer i året. Folk er så late når de skal avle at de lett velger den hannhunden som har vunnet mest i det siste.

Nei, i en lek hvor folk postet bilder av kjente BC'er og folk gjettet, var det en dame som gav info om hundene etterhvert som folk gjettet. Det var ikke rent få hannhunder som hadde over 1000 avkom, 700-900 virker å være svært normalt på hannhunder som "know their stuff" Så at en hadde 1150 avkom etter seg.

Da jeg spurte hvordan det er forsvarlig avl å ha så mange avkom etter en hannhund fikk jeg vite at jeg var en noob som ikke visste noe om BC avl...

Men ja, jeg tviler jo på at når man ikke en gang gidder å vite HD statistikken på denne rasen så hvorfor skulle de gjøre dette liksom.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...