Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Läste igenom hundesport lite snabbt idag och hittade på sid 78 en notis om att det öppnats upp för raseklubbarna om att kunna söka om införande av att ett maxantal avkommor efter samma hund skulle kunna registreras.
Rent spontant tycker jag att detta låter som en superbra sak då jag tycker att enkelte hundara används i avel på tok för mycket och ofta utan att det väl egentligen sker någon utvärdering av de kullar som produceras...
Men nu är jag bara en vanlig hundägare, inte uppfödare.
Vad säger sonenfolket? Nackdelar/ fördelar med förslaget? Kommer era raseklubbar ta till sig möjligheten tror ni?

  • Like 2
Skrevet

Läste igenom hundesport lite snabbt idag och hittade på sid 78 en notis om att det öppnats upp för raseklubbarna om att kunna söka om införande av att ett maxantal avkommor efter samma hund skulle kunna registreras.

Rent spontant tycker jag att detta låter som en superbra sak då jag tycker att enkelte hundara används i avel på tok för mycket och ofta utan att det väl egentligen sker någon utvärdering av de kullar som produceras...

Men nu är jag bara en vanlig hundägare, inte uppfödare.

Vad säger sonenfolket? Nackdelar/ fördelar med förslaget? Kommer era raseklubbar ta till sig möjligheten tror ni?

Synes det er helt på sin plass.. Men jeg synes det skulle vært fastsatt for alle raser og ikke et frivillig valg.

  • Like 4
Skrevet

Jeg er - ikke overraskende - helt for.

Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser.

Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .

  • Like 6
Skrevet

Jeg er - ikke overraskende - helt for.

Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser.

Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .

Man tjener mindre på multichampionen man har manet fram i utstillingsringen på tross av alvorlige helsefeil... Krise.

Skrevet

Man tjener mindre på multichampionen man har manet fram i utstillingsringen på tross av alvorlige helsefeil... Krise.

Og det er heldigvis ingen fornuftig motforestilling, med mindre man er eier av denne multichampionen da og mangler helt forståelse for helse(problemer) :P

På en av rasene jeg har vært involert i er raseklubben veldig strenge på hvor mange kull hunden kan ha, og hver eneste kombinasjon blir godkjent, og etter ca to kull må hunden inn til vurdering. Nå vil de også ha mulighet til å faktisk kunne styre dette enda mer. For nå er det jo bare slik at om man ikke er enig med raseklubben, så kan man bare kjøre sitt eget løp.

  • Like 1
Skrevet

Ser ingen problemer med det overhode: maks 5 kull eller 25 avkommer pr individ pr land (5 kull stoppes det uansett på tisper).

Men at det også fins en evaluering av avkom og hvis det viser seg at en hannhund gir over gjennomsnitte for rasen der rasen har behov for å forbedres så åpne for ett par kull til etter fylte 8 år eller ved bruk av lagret sperm etter 10 år. Jeg tror også hannhundeiere hadde vært flinkere til å tenke igjennom hvem som får bruke hannhunden sin da.

Heldigvis *bank i bordet* er det bare noen veldig få hunder som har "klart" dette på min rasen (en hannhund med 75 avkom på en rase som i Norden ligger på 10-150 valper i de forsjellige landene ), men ser jo hvor mye av gen basen han har klart å "fange" den generasjonen av hunder. Spesielt når det er en hannhund man ikke ønsker bruke avkom av. Det blir vanskelig å unngå han de neste 2-3 generasjonene av hunder.

Skrevet

5 kull var mye for en tispe...!

Det kommer jo litt an på. Det er jo vesentlig forskjell på om det er en dvergschnauzer som får tre valper i kullet og henter seg raskt inn og en grandetispe som får 10 valper.

Men på generelt grunnlag så er det få tisper som gir så mange og gode valper at de trenger å få 5 kull etter seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes også det er veldig bra om man kan innføre en begrensning på antall avkom. Vår klubb hadde det i hine hårde dager da det ble registrert 100-150 valper pr år her til lands. Da var det maks 30 valper pr hannhund, og etter det måtte valpene granskes mht HD spesielt. Dessverre fjernet vi den regelen da det var svært få hannhunder som noen sinne kom opp i det antallet etter hvert, men for et par år siden innførte klubben igjen en grense på maks 4 kull på en hannhund (da uten å åpne opp for evt avkomstgranskning og evt bruk senere igjen).

Jeg tror det er sunt for rasene å ha en slik begrensning - og selv som eier av multichamvinnerdittogdattihueogræva så ser jeg ikke det å få brukt dyret mitt i avl som veldig viktig for meg. Jeg har nå satt en grense for antall kull på ham, og kommer til å si nei til flere forespørsler videre. Han har to kull her i Norge, ett i Sverige, ett i Tsjekkia og antakelig kommer det nå ett i Tyskland. Det holder egentlig i en liten rase.

  • Like 4
Skrevet

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Skrevet

Min rase er alt for liten i Norge til at det hadde vært noen hensikt å innføre maks antall avkom; pr idag hadde det vel betydd at hver hannhund/tispe kun kunne hatt et halvt kull hver ca. Så dersom begrensninger på antall avkom skulle vært innført måtte man ha sett på størrelsen på hele den nordiske populasjonen, kanskje også den europeiske (noe som forøvrig er gjort i rasens RAS-dokument).

Selv om jeg er veldig opptatt av genmangfold, størrelsen på genpoolen, at mange nok dyr må i avl osv så merker jeg at jeg er litt nølende til å innføre flere/mange avlsrestriksjoner. Det hender at restriksjoner (dersom de ikke er innebygd fleksible nok løsninger) kan slå negativt tilbake på rasen. Idealet synes jeg er at man helst har færrest mulige krav og mest mulig frivillighet. Dersom man klarte å pøse ut med info og kunnskap slik at oppdrettere avlet fornuftig helt av egen fri vilje så hadde det vært det aller, aller beste. Men ser at utviklingen fort kan gå for sakte da...

I DKK måtte man vel fjerne en haug med restriksjoner igjen etter at de mistet veldig mange oppdrettere/kullregistreringer. En vanskelig balansegang dette.

  • Like 1
Skrevet

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Men i en større rase, med flere registrerte avkom burde det også være flere avlshunder og velge i og dermed fortsatt unødvendig og ha en hel haug med avkom etter seg. Så synes fortsatt at antall med fordel kan holdes relativt lavt. Tror ikke noen raser taper på det. :)

Skrevet

Syns det hadde vært perfekt å innføre på min rase, sitter å ser i ene FB gruppa at de sitter å er så glade for hannhunder som har over 1000 avkom og slikt, det er jo ikke noe bra!?

Men med vår raseklubb... tja da ville jeg nok falt av stolen om de faktisk utfører noe sånt.

Skrevet

På de fleste raser; ja absolutt! Et annet poeng med begrensninger på antall kull, er at eiere av gode hanner kanskje sier nei til mindre bra tisper (og sparer de tildelte antall kull til bedre hunder) Så lenge det er fritt fram på antall, er det jo enkelte som parer alt som kan krype og gå...

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig :P

Skrevet

Min rase er alt for liten i Norge til at det hadde vært noen hensikt å innføre maks antall avkom; pr idag hadde det vel betydd at hver hannhund/tispe kun kunne hatt et halvt kull hver ca. Så dersom begrensninger på antall avkom skulle vært innført måtte man ha sett på størrelsen på hele den nordiske populasjonen, kanskje også den europeiske (noe som forøvrig er gjort i rasens RAS-dokument).

Selv om jeg er veldig opptatt av genmangfold, størrelsen på genpoolen, at mange nok dyr må i avl osv så merker jeg at jeg er litt nølende til å innføre flere/mange avlsrestriksjoner. Det hender at restriksjoner (dersom de ikke er innebygd fleksible nok løsninger) kan slå negativt tilbake på rasen. Idealet synes jeg er at man helst har færrest mulige krav og mest mulig frivillighet. Dersom man klarte å pøse ut med info og kunnskap slik at oppdrettere avlet fornuftig helt av egen fri vilje så hadde det vært det aller, aller beste. Men ser at utviklingen fort kan gå for sakte da...

I DKK måtte man vel fjerne en haug med restriksjoner igjen etter at de mistet veldig mange oppdrettere/kullregistreringer. En vanskelig balansegang dette.

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Skrevet

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Litt usikker på det, jeg veit om en 3 år gammel hannhund med 20 (tjue) kull etter seg. Jeg kjenner jeg er veldig for restriksjoner..

Skrevet

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Maks antall avkom vil jo være beregnet ut i fra 5%-regelen ellers har den vel ingen hensikt?

Er nok ikke nok at NKK pøser ut med info så godt de kan; raseklubbene må også aktivt kjøre på med info og kunnskapsheving. Men ser at utviklingen i mange tilfeller går for seint ja om man skal vente på at alle "kommer etter"... Så ja, ser den. Men er fortsatt bekymret for at man kan bli litt for restriksjons-kåt. Og da tenker jeg ikke bare på maks antall avkom altså men alt mulig av obligatoriske helse-og gentester osv. Det er et skjæringspunkt et sted der skaden kan potensielt bli større enn nytteverdien. Så man må ihvertfall klare å tenke framover og kunne se potensielle skjær i sjøen om man vil innføre flere (mange) restriksjoner.

Min egen rases genpool er forøvrig ganske skadet av at det har vært for mye matadoravl og flaskehalser opp gjennom rasens historie. Men spesielt i de nordiske landene ser man at det går den riktige veien og at oppdrettere ikke lenger bare tenker eksteriør og titler, men også gen-variasjon.

Skrevet

Litt usikker på det, jeg veit om en 3 år gammel hannhund med 20 (tjue) kull etter seg. Jeg kjenner jeg er veldig for restriksjoner..

Ja, det er liksom noe med det... informasjon når ikke fram til de som ikke vil liksom.

Skrevet

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

mja, men maksantallet må jo settes ut i fra noe, og da vil jeg tro et snitt av 5% er et naturlig utgangspunkt?

Skrevet

Maks antall avkom vil jo være beregnet ut i fra 5%-regelen ellers har den vel ingen hensikt?

Er nok ikke nok at NKK pøser ut med info så godt de kan; raseklubbene må også aktivt kjøre på med info og kunnskapsheving. Men ser at utviklingen i mange tilfeller går for seint ja om man skal vente på at alle "kommer etter"... Så ja, ser den. Men er fortsatt bekymret for at man kan bli litt for restriksjons-kåt. Og da tenker jeg ikke bare på maks antall avkom altså men alt mulig av obligatoriske helse-og gentester osv. Det er et skjæringspunkt et sted der skaden kan potensielt bli større enn nytteverdien. Så man må ihvertfall klare å tenke framover og kunne se potensielle skjær i sjøen om man vil innføre flere (mange) restriksjoner.

Min egen rases genpool er forøvrig ganske skadet av at det har vært for mye matadoravl og flaskehalser opp gjennom rasens historie. Men spesielt i de nordiske landene ser man at det går den riktige veien og at oppdrettere ikke lenger bare tenker eksteriør og titler, men også gen-variasjon.

Nei, maks antall avkom kan man jo bare bestemme helt utenom den 5%-regelen selvsagt - man må jo ha en regel som er mulig å forholde seg til, og som jeg nevnte - det hjelper ikke med en regel som utelukker alle hannhunder etter ett kull.

Jeg er enig i at man ikke må ha alt for mange restriksjoner og krav heller, men jeg tror det på enkelte områder må stilles strenge krav, og da gjerne mht registreringsrestriksjoner dersom kravene ikke er oppfylt.

Skrevet

mja, men maksantallet må jo settes ut i fra noe, og da vil jeg tro et snitt av 5% er et naturlig utgangspunkt?

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

  • Like 1
Skrevet

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Jo, det vil fortsatt være det riktige å gjøre, men da beregner man maks antall avkom dvs 5% ut i fra en større populasjon i stedet for bare den norske; f.eks den nordiske rase-popuasjonen. Det foregår tross alt ganske stor utveksling av gen-materiale over landegrensene så det ville være en fornuftig løsning for antallsmessig små raser.

Skrevet

... mulig jeg er en uhelbredelig optimist, men jeg har fortsatt litt tro på frivilliget og kunnskapsheving kjenner jeg :) . Nå når de fleste rasene får sine RAS-dokument så vil det også bidra til økt fokus på fornuftig avl inkludert de negative sidene ved matadoravl, innavl osv. Ihvertfall i min rase så tror jeg at et RAS kombinert med kursing, artikler i medlemsblad osv vil pushe de fleste oppdrettere i riktig retning i løpet av noen få år. Men så er vi et lite miljø da med ganske få oppdrettere som gjerne påvirker hverandre enten vi vil eller ikke.

  • Like 1
Skrevet

Syns det hadde vært perfekt å innføre på min rase, sitter å ser i ene FB gruppa at de sitter å er så glade for hannhunder som har over 1000 avkom og slikt, det er jo ikke noe bra!?

Men med vår raseklubb... tja da ville jeg nok falt av stolen om de faktisk utfører noe sånt.

Jeg håper du har satt på en null for mye der...? :blink:

Jeg ønsker meg restriksjoner på shiba, til tross for at det er rase som får få valper og det er ca 100 nyregistreringer i året. Folk er så late når de skal avle at de lett velger den hannhunden som har vunnet mest i det siste.

Skrevet

Jeg håper du har satt på en null for mye der...? :blink:

Jeg ønsker meg restriksjoner på shiba, til tross for at det er rase som får få valper og det er ca 100 nyregistreringer i året. Folk er så late når de skal avle at de lett velger den hannhunden som har vunnet mest i det siste.

Nei, i en lek hvor folk postet bilder av kjente BC'er og folk gjettet, var det en dame som gav info om hundene etterhvert som folk gjettet. Det var ikke rent få hannhunder som hadde over 1000 avkom, 700-900 virker å være svært normalt på hannhunder som "know their stuff" Så at en hadde 1150 avkom etter seg.

Da jeg spurte hvordan det er forsvarlig avl å ha så mange avkom etter en hannhund fikk jeg vite at jeg var en noob som ikke visste noe om BC avl...

Men ja, jeg tviler jo på at når man ikke en gang gidder å vite HD statistikken på denne rasen så hvorfor skulle de gjøre dette liksom.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...