Gå til innhold
Hundesonen.no

Den endeløse sagaen om Minion sin skrale helse.


Taz
 Share

Recommended Posts

  • Svar 168
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har du i det hele tatt lest tråden? Misnøyen om Agria handler om at jeg mener Minion havner under B.6H, og det har ingenting med å "kreve" utbetalinger i hytte og pine. Det handler om at jeg mener

Syntes denne tråden er veldig interessant selv og håper du bare kan ignorere innlegg som blir i overkant av OT (evt bare rapportere det inn). Jeg håper ihvertfall du fortsetter å skrive så vi får vite

Kanger - jeg vet at du synes Agria er uovertrufne, men når de krangler på at hunden må være registrert i NKK når hunden er registrert i SKK (som de anerkjenner fullt ut) så er det ikke god kundeservic

Men er det ikke greit å forhøre seg med veterinær før man gir egen hund LDN?

Jeg har sånne tabletter hjemme (hadde null effekt av de selv), men føler jeg burde gi det i samråd med veterinær.

(Blir vel å ta en kjapp telefon til veterinæren imorgen isåfall)

Minion veier jo 33 kg, så regner med det er lettere å bare gi en halv tablett, enn å begynne å blande den ut med vann. :)

Gir du ikke smertestillende du har hjemme uten at du har forhørt deg med veterinæren, men du vil ikke prøve LDN til hun uten å høre med veterinæren? Nå har jeg ikke satt meg inn i hva LDN var for noe, men jeg stusser litt på at det virker som du gir det ene uten råd fra veterinæren, men ikke vil gi det andre.

Krysser fingrene for at dere finner ut hva som er galt veldig snart og at det er noe hun kan bli frisk av fort :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du ikke smertestillende du har hjemme uten at du har forhørt deg med veterinæren, men du vil ikke prøve LDN til hun uten å høre med veterinæren? Nå har jeg ikke satt meg inn i hva LDN var for noe, men jeg stusser litt på at det virker som du gir det ene uten råd fra veterinæren, men ikke vil gi det andre.

Krysser fingrene for at dere finner ut hva som er galt veldig snart og at det er noe hun kan bli frisk av fort :flowers:

Det er litt forskjell på et i stor grad uprøvd stoff som det finnes lite forskning på, som det finnes lite bevis på har noe mer effekt enn homeopati (mao er de største kliniske resultatene i stor grad basert på at folk får en placeboeffekt, ingen reell effekt, når de tar stoffet) og som i høy grad er ukontrollert av det norske legemiddelverket.

Onsior er et gammelt velutprøvd medikament som de fleste med hund med ymse vondter her og der og kroniske smertetilstander har i hus, og tar etter behov. Det har en forutsigbar effekt på høyde med paracet og ibux (men dessverre også slik at når man når et punkt så er ikke onsior (eller ibux) nok til å dekke betennelse eller smerte). Man bør selvsagt forhøre seg med veterinær om mengde (onsior kommer i forskjellige styrker) - men med tanke på at Taz har hatt flere hunder og har hatt minion inne mange ganger har jeg vondt for å tro at ikke EN eneste en veterinær har sagt "prøv med onsior" (eller previcox eller liknende). Det er liksom halthetsbehandler nr1 når man ikke har en konkret diagnose på en fot annet enn at noe er betent/vondt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt forskjell på et i stor grad uprøvd stoff som det finnes lite forskning på, som det finnes lite bevis på har noe mer effekt enn homeopati (mao er de største kliniske resultatene i stor grad basert på at folk får en placeboeffekt, ingen reell effekt, når de tar stoffet) og som i høy grad er ukontrollert av det norske legemiddelverket.

Onsior er et gammelt velutprøvd medikament som de fleste med hund med ymse vondter her og der og kroniske smertetilstander har i hus, og tar etter behov. Det har en forutsigbar effekt på høyde med paracet og ibux (men dessverre også slik at når man når et punkt så er ikke onsior (eller ibux) nok til å dekke betennelse eller smerte). Man bør selvsagt forhøre seg med veterinær om mengde (onsior kommer i forskjellige styrker) - men med tanke på at Taz har hatt flere hunder og har hatt minion inne mange ganger har jeg vondt for å tro at ikke EN eneste en veterinær har sagt "prøv med onsior" (eller previcox eller liknende). Det er liksom halthetsbehandler nr1 når man ikke har en konkret diagnose på en fot annet enn at noe er betent/vondt :P

Ja, okei. Som sagt, jeg hadde ikke satt meg inn i hva LDN var for noe. Men finnes det noen som har hatt negative bivirkninger på LDN?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du ikke smertestillende du har hjemme uten at du har forhørt deg med veterinæren, men du vil ikke prøve LDN til hun uten å høre med veterinæren? Nå har jeg ikke satt meg inn i hva LDN var for noe, men jeg stusser litt på at det virker som du gir det ene uten råd fra veterinæren, men ikke vil gi det andre.

Krysser fingrene for at dere finner ut hva som er galt veldig snart og at det er noe hun kan bli frisk av fort :flowers:

Må si jeg regner smertestillende behandling som litt annerledes enn å gi LDN (som jeg ikke visste folk ga til hund engang).

Jeg har Onsior liggende til både Kiwi og Koios (10 mg og 40 mg), og ettersom Koios og Minion har identisk vekt så nøler jeg ikke med å gi smertestillende som alle 3 har fått før ved behov. (Minion har også fått Onsior tidligere).

Så nei, jeg syns ikke det er rart at jeg gir det ene uten råd fra veterinær, men ikke det andre. :)

Jeg aner ikke når jeg kommer til å få tak i veterinæren for å få ut ny resept til Minion, men jeg lar henne ikke gå med smerter frem til da! Og Koios trenger ikke sin pakke med smertestillende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt forskjell på et i stor grad uprøvd stoff som det finnes lite forskning på, som det finnes lite bevis på har noe mer effekt enn homeopati (mao er de største kliniske resultatene i stor grad basert på at folk får en placeboeffekt, ingen reell effekt, når de tar stoffet) og som i høy grad er ukontrollert av det norske legemiddelverket.

Onsior er et gammelt velutprøvd medikament som de fleste med hund med ymse vondter her og der og kroniske smertetilstander har i hus, og tar etter behov. Det har en forutsigbar effekt på høyde med paracet og ibux (men dessverre også slik at når man når et punkt så er ikke onsior (eller ibux) nok til å dekke betennelse eller smerte). Man bør selvsagt forhøre seg med veterinær om mengde (onsior kommer i forskjellige styrker) - men med tanke på at Taz har hatt flere hunder og har hatt minion inne mange ganger har jeg vondt for å tro at ikke EN eneste en veterinær har sagt "prøv med onsior" (eller previcox eller liknende). Det er liksom halthetsbehandler nr1 når man ikke har en konkret diagnose på en fot annet enn at noe er betent/vondt :P

Takk, du fikk sagt det jeg ville si. :ahappy:

Og ja, det har blitt sagt ved tidligere anledninger at jeg kan prøve previcox/onsior/rimadyl ved behov, men da fra annen veterinær. :)

Hun hadde jo den betennelsen i ryggen (da gikk hun på smertestillende kur), og hun har hatt perioder med halting. Så det har til nå vært behandlet ved behov.

Siden 40 mg er skrevet ut til 33 kg collie, så regner jeg med at det går fint å gi samme dose til en 33 kg hjortehund. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at det fortsatt er betennelse i kroppen? Min bruke rimadyl og ro mot betennelse og smertene i låre. Ble så bra, så vi trodde både vet, Soleo og ejg at han ble frisk. Men så fikk han betennelse i sår på potene og da ble han plutselige mye bedre i fin motorikken og til nå har jeg heller ikke sett noe til svakheten ved leddet. Dog har vi ikke testet langtur enda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, jeg holder på å rive av meg håret i frustrasjon. Misliker at huden må holdes under kontroll av kortison, men forhåpentligvis blir det kun en sjelden gang det er behov for det.

Veterinærer er fæle til å anta at absolutt alt stammer fra fôrallergi, jeg mener Minion ikke har det, veterinærer ser seg blind på det. Hadde hun hatt fôrallergi hadde hun vært fæl i huden hele tiden. Nå er det over 1 mnd siden hun slutta på kortison, og kløen har ikke kommet tilbake enda. I tillegg har hun gått tilbake til nr 33 til v&h.

Så for min del er fôrallergi utelukket. Veterinæren derimot "Jeg tror fortsatt mat spiller en rolle i hudproblemene hennes."

10-15% av atopikere slår ikke ut på den blodprøven, men det hjelper fint lite ettersom man ikke får laget en vaksine da.

Skulle gjerne tatt henne med til en spesialist på ledd, men vet ikke om noen her i Rogaland. :hmm:

Mest sannsynlig er det det, bikkja er skral og møllspist og det MÅ være noe med immunforsvaret hennes.

Jeg tenker at kløen også kan komme av smerter, det er jo stressende å ha vondt.

Så jeg må nok finne meg en veterinær som er flink på ledd og skjelett, forhåpentligvis en spesialist. Men en CT hadde jo hjulpet også, da får man jo sett alt som er inni bikkja.

Har egentlig ikke lyst til å svartmale klinikken ved å gå ut med navn, da jeg frem til nå har vært veldig fornøyd med de. Får se hva de svarer på "klagen" min, men det at "du hører fra oss etter nyttår" når jeg sitter her med en halt hund med smerter, det får meg til å se rødt!

De har ikke direkte sett haltingen, de har kjent at hun har vondt i håndleddet og de har sett at hun er veldig kort i steget, de har kjent at hun har vondt i begge skuldrene. Men den akutte haltingen er veldig spontan og kommer ut av det blå, så den har de ikke sett.

Syns hydrofôret til veterinærer er noe tull! Stapper et fôr full av mais og dritt og kaller det allergivennlig. Jada, bikkja mi som var OK i huden fikk et fullt utbrudd av det fôret og måtte gå på antibiotika 1 mnd, i tillegg til kortison i 3 uker. :no:

Ikke vært hos kiropraktor eller massør enda, da det er sjanse for betennelse i muskler eller ledd og da er massasje og kiropraktikk en dårlig ide. Derfor vil jeg gjerne vite HVA som er galt med hunden min, så jeg vet hva neste steg blir. Men det er tydeligvis veldig urimelig av meg. :sint_01:

(skulle man tro ut ifra veterinærers manglende vilje til å se at noe er galt med Minion, og at hun ikke halter pga allergi! Nå er det snakk om veterinær i Kongsberg også, ikke bare Stavanger. Det var de i Kongsberg som røntga hoftene og ryggen hennes når jeg sa hun hadde vondt i fronten).

Det hjelper meg jo så fint lite at veterinærer sier at "jo, hun har vondt", men ikke virker interessert i å vite hvorfor.

Herregud, hvem putta på en femmer på meg da! :icon_redface:

Dessverre ingen hjelp fra oppdretter utover "Det var synd. osv osv".

Men hva er det å gjøre med immunitetsproblem?

Vet ikke om vi har en indremedisinsk/endokronologisk ekspert her i Rogaland. :hmm: Får begynne å lete!

Hun får smertestillende nå, bare ikke en som er skrevet ut til henne, men til Koios (de veier det samme). Jeg kommer til å spørre om å få en resept, så snart jeg faktisk får svar fra klinikken.

Men foreløpig har jeg heldigvis nok smertestillende til etter nyttår.

Uansett hvor mye veterinær prøver å si at det er muskulært, så står man ikke å hyler av smerter av noe muskulært (denne bikkja har høy smerteterskel, hun løp med brudd i senefestet i knærne liksom). Hun kan ligge i senga, så skal hun bare flytte på ene fremlabben så hyler hun til. (heldigvis ikke like fælt som de gangene vi har vært ute hvor hun hyler så sårt og ikke klarer å tråkke på foten).

Men jeg føler meg temmelig hjelpeløs.

Hadde jeg bare bodd på den siden av landet og sånn jeg har forstått det umulig å få time hos han.

Men jeg håper vi finner ut av det. :frantics: For nå er jeg dritlei kronisk syk hund hvor man ikke vet hvorfor bikkja er kronisk syk.

Har ikke så mye å komme med egentlig, men muskulære problemer kan absolutt stikke til plutselig og være veldig vondt der og da uten at det merkes så veldig hele tiden ellers, og akkurat når det gjelder muskulære ting så er det noen gang nok å røre på en tå når man ikke burde så stikker det til skikkelig. Så ville ikke nødvendigvis tatt det ut av ligningen heller, men det kan selvsagt være mye annet også, evt begge deler, med det du beskriver så er det vell ikke rart om hunden har sekundærproblemer heller og muskler og skjelett henger gjerne sammen i slike sammenhenger. Vondt=endrer bevegelsesmønster= slitasje/overbelastningsskader andre steder.

Håper du finner ut noe snart, og håper du finner frem til noe hos en annen dyrlege, høres mildt sagt merkelig ut at de ikke i det minste har gitt deg smertelindring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg regner smertestillende behandling som litt annerledes enn å gi LDN (som jeg ikke visste folk ga til hund engang).

Jeg har Onsior liggende til både Kiwi og Koios (10 mg og 40 mg), og ettersom Koios og Minion har identisk vekt så nøler jeg ikke med å gi smertestillende som alle 3 har fått før ved behov. (Minion har også fått Onsior tidligere).

Så nei, jeg syns ikke det er rart at jeg gir det ene uten råd fra veterinær, men ikke det andre. :)

Jeg aner ikke når jeg kommer til å få tak i veterinæren for å få ut ny resept til Minion, men jeg lar henne ikke gå med smerter frem til da! Og Koios trenger ikke sin pakke med smertestillende.

Det var aldeles ikke ment som at du ikke skulle gi henne smertestiller. Jeg forstår veldig godt hvorfor du gjør det. Jeg visste som sagt ikke hva LDS var for noe en gang.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, du fikk sagt det jeg ville si. :ahappy:

Og ja, det har blitt sagt ved tidligere anledninger at jeg kan prøve previcox/onsior/rimadyl ved behov, men da fra annen veterinær. :)

Hun hadde jo den betennelsen i ryggen (da gikk hun på smertestillende kur), og hun har hatt perioder med halting. Så det har til nå vært behandlet ved behov.

Siden 40 mg er skrevet ut til 33 kg collie, så regner jeg med at det går fint å gi samme dose til en 33 kg hjortehund. :P

Utvilsomt, 40mg ble skrevet ut til min 30kg labrador så det høres helt innafor ut. Vi bruker bare en halv på dager hvor vi ikke går mye turer eller sliter mye på beinet, og en hel når jeg vet der har tatt på/skal ta på litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å komme med egentlig, men muskulære problemer kan absolutt stikke til plutselig og være veldig vondt der og da uten at det merkes så veldig hele tiden ellers, og akkurat når det gjelder muskulære ting så er det noen gang nok å røre på en tå når man ikke burde så stikker det til skikkelig. Så ville ikke nødvendigvis tatt det ut av ligningen heller, men det kan selvsagt være mye annet også, evt begge deler, med det du beskriver så er det vell ikke rart om hunden har sekundærproblemer heller og muskler og skjelett henger gjerne sammen i slike sammenhenger. Vondt=endrer bevegelsesmønster= slitasje/overbelastningsskader andre steder.

Håper du finner ut noe snart, og håper du finner frem til noe hos en annen dyrlege, høres mildt sagt merkelig ut at de ikke i det minste har gitt deg smertelindring.

Selvsagt, mener ikke at muskulære problemer ikke gjør vondt. Heller det at jeg tror at de muskulære problemene til Minion er sekundært.

Dessuten syns jeg det er rart at en hund som omtrent aldri viser tegn til smerter skal stå å hyle av smerter pga noe muskulært.

Minion har hatt sin del av skader og betennelser og vondter, men ikke en eneste gang har hun lagd lyd eller vist noe særlig tegn til at det er vondt. Når Minion hadde brudd i begge knærne, så var eneste tegn på at noe var galt at hun småhaltet innimellom all løpingen, og veterinærene mente at røntgen ikke var nødvendig. De trodde ikke noe var galt med bikkja, de klarte jo ikke å fremprovosere en reaksjon fra henne og hun haltet jo ikke på veterinærtimen. Så de røntget kun fordi jeg ba om det.

Minion hadde i sommer et stort søkk i muskelen i ryggen, veterinærene klarte heller ikke da å fremprovosere en reaksjon fra henne, og ga henne ikke smertestillende. (Lite smart, endte med en betennelse i ryggen pga det).

Så det er mer det at jeg kjenner Minion og er ikke helt overbevist om at hun ville vist så store tegn på smerter hvis det "bare" var noe muskelrelatert.

Bare så dere ikke tror noe annet, Minion har også vondt i musklene i fronten. Det er bare det at jeg tror det er sekundært til leddene.

Det letteste hadde jo vært hvis hun hadde OCD bilateralt i skuldrene (som kunne opereres), det vises jo ikke alltid på røntgen, det gir feilbelastning (forandringer i flere ledd) og det gir muskelvondter (betennelse). Men det er vel sjelden så enkelt. :rolleyes:

En CT kunne ihvertfall utelukket sånne ting, og da kunne jeg slått meg til ro med å måtte behandle symptomer resten av livet hennes.

Sånn når man først er inne på temaet røntgen og veterinærer. Når jeg ville røntge Koios for første gang pga jeg var overbevist om at noe var galt, så ville egentlig veterinær sende oss hjem med en resept på smertestillende og vente og se. Til tross for at jeg sa at han ikke hadde vondt og hun ikke klarte å fremprovosere smerter hos han. :rolleyes:

Hun røntget kun fordi jeg nektet å gå, da timen var bestilt for å røntge han, noe jeg var ganske tydelig på i telefonen når jeg bestilte timen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Taz Det kommer helt an på hva det er, det er flere typer muskelrelaterte plager også. Noen av dem er jo ikke vonde når man klemmer, strekker, tøyer og bøyer, men kan gjøre at man mister kontroll over hele kroppen og får sykt vondt om man gjør en bevegelse som bruker den muskelen akkurat når man står/sitter/ligger på en måte som trigger det. Smerter som kan være vell så vondt som et brudd og som kan komme mer akutt. Sier ikke at det er problemet altså, for det har jeg jo ingen formening om, men det bare virker som du utelukker muskulære problemer (av den typen) som årsak fordi du ikke tror det kan utarte seg på den måten, men det kan det altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke hvorfor du har så vrange veterinærer. Har fått røntge mine hunder med en gang jeg sier så, alt fra veterinærer i tønsberg til oslo..

Derfor jeg liker den klinikken jeg bruker nå, de har jeg alltid hatt et godt forhold til og de trenger man ikke kreve at røntger. :P

De tror på deg.

Men jeg har jo flyttet et par ganger, og da fått testet ut et par klinikker og mitt inntrykk er at mange veterinærer ikke liker å røntge hunder med mindre det er tydelige tegn på at noe er galt.

Når det er hunder i vekst så liker de ofte å "vente og se", og både Minion og Koios var hunder i vekst. Fordi i Minion sitt tilfelle kunne jo ting bli bedre med alder, og hos Koios kunne jo ting rette seg opp etterhvert. (Jeg var hos veterinæren med han 6 mnd gammel også, og da var det ganske bastante på at "kuhasene" hans kom til å rette seg med alder.

@Taz Det kommer helt an på hva det er, det er flere typer muskelrelaterte plager også. Noen av dem er jo ikke vonde når man klemmer, strekker, tøyer og bøyer, men kan gjøre at man mister kontroll over hele kroppen og får sykt vondt om man gjør en bevegelse som bruker den muskelen akkurat når man står/sitter/ligger på en måte som trigger det. Smerter som kan være vell så vondt som et brudd og som kan komme mer akutt. Sier ikke at det er problemet altså, for det har jeg jo ingen formening om, men det bare virker som du utelukker muskulære problemer (av den typen) som årsak fordi du ikke tror det kan utarte seg på den måten, men det kan det altså.

Nei, du missforstår. Veterinær tror heller ikke det er noe galt/sykdom med musklene til Minion, utover at hun er øm og pga feilbelastning sikkert har en betennelse i en muskel.

Og jeg tviler ikke på at en betennelse i en muskel er vondt (hun har hatt det før også, da i ryggen og hun hadde VONDT). Så jeg skjønner ikke hvorfor du tror jeg mener at muskelrelaterte problemer ikke er vondt. :icon_confused:

Jeg utelukker heller ingenting, men det er jo vanskelig å vite noe mer når alt jeg har å gå etter er røntgenbilder med forandringer i alle ledd og en veterinær som ikke har tid til å ringe meg. (Sikkert mye som skjer nå før jul)

Minion får vondt når man bøyer og tøyer og strekker, sånn de fant ut at hun har vondt i skuldrene. Og håndleddet.

De gangene hun har fått akutt vondt har hun som regel gått i sakte tempo, i bånd. Hun halter det av seg etter noen minutter (etter mye hyling).

I de periodene hun har vondt, så lager hun knekkelyder i leddene når hun går, høye ekle lyder.

Oppdatering:

Minion virker bedre på smertestillende, hun har nå gått litt i barndommen og blitt den drittungen hun er og erte på seg Kiwi er favoritten.

Men hun har begynt å slikke/tygge seg litt på en flekk på brystkassen (den har vært der en liten stund, men hun har vært flink til å ikke røre den), jeg sprayer den med desinfiserende (fått hos veterinæren) noen ganger til dagen, for å forhindre infeksjon i huden.

Så jeg sitter egentlig bare å venter på nytt utbrudd av kløe. (Håper ikke, orker ikke Minion på kortison)

Kjønnsåpningen må behandles med sinksalve 2 ganger til dagen, da hun har en litt deformert kjønnsåpning som gir grobunn til sopp og irritasjon. Så hun ser litt fæl ut der i perioder. Så det veksler litt mellom canesten (når det er sopp der) og sinksalve.

(Vurderer å prøve propolis til Forever Living)

Så, hvem vil ha en frisk, søt liten hjortehund? Helt gratis! :rofl::frantics:

_MG_2772_Minion.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor jeg liker den klinikken jeg bruker nå, de har jeg alltid hatt et godt forhold til og de trenger man ikke kreve at røntger. :P

De tror på deg.

Men jeg har jo flyttet et par ganger, og da fått testet ut et par klinikker og mitt inntrykk er at mange veterinærer ikke liker å røntge hunder med mindre det er tydelige tegn på at noe er galt.

Når det er hunder i vekst så liker de ofte å "vente og se", og både Minion og Koios var hunder i vekst. Fordi i Minion sitt tilfelle kunne jo ting bli bedre med alder, og hos Koios kunne jo ting rette seg opp etterhvert. (Jeg var hos veterinæren med han 6 mnd gammel også, og da var det ganske bastante på at "kuhasene" hans kom til å rette seg med alder.

Nei, du missforstår. Veterinær tror heller ikke det er noe galt/sykdom med musklene til Minion, utover at hun er øm og pga feilbelastning sikkert har en betennelse i en muskel.

Og jeg tviler ikke på at en betennelse i en muskel er vondt (hun har hatt det før også, da i ryggen og hun hadde VONDT). Så jeg skjønner ikke hvorfor du tror jeg mener at muskelrelaterte problemer ikke er vondt. :icon_confused:

Jeg utelukker heller ingenting, men det er jo vanskelig å vite noe mer når alt jeg har å gå etter er røntgenbilder med forandringer i alle ledd og en veterinær som ikke har tid til å ringe meg. (Sikkert mye som skjer nå før jul)

Minion får vondt når man bøyer og tøyer og strekker, sånn de fant ut at hun har vondt i skuldrene. Og håndleddet.

De gangene hun har fått akutt vondt har hun som regel gått i sakte tempo, i bånd. Hun halter det av seg etter noen minutter (etter mye hyling).

I de periodene hun har vondt, så lager hun knekkelyder i leddene når hun går, høye ekle lyder.

Oppdatering:

Minion virker bedre på smertestillende, hun har nå gått litt i barndommen og blitt den drittungen hun er og erte på seg Kiwi er favoritten.

Men hun har begynt å slikke/tygge seg litt på en flekk på brystkassen (den har vært der en liten stund, men hun har vært flink til å ikke røre den), jeg sprayer den med desinfiserende (fått hos veterinæren) noen ganger til dagen, for å forhindre infeksjon i huden.

Så jeg sitter egentlig bare å venter på nytt utbrudd av kløe. (Håper ikke, orker ikke Minion på kortison)

Kjønnsåpningen må behandles med sinksalve 2 ganger til dagen, da hun har en litt deformert kjønnsåpning som gir grobunn til sopp og irritasjon. Så hun ser litt fæl ut der i perioder. Så det veksler litt mellom canesten (når det er sopp der) og sinksalve.

(Vurderer å prøve propolis til Forever Living)

Så, hvem vil ha en frisk, søt liten hjortehund? Helt gratis! :rofl::frantics:

[..]

Hun er veldig flott, men jeg får skikkelig vondt av både deg og henne! :-(

Er det ikke rart at hun har hatt så mange skader i så ung alder? Er det noen som har tenkt på hvorfor det? Kan hunder ha mobile ledd? Slarkete sener? Hva med all kløen og hudproblemer? Er de en egen greie? Beslektet med problemene med musker/ledd? Eller et resultat av stress eller medisiner som følge av de andre tingene? Det snakkes jo en del om sykdommer som påvirker immunforsvaret.. eller at hudproblemer kan skyldes leversykdom. Har du tatt alt av blodprøver og andre prøver som kan gi noen svar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du missforstår. Veterinær tror heller ikke det er noe galt/sykdom med musklene til Minion, utover at hun er øm og pga feilbelastning sikkert har en betennelse i en muskel.

Og jeg tviler ikke på at en betennelse i en muskel er vondt (hun har hatt det før også, da i ryggen og hun hadde VONDT). Så jeg skjønner ikke hvorfor du tror jeg mener at muskelrelaterte problemer ikke er vondt. :icon_confused:

Jeg utelukker heller ingenting, men det er jo vanskelig å vite noe mer når alt jeg har å gå etter er røntgenbilder med forandringer i alle ledd og en veterinær som ikke har tid til å ringe meg. (Sikkert mye som skjer nå før jul)

Minion får vondt når man bøyer og tøyer og strekker, sånn de fant ut at hun har vondt i skuldrene. Og håndleddet.

De gangene hun har fått akutt vondt har hun som regel gått i sakte tempo, i bånd. Hun halter det av seg etter noen minutter (etter mye hyling).

I de periodene hun har vondt, så lager hun knekkelyder i leddene når hun går, høye ekle lyder.

Sikkert fordi du sa selv at når hun ikke viste spesielle tegn til smerte når hun hadde brudd og seneproblemer eller hva det var så ser du ikke for deg at hunden står å hyler av muskelproblemer... :) Igjen, jeg sier ikke at det ER muskelproblemer, jeg sier bare at muskelproblemer faktisk kan utarte seg slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig flott, men jeg får skikkelig vondt av både deg og henne! :-(

Er det ikke rart at hun har hatt så mange skader i så ung alder? Er det noen som har tenkt på hvorfor det? Kan hunder ha mobile ledd? Slarkete sener? Hva med all kløen og hudproblemer? Er de en egen greie? Beslektet med problemene med musker/ledd? Eller et resultat av stress eller medisiner som følge av de andre tingene? Det snakkes jo en del om sykdommer som påvirker immunforsvaret.. eller at hudproblemer kan skyldes leversykdom. Har du tatt alt av blodprøver og andre prøver som kan gi noen svar?

Mtp på at oppdretter påstår at resten av kullet friskt og at hun aldri har vært borti lignende problemer på hjortehund før så er det litt rart at Minion har så mye på en gang. Hun sa hjortehunder kunne få immunproblemer, men at det var sjelden.

Det har blitt tatt blodprøver av henne 1 gang, og da var det pga hun fikk mage/tarminfeksjon og måtte legges inn på klinikken for å få væske intravenøst.

Men utover det har det ikke blitt tatt blodprøver, da veterinærer mener bastant på at de ikke kommer til å finne noe.

Så det kan fint være noe immunrelatert. Hun hadde jo kronisk skjedekatarr før hun ble kastrert også. Urinveisinfeksjon et par ganger som valp.

Så listen blir som så, fra valp til nå:

- Kronisk skjedekatarr (ble kastrert)

- Urinveisinfeksjon

- Mage/tarm infeksjon

- Deformert kjønnsåpning som gir grobunn til sopp og eksem (altså, det er bare en fold av hud som ikke burde være der)

- Bilateral minimally displaced tibial tuberosity avulsion fracture

- Søkk i ryggen som følge av bitt, som ga betennelse i ryggen (uten at huden ble punktert)

- Periodevis halthet

- Infeksjon i huden

- Muligens allergi

- Sopp i ører

- Symmetriske forandringer i håndledd, albuer og skuldre

- Mangler pels på tærne på alle bena, og bakpå høyre håndledd.

- Haleknekk (veldig irrelevant. :P )

-

Så hvis noen ser noen sammenheng mellom alt dette, så skrik ut! Men er vel fint lite å gjøre med immunproblemer?

Og hun har selvsagt ikke alt dette nå! :) Dette er ting som hun har hatt og som er borte nå, foruten et par ting.

Det er heldigvis en stund siden siste tilfellet med akutt halthet, så jeg håper vi slipper mer av det.

Det er vel heller ikke bra for en hund å få for mange antibiotikakurer, spesielt i oppveksten? Og Minion har nok fått altfor mange!

Men med infeksjoner her og der, så har man vel ikke så mange andre alternativer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Vurderer å prøve propolis til Forever Living)

Så, hvem vil ha en frisk, søt liten hjortehund? Helt gratis! :rofl::frantics:

Om du tørr å prøve (mtp huden/mulige allergien hennes) så kan du jo prøve å gi henne Aloe Vera Juice i maten? Jeg ga det over en periode (2 dunker ca, en skvett til dagen i maten) pga forhudskatarr på min hund, syns det ble en del bedre. :) Gikk fra å dryppe og legge igjen flekker over alt og å vaske seg ofte til at jeg ikke merket noe til det lenger. Han har forsåvidt vært fin nå i hvertfall 6 måneder. (var i høst/sommer han fikk juice)

Et tips ifht sopp er å bruke eddik blanding, er vel 1 del eddik til 10 deler vann eller noe. (Jeg blander litt sånn ca, muligens en del sterkere, når jeg bruker det selv. Det er helt trygt, fikk tipset fra en gynekolog. :) ) Bruk en sånn rød ballong aktig plast sak som du får kjøpt hos apoteket. (Er vel til rensing av nese eller ører eller noe egentlig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pi spiser på et par av bena sine pga smerter i ryggen (stråler osv) og det blir rødt og sopp og det klør også spiser hun mer.. Vi har brukt krem fra vet, og vi har brukt diverse annet, samt fy fy nei slem hund :P det har faktisk lindret nå når jeg smører på aloe vera veterinær sprayen. Hun ba meg egentlig ta propolis kremen og vet sprayen og blande men latskap lenge leve så har jeg ikke giddet. så sprayer en dæsj hver dag og smører på og det ser iallefall ut til å lindre det at hun vil klø og spise mer på bena.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du tørr å prøve (mtp huden/mulige allergien hennes) så kan du jo prøve å gi henne Aloe Vera Juice i maten? Jeg ga det over en periode (2 dunker ca, en skvett til dagen i maten) pga forhudskatarr på min hund, syns det ble en del bedre. :) Gikk fra å dryppe og legge igjen flekker over alt og å vaske seg ofte til at jeg ikke merket noe til det lenger. Han har forsåvidt vært fin nå i hvertfall 6 måneder. (var i høst/sommer han fikk juice)

Et tips ifht sopp er å bruke eddik blanding, er vel 1 del eddik til 10 deler vann eller noe. (Jeg blander litt sånn ca, muligens en del sterkere, når jeg bruker det selv. Det er helt trygt, fikk tipset fra en gynekolog. :) ) Bruk en sånn rød ballong aktig plast sak som du får kjøpt hos apoteket. (Er vel til rensing av nese eller ører eller noe egentlig)

Minion får bare sopp i ørene når hun har fullt utbrudd av infeksjon i huden, og det forsvinner igjen når huden blir behandlet.

Hun har veldig sensitive ører, og all ørevask/behandling gjør vondt verre.

Forrige gang fikk vi en ørebehandling på resept, og den hjalp heldigvis (eneste som ikke har gjort vondt verre). Så det er ikke noe hun sliter med til det daglige, men noe som dukker opp sammen med resten av hudproblemene, og ikke alltid da heller.

Men takk for tips uansett. :ahappy:

Pi spiser på et par av bena sine pga smerter i ryggen (stråler osv) og det blir rødt og sopp og det klør også spiser hun mer.. Vi har brukt krem fra vet, og vi har brukt diverse annet, samt fy fy nei slem hund :P det har faktisk lindret nå når jeg smører på aloe vera veterinær sprayen. Hun ba meg egentlig ta propolis kremen og vet sprayen og blande men latskap lenge leve så har jeg ikke giddet. så sprayer en dæsj hver dag og smører på og det ser iallefall ut til å lindre det at hun vil klø og spise mer på bena.

Jeg bruker mye "Minion, slutt!", "Minion, NEI!", for å få henne til å slutte å tygge på seg selv. Føler meg slem som gjør det, men det hjelper. Og selvsagt all mulig annen behandling som demper kløen selvsagt. :P

Hva slags Aloe Vera veterinærspray er det? Men kanskje en kombinasjon kunne vært noe for Minion, spesielt rundt kjønnsåpning.

Minion har jo så lite pels, så hun klarer ikke å lage våteksem på seg selv om hun aktivt hadde prøvd, huden får for mye luft, spesielt på undersiden der hun klør mest og på bena.

Takk for tips. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte ikke på ørene, men på kjønnsåpningen mtp sopp. :) Veldig effektive greier. :)

Minion får bare sopp i ørene når hun har fullt utbrudd av infeksjon i huden, og det forsvinner igjen når huden blir behandlet.
Hun har veldig sensitive ører, og all ørevask/behandling gjør vondt verre.
Forrige gang fikk vi en ørebehandling på resept, og den hjalp heldigvis (eneste som ikke har gjort vondt verre). Så det er ikke noe hun sliter med til det daglige, men noe som dukker opp sammen med resten av hudproblemene, og ikke alltid da heller.
Men takk for tips uansett. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker mye "Minion, slutt!", "Minion, NEI!", for å få henne til å slutte å tygge på seg selv. Føler meg slem som gjør det, men det hjelper. Og selvsagt all mulig annen behandling som demper kløen selvsagt. :P

Hva slags Aloe Vera veterinærspray er det? Men kanskje en kombinasjon kunne vært noe for Minion, spesielt rundt kjønnsåpning.

Minion har jo så lite pels, så hun klarer ikke å lage våteksem på seg selv om hun aktivt hadde prøvd, huden får for mye luft, spesielt på undersiden der hun klør mest og på bena.

Takk for tips. :ahappy:

030_Veterinary_Frilagd_1.png

Jeg har eksem i hodebunnen og på et stevne hvor de stod med aloe vera klødde jeg noe vanvittig og hun sprayet meg i hodet og det sluttet å klø så inni hampen, så roe ned gjør det iallefall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvordan går det med Minion, @Taz ?

Har enda ikke fått svar fra veterinæren. :hmm:

Men Minion virker bedre etter rundt 10 dager på smertestillende, så nå får hun noen dager uten, for å se om jeg merker forskjell. (kan jo være den kuren tok knekken på en betennelse også)

Fortsatt pelsløs på tærne, men hun virker ikke å røre det så mye lenger. (Så da må det ha vært pga smerter og ikke allergi)

Så jeg vet ikke helt hva neste steg blir. Ringer veterinæren på mandag ihvertfall, nå er jeg dritlei av å ikke høre noe fra de.

Om så bare for å få tilsendt røntgenbildene (som de lovde de skulle gjøre for lenge siden) så jeg kan ta de med til annen veterinær eller sende de selv til Peder Haaland (hvis han tillater det).

Men det avhenger av hva de sier når jeg omsider får snakket med de.

Minion har nå gått på v&h nr 33 i flere uker, uten at huden har blitt verre. Så selv om veterinær fortsatt ikke utelukker fôrallergi, så utelukker jeg det selv. Hun har fått masse forskjellig disse ukene, uten noen endring i hud. (Verken bedre eller verre)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...