Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Valpen som skal hit har en liten navlebrokk fordi oppdretter klippet navlestrengen litt for nært, dyrlegen oppdretter bruker sier at den kan forsvinne av seg selv og at det ikke er noe problem.

Jeg har ingen erfaring med slikt så er det noe man bør gjøre noe med eller lar man slikt bare være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk avler jo på hunder med navlebrokk innad i en rekke ulike raser, så da antar jeg i min naivitet at det du beskriver er uproblematisk for en hund.

Jeg innbiller meg å ha hørt at det kan være arvelig, men det kan også komme av feks at navlestrengen er kuttet for tett på eller overivrig vasking osv. Hun er den eneste i kullet med navlebrokk og oppdretter sendte bilde av valpen etter fødsel for å vise at det var hans feil, han sa han hadde klipt for tett på en tispevalp, men viste ikke hvilken før nå etter vetrinærsjekk, når han fikk vite at en hadde brokk.. Jeg tror ikke det er noe alvorlig, spesielt ikke i dette tilfellet hvor det var en liten brokk, men jeg har jo sett nevnt operasjon og litt forskjellig så da kan det vell oppstå ting også da sikkert? Men jeg aner ikke, det er virkelig et tema jeg ikke har hørt mye om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tetris har en stor navlebrokk, sannsynligvis forårsaket av at han ramlet ut av moren sin og dermed røk navlestrengen selv. Og med stor mener jeg ca 2.5cm i diamater og 2cm utstikkende.

Den kunne vært farlig om den var "åpen" altså mellom brokk og hund, men den er så godt som helt tett og dermed ikke farlig. Jeg kommer til å la den være, med mindre han får problemer med å rispe den opp når han løper i terrenget, noe som jeg hittil ikke har opplevd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garp har navlebrokk. Denne er på størrelsen 0,5x0,5cm og stikker så vidt ut. Den er visstnok kommet pga morens intense vasking. Han har aldri hatt noen problemer pga den, og aldri fått den bemerket den hos veterinær noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foenix hadde navlebrokk, hennes mor har et bittelite, og en av hennes valper fikk navlebrokk nå.

Jeg tar ikke hensyn til det i mitt oppdrett, men det er heller ikke store brokkene.

Det er sikkert arvelig, men jeg har enda ikke hørt om en berner som dør av det, så da fokuserer jeg på de helseutfordringene jeg vet vi har på rasen i stedet :P

Jeg har derimot hørt om danske oppdrettere som opererer valpene når de er ganske små for dette, så det er nok ulike tradisjoner og kulturer både på tvers av landegrenser og rasegrenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navlebrokk har vel ikke noe med navlestrengen å gjøre, men vevet rundt, såvidt jeg har forstått? At det vevet ikke har grodd som det skal. Mulig jeg tar feil altså, men mener å ha hørt nettopp det, at hvordan navlen kappes har ingen sammengeng med om det blir brokk eller ei.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en hund med et navlebrokk som ble påvist ved vet sjekk før levering. Når valpen skulle ta 3 måneders vaksine klarte ikke den veten å kjenne navlebrokket. Hunden ble aldri plaget med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt vet jeg at det er arvelig, men hos mennesker kan det jo også være andre årsaker, evt en kombinasjon da, så synes det er litt merkelig om det ikke er noe annet som kan påvirke enn det? Noen som har link til noe dokumentasjon(hadde vært interessant å lese)? Men det spiller forsåvidt ingen rolle, for jeg skal ha valpen og er ikke redd for det, bare lurer på hva som er vanlig og gjøre i brokk tilfeller da jeg ikke har vært borte i det selv før, men konklusjon er vell da at det stort sett ikke trengs å gjøres noe? Det var bare en liten brokk hun hadde og så vetrinær regnet med at den gikk vekk av seg selv, men greit å vite i tilfelle :) Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Hva menes med trykke det inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva menes med trykke det inn?

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Ah skjønner!

Det har heldigvis ikke vært et problem hos Tetris, som er grunnen til at jeg har latt den være. Men da forstår jeg godt at man vil fjerne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel fett man masserer inn :P Er forskjellig type brokk, der brokkveggen er bare treg på å lukke seg, men lukker seg til slutt så det er bare fettvev klump dr igjen som ikke kan masseres noe sted og åpen brokk der bukveggen ikke lukker seg. (Blandt annet tibetansk spaniel sliter med det nevnte min veterinær når jeg var med kortis valpene. Hadde vært et kull der med 4 før dem inne, der brokkene var store for den rasen som aldri kom til å lukke seg og som faktisk måtte opereres ganske raskt.)

Da fjerner man ikke bare brokken, den lukkes.

Forøvrig navlet Simi ene valpen sin nå veldig langt inn, den fikk bare et arr der ikke navlebrokk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...