Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen som skal hit har en liten navlebrokk fordi oppdretter klippet navlestrengen litt for nært, dyrlegen oppdretter bruker sier at den kan forsvinne av seg selv og at det ikke er noe problem.

Jeg har ingen erfaring med slikt så er det noe man bør gjøre noe med eller lar man slikt bare være?

Skrevet

Folk avler jo på hunder med navlebrokk innad i en rekke ulike raser, så da antar jeg i min naivitet at det du beskriver er uproblematisk for en hund.

Jeg innbiller meg å ha hørt at det kan være arvelig, men det kan også komme av feks at navlestrengen er kuttet for tett på eller overivrig vasking osv. Hun er den eneste i kullet med navlebrokk og oppdretter sendte bilde av valpen etter fødsel for å vise at det var hans feil, han sa han hadde klipt for tett på en tispevalp, men viste ikke hvilken før nå etter vetrinærsjekk, når han fikk vite at en hadde brokk.. Jeg tror ikke det er noe alvorlig, spesielt ikke i dette tilfellet hvor det var en liten brokk, men jeg har jo sett nevnt operasjon og litt forskjellig så da kan det vell oppstå ting også da sikkert? Men jeg aner ikke, det er virkelig et tema jeg ikke har hørt mye om.

Skrevet

Tetris har en stor navlebrokk, sannsynligvis forårsaket av at han ramlet ut av moren sin og dermed røk navlestrengen selv. Og med stor mener jeg ca 2.5cm i diamater og 2cm utstikkende.

Den kunne vært farlig om den var "åpen" altså mellom brokk og hund, men den er så godt som helt tett og dermed ikke farlig. Jeg kommer til å la den være, med mindre han får problemer med å rispe den opp når han løper i terrenget, noe som jeg hittil ikke har opplevd.

  • Like 1
Skrevet

Garp har navlebrokk. Denne er på størrelsen 0,5x0,5cm og stikker så vidt ut. Den er visstnok kommet pga morens intense vasking. Han har aldri hatt noen problemer pga den, og aldri fått den bemerket den hos veterinær noen ganger.

Skrevet

Det er normalt ikke noe problem. Det værste som kan skje er at det kommer tarm i klem i brokket, og da må det oppereres.

Men at brokket skyldes for tett navling, er stort sett bare en bortforklaring oppdrettere liker å bruke. Navlebrokk er svært arvelig ;)

  • Like 3
Skrevet

Foenix hadde navlebrokk, hennes mor har et bittelite, og en av hennes valper fikk navlebrokk nå.

Jeg tar ikke hensyn til det i mitt oppdrett, men det er heller ikke store brokkene.

Det er sikkert arvelig, men jeg har enda ikke hørt om en berner som dør av det, så da fokuserer jeg på de helseutfordringene jeg vet vi har på rasen i stedet :P

Jeg har derimot hørt om danske oppdrettere som opererer valpene når de er ganske små for dette, så det er nok ulike tradisjoner og kulturer både på tvers av landegrenser og rasegrenser.

Skrevet

Navlebrokk har vel ikke noe med navlestrengen å gjøre, men vevet rundt, såvidt jeg har forstått? At det vevet ikke har grodd som det skal. Mulig jeg tar feil altså, men mener å ha hørt nettopp det, at hvordan navlen kappes har ingen sammengeng med om det blir brokk eller ei.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Skrevet

Har hatt en hund med et navlebrokk som ble påvist ved vet sjekk før levering. Når valpen skulle ta 3 måneders vaksine klarte ikke den veten å kjenne navlebrokket. Hunden ble aldri plaget med det.

Skrevet

Som sagt vet jeg at det er arvelig, men hos mennesker kan det jo også være andre årsaker, evt en kombinasjon da, så synes det er litt merkelig om det ikke er noe annet som kan påvirke enn det? Noen som har link til noe dokumentasjon(hadde vært interessant å lese)? Men det spiller forsåvidt ingen rolle, for jeg skal ha valpen og er ikke redd for det, bare lurer på hva som er vanlig og gjøre i brokk tilfeller da jeg ikke har vært borte i det selv før, men konklusjon er vell da at det stort sett ikke trengs å gjøres noe? Det var bare en liten brokk hun hadde og så vetrinær regnet med at den gikk vekk av seg selv, men greit å vite i tilfelle :) Takk for svar :)

Skrevet

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Hva menes med trykke det inn?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva menes med trykke det inn?

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Skrevet

 

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Ah skjønner!

Det har heldigvis ikke vært et problem hos Tetris, som er grunnen til at jeg har latt den være. Men da forstår jeg godt at man vil fjerne :)

Skrevet

Som regel fett man masserer inn :P Er forskjellig type brokk, der brokkveggen er bare treg på å lukke seg, men lukker seg til slutt så det er bare fettvev klump dr igjen som ikke kan masseres noe sted og åpen brokk der bukveggen ikke lukker seg. (Blandt annet tibetansk spaniel sliter med det nevnte min veterinær når jeg var med kortis valpene. Hadde vært et kull der med 4 før dem inne, der brokkene var store for den rasen som aldri kom til å lukke seg og som faktisk måtte opereres ganske raskt.)

Da fjerner man ikke bare brokken, den lukkes.

Forøvrig navlet Simi ene valpen sin nå veldig langt inn, den fikk bare et arr der ikke navlebrokk.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
    • Hva slags bur bruker dere på utstilling? Eller tralle? Passer Stroller best? Eller tøybur? Eller metallbur? Har du link? Bilder av alt utstyr? Har prøvd litt forskjellig men usikker på hva som er best?
    • Det er veldig stor forskjell på dem. (På norsk skrives forøvrig rasenavn med liten forbokstav) Collie deles i korthår og langhåret, men det er ikke veldig stor forskjell på dem. Begge er myke raser som er avlet et godt stykke bort fra opprinnelsen som gjeterhunder. De er ganske førerorienterte, men krever mindre enn de mest aktive gjeterhundene. De er likevel smarte og aktive, og krever litt mental aktivisering for å trives. Eurasier er en veldig selvstendig rase, kan ha mye jakt, og er krevende å trene og ha løs.  Begge rasene har mye pels, røyter i perioder når de skifter pels, og må børstes regelmessig. Begge rasene har også hatt en del dårlig avl med mye usikkerhet og dårlig mentalitet, men det er lenge siden jeg var aktiv nå så forhåpentligvis har dette bedret seg. Jeg ville uansett vært veldig nøye med oppdretter, foreldrehunder osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...