Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen som skal hit har en liten navlebrokk fordi oppdretter klippet navlestrengen litt for nært, dyrlegen oppdretter bruker sier at den kan forsvinne av seg selv og at det ikke er noe problem.

Jeg har ingen erfaring med slikt så er det noe man bør gjøre noe med eller lar man slikt bare være?

Skrevet

Folk avler jo på hunder med navlebrokk innad i en rekke ulike raser, så da antar jeg i min naivitet at det du beskriver er uproblematisk for en hund.

Jeg innbiller meg å ha hørt at det kan være arvelig, men det kan også komme av feks at navlestrengen er kuttet for tett på eller overivrig vasking osv. Hun er den eneste i kullet med navlebrokk og oppdretter sendte bilde av valpen etter fødsel for å vise at det var hans feil, han sa han hadde klipt for tett på en tispevalp, men viste ikke hvilken før nå etter vetrinærsjekk, når han fikk vite at en hadde brokk.. Jeg tror ikke det er noe alvorlig, spesielt ikke i dette tilfellet hvor det var en liten brokk, men jeg har jo sett nevnt operasjon og litt forskjellig så da kan det vell oppstå ting også da sikkert? Men jeg aner ikke, det er virkelig et tema jeg ikke har hørt mye om.

Skrevet

Tetris har en stor navlebrokk, sannsynligvis forårsaket av at han ramlet ut av moren sin og dermed røk navlestrengen selv. Og med stor mener jeg ca 2.5cm i diamater og 2cm utstikkende.

Den kunne vært farlig om den var "åpen" altså mellom brokk og hund, men den er så godt som helt tett og dermed ikke farlig. Jeg kommer til å la den være, med mindre han får problemer med å rispe den opp når han løper i terrenget, noe som jeg hittil ikke har opplevd.

  • Like 1
Skrevet

Garp har navlebrokk. Denne er på størrelsen 0,5x0,5cm og stikker så vidt ut. Den er visstnok kommet pga morens intense vasking. Han har aldri hatt noen problemer pga den, og aldri fått den bemerket den hos veterinær noen ganger.

Skrevet

Det er normalt ikke noe problem. Det værste som kan skje er at det kommer tarm i klem i brokket, og da må det oppereres.

Men at brokket skyldes for tett navling, er stort sett bare en bortforklaring oppdrettere liker å bruke. Navlebrokk er svært arvelig ;)

  • Like 3
Skrevet

Foenix hadde navlebrokk, hennes mor har et bittelite, og en av hennes valper fikk navlebrokk nå.

Jeg tar ikke hensyn til det i mitt oppdrett, men det er heller ikke store brokkene.

Det er sikkert arvelig, men jeg har enda ikke hørt om en berner som dør av det, så da fokuserer jeg på de helseutfordringene jeg vet vi har på rasen i stedet :P

Jeg har derimot hørt om danske oppdrettere som opererer valpene når de er ganske små for dette, så det er nok ulike tradisjoner og kulturer både på tvers av landegrenser og rasegrenser.

Skrevet

Navlebrokk har vel ikke noe med navlestrengen å gjøre, men vevet rundt, såvidt jeg har forstått? At det vevet ikke har grodd som det skal. Mulig jeg tar feil altså, men mener å ha hørt nettopp det, at hvordan navlen kappes har ingen sammengeng med om det blir brokk eller ei.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Skrevet

Har hatt en hund med et navlebrokk som ble påvist ved vet sjekk før levering. Når valpen skulle ta 3 måneders vaksine klarte ikke den veten å kjenne navlebrokket. Hunden ble aldri plaget med det.

Skrevet

Som sagt vet jeg at det er arvelig, men hos mennesker kan det jo også være andre årsaker, evt en kombinasjon da, så synes det er litt merkelig om det ikke er noe annet som kan påvirke enn det? Noen som har link til noe dokumentasjon(hadde vært interessant å lese)? Men det spiller forsåvidt ingen rolle, for jeg skal ha valpen og er ikke redd for det, bare lurer på hva som er vanlig og gjøre i brokk tilfeller da jeg ikke har vært borte i det selv før, men konklusjon er vell da at det stort sett ikke trengs å gjøres noe? Det var bare en liten brokk hun hadde og så vetrinær regnet med at den gikk vekk av seg selv, men greit å vite i tilfelle :) Takk for svar :)

Skrevet

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Hva menes med trykke det inn?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva menes med trykke det inn?

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Skrevet

 

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Ah skjønner!

Det har heldigvis ikke vært et problem hos Tetris, som er grunnen til at jeg har latt den være. Men da forstår jeg godt at man vil fjerne :)

Skrevet

Som regel fett man masserer inn :P Er forskjellig type brokk, der brokkveggen er bare treg på å lukke seg, men lukker seg til slutt så det er bare fettvev klump dr igjen som ikke kan masseres noe sted og åpen brokk der bukveggen ikke lukker seg. (Blandt annet tibetansk spaniel sliter med det nevnte min veterinær når jeg var med kortis valpene. Hadde vært et kull der med 4 før dem inne, der brokkene var store for den rasen som aldri kom til å lukke seg og som faktisk måtte opereres ganske raskt.)

Da fjerner man ikke bare brokken, den lukkes.

Forøvrig navlet Simi ene valpen sin nå veldig langt inn, den fikk bare et arr der ikke navlebrokk.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...