Hunden har begynt å knurre til samboer og venn av samboer

[Hvisketisken]

Vi har en hannhund på snart 2,5 år, jakthund. Han har alltid vært ganske enkel og grei, med godt humør. Men i løpet av det siste året har han knurret gjentatte ganger på samboeren min, og ved noen anledninger samboers (manne-)venner.

#1: Han skulle ta på selen til hunden, og bøyde seg over hunden, og hunden knurret. (Dette skjedde en stund før vi flyttet).

#2: Hunden hadde sneket seg inn på soverommet vårt når jeg lå og sov. Den lå ved siden av senga på min side, og da samboer kom inn og ba den gå ut, begynte den å knurre.

#3: En venn av samboer kom hjem til oss når vi ikke var hjemme, og av en eller annen grunn skulle han sette hunden inn på soverommet, og tok tak i halsbåndet og dro den med seg, da hunden begynte å knurre. (Det ble jeg forsåvidt ikke overrasket over, mer irritert på dette mennesket, som forøvrig har flere hunder selv og burde visst bedre).

#4: En annen venn av samboer kom på besøk (også en med flere hunder), og de hilste og klødde litt, og mannen satt seg på huk og jeg syntes jeg så han tok tak i halsbåndet, men er ikke sikker. Da begynte den å knurre.

#5: Da var jeg ikke i samme rom, men det var samme fyr fra #4 som igjen kom på besøk. De hilste på hverandre mens mannen satt i sofaen, og plutselig hørte jeg bare knurring fra hunden.

#6: Skjedde i dag, samboer ba hunden gå i gangen mens vi spiste (vanlig prosedyre, hunden får ikke være i nærheten når vi spiser, bruker ikke være noe problem), jeg så ikke hvordan dette foregikk, men hunden begynte ihvertfall å knurre.

Han har forsåvidt også knurret til meg ved et par anledninger, men jeg gjør ikke noe stort ut av det. En gang hadde han sneket seg inn på gjesterommet da jeg passet barnet til en venninne, og da knurret han til meg når jeg ba han gå ut med streng stemme. Da avledet jeg ham med "morsomstemmen" min, og han kom som en pil.

Samboer blir veldig irritert over knurringen, og synes hunden er skummel og ustabil, og blir nesten personlig fornærmet av det. Jeg er litt annet bygd, og tenker at det alltid er en grunn til at hunder reagerer som de gjør, og derfor skriver jeg her, for å få andre tanker og idéer.

Kan det være alderen (pubertet o.l.)?

Kan det være at hunden ikke har slått seg helt til ro i sitt nye hjem? (Ellers er den helt som vanlig, bortsett fra økt hyppighet av knurring)

Andre ting? Jeg trenger gode råd til hvorfor dette skjer, og hva jeg kan gjøre med det. Blir litt anspent her i heimen når samboer har bestemt seg for at hunden er gal, og jeg ikke er enig.

[ida]

Hunden er voksen og ikke i puberteten. Noen hunder knurrer litt uten at det betyr så veldig mye, andre hunder knurrer som en advarsel om at du er i ferd med å tråkker over en eller annen grense, andre hunder knurrer før du tråkker over noe som helst og er enten uoppdragne og har fått lov å styre litt for lenge og litt for mye eller har blitt usikre på hvor grensene går, fordi oppdragelsen har vært forvirrende og lite konsekvent, andre er igjen utrygge av genetisk betingete årsaker, mens atter andre har smerter eller er syke.

Edit: Jeg råder deg til å finne ut av dette. Det er forresten aldri noen god idè å dra hunden i halsbåndet, eller bruke fysisk makt eller kjefting som metode, om det har blitt gjort, da. Hva vet jeg.

[Eloise]

Jeg ville nok tatt den med til veterinær og fått tatt en sjekk på den i tilfelle hunden har smerter, men utenom den muligheten så var min første tanke det som Ida sier i siste avsnitt.

Nå aner jeg ingenting om hvordan hundens oppdragelse, men å bruke halsbåndet for å dra hunden med seg hit og dit er ikke greit. Et par av eksemplene får det også til å høres ut som om hunden forventer fysisk håndtering når noen ber den om å gå eller komme. Her mener jeg ikke vold, bare at noen fysisk flytter den ved å holde i båndet.

Nå kan det selvfølgelig hende jeg tar veldig feil, men jeg ville startet på scratch med å bygge opp tillitt hvis dere har brukt for mye tvang. Jeg ville startet med å fjerne halsbåndet, og heller kle på den sele hver gang den skal ut. Og jeg ville ha latt nakkeområdet til hunden være helt i fred en periode, og jeg ville sluttet med strengstemme og ordre. Skal hunden ut av soverommet, så lokk den ut og gi den noe godt for å ha vært flink.

[PrimaDonna]

Det kan høres som hunden din knurrer for noe den ikke liker. Sett grenser for besøkende, håndter hunden selv. Gå inn og ta styringen over folk. Du har en voksen hann. Når samboer vil ha den ned av sengen, kan han gjøre det ved å si kom i en positiv tone, og vise den et sted hunden skal legge seg, som er godt og varmt, og gi en godbit. Være vennlig. Han må for all del, sørge for å komme godt overens med hannhunden din.

Samboeren din mener hunden er skummel og ustabil. Kanskje det. Ikke utfra slik du beskriver ihvertfall, alt er situasjoner en kan unngå.

Når den har knurret ved at fremmede tar den i halsbåndet, sørg for at hunden slipper det. Gi beskjed, slik og slik er det. Forsøk å se det fra hundens synspunkt, han har funnet husets beste sted å sove, i sengen ved siden av deg. Så kommer konkurrenten og jager den ned? Jeg liker ikke hanner som finner seg i sånt, uten videre. Kanskje han ikke liker samboeren din? Han liker jo ikke kameratene hans heller.

Han knurret også til deg. Du finner en annen måte, hunden kom som en pil. Så her henger samboerforholdet i en tynn tråd.

Det er ingenting feil med hunden, når den er så lett å få på godsiden. Hvis samboeren din er like fleksibel, går det nok bra skal du se.

[Malamuten]

Hunden er voksen og ikke i puberteten.

2,5 år er jo midt i prima pubertet

Jeg har ikke hørt om slik oppførsel ved pubertet, men det betyr jo ikke at det ikke kan være det selvsagt. Jeg ville dog tatt en tur til vetrinær (eller kanskje helst til en fysioterapeut, kiropraktor e.l.) å få sjekket at hunden ikke har vondt noen plass. Om det ikke gir noe så ville jeg kanskje tenkt gjennom hvordan hunden blir behandlet i disse situasjonene, kan det hende at det er usikkerknurring? Nei, det er jo ikke helt normalt, men om hunden ikke er helt trygg så kan det jo være truende nok at noen bøyer seg over, spesielt kanskje om det går litt raskt og i en situasjon hvor hunden enda er litt ekstra utrygg fordi noen akkurat kom inn døren etc. Samme når noen blir streng eller tar tak i halsbånd og "tvinger" hunden, er den litt sart så kan det virke truende og ekkelt. Evt om hunden har blitt håndtert hardt i andre settinger og derfor blir usikker når noen blir streng også i situasjoner hvor man ikke er veldig hard. Men få sjekket hunden, smerter kan raskt bli til stress og usikkerhet generelt, det kan jo også være utløsende faktor når man tar i halsbånd, tar på sele og evt om man klapper dem der de har vondt eller gjør andre ting som får frem smertene. Har han begge testiklene nede?

[Margrete]

2,5 år er jo midt i prima pubertet

Vel, da har jeg sluttet å skylde på pubertet og gått over på møkkaoppførsel/uoppdragen/personlighets-unnskyldningen. Puperteten hos hannhunden er over rundt ca 22 mnd den. Fortsetter man å skylde på den, er det som å skylde på løpetisper i nabobyen fordi bikkja ikke kan jobbe.

......

Sier som de andre, ta han med til veterinær og sjekk han. Kanskje særlig i nakkeregion, for om jeg har lest deg riktig så har så godt som alle situasjonene handlet om at noen tar tak i halsbåndet eller kler på han.

Du skriver også "i sitt nye hjem". Betyr det at han er en omplassering? Er det en omplassering, så har han definitivt slått seg til ro nå, dere har jo hatt han en god stund

[Malamuten]

Det var den ikke hos min, og det hadde forsåvidt ingenting med dusteoppførsel å gjøre, men en hund som holdt på å stresse seg ut av sitt gode skinn. Utover det var han helt oppdragen og stresset hverken før eller etter denne periden som varte fra litt etter 2,5 år til omtrent 3 år. Hos mennesker varierer pubertet med flere år i alder så ganske imponerende at hunder garantert er ferdig på 22 mnd.. Forøvrig veldig vanlig med en pubertetsrunde mellom 2 og 3 år alder på store hunder ihvertfall og mange som ikke er ferdig utviklet før 3 år eller senere, spesielt hannhunder. Både fysisk og mentalt. Pubertet er forøvrig ikke noe man kan skylde dusteoppførsel gjennom hele oppveksten på, det går i perioder som ofte er lette å skille fra ikke pubertet og de har mer tid uten pubertet enn med.

[PrimaDonna]

Håper du oppdaterer, det er interessant å se hva grunnen(e) er, og hvordan du velger å gjøre.

[Hvisketisken]

Jeg ville nok tatt den med til veterinær og fått tatt en sjekk på den i tilfelle hunden har smerter, men utenom den muligheten så var min første tanke det som Ida sier i siste avsnitt.

Nå aner jeg ingenting om hvordan hundens oppdragelse, men å bruke halsbåndet for å dra hunden med seg hit og dit er ikke greit. Et par av eksemplene får det også til å høres ut som om hunden forventer fysisk håndtering når noen ber den om å gå eller komme. Her mener jeg ikke vold, bare at noen fysisk flytter den ved å holde i båndet.

Nå kan det selvfølgelig hende jeg tar veldig feil, men jeg ville startet på scratch med å bygge opp tillitt hvis dere har brukt for mye tvang. Jeg ville startet med å fjerne halsbåndet, og heller kle på den sele hver gang den skal ut. Og jeg ville ha latt nakkeområdet til hunden være helt i fred en periode, og jeg ville sluttet med strengstemme og ordre. Skal hunden ut av soverommet, så lokk den ut og gi den noe godt for å ha vært flink.

Hunden har både halsbånd og sele, og han er ikke vant til at man drar han etter det, heller. Verken jeg eller samboer gjør det, bortsett fra å lede ham rolig hvis vi skal flytte ham fra løpelina og til verandaen. Har aldri vært noe problem, før kameratene til samboer gjorde det. (Dog vet jeg ikke med hvilken styrke de brukte).

Om samboer selv rørte hunden i går når det skjedde vet jeg ikke, jeg vet bare at for min egen del holder det å snakke til ham for å få han til å legge seg. Gjerne med en positiv stemme, han vet godt hva gå å legg seg betyr. Samboer er gjerne strengere enn meg i stemmen.

[Hvisketisken]

Det kan høres som hunden din knurrer for noe den ikke liker. Sett grenser for besøkende, håndter hunden selv. Gå inn og ta styringen over folk. Du har en voksen hann. Når samboer vil ha den ned av sengen, kan han gjøre det ved å si kom i en positiv tone, og vise den et sted hunden skal legge seg, som er godt og varmt, og gi en godbit. Være vennlig. Han må for all del, sørge for å komme godt overens med hannhunden din.

Samboeren din mener hunden er skummel og ustabil. Kanskje det. Ikke utfra slik du beskriver ihvertfall, alt er situasjoner en kan unngå.

Når den har knurret ved at fremmede tar den i halsbåndet, sørg for at hunden slipper det. Gi beskjed, slik og slik er det. Forsøk å se det fra hundens synspunkt, han har funnet husets beste sted å sove, i sengen ved siden av deg. Så kommer konkurrenten og jager den ned? Jeg liker ikke hanner som finner seg i sånt, uten videre. Kanskje han ikke liker samboeren din? Han liker jo ikke kameratene hans heller.

Han knurret også til deg. Du finner en annen måte, hunden kom som en pil. Så her henger samboerforholdet i en tynn tråd.

Det er ingenting feil med hunden, når den er så lett å få på godsiden. Hvis samboeren din er like fleksibel, går det nok bra skal du se.

Takk for svar

Du har de samme oppfatningene som meg. Godt å vite at jeg ikke er helt på bærtur.

[Hvisketisken]

2,5 år er jo midt i prima pubertet

Jeg har ikke hørt om slik oppførsel ved pubertet, men det betyr jo ikke at det ikke kan være det selvsagt. Jeg ville dog tatt en tur til vetrinær (eller kanskje helst til en fysioterapeut, kiropraktor e.l.) å få sjekket at hunden ikke har vondt noen plass. Om det ikke gir noe så ville jeg kanskje tenkt gjennom hvordan hunden blir behandlet i disse situasjonene, kan det hende at det er usikkerknurring? Nei, det er jo ikke helt normalt, men om hunden ikke er helt trygg så kan det jo være truende nok at noen bøyer seg over, spesielt kanskje om det går litt raskt og i en situasjon hvor hunden enda er litt ekstra utrygg fordi noen akkurat kom inn døren etc. Samme når noen blir streng eller tar tak i halsbånd og "tvinger" hunden, er den litt sart så kan det virke truende og ekkelt. Evt om hunden har blitt håndtert hardt i andre settinger og derfor blir usikker når noen blir streng også i situasjoner hvor man ikke er veldig hard. Men få sjekket hunden, smerter kan raskt bli til stress og usikkerhet generelt, det kan jo også være utløsende faktor når man tar i halsbånd, tar på sele og evt om man klapper dem der de har vondt eller gjør andre ting som får frem smertene. Har han begge testiklene nede?

For meg oppfattes det helt klart som usikkerhetsknurring, en advarsel til vedkommende om å backe off. Men samboer er av en litt mer konservativ type, enten snill hund, eller slem hund.

Nå tenker jeg mer at dette ikke er et hundeproblem, det er nok heller et samlivsproblem

[Hvisketisken]

Vel, da har jeg sluttet å skylde på pubertet og gått over på møkkaoppførsel/uoppdragen/personlighets-unnskyldningen. Puperteten hos hannhunden er over rundt ca 22 mnd den. Fortsetter man å skylde på den, er det som å skylde på løpetisper i nabobyen fordi bikkja ikke kan jobbe.

...

Sier som de andre, ta han med til veterinær og sjekk han. Kanskje særlig i nakkeregion, for om jeg har lest deg riktig så har så godt som alle situasjonene handlet om at noen tar tak i halsbåndet eller kler på han.

Du skriver også "i sitt nye hjem". Betyr det at han er en omplassering? Er det en omplassering, så har han definitivt slått seg til ro nå, dere har jo hatt han en god stund

Jeg trodde jeg hadde skrevet at vi flyttet til en ny plass i sommer, men redigeringa tok vel knekken på det

Han er booket inn hos dyrlegen til uka. Han har alltid vært litt vâr for brå bevegelser, og da begynner han tvert å bruke dempede signaler (slikking, flakke med blikket, ørene flatt ( ikke sint-flatt, men valpeflatt). Jeg er også rolig og tålmodig med ham, og har ikke hatt store problemer etter at han ble ferdig med trassalderen. Han har vært mest med meg, selv om det er vår felles hund.

Jeg har prøvd å forklare samboer at hunder (dyr generelt) ikke er svart/hvitt, enten/eller, de er like komplekse vesner som oss, men han mener at en hund er en hund, og den skal ikke knurre.

[Guest lijenta]

Tanken min sa også en usikker hund. Min erfaring er ikke med hunder som knurrer men usikker og de fikk ikke for mange valg. Da ble dem i grunnen sikrere.

Men også lurer jeg på hvorfor han knurrer til sambo og hans venner. Det bør du tenke litt over

[Hvisketisken]

Håper du oppdaterer, det er interessant å se hva grunnen(e) er, og hvordan du velger å gjøre.

Hunden skal inn til dyrlegen til uka, så da skal jeg få tatt en sjekk på den for å luke ut årsaker.

Jeg er ganske sikker på at det bunner ut i usikkerhet (med unntak av de situasjonene når han ikke vil gå ut av soverommet. Har tidligere latt ham sove på rommet når jeg er alene, så det kan jeg nok skylde meg selv. At han tror han får lov å sove der hvis døra er åpen ). Han er som skrevet tidligere litt vâr for brå bevegelser.

Ellers må jeg vel prøve å overbevise min kjære om at hunder ikke er enten/eller, at det finnes en årsak, og at vi må ta hensyn til hundens grenser, bruke de metodene som funker best på den, og håndtere hunden selv når det kommer besøk.

Oppdatering vil komme

[Kaja]

Vil minne om at vi har en multisiteringsknapp dersom du vil sitere flere personer av gangen

Mod Kaja

[PrimaDonna]

Hunden skal inn til dyrlegen til uka, så da skal jeg få tatt en sjekk på den for å luke ut årsaker.

Jeg er ganske sikker på at det bunner ut i usikkerhet (med unntak av de situasjonene når han ikke vil gå ut av soverommet. Har tidligere latt ham sove på rommet når jeg er alene, så det kan jeg nok skylde meg selv. At han tror han får lov å sove der hvis døra er åpen ). Han er som skrevet tidligere litt vâr for brå bevegelser.

Ellers må jeg vel prøve å overbevise min kjære om at hunder ikke er enten/eller, at det finnes en årsak, og at vi må ta hensyn til hundens grenser, bruke de metodene som funker best på den, og håndtere hunden selv når det kommer besøk.

Oppdatering vil komme

Ja, du må stramme opp samboeren din, jeg foreslo at DU håndterer hunden. Eier du den selv, eller eier dere den sammen? For samboer din høres ikke videre velvillighet ut.

[Malamuten]

En hund som sier fra at den er usikker er jo ikke slem, hvem i all verden har ikke behov for å si fra når man er redd? Det er jo ikke så lett å kontrollere det, og hunden har jo tross alt ikke opptrådt spesielt truende eller bitt noen. Langt ifra "slem" hund. Det sagt så er det forsåvidt helt ok og ikke ønske å ha en hund som er slik, fordi man kanskje ikke stoler på den og det blir mye ekstra styr med det, men da må man isåfall bestemme seg, enten tar man nødvendig hensyn og trener på ting eller så må man finne på noe annet, det er ihvertfall ikke greit å fortsette å utsette hunden for stress og usikkerhet bare fordi man selv har visse "syn" på ting.

Nå er sikkert dette en hund som er litt usikker av seg fra naturens side, så det er jo ikke nødvendigvis deres feil at han er blitt slik, men om dere ikke kommer til noen enighet om å behandle hunden rett og ikke utsette den for ting den ikke takler (tenker da på oppdragelse og beviste valg dere tar i situasjoner, ikke uhell hvor man kanskje kommer litt brått på e.l. tilfeldig) så ville jeg ha vurdert å gitt den videre til et hjem hvor alle er enige om å ta hensyn til at hunden er litt engstelig og som nærmer seg problemet på en hyggelig måte og får bygget opp hunden isteden for å holde den nede. Men håper du får igjennom litt fornuft til mannen om at dyr også er levende organismer med alt det fører med seg og at dere kommer dere på rett spor og hunden blir bra og vellfungerende. Nå sa du ikke hvordan rase dere har, men det positive her er jo at de aller fleste jakthunder er godlynte mot folk og bitt o.l. sitter ofte langt inne.

[ida]

En usikker hund, er noe helt annet enn en uoppdragen hund. Eller rettere: Atferd som er betinget usikkerhet, er underlagt helt andre faktorer enn atferd betinget uoppdragenhet.

Man kan forvente at en hund på 2,5 år kjenner de elementære spillereglene i heimen og forholder seg til dem uten dikkedarer