Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kommer helt an på hunden. Noen hunder kunne jeg hatt "for alltid", andre vil jeg absolutt ikke ha i hus av forskjellige grunner (hvordan de går sammen med Meesha, vokt, røyting, aktivitetsnivå etc.). For eksempel kunne jeg passet papillonen til @MegaMarie uten å nøle, mens kelpien hennes hverken ville trivdes her (Meesha plager henne) eller jeg med den (krever for mye aktivitet enn hva jeg gidder) over lengre tid.

Forventer at mat og eventuelle andre nødvendigheter som dekken, børster etc. følger med, at eier betaler forsikring, vaksine og slike nødvendige ting, og at jeg får lov til å gjøre "som jeg vil" med hunden (gå de turer jeg vil, trene litt med den om det funker og slike ting). Her kan jeg jo også nevne at jeg aldri hadde tatt på meg ansvaret å passe en hund med sykdommer eller spesielle "diller" som f.eks. gulvreddhet, separasjonsangst etc. over lengre tid. Når det kommer til uforutsette veterinærutgifter er det noe man må bli enig om på forhånd, tenker jeg. Hvem som står økonomisk ansvarlig dersom hunden angripes av en løs hund når den er i bånd og man ikke kommer noen vei med å få behandling dekket av den andre eieren.

Edit: Glemte litt, dette ble lengre enn jeg trodde :P Størrelse på hunden er også en faktor, jeg vil ikke ha gigant selv og vil heller ikke ha en i hus mtp både plass inne og i bilen. Hadde ikke forventet noen betaling, annet enn muligheten til å få pass selv en gang.

Skrevet

Jeg hadde kunnet passe hund over lengre tid så fremt jeg hadde hatt mulighet og det er mulig og gå tur med alle hundene sammen uten at det er noe stress (tenker ikke da bare på at de går over ens, men at de er oppdragene nok til at det går smertefritt med passeringer osv i bånd med flere hunder) og at jeg får plass til alle i bilen osv sånn at det ikke blir dobbelt opp av alt eller at ting blir vanskelig. Det sagt så passer jeg ikke andres hunder for min egen hygge siden jeg har hund selv så enten hadde det vært en huge vennetjeneste for noen i knipe eller så hadde jeg sett for meg betaling, mer enn 1000 kr også. Akkurat hvor mye vet jeg ikke, men 3 mnd er en lang "ferie" og det er faktisk litt jobb med det, et kennelopphold på den lengden hadde nok kostet 15-18000 (for en hund) til sammenligning. Evt hadde det vært et alternativ og ha tilgode at de passer min(e) hund(er) gratis forutsatt at det var et plass jeg hadde følt for å sette igjen hunden min på og at de syntes det var greit.

Veldig enig i dette.

Det er en forutsetning såklart at hunden går overens med min hund, det kan ta et par dagers innkjøring, men jeg må ha mulighet til å levere tilbake hvis det ikke går. Derfor passer jeg egentlig bare hunder Aïda kjenner godt, hvis ikke blir det mye styr for min del. Og ofte hvis jeg ikke kjenner hundene godt kommer de med nykker jeg irriterer meg over. Så for en lengre periode for fremmede ville jeg hatt betalt, hvertfall 1000 kr pr mnd. En venninne passet en fremmed hund 1 mnd i sommer, hun fikk 4000 kr og sa etterpå at hadde hun visst hvor mye jobb det var hadde hun ikke gjort det igjen for "så lite penger".

Skrevet

Jeg kunne ha gjort det, men da har jeg visse krav.

Er det en hund jeg kjenner er det lettere å si ja, siden jeg allerede vet hva jeg går til.

Er den for ukjente skulle jeg hatt "prøvepass" noen dager, sett hvordan hunden er, og hvordan den fungerer med min. Skulle skrevet kontrakt for uventede ting, feks veterinærregninger. Hunden(e) skal være greie å ha med å gjøre, greie å gå tur med osv. Så klart må kjemien mellom meg og bikkja være der også, spesielt hvis den skal være der over flere måneder. Skulle gjerne hatt en backupplan om noe skulle skje mellom hundene, feks at de plutselig ikke går sammen i det hele tatt lenger, slik at jeg kunne levert hunden til noen andre.

Skrevet

Jeg hadde i utgangspunktet kunnet passe andres hund over en periode, men på mange premisser. Det måtte vært en hund som går bra overens med min egen, sånn at jeg ikke hadde trengt å måtte gjøre noen tiltak hjemme (som å skille dem osv.). Hunden måtte vært rolig, ikke varslet, ikke utagert. Den måtte kunne gå løs selv der hvor det ferdes folk og dyr, men også gå pent i bånd de gangene det er nødvendig. Den måtte ikke krevd mer enn hva min nåværende gjør. Jeg hadde forventet at alle utgifter ble dekket, og hvis det var en jeg ikke kjente hadde jeg forventet litt ekstra også - for bryderiet. Det høres nok veldig strengt ut, men for en så lang periode hadde jeg ikke villet at det skulle påvirke min nåværende rutine i hundeholdet. For kortere perioder hadde jeg dog kunnet fire på mange av kravene, men jeg ville ikke tatt til meg en hund uten at jeg visste at jeg kunne levere den tilbake omtrent på dagen om det skulle komme noe i veien/ikke skulle fungere.

Håper det løser seg for dere!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde kunnet passe hund over lengre tid så fremt jeg hadde hatt mulighet og det er mulig og gå tur med alle hundene sammen uten at det er noe stress (tenker ikke da bare på at de går over ens, men at de er oppdragene nok til at det går smertefritt med passeringer osv i bånd med flere hunder) og at jeg får plass til alle i bilen osv sånn at det ikke blir dobbelt opp av alt eller at ting blir vanskelig. Det sagt så passer jeg ikke andres hunder for min egen hygge siden jeg har hund selv så enten hadde det vært en huge vennetjeneste for noen i knipe eller så hadde jeg sett for meg betaling, mer enn 1000 kr også. Akkurat hvor mye vet jeg ikke, men 3 mnd er en lang "ferie" og det er faktisk litt jobb med det, et kennelopphold på den lengden hadde nok kostet 15-18000 (for en hund) til sammenligning. Evt hadde det vært et alternativ og ha tilgode at de passer min(e) hund(er) gratis forutsatt at det var et plass jeg hadde følt for å sette igjen hunden min på og at de syntes det var greit.

Samma her. Jeg skulle nok hatt ganske mye mer enn 1000 kr for å passe en hund så lenge. Det er ganske mye ekstra styr, uansett hvor lydig og grei hunden er og hvor godt den sklir inn med mine. Gode venner i spesielle situasjoner er noe annet. Hadde det blitt nødvendig kunne jeg gjort det gratis om det virkelig trengs, men det er fordi det i såfall er noe jeg brtr meg veldig om, som trenger hjelp.

Hehe nå sier jeg at jeg ville hatt mye mer betalt, men det er nå som jeg har egene hunder. Jeg passet en hund i hmm det var vel nesten 2 mnd? Det var sommeren etter hunden min hadde død. Hunden jeg passet var av samme rase (annen fargevariant) som jeg vurderte, så det var like mye egeninteresse som å gjøre noen en tjeneste :) Det blir noe litt annet.

Skrevet

Ikke en hvilken som helst hund, og ikke når som helst. Men om det var en hund jeg kjente fra før, og som jeg visste gikk overens med min(e) hadde jeg gjort det - dersom det ikke ble til veldig stor ulempe for meg. Altså - nå som jeg har to, og en samboer som nok helst skulle sett at to var ingen, så ville jeg ikke gjort det. Men hadde jeg bare hatt en og ville testet hvordan det var å ha to, eller hadde jeg ikke hatt noen og ville prøvd ut å ha hund, eller prøvd en ny rase - osv - så ville jeg gjort det. Men for så lang tid så måtte det ligget en eller annen form for motivasjon i det for min del som ikke bare gikk på å være en god venn.

Skrevet

1000kr for tre måneder syntes jeg også hørtes veldig lite ut.

Jeg hadde ikke funnet på å betale så lite for at andre var villige til å passe hunden min.

Kontra kennel så blir alltid privat pass både bedre og billigere :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne nok fint gjort det, om jeg ikke hadde bodd der jeg gjør (blir alt for liten plass til to store hunder). Hadde ikke trengt betaling, så lenge alle utgifter ble betalt. Har gjort det før jeg, men da ble det nærmere 3 år istedenfor 3 måneder. Lærte mye om hund på den tiden, og jeg kan tenke meg at en slik prøveordning med hund kunne vært noe for mange foreldre som er lei av ungenes hundemas :P Ungdommen får ha sin egen hund i en periode, men blir ikke bundet, og har ingen utgifter.

Men skal man først betale, så er 1000 kr for lite. Bør iallefall være 1000kr i måneden isåfall...

Hadde hunden jeg skulle passet vært en greyhound, eller en annen litt "spesiell" rase jeg kunne tenkt meg å prøve ut så hadde det bare vært gøy synes jeg.

Også er det jo en selvfølge at hunden går overens med min da. Så for å være sikker måtte det nok ha vært en tispe, og da ferdig med løpetiden for den perioden/sterilisert. Evnt. en myk hannhund.

Fikk dere testet ut petal cleanse forresten?

  • Like 1
Skrevet

Passet endel andres hunder da jeg selv hadde hunder som gikk over ens med alt og alle. De hadde oppriktig glede av turkompiser og lekekomiser (hadde inngjerdet hage også da). Men fikk litt nok av å passe andres hunder da jeg hadde en skikkelig "dritthund" i pass ofte over flere år. Hundeagressiv liten sak med helseissues og i det heletatt. Det ble mer pes enn glede, så etter det ble slutt på å passe han har jeg vel kun hatt en hund inne til pass, og da var jeg ikke alene om det.

Men om jeg igjen får sosiale og enkle hunder selv, så er det vel ikke usansynlig at jeg kunne tenkt meg å passe andres hunder igjen, men må nødvendigvis være ganske kravstor med tanke på at de må passe inn i livet vårt. Er grenser for hvor mye jeg er villig til å tilrettelegge for andres hunder uten godt betalt. Passe to greys tror jeg hadde bare vært kos - men jeg liker slike hunder. Desverre helt uakutelt sammen med de hundene jeg har nå.

Skrevet

Takk for svar allesammen. :) interessant å lese. :) Jeg kategoriserer ikke en sonis for en fremmed, jeg kunne i mye større grad hjulpet folk herifra enn noen andre. Føler mange her er seriøse og flinke. Derfor ville jeg ha spurt her.

Får ikke quotet på mobilen, men tiltak vi Gjør er renhold, petal cleanse, ingen matter på gulv, ingen hund i møbler eller inn på soverom. Men han har hustøvmiddallergi og astma så det er en salig blanding og han kan ofte bli plaget pga jobben som elektriker da han må i støvete områder og de fleste har katt(og det er han veldig allergisk mot ) så han har litt å stri med stakkarn. Heldigvis har han en bra medisin som fungerer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...