Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosial frustrasjon, passeringer og hundebarnehage


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer litt på slik en hundebarnehage jeg. Vi har en som er 5 minutter gåavstand fra oss. Den er ikke kjempestor, men virker til å være 3-5 hunder hver dag, pluss minus. Jeg lurer litt på om det hadde vært lurt å la Ico få en fast dag der i uka for å få lettet litt på den sosiale frustrasjonen jeg tror han har. For han er jo en samojed, og samojeder er jo veldig sosiale. Og det er mye frustrasjon inne i bildet ved passeringer av andre hunder, og en god dæsj aggresjon til hannene. Dessverre har vi pr dags dato altfor lite kontakt med andre hunder, vi har igrunn ingen turvenner. Men igjen er jeg redd for at det vil skape mer forventninger for han, og dermed gjøre treningen av passeringer etc vanskeligere.

Før det blir aktuelt med en hundebarnehage vil jeg selvfølgelig sjekke opp hvaslags hunder som er der, tar en prøvedag og være der og se an før jeg lar han være der alene. Bare så det er nevnt.

Hva mener sonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige er det veldig utbredt med hundebarnehage pga de hjemme-aleine-reglene de har der, og jeg kjenner flere som har shibaene sine i det med stort hell. Det jeg ville vektlagt, er nettopp det du sjøl skriver om antallet hunder, og at det ikke blir så mye trøkking innendørs med lyd og stress.

Hvis dere har lyst til å begynne å gå tur fast med oss en gang i uka (på ettermiddag), så er vi gjerne med på det. :) Jentene er gjerne veldig lekne og flørtete, men også strenge og viser at her skal vi gå, ikke tulle, så det kan kanskje være en fin kombo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikker på at det er kun i passeringer han har trøbbel med andre hunder? :) For om ikke vil han jo mest sannsynlig ikke trives i hundebarnehagen heller.

Han er fantastisk med tisper. Hannhunder vet jeg ikke, og det er ikke noe jeg ville turt å gamble med med det første. Vill esikret meg at han kun fikk være med tisper fram til han er vant med konseptet hvertfal.

I Sverige er det veldig utbredt med hundebarnehage pga de hjemme-aleine-reglene de har der, og jeg kjenner flere som har shibaene sine i det med stort hell. Det jeg ville vektlagt, er nettopp det du sjøl skriver om antallet hunder, og at det ikke blir så mye trøkking innendørs med lyd og stress.

Hvis dere har lyst til å begynne å gå tur fast med oss en gang i uka (på ettermiddag), så er vi gjerne med på det. :) Jentene er gjerne veldig lekne og flørtete, men også strenge og viser at her skal vi gå, ikke tulle, så det kan kanskje være en fin kombo?

Hadde det vært veldig mange fler hunder, hadde det vært uaktuelt. Men smått og kontrollert lurer jeg på om kanskje kunne vært veldig bra. Jeg vet ikke.

Men tur! Ja! Veldig gjerne :D Han tollererer virkelig alt av tisper. Å bli fillerista litt er bare digg, hilsen han. Så et par strenge tanter har vi ikke noe imot :D Det hadde vært helt supert! Og vi kan ca alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tur! Ja! Veldig gjerne :D Han tollererer virkelig alt av tisper. Å bli fillerista litt er bare digg, hilsen han. Så et par strenge tanter har vi ikke noe imot :D Det hadde vært helt supert! Og vi kan ca alltid.

Altså, de fillerister ikke! :D De er mer sånn "stå rolig, din frekkas, mens vi snuser på ballene dine, for etterpå skal vi kline og leke!" :P

Jeg har ikke så mange i nærheten å gå tur med heller, så det synes jeg hadde vært veldig koselig. :) Det tar meg 10 min med bussen til Asker, alternativt er det bare en times gange gjennom skogen til Semsvann, så vi er ganske fleksible. (Og jeg har TO hodelykter, så at mørket senker seg gjør ingenting!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderer du hundebarnehage pga sosialiseringen, eller pga tid?

Om det er pga sosialiseringen så ville jeg nok heller gått for faste turer (det må da finnes noen turgrupper/kontaktnett på facebook?), eller finne en klubb. Da kontrollerer du selv hvem og hvordan, i stedet for å være prisgitt hvilke andre hunder som er der den dagen, og kompetansen til de som driver stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderer du hundebarnehage pga sosialiseringen, eller pga tid?

Om det er pga sosialiseringen så ville jeg nok heller gått for faste turer (det må da finnes noen turgrupper/kontaktnett på facebook?), eller finne en klubb. Da kontrollerer du selv hvem og hvordan, i stedet for å være prisgitt hvilke andre hunder som er der den dagen, og kompetansen til de som driver stedet.

Litt begge deler egentlig.

Det er en "enkel" måte å få utløp for det sosiale behovet jeg tror han har, fordi det er rett i nærheten her. Men også muligheten. Jeg har ingen hundebekjente i området, og jeg har ikke bil, så det er mye jobb å skulle reise vekk for å gå tur. Særlig med en baby på slep. Klart jeg kan legge mer arbeid ned i å få kontakter og time det med dem (yay for @SandyEyeCandy ), men fordelen med en hundebarnehage vs div folk, er at den er der hele tiden, og på mange måter "mer til å stole på" mtp å få til noe fast. Det er hvertfall min erfaring. Hatt noen jeg har gått turer med tidligere, men det har liksom alltid blitt glemt bort også går det ukesvis mellom hver gang. Men ser absolutt poenget med at da har man mye mer kontroll på situasjonen, noe som forsåvidt kan være ganske nødvendig når hunden er skudd sammen slik han er :P Hmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...