Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosial frustrasjon, passeringer og hundebarnehage


Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på slik en hundebarnehage jeg. Vi har en som er 5 minutter gåavstand fra oss. Den er ikke kjempestor, men virker til å være 3-5 hunder hver dag, pluss minus. Jeg lurer litt på om det hadde vært lurt å la Ico få en fast dag der i uka for å få lettet litt på den sosiale frustrasjonen jeg tror han har. For han er jo en samojed, og samojeder er jo veldig sosiale. Og det er mye frustrasjon inne i bildet ved passeringer av andre hunder, og en god dæsj aggresjon til hannene. Dessverre har vi pr dags dato altfor lite kontakt med andre hunder, vi har igrunn ingen turvenner. Men igjen er jeg redd for at det vil skape mer forventninger for han, og dermed gjøre treningen av passeringer etc vanskeligere.

Før det blir aktuelt med en hundebarnehage vil jeg selvfølgelig sjekke opp hvaslags hunder som er der, tar en prøvedag og være der og se an før jeg lar han være der alene. Bare så det er nevnt.

Hva mener sonen?

Skrevet

I Sverige er det veldig utbredt med hundebarnehage pga de hjemme-aleine-reglene de har der, og jeg kjenner flere som har shibaene sine i det med stort hell. Det jeg ville vektlagt, er nettopp det du sjøl skriver om antallet hunder, og at det ikke blir så mye trøkking innendørs med lyd og stress.

Hvis dere har lyst til å begynne å gå tur fast med oss en gang i uka (på ettermiddag), så er vi gjerne med på det. :) Jentene er gjerne veldig lekne og flørtete, men også strenge og viser at her skal vi gå, ikke tulle, så det kan kanskje være en fin kombo?

Skrevet

Du er sikker på at det er kun i passeringer han har trøbbel med andre hunder? :) For om ikke vil han jo mest sannsynlig ikke trives i hundebarnehagen heller.

Han er fantastisk med tisper. Hannhunder vet jeg ikke, og det er ikke noe jeg ville turt å gamble med med det første. Vill esikret meg at han kun fikk være med tisper fram til han er vant med konseptet hvertfal.

I Sverige er det veldig utbredt med hundebarnehage pga de hjemme-aleine-reglene de har der, og jeg kjenner flere som har shibaene sine i det med stort hell. Det jeg ville vektlagt, er nettopp det du sjøl skriver om antallet hunder, og at det ikke blir så mye trøkking innendørs med lyd og stress.

Hvis dere har lyst til å begynne å gå tur fast med oss en gang i uka (på ettermiddag), så er vi gjerne med på det. :) Jentene er gjerne veldig lekne og flørtete, men også strenge og viser at her skal vi gå, ikke tulle, så det kan kanskje være en fin kombo?

Hadde det vært veldig mange fler hunder, hadde det vært uaktuelt. Men smått og kontrollert lurer jeg på om kanskje kunne vært veldig bra. Jeg vet ikke.

Men tur! Ja! Veldig gjerne :D Han tollererer virkelig alt av tisper. Å bli fillerista litt er bare digg, hilsen han. Så et par strenge tanter har vi ikke noe imot :D Det hadde vært helt supert! Og vi kan ca alltid.

Skrevet
Men tur! Ja! Veldig gjerne :D Han tollererer virkelig alt av tisper. Å bli fillerista litt er bare digg, hilsen han. Så et par strenge tanter har vi ikke noe imot :D Det hadde vært helt supert! Og vi kan ca alltid.

Altså, de fillerister ikke! :D De er mer sånn "stå rolig, din frekkas, mens vi snuser på ballene dine, for etterpå skal vi kline og leke!" :P

Jeg har ikke så mange i nærheten å gå tur med heller, så det synes jeg hadde vært veldig koselig. :) Det tar meg 10 min med bussen til Asker, alternativt er det bare en times gange gjennom skogen til Semsvann, så vi er ganske fleksible. (Og jeg har TO hodelykter, så at mørket senker seg gjør ingenting!)

Skrevet

Vurderer du hundebarnehage pga sosialiseringen, eller pga tid?

Om det er pga sosialiseringen så ville jeg nok heller gått for faste turer (det må da finnes noen turgrupper/kontaktnett på facebook?), eller finne en klubb. Da kontrollerer du selv hvem og hvordan, i stedet for å være prisgitt hvilke andre hunder som er der den dagen, og kompetansen til de som driver stedet.

Skrevet

Vurderer du hundebarnehage pga sosialiseringen, eller pga tid?

Om det er pga sosialiseringen så ville jeg nok heller gått for faste turer (det må da finnes noen turgrupper/kontaktnett på facebook?), eller finne en klubb. Da kontrollerer du selv hvem og hvordan, i stedet for å være prisgitt hvilke andre hunder som er der den dagen, og kompetansen til de som driver stedet.

Litt begge deler egentlig.

Det er en "enkel" måte å få utløp for det sosiale behovet jeg tror han har, fordi det er rett i nærheten her. Men også muligheten. Jeg har ingen hundebekjente i området, og jeg har ikke bil, så det er mye jobb å skulle reise vekk for å gå tur. Særlig med en baby på slep. Klart jeg kan legge mer arbeid ned i å få kontakter og time det med dem (yay for @SandyEyeCandy ), men fordelen med en hundebarnehage vs div folk, er at den er der hele tiden, og på mange måter "mer til å stole på" mtp å få til noe fast. Det er hvertfall min erfaring. Hatt noen jeg har gått turer med tidligere, men det har liksom alltid blitt glemt bort også går det ukesvis mellom hver gang. Men ser absolutt poenget med at da har man mye mer kontroll på situasjonen, noe som forsåvidt kan være ganske nødvendig når hunden er skudd sammen slik han er :P Hmm...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...