Gå til innhold
Hundesonen.no

Forholdsregler i ulveland...


Recommended Posts

Skrevet

Mye større sjanse for at hunden din ville blitt drept av en annen hund enn at den ville blitt drept av ulv.

Allikevel går man med bånd/langline der man har kontroll og ser hunden sin i områder man vet det befinner seg ulv, spesielt på en hund med stor radius. :)

Skrevet

Jeg trur hunder flest kommer i kontakt med det mest primitive i seg ved møtet med rovdyr og ferten av dem. Fight or flight for alle penga. Det krever sitt hode å stille en elg, og det krever sitt hode å tørre å følge en bjørn eller en ulv også. For noen hunder er jo vilt i seg sjøl skremmende, og jeg veit om flere hunder som er redde for grevling feks. For slike store rovdyr er jo "alt" et potensielt bytte, og mulig merker domestiserte hunder det, et møte med "overmakt" så og si.

Det tror jeg også det ligger noe i :) Husker enda godt første gangen mine fikk nærkontakt med elg... Det kom ikke et boff fra My (aussien), og Emma sto som en påle rett foran meg og dro ikke i båndet engang. Meeen neste gang ble elgen gjetet bort fra hagen, vel og merke... Men da kom vi ikke rett på den, som første gang. My fant den på egenhånd :P

Kjenner jeg er glad jeg bor midt i byen :D Sånn siden @Siri nevner ulv... o.o

  • Like 1
Skrevet

Mye større sjanse for at hunden din ville blitt drept av en annen hund enn at den ville blitt drept av ulv.

Allikevel går man med bånd/langline der man har kontroll og ser hunden sin i områder man vet det befinner seg ulv, spesielt på en hund med stor radius. :)

Nja, jeg tviler sterkt på at det er noen sjanse for at Jaro blir drept av en annen hund. ;) Lykke til, i så fall! :fear:

Skrevet

Nja, jeg tviler sterkt på at det er noen sjanse for at Jaro blir drept av en annen hund. ;) Lykke til, i så fall! :fear:

Ok? Behøver ikke å dø momentant for at skader skal bli så ille at det kan bli nødvendig heller, men fint du ikke bekymrer deg for det. :)

For de som har opplevd å miste, eller som i mitt tilfelle har vært nær ved å miste, hunden sin grunnet det forblir det jo alltid en bekymring.

Vet om en Schæfer som ble ganske hardt skadet (angrepet i buken) av en relativt liten terrier og.

Var uansett egentlig ikke ment til deg, hehe, men gjelder jo de fleste.

Skrevet

Ok? Behøver ikke å dø momentant for at skader skal bli så ille at det kan bli nødvendig heller, men fint du ikke bekymrer deg for det. :)

For de som har opplevd å miste, eller som i mitt tilfelle har vært nær ved å miste, hunden sin grunnet det forblir det jo alltid en bekymring.

Vet om en Schæfer som ble ganske hardt skadet (angrepet i buken) av en relativt liten terrier og.

Var uansett egentlig ikke ment til deg, hehe, men gjelder jo de fleste.

Akkurat det bekymrer jeg meg veldig lite for med schäfer, må jeg medgi. Alt kan jo selvfølgelig skje, men mtp hvor jeg bor er risikoen for ulveangrep større enn for at han skal bli alvorlig skadet av en annen hund.

Skrevet

"men mtp hvor jeg bor er risikoen for ulveangrep større enn for at han skal bli alvorlig skadet av en annen hund."

Det tror jeg ikke det grann på før jeg ser noen statistikk hvertfall, tall viser at mellom '95-'01 var det et gjennomsnitt på 5 hunder per år som ble tatt av ulv, og alle de var vel også jakthunder?

Skrevet

"men mtp hvor jeg bor er risikoen for ulveangrep større enn for at han skal bli alvorlig skadet av en annen hund."

Det tror jeg ikke det grann på før jeg ser noen statistikk hvertfall, tall viser at mellom '95-'01 var det et gjennomsnitt på 5 hunder per år som ble tatt av ulv, og alle de var vel også jakthunder?

Det må du tro på *ler* For Tuvane bor på en gård langt vekk fra folkeskikken og der er det vært to ulveobservasjoner på to dager. Det er heller ikke ukjent at det er ulv i området. Så jo Jaro og Prima har større sjans for å bli skadet av ulv jo ... siden bestanden av ulv faktisk er større enn bestanden av hund i området :P

  • Like 2
Skrevet

"men mtp hvor jeg bor er risikoen for ulveangrep større enn for at han skal bli alvorlig skadet av en annen hund."

Det tror jeg ikke det grann på før jeg ser noen statistikk hvertfall, tall viser at mellom '95-'01 var det et gjennomsnitt på 5 hunder per år som ble tatt av ulv, og alle de var vel også jakthunder?

Ehm, siden jeg så å si aldri møter hunder, men går tur i ulveland flere ganger om dagen, så vil jeg tro at det er mer sannsynlig at bikkjene blir spist av en ulv enn at de blir spist av en av de få hundene vi møter i løpet av året.

Skrevet

Mye større sjanse for at hunden din ville blitt drept av en annen hund enn at den ville blitt drept av ulv.

Allikevel går man med bånd/langline der man har kontroll og ser hunden sin i områder man vet det befinner seg ulv, spesielt på en hund med stor radius. :)

Er det det da? Det blir jo ja dersom man medregner sannsynligheten for å i det hele tatt treffe på en ulv, men jeg tenker på hva som skjer hvis man først ER i situasjonen hvor hund møter ulv. Sannsynligheten for at ulven stikker er sikkert større enn at den angriper, men om hunden feks måtte ha en provoserende atferd for ulven, hva skjer da?

Synes det er flott at det er ulv i norsk natur, men må innrømme jeg er glad den ikke finnes på vestlandet, der jeg tror jeg kommer itl å ende opp til slutt. :P Og det kun pga at jeg har hund. Hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg elsket å bo i ulveland :D

Skrevet

Er det det da? Det blir jo ja dersom man medregner sannsynligheten for å i det hele tatt treffe på en ulv, men jeg tenker på hva som skjer hvis man først ER i situasjonen hvor hund møter ulv. Sannsynligheten for at ulven stikker er sikkert større enn at den angriper, men om hunden feks måtte ha en provoserende atferd for ulven, hva skjer da?

Synes det er flott at det er ulv i norsk natur, men må innrømme jeg er glad den ikke finnes på vestlandet, der jeg tror jeg kommer itl å ende opp til slutt. :P Og det kun pga at jeg har hund. Hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg elsket å bo i ulveland :D

Fritt etter egen hukommelse, var det ikke observert ulv i Stryn ish omegn i sommer?

Skrevet

Sogn og Fjordane :P

Det er jo langt oppi der :P (sant?)

Når jeg snakker om Vestlandet tenker jeg Stavanger-Bergen :P Er fra Stavanger selv.

Skrevet

Det er jo langt oppi der :P (sant?)

Når jeg snakker om Vestlandet tenker jeg Stavanger-Bergen :P Er fra Stavanger selv.

Vestlandet er jo litt mer enn bare Stavanger-Bergen :lol:

Skrevet

Ulven er fremdeles i området...

Ansatte ved Hærland skole i Eidsberg skysset en håndfull elever hjem torsdag ettermiddag, etter at en ulv ble sett bare noen hundre meter unna skolen. Det kunne rektor ved skolen opplyse til NRK.

Skrevet

Bodde rett i nærheten der i et halvt år for en del år siden. Hadde det vært ulv der da så hadde jeg heller valgt nærkontakt med den enn h*n som var naboen på den tiden. :aww:

*digresjon og helt OT* :icon_redface:

Haha, ved Hærland skole? XD Jeg kjenner den ene familien som bor der, og de er veldig hyggelige i alle fall, men er flere hus der. :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Ulven er fremdeles i området...

Ansatte ved Hærland skole i Eidsberg skysset en håndfull elever hjem torsdag ettermiddag, etter at en ulv ble sett bare noen hundre meter unna skolen. Det kunne rektor ved skolen opplyse til NRK.

jaggu ikke rart vi får nye generasjoner og en befolkning som er livredd ulv..
Skrevet

For snart 14 år siden opplevde jeg et møte mellom hund og ulv der jeg bodde og drev gård i noen år. Satt med morgenkaffen da vi hørte losen på en hund i skogkanten ca 150-200 meter borte, på andre siden av jordet. Ser da en støver som løper alt det han makter med en ulv like i hælene. Så kommer det en annen ulv ut av skogen rett foran hunden, den har åpenbart tatt en annen rute for å avskjære hunden. Dermed var hunden ferdig. Jeg hadde kikkert og gikk ut på terrassen for å observere. Ulven tok tak i hver sin ende av bikkja, løftet den opp og vrei nakken av den. Det så ut til at bikkja døde momentant. Noen sekunder senere ble ulvene vâr meg og stirret rett på meg i et sekund eller to før de forsvant inn i skogen. Jeg ventet 5 minutter før jeg tok med meg min egen hund, Grand Danoisen Pelle, og gikk bort for å hente den døde hunden. De eneste merkene på hunden var etter der ulvetennene hadde holdt fast. Ikke noe blod, men nakken var knekt. Jeg var nyinnflyttet og kjente ikke naboene ennå, men regnet med at hunden hørte til på en av gårdene hvor jeg hadde observert en hundegård med et par harehunder i. Tok bikkja bak i bilen og kjørte bort og spurte om de savnet en hund. Nei, deres hunder var fremdeles der de skulle og ikke kjente han igjen den døde hunden heller. Etter mye styr med tlf til politi og rovviltkontakten, ble det etterhvert på det rene at det også hadde vært en hund nr 2 i området. Den lå død 100 meter lenger inn i skogen. Av sporsnøen kunne man lese at det hadde vært 3 ulver der. Bikkjene tilhørte en jeger som bodde et godt stykke unna. Han hadde sluppet ut hundene et par dager før. Vet ikke om dette er gjengs treningsmetode rundt omkring, men greia var at bikkjene da gjerne fløy som gale etter harespor et par dager før sulten og de såre føttene fikk de på andre tanker og tok hjemveien fatt. Dessverre for hundene hadde sporet ledet dem rett inn i det området hvor ulvene hadde hatt sitt natteleie. Det er nok flere grunner til at det i hovedsak er jakthunder, og kanskje spesielt løst på drevet halsende hund, som blir tatt av ulv. De er mye ute i skogen, har stor aksjonsradius og fokuserer gjerne veldig intenst på det sporet de følger i høyt tempo. Dermed oppfatter de kanskje ikke så lett at det er ulv i nærheten, før det er for sent. En familiehund med litt bredere interessefelt vil sannsynligvis bli oppmerksom på ulvens tilstedeværelse på et tidligere tidspunkt. Har hørt mange beskrive reaksjonen likt det flere andre her skriver om. Bikkja søker eierkontakt, legger seg ned, nekter å gå videre osv. Andre er kanskje mer tjukke i hue og kan finne på å oppsøke ulven. Har man en hund med liten aksjonsradius ville jeg ikke vært bekymret for å gå med løs hund i ulveterreng.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...