Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hunden ha marerit?


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Overskriften sier vel mest! :-) jeg har lurt på dette en stund, for min hund kan plutselig våkne og begynne å bjeffe mot ingenting. Tidligere i kveld lå han å sov i sofaen, jeg satt og så på tv, og plutselig hoppet han til, hoppet bak sofaen, bysten reiste seg og han bjeffet noe enormt mot veggen vedsiden av tv, og dette er e hund som normalt aldri bjeffer. Ellers kan han plutselig finne på å brå våkne om natten i sengen, og begynne å bjeffe og knurre mot døren, jeg pleier jo å få sånne små angstanfall når han gjør det og jeg er helt alene, men han gjør aldri det når han ligger i buret alene og sover. Kan dette skyldes at han har hatt marerit? Eller kan de i det hele tatt ha det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de kan ha det.

Frøkna jeg har nå drømmer helt tydelig, og "snakker" i søvne innimellom, noen ganger loser hun på jakt, andre ganger varselbjeffer hun, og innimellom er det knurring og bjeffing. Det er tydelig forskjellige typer drømmer.

En gang våknet hun av at hun ulte i søvne, var passe panisk når hun våknet, men roet seg raskt med trøst og nærhet.

Og jeg tror andre hunder har forskjellige drømmer de også, selv om ikke alle uttrykker det like sterkt som frøkna mi. Heldigvis lager hun mest jeg-koser-meg-når-jeg-sover lyder, men de er også ganske høylydte, og får folk til å skvette endel første gang de hører de også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også de kan ha materitt. Merker forskjell på måten hunden er når den sover. Om det er lett boffing og litt "løping" med beina,og andre ganger knurring,urolighet,mer paniske bevegelser på en måte.

Lurer på om hunder kan skille mellom drøm å virkelighet? Om de tror at det som har skjedd i drømmen har skjedd på ekte. Hvis hun drømmer at jeg har vært stygg med henne,vil hun tro jeg har vært det da? Hmmm..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Ja det tror jeg de kan ha! :) Merker fort forskjell på drømmene til mine hunder. Noen ganger er de lettere paniske med bjeffing, løping, uling og sånn, mens andre ganger logrer de hardt i søvne. Sistnevnte er alltid veldig morsomt synes jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min piper hvertfall veldig urolig i søvne nå og da, og da er han virkelig ikke i noen vanlig søvn, men nærmest umulig å vekke opp. Pleier å stryke på han og åpne munnen for å vekke han på en veldig rolig måte, men selv med fingre inn i munnen våkner han aldri med det samme når han er i den "transen"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle! Jeg har ett nytt spørsmål, kan hunden være mørkeredd? Jeg føler litt at han blir mer usikker når mørket stiger på, da løper han avogtil febrisk rundt i huset, bjeffer, bysten opp og knurrer. Han er også veldig sensetiv til lyder ser det ut som..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye (all?) forskning tyder på at hunder drømmer, dermed er det mest logiske at de også kan ha mareritt. Jeg kan også merke forskjell på mine, om det er en god drøm eller en dårlig drøm, og pleier derfor å f.eks. dulte forsiktig borti så de faller litt ut av det (uten å våkne ordentlig da) om det virker for ille. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle! Jeg har ett nytt spørsmål, kan hunden være mørkeredd? Jeg føler litt at han blir mer usikker når mørket stiger på, da løper han avogtil febrisk rundt i huset, bjeffer, bysten opp og knurrer. Han er også veldig sensetiv til lyder ser det ut som..

Jeg mener ganske bestemt at min er mørkredd :ph34r: Hun er også veldig var for lyder faktisk! Hun har gått tur i mørket fra hun var valp og burde i teorien være vant til det, men allikevel går hun og stresser og trekker, kikker konstant ut mellom trærne, og vil bare hjem/til bilen. Jeg tør ikke slippe henne i mørket.

Jeg finnes ikke mørkredd sjøl, og har tenkt at det muligens kan ha blitt "lært" fra familiemedlemmer som også er mørkredde, men disse har jo sjelden gått tur i mørket. Så jeg tror nok det er mer sannsynlig at hun har litt dårlig nattsyn og reagerer mer på alle lydene når hun er "blind".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine drømmer og har vekket seg selv med det. Jeg ser ofte at de har mareritt etter dager hvor det har skjedd spennende ting. Tispa får bust og høy puls. Hannhund får bust, bjeffer på basenjivis, høy puls og noen få ganger knurrer. Jeg lar de bare være for jeg tenker det er som med oss at vi/de kanskje bearbeider ting vi har opplevd via drømmer, men jeg følger fasinert med :) Mine er også mørekredde og rasen er jo kjent for det. Plutselig er en søppelkasse veldig skummel, ting de vanligvis ikke reagerer på. Men ting blir også ekstra skummelt hvis det regner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine drømmer og har vekket seg selv med det. Jeg ser ofte at de har mareritt etter dager hvor det har skjedd spennende ting. Tispa får bust og høy puls. Hannhund får bust, bjeffer på basenjivis, høy puls og noen få ganger knurrer. Jeg lar de bare være for jeg tenker det er som med oss at vi/de kanskje bearbeider ting vi har opplevd via drømmer, men jeg følger fasinert med :) Mine er også mørekredde og rasen er jo kjent for det. Plutselig er en søppelkasse veldig skummel, ting de vanligvis ikke reagerer på. Men ting blir også ekstra skummelt hvis det regner ;)

Anbefales det ikke å vekke folk forsiktig når de har mareritt? Jeg kommer til å fortsette med det når det virker som min hund har det hvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker også forskjell på Milo når han sover, så jeg går også utifra at de kan ha mareritt. Det er jo veldig logisk, siden de tross alt kan drømme :)

Mistenker at katten min også hadde mareritt tidligere. Hun sover i senga mi, plutselig hørte jeg et høyt hyl og et fres fra henne, så jeg bråvåknet og snudde meg for å se hva som hadde skjedd. Hun sov som en stein :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tenker høyt her: hva kan hunder ha mareritt om...? Den gærne nabobikkja som utagerer hver gang man går forbi?

At matskåla blir glemt å fylles. At man må gå tur nydusjet, uten å få sjansen til å rulle seg i gress og døde dyr, og måtte hilse på den kjekke nabohunden mens man lukter tropiske frukter. At man står til eksamen på valpekurs og får jernteppe, og alle de andre valpene ler. At postmannen sniker seg inn i hagen og stjeler alle beina man har gjemt. Det eksistensielle spørsmålet om hvem som er flink jente/gutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt sikker på at min hund har mareritt om at jeg kommer for å ta han med saks i den ene hånden og børste i den andre, eller om den grusomme veterinæren som flirer ondt mens hun holder en "diger" (klo)tang. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle! Jeg har ett nytt spørsmål, kan hunden være mørkeredd? Jeg føler litt at han blir mer usikker når mørket stiger på, da løper han avogtil febrisk rundt i huset, bjeffer, bysten opp og knurrer. Han er også veldig sensetiv til lyder ser det ut som..

hvis hunden ser litt dårlig, blir det gjerne enda værre når det er mørkt, og da kan en del av de finne på å bli usikre.

Jeg bare tenker høyt her: hva kan hunder ha mareritt om...? Den gærne nabobikkja som utagerer hver gang man går forbi?

kanskje. eller om den skumle steinen de så på tur, den ekle statuen i parken, mannevonde kattebeist, trange bur og tomme matskåler...

jeg vet at de ekleste av mine egne mareritt har vært hverdagslige ting som blir "feil", typ sko som prøvde å spise meg og sånne teite ting, så hvem vet hva hunder syns er skummelt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...