Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeliste


Evelina
 Share

Recommended Posts

Har satt meg på valpeliste hos en oppdretter som skal muligens ha kull i løpet av år 2015 tidligst om våren. Oppdretteren vet ikke når tispa venter løpetid og hun vet heller ikke hvem hannhunden blir. Er det vanlig å planlegge lang tid i forveien? Eller er det sånn at hvis tispa venter løpetid en måned før og først da vet man hvem hannhunden er? Liker å planlegge litt. :) og å vite langt tid i forveien men det er vell kanskje ikke sånn når det handler om levende dyr.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nok veldig forskjellig fra person til person, men uten å virke altfor dømmende, så synes jeg at det å planlegge kull uten å vite hvilken hannhund en ønsker å bruke, er litt snålt. De færreste tisper er så megabra at det er helt likegyldig hva slags kvaliteter hannhunden har, og en målsetning for et oppdrett bør jo være å tilføre noe positivt til rasen som helhet. :) I tillegg pleier jo de som planlegger kull å ha en viss formening om når løpetid er forventa, sånn at folk kan begynne å planlegge ferie/valpetilrettelegging, men ting går jo ikke alltid som planlagt:

Da jeg planla kull, forventa jeg løpetid i mars/april, og begynte da å fortelle om planene mine idet jeg fikk ja på den hannhunden jeg ønska meg, som var i februar. Tispa mi fikk ikke løpetid før i slutten av juni, med parring i juli, og da hadde folk alt venta på kombinasjonen helt siden februar. Dessverre kom det ingen valper, men de som hadde venta, gjorde jo det gladelig fordi de ville ha valp etter min tispe OG den hannhunden, sant.

Hvorvidt det er ok for deg å vente i uvisshet både mtp når valpene kommer og hvilken hannhund som skal brukes, er jo helt opp til deg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever et par slike innen "min" rase, at "hannhund er ikke helt bestemt enda" som det så fint heter. Men erfarer det slik at hannhunden er bestemt, men det skal være så innmari hemmelig.

Selv vet jeg hvem hannhunder som vil være aktuelle, og jeg vet i god tid hvem hannhund jeg vil bruke. Jeg har alltid en backup i tilfelle rottefelle, men jeg vet i god tid hvem dette er også.

Jeg forstår ikke helt de som ikke vet hvem hannhund de skal bruke eller de som velger hemmeligholde hannhunden til parring er foretatt. Og jeg merker at jeg i grunnen ikke ville ha kjøpt valp fra en slik oppdretter. Jeg vil vite i grei tid hvem hanne som skal brukes på ei tispe jeg er interessert i avkom etter for å vite om jeg vil ha valp fra den kombinasjonen.

Men jeg planlegger jeg og, lang tid i forveien. Tispa er knappe ett år, men jeg vet allikevel vel hanner jeg vil bruke på henne. Jeg har navn til en del kull klare alt og så :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er veldig sært, spesielt ikke om det er en veldig liten rase i Norge (bare ett par-tre kull i året f.eks) så er det greit å høre med relevant oppdretter. Det er tross alt bare ett halvt år til våren 2015, så det er greit å planlegge litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg kjenner som er oppdrettere planlegger gjerne hannhund alt fra 6 mnder til 12 mnder i forveien. De har også Back up hann i tilfelle noe skulle skje.

De annonserer det også opptil 1 år i forveien så valpekjøperene kan se og sjekke ut linjer og helse.

Tror det er veldig individuelt hos de forskjellige oppdretterene og rasene.

Personlig ville jeg ikke satt meg på liste før jeg var sikker på hvem hannen ble, men det er smak og behag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg hatt kull så ser jeg for meg at det meste hadde vært planlagt lang tid i forveien, men om jeg ikke hadde fått ja på aktuell hannhund enda, men hadde bestemt meg for å pare på neste løpetid så ser jeg ikke problemet med å skrive det på hjemmesiden min, at jeg planlegger kull og på hvilken tispe. Også oppdatere med hannhund når det er klart. Skader ikke å spre ordet så tidlig som mulig, tenker jeg. Folk trenger jo ikke å sette seg på liste liksom, bare få ut ordet slik at de som kanskje er interessert kan holde et ekstra øye med på siden.

Men det er nok veldig forskjellig praksis rundt om, ser jo en del som åpner for reservasjoner og depositum allerede før hannhund er bestemt. Da har man ikke kullet så man vet ikke om det i det hele tatt blir noe eller evt hvilken kjønnsfordelig osv, og man har ikke bestemt hannhund, det er ikke noe for meg ihvertfall.. Det er litt spesielt, men for all del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg liker å planlegge i god tid. Nå skulle jeg ha parret i høst, men pga dødsfall i familien 2 dager etter Era begynte å løpe, utsatte jeg kullet til neste løpetid. Jeg gikk ut med hannhund i vår en gang.

Jeg har også begynt å planlegge hvilke hannhund jeg skal bruke på neste kull der igjen i 2016 engang ... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte idéer om hannhunden til hvilket potensielle kull flere år i forveien. Men noen ganger er det mer enn en aktuell hannhundkandidat, andre ganger må jeg vente til nærmere paringstidspunkt (type 6 mnd før eller noe slikt) for å få oppdatert informasjon om hannen. Noen ganger dreier dette seg om helseresultater siden jeg ikke har noe problem med å bruke en hann som ikke har kull fra før av. Det gjorde jeg både til mitt første kull og til det kullet jeg håper å få en eller annen gang i 2015, og hannene var/er 6 år gamle. Hannhundeier tar da helsesjekkene for min del, og da vil de ofte gjøre dette på et tispunkt som passer for dem, og etter jeg har bestemt at jeg vil bruke nettopp DEN hannen om helsesjekkene er med bra resultat.

Så jeg kan også skrive at jeg planlegger kull på tispe x og at hannhund vil bli offentliggjort seinere. Men jeg kan selvsagt skrive litt om hva jeg tar sikte på med kullet osv da alle mine kull er rettet mot samme målet, med litt variasjon rundt temaet angående hvilke detaljer jeg går mest for i nettopp den kombinasjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...