Gå til innhold
Hundesonen.no

Priser på uregistrerte hunder


jeanette-k
 Share

Recommended Posts

Sitter endel på finn og ser på hundene som blir solgt der. Til stadighet kommer jeg over renrasede valper som ikke blir registrerte i NKK, som har ganske høy pris. Jeg trodde det var vanlig å sette ned prisen når en ikke registrerte. Tok meg den friheten og kontaktet en selger og hun sa da at hun hadde satt ned prisen fra 16000 til 14000, siden hun ikke registrert de. Er dette en rimelig prisreduksjon? Andre som har erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant masse sånne kull når jeg så etter hund for noen år siden. Jeg blir ekstra skeptisk når det er små "motehunder" siden odsen for at det er smuglerhunder dessverre er ganske gode. Man har ingen garanti på at noenting gjøres skikkelig, og i de tilfellene jeg kontaktet de for nærmere informasjon fikk jeg aldri svar som gjorde at man kunne ta de seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville spurt hvorfor de ikke er registrerte om de er renrasede jeg :P

Dette gjaldt en dvergpuddeltispe, dette kullet (2 stk.) var ikke registrert fordi de hadde korte haler, og derfor ikke ville gjøre det bra i utstillingsringen. Hun kunne vise til foreldres stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjaldt en dvergpuddeltispe, dette kullet (2 stk.) var ikke registrert fordi de hadde korte haler, og derfor ikke ville gjøre det bra i utstillingsringen. Hun kunne vise til foreldres stamtavle.

Det spiller jo ingen rolle. Om den ikke er registrert så regnes det som en blandingshund med de restriksjoner og konsekvenser det medfører. En blandingshund får man vel ikke forsikre som samme sum som en renraset f eks (livsforsikring), og den kan aldri blir champion i f eks agility eller andre hundesporter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjaldt en dvergpuddeltispe, dette kullet (2 stk.) var ikke registrert fordi de hadde korte haler, og derfor ikke ville gjøre det bra i utstillingsringen. Hun kunne vise til foreldres stamtavle.

Utstillingsfeil er for meg ikke legitim årsak til ikke å registrere valpene.

I tillegg til at hunden får stamtavle og de rettigheter en har med en registrert hund i forhold til konkurranse og deltagelse, så mener jeg det også er viktig for rasen at flest mulig individ blir registrert. Dermed får en bedre oversikt over rasen - hvor mange valper fødes hvert år, hva slags helsestatistikk kan en finne (øyelysning, for eksempel, registreres på hundens registreringsnummer, og blir dermed tilgjengelig informasjon i en åpen database), hva slags resultat gir den hannhunden, også videre. Om ikke alle valper blir registrert, er det vanskeligere å samle helseinformasjon på en rase og dermed vite hva som er dens status og utfordringer.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er, etter min mening, en drøy pris. Og jeg ser ingen gyldig grunn til å la være å registrere et kull dersom begge foreldrene er registrert. Vet at flere bruker unnskyldningen at de ikke liker utstillingshunder og at disse valpene er familiehunder osv for å ikke registrere. Det kan fort være en annen årsak til det, f.eks avlssperre på mor eller far, at det ikke er renraset, at oppdretter ikke får registrere kull hos NKK, at tispa er for gammel mm.

Dessverre er det slik, at så lenge enkelte kjøper dyre blandingshunder og uregistrerte rasehunder, så kan selger ta den prisen de måtte ønske. Det er alltids et fehode der ute som kjøper. De skal jo "bare" ha en familiehund, og da trenger de jo ingen fancy papirer ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er også at uregistrerte og registrerte har minimal prisforskjell. Min opplevelse var at det var mye useriøst blandt de uregistrerte. Jeg valgte derfor å kjøpe registrert valp. Det er en viss trygghet i det å vite at foreldrene var friske, selv om det naturligvis aldri garanterer en frisk hund.At en hund har utstillingsfeil, er ingen grunn til å ike registrere. Min Kasper har feil på halen, og vil gjøre det dårlig på utstillinger. Men han kan likevel brukes til f.eks agility hvis jeg ønsker det. Feilen er bare kosmetisk, og har ingen betydning for helsa. Dvs at hvis jeg (mot formodning) skulle ønske å bruke ham i avl senere, så kan jeg faktisk det. OG få registrert avkommet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter endel på finn og ser på hundene som blir solgt der. Til stadighet kommer jeg over renrasede valper som ikke blir registrerte i NKK, som har ganske høy pris. Jeg trodde det var vanlig å sette ned prisen når en ikke registrerte. Tok meg den friheten og kontaktet en selger og hun sa da at hun hadde satt ned prisen fra 16000 til 14000, siden hun ikke registrert de. Er dette en rimelig prisreduksjon? Andre som har erfaringer?

I mine øyne så er ikke dette en rimelig prisreduksjon.. For meg så er mye av prisen for en rasehund nettopp for å sikre helsesjekking, mentaltesting og muligheten for å sjekke resultater på både foreldre og øvrig slekt via dogweb e.l. og alle utgiftene som følger med en seriøs oppdretters avl gjør prisen ok. På en uregistrert hund får man ingenting av dette og for meg er det helt uforståelig at man betaler en hel formue for slike valper. Men det er i dag ganske vanlig, det er tilbud og etterspørsel, og får de useriøse solgt valper til samme pris (mer eller mindre) og mindre jobb/kostnader ifbm kullet så skjønner jeg jo at det blir sånn, men det er synd og absolutt ikke noe jeg anbefaler noen, samme hvilken "rase" eller blanding det er snakk om. Og en uregistrert hund er inten mer enn en blandingshund, man får aldri papirer og man får aldri registrert etterkommere etter den igjen, og man har ingen bevis for hva hunden faktisk er.

Edit : Det er jo også vanskelig og vite med slike kull om det er etisk riktig, hvor de kommer fra osv, i tillegg til helse og andre relevante ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte av et slikt kull, grunnen var at oppdretter ikke interesserte seg for sånt. (NKK, utstilling). Regner med den egentlige grunnen var at foreldrene til kullet var halvsøsken. Kosta oss 5000,- for valpen av jaktrase. (Registrert valp lå vel rundt 8000,- til 10 000,-)

EDIT: Og vi hadde aldri kjøpt valp fra kullet om vi hadde den kunnskapen vi har idag, selvom bikkja er fin i seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor registrerer ikke folk hundene? Det er vel ingen ulemper forbundet med registrering, så vidt jeg vet?

Det er ikke alle som er lov å registrere, hvis de rovavler på tispa f.eks, eller tispa er for gammel.

Det er sikkert flere årsaker også, spesielt på enkelte raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor registrerer ikke folk hundene? Det er vel ingen ulemper forbundet med registrering, så vidt jeg vet?

I tillegg til det Line nevner så kan det være at en av foreldrene ikke oppfyller registreringskrav (kan være helsesjekker, alder (tispe for ung eller for gammel) eller at tispa har for mange kull eller for tette kull fra før av), at en av de har avlssperre etc etc. Og til enkelte er det ren uvitenhet, at man ikke tror registrering har noe å si om man ikke vil stille ut eller delta på hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette gjaldt en dvergpuddeltispe, dette kullet (2 stk.) var ikke registrert fordi de hadde korte haler, og derfor ikke ville gjøre det bra i utstillingsringen. Hun kunne vise til foreldres stamtavle.

Litt avhengig av hvor korte, men korte haler er bra på puddel. Korte og rettoppstående. Veiledende pris for puddel er vel 15 lapper. Ureg burde de gå for maks 7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt avhengig av hvor korte, men korte haler er bra på puddel. Korte og rettoppstående. Veiledende pris for puddel er vel 15 lapper. Ureg burde de gå for maks 7

Har ikke satt meg inni hva standarden er, men det høres veldig riktig ut. Kaspers feil er nemlig at halen er for lang, og at den køller seg.

En kort, rett hale, er antakeligvis bedre egnet til å holde oppe en diger dusk, enn en lang krøllehale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...