Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår vil ikke gå inn i bilen, men når han er i bilen oppfører han seg eksemplarisk.Ligger der rolig eller sitter pent osv i bagasjerommet. Før så dro han alt han kunne en annen vei når vi skulle i bil, men nå stopper han bare litt opp og vi må gi han et lite dytt for å få han med oss. Det er ikke et voldsomt problem, men problemet er når vi tar han med i bilen for å trene et sted(noe vi gjør ofte). Hvis vi trener inærheten(10meter ca) mot bilen så tror han at han skal i bilen og blir stående og bryr seg ikke om noenting annet enn at han vil vekk fra bilen. Vil gjerne få han til å hoppe inn/ha lyst/vet at sånn er det bare med å gå inn i bilen. Han tar ikke godbiter i bilen, vil rett og slett ikke spise dem selvom det er pølse,ost,dentastick. u name it han vil ikke ha det hvis han sitter i bilen. Er ikke et voldsomt problem, men vil gjerne at han skal kunne hoppe inn i bilen/ha lyst til å gå inn i bilen når vi ber han om det.

Skrevet

2 uker med daglige korte kjøreturer, så er problemet borte.

Evt så er det bare å fortsette som før, og ta kjøreturene når de kommer, problemet blir borte da også, tar bare litt lengre tid :)

Skrevet

Har du prøvd forskjellige typar godbitar, type kjøtt du har tørka sjølv, eller rått kutta i småbitar?

Kunne det kanskje funke og gi måltidet i bilen? Altså inn i bilen, ete maten og så ut igjen, utan at du kjører nokon plass :)

Skrevet

Hadde samme problemet da vi fikk nytt bur i bilen. Dersom hunden var løs løp han vekk fra meg når jeg gikk mot bilen, og i bånd dro han vekk fra bilen.

Jeg løftet og stappet hunden inn, han fikk dessverre ikke noe valg. Også tilbød jeg han godbit når han var kommet inn i buret. Ville han ikke ha den fra hånda, kastet jeg den inn i buret så han kunne spise den når/om han ville. Dette måtte vi gjøre i noen uker, etterhvert var det nok at jeg sperret veien bak han og dyttet han litt i rumpa med kneet samtidig som han hadde stramt bånd, så eneste veien han kunne gå var inn i buret. Nå kan han være løs, jeg åpner døra til bilburet og roper på han, og han kommer løpende og hopper inn av seg selv.

Skrevet

Vi kjører omtrent med han hver eneste dag(gjort det i omtrent 1år) for å komme til en "park" hvor vi kan trene med mennesker og hunder inærheten og han kan få løpe osv. Han har blitt mye bedre, men fortsatt der hvor jeg må dra han litt med meg når vi står nærme bilen og gi han et lite dytt for å få han inn. Han hadde bur før, så fikk vi ny bil med nettvegg/nettgitter så nå er han bare i bagasjerommet uten bur. Han har ikke bur inne så han liker best å ikke ha det i bilen heller. Aksepterte å gå inn i bilen mer når vi fjerna buret. Han tar ingen godbiter uansett hva det er, har prøvd alt mellom himmel og jord. Vi gjør det samme som ingvildoline gjør. Han stopper opp så båndet blir stramt hvis vi er inærheten av bilen og da bare drar vi han med oss og gir han et lite løft i rumpa og da "hopper" han opp fordi han ikke har så mye valg. Er han løs kommer han ikke når han skjønner vi skal i bilen. For et år siden så ble han helt gal og dro og prøvde å spurte vekk osv når han skjønte vi skulle i bilen, nå står han mer stille og har ikke lyst, men skjønner at han må tilslutt. Får vel kanskje bare fortsette med de vi gjør så godtar han det kanskje etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...