Gå til innhold
Hundesonen.no

En lur liten valp som tror vi er døråpnere ;)


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Vi har en ni uker gammel valp i hus, og vi tar ham med ut for å tisse hver gang han har sovet, spist og lekt. Men noen ganger er han helt bajas ute og har ikke tid til å tisse før etter en lang stund, og han har det naturlig nok toppers med å svinse rundt i hagen, spise løv og være bajas, mens vi prøver å stå i ro på et sted og oppfordre ham til å tisse.

Når han må tisse går han som regel og setter seg i gangen, men hvis vi ikke er kjappe nok da begynner han å snuse rundt på stua og det hender han tisser inne. For å unngå det har vi vært enda raskere med å reagere når han setter seg i gangen, men jeg tror han nå også setter seg i gangen de gangene han bare har lyst til å ut og leke i hagen. Dette gjelder spesielt de gangene han har lekt. Gjerne en halvtime etter han var ute og tisset sist. Når han da slipper ut er det selvsagt full guffe med utelek.

Han får selvsagt ut og leke ute også, men da når vi bestemmer at det er utetid og kler oss etter været, ikke for en tissetur.

Han får som regel gå fritt ute i hagen, fordi kobbelet er så uvant, synes han, at han står og tygger og vrir seg for å komme løs, og da blir det ingen tissing.

Er det noe vi kan gjøre for å unngå at han styrer uteshowet? :) Hjelper det å bare slippe ham ut hvis det har gått lenger tid enn 30 min siden sist han tissa? Skal vi bare slippe ham ut likevel? Ha på kobbel og være kjedelig hver gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjøre te noe kjedeligere ta på bande gå ut og behold bandet på til han har tisset så kan du belønne med raptuss. Det er jo kuuult å være ute. Du kan jo begynne med litt dresur ute også da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt på kobbel og vært kjedelig hver gang. Jeg synes ikke det gjør noe om han styrer showet når han er så liten. Jo oftere du får tatt ham ut og han får tisset ute, jo fortere blir han stuerein.

Men pass også på at du gir ham godt med aktivisering, sosialisering, trening, lek og mijøtrening også, slik at ikke hans masing til døra blir den beste måten for ham å få aktivisering på. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville tatt på han båndet og gjort det skikkelig kjedelig. Når man går til døra for å komme ut og tisse, så er det bare tissing som gjelder. Ellers kan du jo være litt i forkant og ta initiativ til å gå ut for litt raptus når du ser han har behov for det. Du har bare hatt han en uke. Du kommer snart til å lære deg å se forskjell på når han må ut og når han bare har lyst på moro ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo min valp eldre enn 9uker, men vi har en fast plass i et hjørne av hagen, som er "tissehjørne". Der står vi til han har tisset, samme hvor kaldt, surt og kjedelig det er. Det går fortere og fortere. I begynnelsen hendte det at jeg tok med termokopp med kaffe... Nå tar det sjelden et minutt en gang, før han gjør hva han skal. Etterpå får han gå litt fritt heller, hvis han vil og det passer seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :) Da skal vi være kjedeligere når vi er ute for å tisse, og ta på båndet hver gang. Han venner seg vel til det etter hvert.

Begynne med litt dressur ute er også en ide, det kan vi gjøre :) vi har begynt litt inne, men nå kan han å sitte såpass bra at vi kan prøve det ute også. Bli også etter hvert, når han har skjønt greia med det ;)

Vi prøver å finne en god balanse mellom menneskestyrt aktivisering, miljøtrening osv, men prøver også å unngå at det er tjo og hei hver eneste gang han er våken. Tenker at han må lære seg å ta det rolig inne også, og at valpehjernen også trenger rolige våkenstunder. Det er vår første valp, og vi vil ikke ha en terv som er supergira og skal ha oppmerksomheten hele tida som voksen heller... :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi prøver å finne en god balanse mellom menneskestyrt aktivisering, miljøtrening osv, men prøver også å unngå at det er tjo og hei hver eneste gang han er våken. Tenker at han må lære seg å ta det rolig inne også, og at valpehjernen også trenger rolige våkenstunder. Det er vår første valp, og vi vil ikke ha en terv som er supergira og skal ha oppmerksomheten hele tida som voksen heller... :)

Helt enig her! Men hvordan roer man ned en gæren liten valp som skal bite og hoppe etter alt mulig hver gang den er våken? :P Venninnen min har en valp på 10 uker, og den får man ikke rolig med mindre den blir trøtt og sovner. Den vil ikke kose, bare leke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig her! Men hvordan roer man ned en gæren liten valp som skal bite og hoppe etter alt mulig hver gang den er våken? :P Venninnen min har en valp på 10 uker, og den får man ikke rolig med mindre den blir trøtt og sovner. Den vil ikke kose, bare leke :P

Når den er våken får vår lov til å leke :) Dvs., vi gidder jo ikke å leke med ham hele tida, så vi har heller et par leker han får lov til å holde på med tilgjengelig, som han kan ligge og tygge på og kose seg med der han vil, helt i fred. Funker egentlig ganske bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....min snart 13år gamle hund har begynt med dette på sine eldre dager, spesielt om natten, hun setter seg opp som om hun må på do og da må jeg jo gå ut med hun, men hun skal bare ut og leke eller kikke seg litt rundt.

Hun får ikke lov til å leke eller noe annet "gøy", hun får gå i bånd og gjøre fra seg hvis hun må det, også går vi rett inn igjen.

Chicka gjør heldigvis ikke dette ofte, men da hun begynte med det så hadde vi nesten to uker hvor hun drev og lurte meg, jeg kunne jo ikke bare la hun sitte inne heller når hun sa i fra at hun måtte på do, tenk om hun virkelig måtte på do...lille luringen :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...