Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden knurret og bet


Helinor
 Share

Recommended Posts

HVis hunder ikke tester grenser. Hvorfor oppfører dem seg forskjellig med forskjellige mennesker da? Jo jeg tror noen hunder tester grenser, men det er individavhengig og kan opptre oftere i noen raser enn andre raser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt imponert over at dere alle er så skråsikre på hvordan dere ville behandlet en hund som "okkuperer" en plass og knurrer når den skal fjernes, jeg - eller brumler når den blir forstyrret når

Jeg er ikke vant med at hundene mine driver og knurrer og er duste mot meg, og forventer faktisk at de tåler å bli tatt på og at de hører. Ferdig snakka. Jeg reagerer også på det evinnelige tipset om

Jeg skjønner ikke denne voldsomme motforestillingen mot å bruke "menneskelige adferdsnavn" på en hunds adferd, så lenge det faktisk forklarer hundens adferd på en forstålig måte. Spiller det noen roll

HVis hunder ikke tester grenser. Hvorfor oppfører dem seg forskjellig med forskjellige mennesker da? Jo jeg tror noen hunder tester grenser, men det er individavhengig og kan opptre oftere i noen raser enn andre raser

Fordi den gjør hva som lønner seg og hva som ikke lønner seg. Hvis den vet at den får godbit (eller ubehag) ved å gjøre eller la være å gjøre noe hos A, så retter den seg etter det. Men det er ikke gitt for hunden at dette skal gjelde andre mennesker også automatisk. Så hvis hunden får gjøre B uten å bli stoppet, eller forsterket/straffet på en måte som fungerer for hunden, så vil den gjøre B hos neste person.

Å teste grenser forutsetter at man er bevisst at det er en grense og bevisst at man forsøker å se om man kan slippe unna med å gjøre noe selv om man vet det ikke er lov. Ingenting av dette kan jeg se er noe hunder har bevissthet om. De vet hva som lønner seg og ikke lønner seg og har ikke noe forhold til "lov", "grenser" eller noen moralsk forståelse for disse begrepene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi den gjør hva som lønner seg og hva som ikke lønner seg. Hvis den vet at den får godbit (eller ubehag) ved å gjøre eller la være å gjøre noe hos A, så retter den seg etter det. Men det er ikke gitt for hunden at dette skal gjelde andre mennesker også automatisk. Så hvis hunden får gjøre B uten å bli stoppet, eller forsterket/straffet på en måte som fungerer for hunden, så vil den gjøre B hos neste person.

 

Å teste grenser forutsetter at man er bevisst at det er en grense og bevisst at man forsøker å se om man kan slippe unna med å gjøre noe selv om man vet det ikke er lov. Ingenting av dette kan jeg se er noe hunder har bevissthet om. De vet hva som lønner seg og ikke lønner seg og har ikke noe forhold til "lov", "grenser" eller noen moralsk forståelse for disse begrepene.

Det du beskriver her (i hvert fall i første paragraf) er jo nøyaktig det samme som å teste grenser?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje an på hvordan man definerer det. Å teste grenser er noe jeg assosierer med barn - barn som er så store at de faktisk vet at noe ikke er lov, men som kan finne på å se foreldrene rett i øynene og gjøre det likevel for å se om de får en reaksjon. Eller tenåringer som ikke kommer hjem til avtalt tid selv om de vet at foreldrene anser det som viktig å holde avtaler.

Forskjellen for meg er bevisstheten om at det finnes en grense, noe som ikke er lov. Jeg mener at hunder ikke vet at noe ikke er lov. Jeg er helt uenig i utsagner som "han gjorde det selv om han vet det ikke er lov." "Lov" og "grenser" er menneskeord som jeg ikke kan se at hunder har noen forståelse av. Hunder vet at "trekker jeg i båndet så fører det til ubehag, derfor lar jeg være". Men det er ingenting som tilsier at de derfra også skal kunne vite og forstå at det å trekke i båndet er en grense vi har satt.

Min forrige hund, f.eks, spiste aldri kattematen når jeg var hjemme, men var på vei til kjøkkenet før jeg fikk lukket ytterdøren når jeg gikk ut, for å se om jeg hadde glemt å sette skålene på benken. Var skålene på gulvet når jeg var ute, så var de tømt. Det var ikke fordi "hun visste det ikke var lov", men fordi hun hadde erfart at å spise når jeg var der førte til ubehag, men å spise når jeg ikke var der førte til belønning (at hun fikk spise kattematen).

Jeg tror altså ikke at hunder har noen som helst bevisst tanke om "nå skal jeg forsøke å dra i båndet med far, for å se om han reagerer slik mor gjør." Og det er DET jeg anser som å teste grenser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Blaze gjør er jo fordi hun har mistet en av sansene sine, det blir noe helt annet enn om en hund knurrer fordi den ikke vil gå ned av sofaen.

Jeg ville i alle fall ikke gjort noe med dette når de er gamle og har mistet hørselen.

-----

Joda, men saken er den samme: Korriger eller overse. Velger du korrigere så bør du være 100% sikker på at du klarer gjennomføre det og har tyngde nok til det og vet hva som fungerer på din hund. For klarer du ikke gjennomføre det og blir forbanna/usikker osv osv så ender du faktisk med at det eskalerer.

Enkelte ting er faktisk mye bedre å overse og finne andre løsninger på. Ting som har med aggresjon/frykt/teritoral atferd skal du være helt sikker i din sak ved korrigering ellers så eskalerer det, kanskje ikke mot deg men det blir fort overslag mot andre istedet for det blir mer usikkerhet rundt atferden. Godt mulig jeg er preget av store hunder med litt mye tyngde bak det de mener, men det gjelder samme når hundene er 5 kg. Forsjellen ligger heller i at de gjerne blir usikker i sin sak og overfører det til frykt aggresjon istedet for økning i tyngde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje an på hvordan man definerer det. Å teste grenser er noe jeg assosierer med barn - barn som er så store at de faktisk vet at noe ikke er lov, men som kan finne på å se foreldrene rett i øynene og gjøre det likevel for å se om de får en reaksjon. Eller tenåringer som ikke kommer hjem til avtalt tid selv om de vet at foreldrene anser det som viktig å holde avtaler.

Forskjellen for meg er bevisstheten om at det finnes en grense, noe som ikke er lov. Jeg mener at hunder ikke vet at noe ikke er lov. Jeg er helt uenig i utsagner som "han gjorde det selv om han vet det ikke er lov." "Lov" og "grenser" er menneskeord som jeg ikke kan se at hunder har noen forståelse av. Hunder vet at "trekker jeg i båndet så fører det til ubehag, derfor lar jeg være". Men det er ingenting som tilsier at de derfra også skal kunne vite og forstå at det å trekke i båndet er en grense vi har satt.

Min forrige hund, f.eks, spiste aldri kattematen når jeg var hjemme, men var på vei til kjøkkenet før jeg fikk lukket ytterdøren når jeg gikk ut, for å se om jeg hadde glemt å sette skålene på benken. Var skålene på gulvet når jeg var ute, så var de tømt. Det var ikke fordi "hun visste det ikke var lov", men fordi hun hadde erfart at å spise når jeg var der førte til ubehag, men å spise når jeg ikke var der førte til belønning (at hun fikk spise kattematen).

Jeg tror altså ikke at hunder har noen som helst bevisst tanke om "nå skal jeg forsøke å dra i båndet med far, for å se om han reagerer slik mor gjør." Og det er DET jeg anser som å teste grenser.

Selv om jeg er enig med deg i handling, så er jeg ikke overbevist om at hunder er så enkle i hodet som vi liker å tro. Jeg skulle gjerne ha lest den nye boken til Per Jensen for å finne ut mer om det. Men faktum er at vi *vet* lite om akkurat hva som foregår i hodet til hunden, og da er det selvsagt tryggere å gå ut fra at de er mindre enn mer kompliserte for å unngå urealistiske forventninger.

Når det gjelder testing av grenser så er det et uttrykk jeg ikke kan fordra enten det er unger man beskylder for å gjøre det, eller det er hunder. Så sånn sett er jeg helt enig i at vi ikke skal bekymre oss for at hunder tester grenser. Men jeg synes også vi kan droppe det i forhold til ungene, nettopp for å unngå disse "hardt mot hardt"-situasjonene som bare ødelegger og ikke gavner noen. Dessverre har uttrykket fått en veldig negativ betydning, som om unger og hunder er fryktelige monstre, mens de bare gjør det som er helt naturlig for å lære å overleve. Men hvis man først skal bruke uttrykket så kan vi like gjerne bruke det både om hunder og mennesker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som tror at hvis man ser på hunder fra et etologisk perspektiv så ser man på hunder som roboter uten evne til egen vilje og følelser. Det er langtfra slik jeg ser det, men jeg forholder meg til det vi vet om hunder og tillegger dem ikke motivasjoner jeg ikke har noen forutsetning for å vite om de har, spesielt ikke når disse motivasjonene ser ut til å være etterlevning av "klatring på rangstigen"-tankegangen.

Jeg forholder meg til det som er mest sannsynlig, og det er det vi vet per i dag. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men her må jeg bare si lolz. Denne tråden gir meg latterkrampe.

ALT vi mennesker gjør og definerer er nå engang feilbarlig så lenge det handler om subjektiv synsing, og dette er ikke vitenskap i en form som f eks matematikk eller fysikk hvor man måler og kommer med eksakte mål og enheter. Mye registreres på bakgrunn av obersvasjoner, og disse observasjonene vurderes av et sett mennesker som alle har egne referanserammer og forutsetninger for å tolke som de gjør. "Å teste grenser" er jo bare et begrep man bruker for å beskrive en viss adferd eller forventet adferd, og det er ikke noe ulikt begreper "å gjøre det som lønner seg". Alle individer, også mennesker, strekker strikken ift hva man kan og ikke kan gjøre, og absolutt alle individer gjør det som lønner seg - enten for seg selv eller for sin nærmeste flokk, alle levende individer gjør hva de kan for å overleve, det er en biologisk likhet mellom oss alle. Subjektive teorier er nå en gang bare det (kall det gjerne synsing), og det er også svakheten med slik form for vitenskap - bare se på de tidligeste teoriene som kom fra Skinner og som adferdsteoriene er bygget på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt at tråden gir deg latterkampe når du anser vitenskapelige teorier som synsing.

Vitenskapelige bevis og vitenskapelige teorier/hypoteser er to vidt forskjellige ting.

Veldig mye innenfor adferdsteorier er nå en gang bare teorier, det er ikke alltid snakk om eksakt vitenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt at tråden gir deg latterkampe når du anser vitenskapelige teorier som synsing.

Vitenskapelige teorier er akkurat det de sier de er: TEORIER.

jeg for min del forholder meg til dem som en MULIG forklaringsmodell, men langt fra hele sannheten. Så når jeg etter å ha hatt hunder i mange år gjør meg erfaringer som ikke kan forklares utfra de mest brukte teoriene, så står det meg helt fritt å gjøre meg mine egne tanker. Basert på ikke også minst min kunnskap innenfor nevrologi, hjernefysiologi og andre fag.

det å gjøre hunder til rent mekanistiske skapninger som alltid kun agerer utfra menneskeskapte TEORIER, syns jeg for min del er forkastelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vitenskapelig teori er noe helt annet enn det som på folkemunne kalles "bare en teori". Men jeg kjenner at dette orker jeg ikke begi meg inn på, så jeg stopper her.

Den har visse forutsetninger bak seg ja. Men er aldri bevist.

Og innen forskning er halveringstiden for hva som er "sannhet" kort.

Bla fordi der av og til dukker opp forskere som tør å utfordre de bestående teoriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordensskyld, all vitenskap er tolkning også matematikk og fysikk. Se foreksempel på forskjellen på massebegrepene hos Newton og Einstein. Selv om noe kan måles er det ikke gitt at det er riktig. Et matematisk bevis er på mange måter bare en "syntaktisk modell" :) En vitenskaplig terori er en hypotese som har blitt grundig testet uten å ha blitt motbevist men der man vet hva som vil være et gyldig motbevis (altså hypotesen er falsifiserbar). Alt kan kalles en hypotese men ikke alt kan kalles en teori.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vitenskapelig teori er noe helt annet enn det som på folkemunne kalles "bare en teori". Men jeg kjenner at dette orker jeg ikke begi meg inn på, så jeg stopper her.

Det er fortsatt bare en teori. Jeg misliker veldig graden av behov for å kategorisere og ikke minst diagnostisere adferd, og det er rent underholdende å lese gamle teorier innenfor adferdsterapi og tilhørende teorier. For at noe skal være avvikende så skal det også være påvisbart eller målbart. At jeg som person ikke liker at andre mennesker snakker høyt er ikke et tegn på at det må være noe galt med de mennesker som snakker høyt.

@Trillian

Hvilken matematisk modell har man kommet frem med når det gjelder at en hund ettersigende "tester grenser" eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fortsatt bare en teori. Jeg misliker veldig graden av behov for å kategorisere og ikke minst diagnostisere adferd, og det er rent underholdende å lese gamle teorier innenfor adferdsterapi og tilhørende teorier. For at noe skal være avvikende så skal det også være påvisbart eller målbart. At jeg som person ikke liker at andre mennesker snakker høyt er ikke et tegn på at det må være noe galt med de mennesker som snakker høyt.

@Trillian

Hvilken matematisk modell har man kommet frem med når det gjelder at en hund ettersigende "tester grenser" eller ikke?

Det aner jeg ikke, nå har ikke jeg skrevet noe som i nærheten av at det heller :) Prøvde bare å klargjøre begrepene vitenskaplig teori/ hypotese.

Og hvis dere faktisk leser det Tabris skriver så sier hun ikke at hun sitter på den absolutte og ene sannhet

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner jeg ikke, nå har ikke jeg skrevet noe som i nærheten av at det heller :) Prøvde bare å klargjøre begrepene vitenskaplig teori/ hypotese.

Og hvis dere faktisk leser det Tabris skriver så sier hun ikke at hun sitter på den absolutte og ene sannhet

Jeg tror de fleste med ex.phil og ex fac bak seg vet hva forskjellene er der, og jeg kaster inne noe folkelige begreper som synsing da alle former for subjektive graderinger inneholder dette og det er en stor svakhet ved slik vitenskap.

Jeg har ikke sagt at hun påstår det heller, men jeg synes tråden og ikke minst enkelte uttalelser vitner om liten evne til kritisk tankegang ift hva man leser av diverse teorier innenfor områder som f eks adfersteori. Ord er bare kunstige benevnelser som vi selv har skapt for å kunne kommunisere med hverandre, allerede der kan man begynne å være kritisk.

Tror folk her at en konstruert definisjon av noe er den korrekte sannhet når det gjelder helt udefinerbare ting som f eks adferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får ikke knurre til meg når jeg ber de om noe. De får heller ikke lov til å knurre til de andre hundene dersom noen nærmer seg "deres" plass (gjerne hele sofaen, mener Santo innimellom). Gjør de det, så er det rett ned med en gang. Hadde tatt seg ut om jeg begynte å lokke Santo med godbiter etter at han har prøvd å jage vekk de andre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...