Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden knurret og bet


Helinor
 Share

Recommended Posts

HVis hunder ikke tester grenser. Hvorfor oppfører dem seg forskjellig med forskjellige mennesker da? Jo jeg tror noen hunder tester grenser, men det er individavhengig og kan opptre oftere i noen raser enn andre raser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt imponert over at dere alle er så skråsikre på hvordan dere ville behandlet en hund som "okkuperer" en plass og knurrer når den skal fjernes, jeg - eller brumler når den blir forstyrret når

Jeg er ikke vant med at hundene mine driver og knurrer og er duste mot meg, og forventer faktisk at de tåler å bli tatt på og at de hører. Ferdig snakka. Jeg reagerer også på det evinnelige tipset om

Jeg skjønner ikke denne voldsomme motforestillingen mot å bruke "menneskelige adferdsnavn" på en hunds adferd, så lenge det faktisk forklarer hundens adferd på en forstålig måte. Spiller det noen roll

HVis hunder ikke tester grenser. Hvorfor oppfører dem seg forskjellig med forskjellige mennesker da? Jo jeg tror noen hunder tester grenser, men det er individavhengig og kan opptre oftere i noen raser enn andre raser

Fordi den gjør hva som lønner seg og hva som ikke lønner seg. Hvis den vet at den får godbit (eller ubehag) ved å gjøre eller la være å gjøre noe hos A, så retter den seg etter det. Men det er ikke gitt for hunden at dette skal gjelde andre mennesker også automatisk. Så hvis hunden får gjøre B uten å bli stoppet, eller forsterket/straffet på en måte som fungerer for hunden, så vil den gjøre B hos neste person.

Å teste grenser forutsetter at man er bevisst at det er en grense og bevisst at man forsøker å se om man kan slippe unna med å gjøre noe selv om man vet det ikke er lov. Ingenting av dette kan jeg se er noe hunder har bevissthet om. De vet hva som lønner seg og ikke lønner seg og har ikke noe forhold til "lov", "grenser" eller noen moralsk forståelse for disse begrepene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi den gjør hva som lønner seg og hva som ikke lønner seg. Hvis den vet at den får godbit (eller ubehag) ved å gjøre eller la være å gjøre noe hos A, så retter den seg etter det. Men det er ikke gitt for hunden at dette skal gjelde andre mennesker også automatisk. Så hvis hunden får gjøre B uten å bli stoppet, eller forsterket/straffet på en måte som fungerer for hunden, så vil den gjøre B hos neste person.

 

Å teste grenser forutsetter at man er bevisst at det er en grense og bevisst at man forsøker å se om man kan slippe unna med å gjøre noe selv om man vet det ikke er lov. Ingenting av dette kan jeg se er noe hunder har bevissthet om. De vet hva som lønner seg og ikke lønner seg og har ikke noe forhold til "lov", "grenser" eller noen moralsk forståelse for disse begrepene.

Det du beskriver her (i hvert fall i første paragraf) er jo nøyaktig det samme som å teste grenser?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje an på hvordan man definerer det. Å teste grenser er noe jeg assosierer med barn - barn som er så store at de faktisk vet at noe ikke er lov, men som kan finne på å se foreldrene rett i øynene og gjøre det likevel for å se om de får en reaksjon. Eller tenåringer som ikke kommer hjem til avtalt tid selv om de vet at foreldrene anser det som viktig å holde avtaler.

Forskjellen for meg er bevisstheten om at det finnes en grense, noe som ikke er lov. Jeg mener at hunder ikke vet at noe ikke er lov. Jeg er helt uenig i utsagner som "han gjorde det selv om han vet det ikke er lov." "Lov" og "grenser" er menneskeord som jeg ikke kan se at hunder har noen forståelse av. Hunder vet at "trekker jeg i båndet så fører det til ubehag, derfor lar jeg være". Men det er ingenting som tilsier at de derfra også skal kunne vite og forstå at det å trekke i båndet er en grense vi har satt.

Min forrige hund, f.eks, spiste aldri kattematen når jeg var hjemme, men var på vei til kjøkkenet før jeg fikk lukket ytterdøren når jeg gikk ut, for å se om jeg hadde glemt å sette skålene på benken. Var skålene på gulvet når jeg var ute, så var de tømt. Det var ikke fordi "hun visste det ikke var lov", men fordi hun hadde erfart at å spise når jeg var der førte til ubehag, men å spise når jeg ikke var der førte til belønning (at hun fikk spise kattematen).

Jeg tror altså ikke at hunder har noen som helst bevisst tanke om "nå skal jeg forsøke å dra i båndet med far, for å se om han reagerer slik mor gjør." Og det er DET jeg anser som å teste grenser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Blaze gjør er jo fordi hun har mistet en av sansene sine, det blir noe helt annet enn om en hund knurrer fordi den ikke vil gå ned av sofaen.

Jeg ville i alle fall ikke gjort noe med dette når de er gamle og har mistet hørselen.

-----

Joda, men saken er den samme: Korriger eller overse. Velger du korrigere så bør du være 100% sikker på at du klarer gjennomføre det og har tyngde nok til det og vet hva som fungerer på din hund. For klarer du ikke gjennomføre det og blir forbanna/usikker osv osv så ender du faktisk med at det eskalerer.

Enkelte ting er faktisk mye bedre å overse og finne andre løsninger på. Ting som har med aggresjon/frykt/teritoral atferd skal du være helt sikker i din sak ved korrigering ellers så eskalerer det, kanskje ikke mot deg men det blir fort overslag mot andre istedet for det blir mer usikkerhet rundt atferden. Godt mulig jeg er preget av store hunder med litt mye tyngde bak det de mener, men det gjelder samme når hundene er 5 kg. Forsjellen ligger heller i at de gjerne blir usikker i sin sak og overfører det til frykt aggresjon istedet for økning i tyngde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje an på hvordan man definerer det. Å teste grenser er noe jeg assosierer med barn - barn som er så store at de faktisk vet at noe ikke er lov, men som kan finne på å se foreldrene rett i øynene og gjøre det likevel for å se om de får en reaksjon. Eller tenåringer som ikke kommer hjem til avtalt tid selv om de vet at foreldrene anser det som viktig å holde avtaler.

Forskjellen for meg er bevisstheten om at det finnes en grense, noe som ikke er lov. Jeg mener at hunder ikke vet at noe ikke er lov. Jeg er helt uenig i utsagner som "han gjorde det selv om han vet det ikke er lov." "Lov" og "grenser" er menneskeord som jeg ikke kan se at hunder har noen forståelse av. Hunder vet at "trekker jeg i båndet så fører det til ubehag, derfor lar jeg være". Men det er ingenting som tilsier at de derfra også skal kunne vite og forstå at det å trekke i båndet er en grense vi har satt.

Min forrige hund, f.eks, spiste aldri kattematen når jeg var hjemme, men var på vei til kjøkkenet før jeg fikk lukket ytterdøren når jeg gikk ut, for å se om jeg hadde glemt å sette skålene på benken. Var skålene på gulvet når jeg var ute, så var de tømt. Det var ikke fordi "hun visste det ikke var lov", men fordi hun hadde erfart at å spise når jeg var der førte til ubehag, men å spise når jeg ikke var der førte til belønning (at hun fikk spise kattematen).

Jeg tror altså ikke at hunder har noen som helst bevisst tanke om "nå skal jeg forsøke å dra i båndet med far, for å se om han reagerer slik mor gjør." Og det er DET jeg anser som å teste grenser.

Selv om jeg er enig med deg i handling, så er jeg ikke overbevist om at hunder er så enkle i hodet som vi liker å tro. Jeg skulle gjerne ha lest den nye boken til Per Jensen for å finne ut mer om det. Men faktum er at vi *vet* lite om akkurat hva som foregår i hodet til hunden, og da er det selvsagt tryggere å gå ut fra at de er mindre enn mer kompliserte for å unngå urealistiske forventninger.

Når det gjelder testing av grenser så er det et uttrykk jeg ikke kan fordra enten det er unger man beskylder for å gjøre det, eller det er hunder. Så sånn sett er jeg helt enig i at vi ikke skal bekymre oss for at hunder tester grenser. Men jeg synes også vi kan droppe det i forhold til ungene, nettopp for å unngå disse "hardt mot hardt"-situasjonene som bare ødelegger og ikke gavner noen. Dessverre har uttrykket fått en veldig negativ betydning, som om unger og hunder er fryktelige monstre, mens de bare gjør det som er helt naturlig for å lære å overleve. Men hvis man først skal bruke uttrykket så kan vi like gjerne bruke det både om hunder og mennesker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som tror at hvis man ser på hunder fra et etologisk perspektiv så ser man på hunder som roboter uten evne til egen vilje og følelser. Det er langtfra slik jeg ser det, men jeg forholder meg til det vi vet om hunder og tillegger dem ikke motivasjoner jeg ikke har noen forutsetning for å vite om de har, spesielt ikke når disse motivasjonene ser ut til å være etterlevning av "klatring på rangstigen"-tankegangen.

Jeg forholder meg til det som er mest sannsynlig, og det er det vi vet per i dag. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men her må jeg bare si lolz. Denne tråden gir meg latterkrampe.

ALT vi mennesker gjør og definerer er nå engang feilbarlig så lenge det handler om subjektiv synsing, og dette er ikke vitenskap i en form som f eks matematikk eller fysikk hvor man måler og kommer med eksakte mål og enheter. Mye registreres på bakgrunn av obersvasjoner, og disse observasjonene vurderes av et sett mennesker som alle har egne referanserammer og forutsetninger for å tolke som de gjør. "Å teste grenser" er jo bare et begrep man bruker for å beskrive en viss adferd eller forventet adferd, og det er ikke noe ulikt begreper "å gjøre det som lønner seg". Alle individer, også mennesker, strekker strikken ift hva man kan og ikke kan gjøre, og absolutt alle individer gjør det som lønner seg - enten for seg selv eller for sin nærmeste flokk, alle levende individer gjør hva de kan for å overleve, det er en biologisk likhet mellom oss alle. Subjektive teorier er nå en gang bare det (kall det gjerne synsing), og det er også svakheten med slik form for vitenskap - bare se på de tidligeste teoriene som kom fra Skinner og som adferdsteoriene er bygget på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt at tråden gir deg latterkampe når du anser vitenskapelige teorier som synsing.

Vitenskapelige bevis og vitenskapelige teorier/hypoteser er to vidt forskjellige ting.

Veldig mye innenfor adferdsteorier er nå en gang bare teorier, det er ikke alltid snakk om eksakt vitenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt at tråden gir deg latterkampe når du anser vitenskapelige teorier som synsing.

Vitenskapelige teorier er akkurat det de sier de er: TEORIER.

jeg for min del forholder meg til dem som en MULIG forklaringsmodell, men langt fra hele sannheten. Så når jeg etter å ha hatt hunder i mange år gjør meg erfaringer som ikke kan forklares utfra de mest brukte teoriene, så står det meg helt fritt å gjøre meg mine egne tanker. Basert på ikke også minst min kunnskap innenfor nevrologi, hjernefysiologi og andre fag.

det å gjøre hunder til rent mekanistiske skapninger som alltid kun agerer utfra menneskeskapte TEORIER, syns jeg for min del er forkastelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vitenskapelig teori er noe helt annet enn det som på folkemunne kalles "bare en teori". Men jeg kjenner at dette orker jeg ikke begi meg inn på, så jeg stopper her.

Den har visse forutsetninger bak seg ja. Men er aldri bevist.

Og innen forskning er halveringstiden for hva som er "sannhet" kort.

Bla fordi der av og til dukker opp forskere som tør å utfordre de bestående teoriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordensskyld, all vitenskap er tolkning også matematikk og fysikk. Se foreksempel på forskjellen på massebegrepene hos Newton og Einstein. Selv om noe kan måles er det ikke gitt at det er riktig. Et matematisk bevis er på mange måter bare en "syntaktisk modell" :) En vitenskaplig terori er en hypotese som har blitt grundig testet uten å ha blitt motbevist men der man vet hva som vil være et gyldig motbevis (altså hypotesen er falsifiserbar). Alt kan kalles en hypotese men ikke alt kan kalles en teori.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vitenskapelig teori er noe helt annet enn det som på folkemunne kalles "bare en teori". Men jeg kjenner at dette orker jeg ikke begi meg inn på, så jeg stopper her.

Det er fortsatt bare en teori. Jeg misliker veldig graden av behov for å kategorisere og ikke minst diagnostisere adferd, og det er rent underholdende å lese gamle teorier innenfor adferdsterapi og tilhørende teorier. For at noe skal være avvikende så skal det også være påvisbart eller målbart. At jeg som person ikke liker at andre mennesker snakker høyt er ikke et tegn på at det må være noe galt med de mennesker som snakker høyt.

@Trillian

Hvilken matematisk modell har man kommet frem med når det gjelder at en hund ettersigende "tester grenser" eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fortsatt bare en teori. Jeg misliker veldig graden av behov for å kategorisere og ikke minst diagnostisere adferd, og det er rent underholdende å lese gamle teorier innenfor adferdsterapi og tilhørende teorier. For at noe skal være avvikende så skal det også være påvisbart eller målbart. At jeg som person ikke liker at andre mennesker snakker høyt er ikke et tegn på at det må være noe galt med de mennesker som snakker høyt.

@Trillian

Hvilken matematisk modell har man kommet frem med når det gjelder at en hund ettersigende "tester grenser" eller ikke?

Det aner jeg ikke, nå har ikke jeg skrevet noe som i nærheten av at det heller :) Prøvde bare å klargjøre begrepene vitenskaplig teori/ hypotese.

Og hvis dere faktisk leser det Tabris skriver så sier hun ikke at hun sitter på den absolutte og ene sannhet

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner jeg ikke, nå har ikke jeg skrevet noe som i nærheten av at det heller :) Prøvde bare å klargjøre begrepene vitenskaplig teori/ hypotese.

Og hvis dere faktisk leser det Tabris skriver så sier hun ikke at hun sitter på den absolutte og ene sannhet

Jeg tror de fleste med ex.phil og ex fac bak seg vet hva forskjellene er der, og jeg kaster inne noe folkelige begreper som synsing da alle former for subjektive graderinger inneholder dette og det er en stor svakhet ved slik vitenskap.

Jeg har ikke sagt at hun påstår det heller, men jeg synes tråden og ikke minst enkelte uttalelser vitner om liten evne til kritisk tankegang ift hva man leser av diverse teorier innenfor områder som f eks adfersteori. Ord er bare kunstige benevnelser som vi selv har skapt for å kunne kommunisere med hverandre, allerede der kan man begynne å være kritisk.

Tror folk her at en konstruert definisjon av noe er den korrekte sannhet når det gjelder helt udefinerbare ting som f eks adferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får ikke knurre til meg når jeg ber de om noe. De får heller ikke lov til å knurre til de andre hundene dersom noen nærmer seg "deres" plass (gjerne hele sofaen, mener Santo innimellom). Gjør de det, så er det rett ned med en gang. Hadde tatt seg ut om jeg begynte å lokke Santo med godbiter etter at han har prøvd å jage vekk de andre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...