Gå til innhold
Hundesonen.no

hormoner?


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Bonfire kom tilbake etter ca 1mnd dit han ble omplassert da han utviste en adferd jeg aldri har sett et hint av her hos meg.

Han begynte å knurre på folk. Ikke mannen i familien og heller ikke hans samboer. Men barna, barn på besøk og voksne på besøk. En som jobbet i barnehagen som ville hilse osv.

Hans verste utfall var da hundevandte svigermor var på besøk. Da reiste han seg opp og knurret dypt mens han sperret utgangen fra stua. Svigermor og samboer fant det best og bare sette seg ned i sofaen igjen (han startet når svigermor reiste seg opp). Han hadde hilst på svigermor tidligere og da bare vært blid og fornøyd.

Han hadde ikke mat, bein, leker eller lignende å forsvare.

Dette er veldig utypisk adferd fra rasen, og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette selv.

Bonfire har alltid vært veldig miljøsterk og aldri utvist noen tegn på nervøsitet eller aggresjon mot annet enn andre hannen (som er grunnen til at han helst ikke kan bo hos meg, han flyr på Freke bare han ser ham).

Nå er jo heller ikke dette spesielt rasetypisk, men det er ikke noe jeg aldri har hørt om heller. Bonfire er helt ok i passering av andre hanner. Det er kun Freke han virkelig klikker på.

Han er krypt og en veterinær jeg har snakket med er overbevist om at dette da er pga forhøyet testosteron nivåer. Det er ikke jeg. Han utviser ingen annen adferd som skulle tilsi dette. Er ikke mer interessert i tisper ved løpetid (Freke er mer påvirket enn Bonfire).

Så jeg klør meg litt i hodet og lurer på hva han egentlig driver med. Og om det kan være verd et forsøk å chippe ham. Sånn han har det nå går ikke i lengden (han blir isolert fra de andre hundene selv om det bare er Freke som er et problem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonfire kom tilbake etter ca 1mnd dit han ble omplassert da han utviste en adferd jeg aldri har sett et hint av her hos meg.

Han begynte å knurre på folk. Ikke mannen i familien og heller ikke hans samboer. Men barna, barn på besøk og voksne på besøk. En som jobbet i barnehagen som ville hilse osv.

Hans verste utfall var da hundevandte svigermor var på besøk. Da reiste han seg opp og knurret dypt mens han sperret utgangen fra stua. Svigermor og samboer fant det best og bare sette seg ned i sofaen igjen (han startet når svigermor reiste seg opp). Han hadde hilst på svigermor tidligere og da bare vært blid og fornøyd.

Han hadde ikke mat, bein, leker eller lignende å forsvare.

Dette er veldig utypisk adferd fra rasen, og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette selv.

Bonfire har alltid vært veldig miljøsterk og aldri utvist noen tegn på nervøsitet eller aggresjon mot annet enn andre hannen (som er grunnen til at han helst ikke kan bo hos meg, han flyr på Freke bare han ser ham).

Nå er jo heller ikke dette spesielt rasetypisk, men det er ikke noe jeg aldri har hørt om heller. Bonfire er helt ok i passering av andre hanner. Det er kun Freke han virkelig klikker på.

Han er krypt og en veterinær jeg har snakket med er overbevist om at dette da er pga forhøyet testosteron nivåer. Det er ikke jeg. Han utviser ingen annen adferd som skulle tilsi dette. Er ikke mer interessert i tisper ved løpetid (Freke er mer påvirket enn Bonfire).

Så jeg klør meg litt i hodet og lurer på hva han egentlig driver med. Og om det kan være verd et forsøk å chippe ham. Sånn han har det nå går ikke i lengden (han blir isolert fra de andre hundene selv om det bare er Freke som er et problem).

Jeg har opplevd omtrent det samme med en krypt hanhund...

En hund som bodde hos moren min til han var ca 2 år. Verdens snilleste og enkleste hund, aldri noen issues. Han ble solgt til en kar for at han skulle bli brukt mer i skauen (bra jakthund) og fordi muttern egentlig ikke ville ha hund.

Alt vel, til bikkja plutselig hogger til en fyr som er på besøk hos ny eier. (Som var det siste den gjorde) Ny eier konkluderte med det samme som dyrlegen din; at krypter kan være tikkende bomber...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan chippe ham og forsøke. Hvis du ber dem om å sette chippen i buken, så kan de fjerne den hvis det ikke fungerer og du ikke ønsker å ha den inne til den går ut av seg selv.

Den blir satt i buken dersom jeg går for det alternativet. Noe jeg antagelig gjør, selv om jeg er noe tvilende til at dette er hormonelt.

Men veterinæren får da vell til å sjekke hormonene med noen prøver vell??

Joda, det går sikkert. Men hvor mye penger skal man egentlig bruke på dyret? En slik test koster vel det samme som å teste en chip.

Problemet er at selv om han skulle roe seg i henhold til Freke på chippen (og da antagelig vil videreføre det som fullkastrert) så vet jeg ikke om jeg tør og omplassere ham.

Hans respons der han bodde kunne tyde på at det var noe usikkerhet inne i bildet da han "slapp halen", selv om det var fullstendig ut av det blå.

Synes hele greia er litt vanskelig...

Dette er en hund kjøpt til utstilling, avl og hobbykjøring. Pr idag fungerer han ikke til noen av delene. Selv om det er kynisk så er han en hund jeg overhodet ikke har bruk for slik det har blitt, og jeg har ikke lyst til å ha ham permanent så han tar opp en plass jeg helst ville brukt til en fungerende hund. Jeg har 6 andre som fungerer til sine formål. Jeg vil overhodet ikke omplassere en hund som f.eks. ikke gjør det bra i utstillingsringen, eller ikke kan brukes til avl, eller som ikke er "god nok" for min hobbybruk i trekk normalt sett. Men når hunden i tillegg tilter på en annen hannhund selv på 20 meters hold og gjennom to gjerder, samt at han ikke kan omplasseres så føler jeg meg litt låst og rådløs til hvilken løsning som faktisk er den beste for alle parter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres jeg nok like kynisk ut som deg, men med tanke på polarhundens rykte (ibland uvitende folk som bare leser media) så er det noe som bør vurderes om skal gå rundt. Og jeg personlig ville aldri omplassert en hund jeg var usikker på.

Men, en sjanse til med chip for å se om det utgjør noen forsjell på reaksjon er det verdt. Samtidig som du har ikke hatt de reaksjonene hjemme hos deg, vil de da komme om du chipper han og har han i det miljøet som er trygt og godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres jeg nok like kynisk ut som deg, men med tanke på polarhundens rykte (ibland uvitende folk som bare leser media) så er det noe som bør vurderes om skal gå rundt. Og jeg personlig ville aldri omplassert en hund jeg var usikker på.

Men, en sjanse til med chip for å se om det utgjør noen forsjell på reaksjon er det verdt. Samtidig som du har ikke hatt de reaksjonene hjemme hos deg, vil de da komme om du chipper han og har han i det miljøet som er trygt og godt?

Nei omplassering er ikke aktuelt pr idag.

Som deg har jeg også tenkt på hva det egentlig sier meg at han ikke reiser bust og knurrer på chippen så lenge han er her hos meg. For han gjør det jo uansett ikke her hos meg pr idag. Jeg ville selvsagt prøvd å trigget ham på chippen, og kanskje sendt han avgårde med en annen hundevant person hadde gått. Men hmm.... er usikker altså.

Jeg vil jo utsette færrest mulig folk for dusteoppførselen hans også, både med tanken på folka og ryktet til rasen. Rasen er jo langt bedre enn sitt rykte, men Bonfire er utypisk og ikke akkurat en hund jeg vil "fronte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Litt oppdatering om Bonfire.

Han ble forsøkt omplassert siden en så veldig gjerne ville prøve på tross av alle advarsler på alle mulige måter og felt fra min side. Det har gått veldig bra, han har bare vært blid og snill og grei. De har også en annen SH. Dessverre fant de ut at det var for mye med 2 hunder, men jeg er nå glad for at Bonfire i alle fall ikke fikk noen snodige utfall der heller.

Så nå blir det kirurgisk kastrering så håper jeg han vil gå sammen med Freke på tur og i spannet etter en stund. De trenger ikke bli bestekamerater bare de kan omgås når de brukes.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...