Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bonfire kom tilbake etter ca 1mnd dit han ble omplassert da han utviste en adferd jeg aldri har sett et hint av her hos meg.

Han begynte å knurre på folk. Ikke mannen i familien og heller ikke hans samboer. Men barna, barn på besøk og voksne på besøk. En som jobbet i barnehagen som ville hilse osv.

Hans verste utfall var da hundevandte svigermor var på besøk. Da reiste han seg opp og knurret dypt mens han sperret utgangen fra stua. Svigermor og samboer fant det best og bare sette seg ned i sofaen igjen (han startet når svigermor reiste seg opp). Han hadde hilst på svigermor tidligere og da bare vært blid og fornøyd.

Han hadde ikke mat, bein, leker eller lignende å forsvare.

Dette er veldig utypisk adferd fra rasen, og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette selv.

Bonfire har alltid vært veldig miljøsterk og aldri utvist noen tegn på nervøsitet eller aggresjon mot annet enn andre hannen (som er grunnen til at han helst ikke kan bo hos meg, han flyr på Freke bare han ser ham).

Nå er jo heller ikke dette spesielt rasetypisk, men det er ikke noe jeg aldri har hørt om heller. Bonfire er helt ok i passering av andre hanner. Det er kun Freke han virkelig klikker på.

Han er krypt og en veterinær jeg har snakket med er overbevist om at dette da er pga forhøyet testosteron nivåer. Det er ikke jeg. Han utviser ingen annen adferd som skulle tilsi dette. Er ikke mer interessert i tisper ved løpetid (Freke er mer påvirket enn Bonfire).

Så jeg klør meg litt i hodet og lurer på hva han egentlig driver med. Og om det kan være verd et forsøk å chippe ham. Sånn han har det nå går ikke i lengden (han blir isolert fra de andre hundene selv om det bare er Freke som er et problem).

Skrevet

Du kan chippe ham og forsøke. Hvis du ber dem om å sette chippen i buken, så kan de fjerne den hvis det ikke fungerer og du ikke ønsker å ha den inne til den går ut av seg selv.

Skrevet

Bonfire kom tilbake etter ca 1mnd dit han ble omplassert da han utviste en adferd jeg aldri har sett et hint av her hos meg.

Han begynte å knurre på folk. Ikke mannen i familien og heller ikke hans samboer. Men barna, barn på besøk og voksne på besøk. En som jobbet i barnehagen som ville hilse osv.

Hans verste utfall var da hundevandte svigermor var på besøk. Da reiste han seg opp og knurret dypt mens han sperret utgangen fra stua. Svigermor og samboer fant det best og bare sette seg ned i sofaen igjen (han startet når svigermor reiste seg opp). Han hadde hilst på svigermor tidligere og da bare vært blid og fornøyd.

Han hadde ikke mat, bein, leker eller lignende å forsvare.

Dette er veldig utypisk adferd fra rasen, og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette selv.

Bonfire har alltid vært veldig miljøsterk og aldri utvist noen tegn på nervøsitet eller aggresjon mot annet enn andre hannen (som er grunnen til at han helst ikke kan bo hos meg, han flyr på Freke bare han ser ham).

Nå er jo heller ikke dette spesielt rasetypisk, men det er ikke noe jeg aldri har hørt om heller. Bonfire er helt ok i passering av andre hanner. Det er kun Freke han virkelig klikker på.

Han er krypt og en veterinær jeg har snakket med er overbevist om at dette da er pga forhøyet testosteron nivåer. Det er ikke jeg. Han utviser ingen annen adferd som skulle tilsi dette. Er ikke mer interessert i tisper ved løpetid (Freke er mer påvirket enn Bonfire).

Så jeg klør meg litt i hodet og lurer på hva han egentlig driver med. Og om det kan være verd et forsøk å chippe ham. Sånn han har det nå går ikke i lengden (han blir isolert fra de andre hundene selv om det bare er Freke som er et problem).

Jeg har opplevd omtrent det samme med en krypt hanhund...

En hund som bodde hos moren min til han var ca 2 år. Verdens snilleste og enkleste hund, aldri noen issues. Han ble solgt til en kar for at han skulle bli brukt mer i skauen (bra jakthund) og fordi muttern egentlig ikke ville ha hund.

Alt vel, til bikkja plutselig hogger til en fyr som er på besøk hos ny eier. (Som var det siste den gjorde) Ny eier konkluderte med det samme som dyrlegen din; at krypter kan være tikkende bomber...

Skrevet

Høres ganske likt ut som Bonfire, inkludert alderen. Bortsett fra at han ikke har bitt (enda?).

Tror jeg får prøve den chipen. Blir han fin på den så blir det operasjon.

Vil gjerne høre flere erfaringer og tanker rundt dette.

Skrevet

Du kan chippe ham og forsøke. Hvis du ber dem om å sette chippen i buken, så kan de fjerne den hvis det ikke fungerer og du ikke ønsker å ha den inne til den går ut av seg selv.

Den blir satt i buken dersom jeg går for det alternativet. Noe jeg antagelig gjør, selv om jeg er noe tvilende til at dette er hormonelt.

Men veterinæren får da vell til å sjekke hormonene med noen prøver vell??

Joda, det går sikkert. Men hvor mye penger skal man egentlig bruke på dyret? En slik test koster vel det samme som å teste en chip.

Problemet er at selv om han skulle roe seg i henhold til Freke på chippen (og da antagelig vil videreføre det som fullkastrert) så vet jeg ikke om jeg tør og omplassere ham.

Hans respons der han bodde kunne tyde på at det var noe usikkerhet inne i bildet da han "slapp halen", selv om det var fullstendig ut av det blå.

Synes hele greia er litt vanskelig...

Dette er en hund kjøpt til utstilling, avl og hobbykjøring. Pr idag fungerer han ikke til noen av delene. Selv om det er kynisk så er han en hund jeg overhodet ikke har bruk for slik det har blitt, og jeg har ikke lyst til å ha ham permanent så han tar opp en plass jeg helst ville brukt til en fungerende hund. Jeg har 6 andre som fungerer til sine formål. Jeg vil overhodet ikke omplassere en hund som f.eks. ikke gjør det bra i utstillingsringen, eller ikke kan brukes til avl, eller som ikke er "god nok" for min hobbybruk i trekk normalt sett. Men når hunden i tillegg tilter på en annen hannhund selv på 20 meters hold og gjennom to gjerder, samt at han ikke kan omplasseres så føler jeg meg litt låst og rådløs til hvilken løsning som faktisk er den beste for alle parter.

Skrevet

Nå høres jeg nok like kynisk ut som deg, men med tanke på polarhundens rykte (ibland uvitende folk som bare leser media) så er det noe som bør vurderes om skal gå rundt. Og jeg personlig ville aldri omplassert en hund jeg var usikker på.

Men, en sjanse til med chip for å se om det utgjør noen forsjell på reaksjon er det verdt. Samtidig som du har ikke hatt de reaksjonene hjemme hos deg, vil de da komme om du chipper han og har han i det miljøet som er trygt og godt?

Skrevet

Nå høres jeg nok like kynisk ut som deg, men med tanke på polarhundens rykte (ibland uvitende folk som bare leser media) så er det noe som bør vurderes om skal gå rundt. Og jeg personlig ville aldri omplassert en hund jeg var usikker på.

Men, en sjanse til med chip for å se om det utgjør noen forsjell på reaksjon er det verdt. Samtidig som du har ikke hatt de reaksjonene hjemme hos deg, vil de da komme om du chipper han og har han i det miljøet som er trygt og godt?

Nei omplassering er ikke aktuelt pr idag.

Som deg har jeg også tenkt på hva det egentlig sier meg at han ikke reiser bust og knurrer på chippen så lenge han er her hos meg. For han gjør det jo uansett ikke her hos meg pr idag. Jeg ville selvsagt prøvd å trigget ham på chippen, og kanskje sendt han avgårde med en annen hundevant person hadde gått. Men hmm.... er usikker altså.

Jeg vil jo utsette færrest mulig folk for dusteoppførselen hans også, både med tanken på folka og ryktet til rasen. Rasen er jo langt bedre enn sitt rykte, men Bonfire er utypisk og ikke akkurat en hund jeg vil "fronte".

  • 2 months later...
Skrevet

Litt oppdatering om Bonfire.

Han ble forsøkt omplassert siden en så veldig gjerne ville prøve på tross av alle advarsler på alle mulige måter og felt fra min side. Det har gått veldig bra, han har bare vært blid og snill og grei. De har også en annen SH. Dessverre fant de ut at det var for mye med 2 hunder, men jeg er nå glad for at Bonfire i alle fall ikke fikk noen snodige utfall der heller.

Så nå blir det kirurgisk kastrering så håper jeg han vil gå sammen med Freke på tur og i spannet etter en stund. De trenger ikke bli bestekamerater bare de kan omgås når de brukes.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...