Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ifølge vår vet så får man bare "6 mnd" til så stor hund. Men det er over et år siden Kovu ble chippet nå, og han har ihvertfall fortsatt rosinballer...

Ifølge min vet, så er effekten forskjellig på stor og liten hund, og begge type chiper varer minimum tiden sin, men oftest litt lengre.

På mine går chipen sakte med sikkert ut, over tid.

Skrevet

Og i følge felleskatalogen for vet. preparater så virker de 6 mnd og 12 mnd - minst. uansett størrelse på hund. Noe begremset data på hunder over 40 kg, men antatt lik virkning som på de andre.

http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/suprelorin-virbac-564273

Men individueller forskjeller på mine to da, ene fikk 6 mndchip og den hang i et lite år. Andre fikk 6 mnd chip og den er nå ute etter 6 mnd, ballene er normale igjen og i det heletatt. Førstnevnte fikk så 1årschip, og den har vi sett mindre effekt av enn den første, hva dette skyldes aner jeg ikke.

Skrevet

En aldri så liten oppdatering :) Det må ha vært smerter innvolvert i overslagene. For nå har han stått noen dager på halv dose rimadyl og viser ingen smertesignaler eller stivhet i ryggen. Overslagene er så godt som borte, nå er han bare sitt ekstreme jeg. Sammen med meg er han den litt overvektige gutten i klassen alle er redde for, han setter seg nemlig på deg om du er teit (holder igrunn å ikke låne han blyanten din) eller tar du han med på leken blir han så glad at det ender med at du angrer skikkelig på det, han blir så veldig voldsomt glad. Lærerinnen har sagt at alle må leke med han ... *skrekk og gru* Ute blant de andre hundene har denne typen blitt voksen og over the moon glad i damene. Så litt hormoner er det nok lell her. Heldigvis er denne gutten/mannen bare snill og god når han er rolig. De som møter mannen får nok ikke det med seg :sleep:

Nå skal han stå på rimadyl i noen dager til og leve resten av sitt liv på cosequin :)

392377_10150836002135833_652215554_n.jpg

  • Like 7
Skrevet (endret)

Veeeeldig lyst til å leke litt med Kovu?

Det er jo lenge siden. Var det ikke da vi ble sammen, @Margrete? Sophia til @ var ca 1 år og badet i søledammer :D

Edit: Redigere nicket til Lill. Hun er anonym :fear:

Endret av ida
  • Like 3
Skrevet

Så bra Margrete. :)

Ifølge vår vet så får man bare "6 mnd" til så stor hund. Men det er over et år siden Kovu ble chippet nå, og han har ihvertfall fortsatt rosinballer...

Balrog fikk også for 6 mndr, og den varte i ett år og 10 mndr.

Skrevet

Veeeeldig lyst til å leke litt med Kovu?

Haha, hadde tenkt å spørre deg om litt schæfer-sosialisering, Kovu har nemlig litt fordommer mot enkelte, har vi funnet ut. Men han lekte pent med den siste han møtte ihvertfall, så det er noen av dem som har livets rett. :)

Skrevet

Haha, hadde tenkt å spørre deg om litt schæfer-sosialisering, Kovu har nemlig litt fordommer mot enkelte, har vi funnet ut. Men han lekte pent med den siste han møtte ihvertfall, så det er noen av dem som har livets rett. :)

Han kan få hilse på Nix om han vil. Hun er en dame med litt meninger og kan være riktig drage om hun har feil dag, men hun har det bare i kjeften. Hun er leken med kun ett fåtall, så vil ikke satse på lek og moro altså. Asti dropper vi ;)

Skrevet

Han kan få hilse på Nix om han vil. Hun er en dame med litt meninger og kan være riktig drage om hun har feil dag, men hun har det bare i kjeften. Hun er leken med kun ett fåtall, så vil ikke satse på lek og moro altså. Asti dropper vi ;)

Kovu er også litt kjedelig på lek og moro. Stort sett god på språk og signaler, men det er ikke så ofte vi møter damer med Meninger.

Helt seriøst, det hadde vært gøy å sett ham med en hund som Asti. Når han håndterer en yppete ung boxer-hann så tror jeg det meste går. Men greit å ikke ta noen sjanser.... :D

Skrevet

Hvor på Ekeberg da? Må bare komme til bunns i dette. :)

*ler* Skal vi nå se. Litt forbi innkjøringen til campingen når du kommer fra sentrum, er det en liten parkeringsplass. Rett bak den :)

Skrevet

Synes du cosequin hjelper? Vet liksom ikke helt hva man skal se etter jeg, har snart brukt en boks på 100+ tabletter.

I gamledager fikk jeg høre at enten funka det eller så gjorde det ikke. Det ble i hvertfall mer liv i flaten jeg hadde da han hadde forkakinger

Skrevet

Nå kjenner jeg roen senke seg over Romsås. Takk og takk, jenter. :heart: :bow: :ahappy:

Forresten så har jeg stikk til deres dårlige samvittighet - hadde Madam Mim fått vite dette i går så hadde hun sikkert ikke vært så jæ**** sjuk før i dag. :sleep:

:lol:

Unnskyld :hug:

Skrevet

Oppdatering:

Du vet du har kjønnsfrosk når du får hjertet i halsen når det kommer tisper ... Hannhunder bare blåser jeg av, men tispene :o Da forsvinner fargen fra ansiktet og jeg kjenner føttene får fart som selv en gepard ville misunt :P Føles litt spesielt å rope: "Hannhund eller tispe?" Tispe! *suge tak i hannhunden* Det verste er at jeg synes han har blitt mye kulere som intakt. Han er mye mer selvstendig og har på en måte blitt voksen mann. Virker som om han har blitt kraftigere også. Han er fin han :wub:

Fortsatt litt utfordrene å gå ut med, men det har dempet seg til det stresset jeg kjenner og overslag er fullstendig borte.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...