Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydredd/skuddredd(?) hund til ettersøk - test?


Aya
 Share

Recommended Posts

Okey, først av alt - beklager den vanvittig dårlig formulerte overskriften. Jeg skal forklare litt nærmere. Jeg har en blandingstispe, tre år, BC/lapphund. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å trene henne til å bli ettersøkshund på skadeskutt vilt, både av egen interesse og fordi vi trenger flere ettersøkshunder i området. Hun ELSKER å gå blodspor og treningen har gått veldig bra. Jeg sluttet å trene blodspor i vår fordi det viste seg at hun er rimelig lydberørt. Hun er redd for blant annet torden og brannvarsler (ikke at det siste er noe man skal "blame" henne - det er jeg og :P). Jeg har bare lagt fra meg hele treningsbiten, fordi hun så tydelig blir redd ved sånne lyder. Hun har også opplevd skudd på avstand innimellom, men det har ikke vært i en setting hvor jeg egentlig har fått observert hvordan hun har reagert - hun har stoppet opp og kikket, trukket seg litt vekk - men det har ikke vært noe initiativ fra meg for å f.eks. få henne opptatt med noe annet heller.

Det jeg lurer litt på er ... Er det ekstremt dårlig gjort av meg å teste henne litt rundt skudd for å se hvor berørt hun faktisk er? Hvis hun egentlig ikke er mer berørt enn at hun raskt tar opp igjen en aktivitet eller avreagerer kjapt så er det noe annet enn om hun er livredd og bare vil vekk liksom. Samtidig er det jo en hund jeg vet er lydberørt, og det er kanskje ikke så veldig greit å utsette henne for mer lyd enn nødvendig. Men jeg kjenner at jeg gjerne skulle visst hvordan hun faktisk reagerer på dette i en reell situasjon før jeg faktisk legger hele ettersøksprosjektet på hylla for alltid.

Så hva tenker dere? Bare å begrave tanken om ettersøk og skjerme henne fra slikt? Eller prøve å sette opp et realistisk scenario for å se hvor redd hun faktisk er i praksis? Og hvordan ville dere i så fall gjort det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har bikkja nok jaktlyst til å fullføre reelle ettersøk? Blodspor gir desværre ingen god pekepinn på det. Spor vilt over tid/avstander og se om bikkja holder mål... Skuddet i seg selv er ikke avgjørende. I jobb vil de fleste hunder ha mye høyere terskel for diller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har bikkja nok jaktlyst til å fullføre reelle ettersøk? Blodspor gir desværre ingen god pekepinn på det. Spor vilt over tid/avstander og se om bikkja holder mål... Skuddet i seg selv er ikke avgjørende. I jobb vil de fleste hunder ha mye høyere terskel for diller...

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden reagerer på raketter og torden betyr ikke automatisk at den reagerer på skudd, eller omvent :)

Jeg ville ikke "testet" på skudd, hunden forstår fort at det skjer noe når vi skal teste og sjekke alt mulig. Gå tur ved skytebanen og bare gå som vanlig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å prøve, er du usikker på hvor ille det er så starter du jo bare langt unna slik at du slipper å utsette henne for noe voldsomt stress, skulle det vise seg at hun er veldig berørt. Så tar du det derfra, gradvis nærmere om det går bra eller la det være om det ikke går bra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Hvis du mener hun vil ha nok vilje til å henge på lenge nok ved reellt ettersøk, så bør du ikke la det stoppe ved skuddbiten. Når smellet kommer i en reell situasjon, er hunden i et helt annet modus enn ved tilfeldige skudd og raketter i hverdagen. Tren til ettersøk, og la det stå til ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min skuddberørte hund reagerer ikke på skudd når hun sporer, da er hun alt for opptatt av jobben hun skal utføre. Så jeg ville helt klart forsøkt med skudd i forbindelse med spor, for det kan godt hende at motivasjonen hennes for å spore trumfer redselen for skuddet. Kan jo godt begynne med litt avstand mellom hund og skytter i begynnelsen, men hun vil ganske fort forbinde skuddet med sporslutt/belønning, i alle fall så lenge hun ikke er ekstremt redd skudd i alle fall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...