Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydredd/skuddredd(?) hund til ettersøk - test?


Recommended Posts

Skrevet

Okey, først av alt - beklager den vanvittig dårlig formulerte overskriften. Jeg skal forklare litt nærmere. Jeg har en blandingstispe, tre år, BC/lapphund. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å trene henne til å bli ettersøkshund på skadeskutt vilt, både av egen interesse og fordi vi trenger flere ettersøkshunder i området. Hun ELSKER å gå blodspor og treningen har gått veldig bra. Jeg sluttet å trene blodspor i vår fordi det viste seg at hun er rimelig lydberørt. Hun er redd for blant annet torden og brannvarsler (ikke at det siste er noe man skal "blame" henne - det er jeg og :P). Jeg har bare lagt fra meg hele treningsbiten, fordi hun så tydelig blir redd ved sånne lyder. Hun har også opplevd skudd på avstand innimellom, men det har ikke vært i en setting hvor jeg egentlig har fått observert hvordan hun har reagert - hun har stoppet opp og kikket, trukket seg litt vekk - men det har ikke vært noe initiativ fra meg for å f.eks. få henne opptatt med noe annet heller.

Det jeg lurer litt på er ... Er det ekstremt dårlig gjort av meg å teste henne litt rundt skudd for å se hvor berørt hun faktisk er? Hvis hun egentlig ikke er mer berørt enn at hun raskt tar opp igjen en aktivitet eller avreagerer kjapt så er det noe annet enn om hun er livredd og bare vil vekk liksom. Samtidig er det jo en hund jeg vet er lydberørt, og det er kanskje ikke så veldig greit å utsette henne for mer lyd enn nødvendig. Men jeg kjenner at jeg gjerne skulle visst hvordan hun faktisk reagerer på dette i en reell situasjon før jeg faktisk legger hele ettersøksprosjektet på hylla for alltid.

Så hva tenker dere? Bare å begrave tanken om ettersøk og skjerme henne fra slikt? Eller prøve å sette opp et realistisk scenario for å se hvor redd hun faktisk er i praksis? Og hvordan ville dere i så fall gjort det?

Skrevet

Men har bikkja nok jaktlyst til å fullføre reelle ettersøk? Blodspor gir desværre ingen god pekepinn på det. Spor vilt over tid/avstander og se om bikkja holder mål... Skuddet i seg selv er ikke avgjørende. I jobb vil de fleste hunder ha mye høyere terskel for diller...

Skrevet

Men har bikkja nok jaktlyst til å fullføre reelle ettersøk? Blodspor gir desværre ingen god pekepinn på det. Spor vilt over tid/avstander og se om bikkja holder mål... Skuddet i seg selv er ikke avgjørende. I jobb vil de fleste hunder ha mye høyere terskel for diller...

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Skrevet

At hunden reagerer på raketter og torden betyr ikke automatisk at den reagerer på skudd, eller omvent :)

Jeg ville ikke "testet" på skudd, hunden forstår fort at det skjer noe når vi skal teste og sjekke alt mulig. Gå tur ved skytebanen og bare gå som vanlig :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å prøve, er du usikker på hvor ille det er så starter du jo bare langt unna slik at du slipper å utsette henne for noe voldsomt stress, skulle det vise seg at hun er veldig berørt. Så tar du det derfra, gradvis nærmere om det går bra eller la det være om det ikke går bra :)

  • Like 1
Skrevet

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Hvis du mener hun vil ha nok vilje til å henge på lenge nok ved reellt ettersøk, så bør du ikke la det stoppe ved skuddbiten. Når smellet kommer i en reell situasjon, er hunden i et helt annet modus enn ved tilfeldige skudd og raketter i hverdagen. Tren til ettersøk, og la det stå til ;)

  • Like 1
Skrevet

Min skuddberørte hund reagerer ikke på skudd når hun sporer, da er hun alt for opptatt av jobben hun skal utføre. Så jeg ville helt klart forsøkt med skudd i forbindelse med spor, for det kan godt hende at motivasjonen hennes for å spore trumfer redselen for skuddet. Kan jo godt begynne med litt avstand mellom hund og skytter i begynnelsen, men hun vil ganske fort forbinde skuddet med sporslutt/belønning, i alle fall så lenge hun ikke er ekstremt redd skudd i alle fall :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Hvis du trener og tester henne er sannsynligheten langt større for at hun får reaksjoner på skuddet, enn om hun opplever det i en jakt setting.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...